LØRN Case #C1186
Slik bygger du bærekraftig
Hvis du ser bygg- og anleggsbransjen under ett, vil du oppdage at byggeprosjekter står for svært mye av avfallet som produseres her i landet. Det er et problem forkledd som en mulighet, mener gjestene i denne episoden. Vi tok en prat med prosjektsjef Gunnar Irby i Construction City Eiendom og innovasjonssjef Mats Mauer Pettersen i Norsk gjenvinning om hvordan bransjen kan og bør utnytte disse mulighetene.

Mats Mauer Pettersen

Project Manager, Innovation

Norsk Gjenvinning

Gunnar Irby

Prosjektleder

Construction City Cluster

"Vi må vrenge oss litt, tørre å dele på tvers av bransjen - også det vi IKKE får til."

Varighet: 28 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Norsk Gjenvinning
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220608
Sted: OSLO
Vert: Tale Skjølsvik

Dette er hva du vil lære:


Bærekraftstiltak i bygg- og anleggsbransjenDin påvirkningskraft overfor leverandøren
Sammenhengen mellom ombruk, flerbruk og gjenbruk

Mer læring:

Kan anbefale å lese på sidene til EU Interegg prosjekter. Der kan man hente en del nyttig erfaring fra pilotprosjekter som foregår andre steder enn her i Norge.
I og med at vi var inne på ombruk av byggematerialer, så kan f.eks jeg nevne FCRBE. Facilitating the circulation of reclaimed building material in Northwestern Europe. Det er et prosjekt der en gruppe aktører har fått rundt 80 mnok i støtte fra EU for å se på dette. Der kan man lese rapporter fra 37 pilotprosjekter der ombruk av byggematerialer er i fokus, i Belgia, Nederland, England og Frankrike. De har laget en nettside som heter Opalis, der de har samlet alle aktører som selger brukte byggevarer – over 200 – og mye mer. På en hel del områder har man kommet enda kortere enn her i Norge, men det er en flott kilde til kontakter der utenfor.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

Utskrift av samtalen: Slik bygger du bærekraftig

Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Tale Skjølsvik: Velkommen til LØRN og denne podcast serien som vi lager i samarbeid med DOGA, Entra, Statsbygg og Construction City Cluster. I dag skal jeg Tale Skjølsvik snakke med to spennende personer fra eiendomsbransjen. Det er nemlig Mads Mauer Pettersen og Gunnar Irby. Og jeg har tenkt det første jeg Gunnar, kunne du introdusert deg litt? Hvem er du egentlig? Du jobber i Construction City Eiendom. Kan du fortelle litt om det, men kanskje først litt om deg selv? Hvem er Gunnar?

 

Gunnar Irby: Ja, jeg kan gjøre et forsøk på det. Jeg heter Gunnar og har rukket å bli 47 år og er da prosjektleder i byggeprosjekter i Construction City. Har holdt på med byggebransjen og eiendomsbransjen de siste 20 årene nå. Gjort mye forskjellig innenfor bygging. Er utdannet fra Gløshaugen i Trondheim, i sivilingeniør innenfor bygg og anleggsteknikk. Så er Indoktrinerte her. På fritida, så liker jeg å stå på ski hvis jeg får muligheten til det. Står gjerne med løs hel og i løs snø. Og er glad i båtliv og sjøliv på sommeren. Utnytte livet på sjøen hvis jeg har mulighet til det.

 

Tale: Jeg hørte, eller jeg forstod at du er sånn som liker plukke fra hverandre ting og forstå hvordan de funker, stemmer det?

 

Gunnar: Ja, det var litt bakgrunnen for å bli ingeniør, så har vel egentlig hele livet og oppveksten drevet å tatt fra hverandre ting for å se inni og se hvordan det ser ut og hvordan det virker. Så det er vel kanskje et utgangspunkt for å gå i den retningen jeg har gjort da. Være litt nysgjerrig på baksiden av skallene.

 

Tale: Det virker kanskje som en evne man trenger en del i eiendomsbransjen også, tenker jeg, og ta fra hverandre og sette sammen ting igjen.. Det kommer kanskje litt gjennom det vi kommer innom senere. Sirkulær økonomi også kan være nyttig at man kan bruke ting om igjen. Vi har med oss Mats også, vi. Mats du jobber i Norsk Gjenvinning, men kan ikke du fortelle oss litt om hvem er Mats egentlig? Jeg har hørt rykter om at du er kaospilot, og at du også synger for kaospilotene? Også du kan begynne der?

 

Mats Mauer Pettersen: Jeg synger i et mannskor som hete VOM. Det er kanskje mer å regne som 12 litt middels vokalister, men når vi synger sammen så blir det en slags harmoni ut av dette. Og jeg er småbarnsfar og ha vært i bygg og eiendomsbransjen i litt forskjellige angels fra litt eiendomsutvikling og prosjektledelse entreprenør siden. Og også i rivingsvirksomhet. Også etter hvert kom jeg inn her i Norsk Gjenvinning å hadde dette material og avfalls fokuset kommende inn. 

 

Tale: Jeg har sett at du driver en gjenvinnings blogg også. Er det noe som du gjør som en del av jobben eller hvordan kom du i gang med det? 

 

Mats: Ja, jeg vet ikke om du forveksler meg med han andre. Jeg skriver litt på Norsk gjenvinnings blogg. Så det er temaer som opptar meg som jeg bidrar med der på lik linje med andre engasjerte ildsjeler internt blant kollegaene. Og det handler om å kunne løfte blikket litt og tenke og mene litt rundt tematikk som er aktuelt. 

 

Tale: Så fint. Dere er involverte i veldig spennende prosjekter og utviklingsområder for bransjen og jeg tenkte at jeg har veldig lyst nå først og høre littegrann om prosjektet til det store prosjektet til Construction City Eiendom. Gunnar, vil du fortelle oss litt om hva de innebærer og hvor svært det er? Kanskje du har noen enkle tall bare så vi forstår hvor stort dette prosjektet egentlig er. 

 

Gunnar: Ja, jeg kan prøve. Eiendomsselskapet Construction City Eiendom kom jo som en følge av at klyngen Construction City Cluster ble etablert for noen år siden. Og var jo da betenkt å være hjemmet eller et sted hvor klyngen kan møtes. Der startet på en måte ideen om det. Og visjonen vår er at vi skal spare en ledende arena på verdiskapning og samhandling. Det er det vi skal bli. Og det som vi jobber for hver dag for å få til. Stort prosjekt. Vi holder til på Ulven ved Ulvensplitten. Bygger da litt over 100 kvadratmeter bygningsmasse. Og skal være bygg og anleggs samlingspunkt i Oslo. Så det er et kjempestort bygg. Hvis vi skal sammenligne så er det nesten like stort som alle  byggene i regjeringskvartalet til sammen. 

 

Tale: Wow. Det er svært. 

 

Gunnar: Det er stort. Skal huse cirka 4500 mennesker når det står ferdig. Så det er liksom de store tallene. Det er vel den største prisavtalen som går i dag i privat initiativ. Det finnes større i det offentlige, men jeg tror det er en prisavtale på 2.7 milliarder med entreprenøren som er AF gruppen i samarbeid. Hele prosjektet er egentlig et initiativ som er tatt fra OBOS, AF-gruppen og Thomas sammen. Som også klyngen kommer derfra. Og derfor også de samarbeidspartnerne gjennom hele prosjektet. Så vi jobber tett med de virksomhetene. Så det er størrelsene vi driver med og skal være ferdig til sommeren 2025. Vi startet med å grave i fjor høst og det går bra ut på der i henhold til de planene vi har. 

 

Tale: Vi har masse spørsmål inn mot hva vi kan lære fra dette prosjektet som jeg tror vi også skal la Mats få lov til å komme inn i samtalen. Mats, du jobber i Norsk Gjenvinning. Hva gjør du der?  Jeg har hørt rykter om at du driver med innovasjon i hvert fall. 

 

Mats: Ja, det stemmer. Jeg er innovasjonssjef i Norsk gjenvinning. Så er det ganske rette sko. Flere bransjer enn bygg og anleggsbransjen. Vi har jo 40 000 kunder å håndtere. Nesten 25% av avfallet i Norge. Og min jobb er å se på både trender og mulighetsrom og også fasilitere prosjekter i forskjellige faser. Fra idestadiet til kommersialisering. 

 

Tale: Og dere jobbe med en rekke forskjellige sånne innovasjonsprosjekter, kan du bare fortelle litt om noen av dem? De du synes er kanskje mest relevante i denne sammenheng? Jeg vet at dere har jobbet med gips fabrikken, noen som heter Sirk,ombruk av stål, kan du si litt mer om de tingene?

 

Gunnar: Ja, jeg kan sette det bittelitt i kontekst bare. Bygg og anleggsbransjen produserer veldig mye av avfallet i Norge. Nær to millioner tonn i året. Og så, hvis du ser på dette globalt, så er det 40% av råvare uttaket kan knyttes til byggematerialene og bygg. Så på ene siden så vi en avfalls utfordring. På den andre siden så har vi en utfordring med at vi tar ut mye råvarer. Og løsningen på dette er veldig enkelt forklart. Det er jo sirkulær økonomien og det å få dette avfallet til å kunne bli ressurser inn i produksjon av nye varer og produkter. Så en del av innovasjons arbeidet vårt går jo på å samarbeide med aktører i verdikjeden. Du nevnte Gips og gips fabrikken er et kjent eksempel fra bransjen. Hvor en råvare som før havnet på deponi, altså i søppelet, gikk rett på deponi og gjør det gjør det til dels også. Det kan jeg komme tilbake til. Hvor man fant at Norgips kunne ta dette tilbake i sin produksjon hvis vi prosesserte dette først. Og det er jo eksempel på løsninger hvor de prøver å løfte avfallet i det vi kalte avfallshierarkiet. Ombruk vil jo da ligge et hakk høyere i avfallshierarkiet som gjør at vi vil få utnyttet den energien som ligger i dette produkt. De ressurser man har puttet inn enda bedre. Så der har vi også eksempler på det. Også er det dette med ombruk i bygge bransjen. Der er vi litt i den spe begynnelsen enda når det gjelder det å ta produkter fra et bygg håndtere det igjen i et annet. Det er barrierer i et rikt monn. Men når du ser på klimagevinsten ved det, at vi kunne ta stål fra et bygg og bygge bæresystemet i et pilotprosjekt. Christian August gate 13 i ombruksstål, så ser du at besparelsen i CO2 eller i utslipp er 97% der. Så derfor mener vi at vi har ikke råd til å ikke også se på den løypa der. Men der er det mye som skal gås opp for bransjen. Nå merker jeg at jeg kan snakke i det vide om ombruk. Men, hovedpoenget er jo for det første og redusere og øke levetiden på disse materialene. I Norsk Gjenvinning konsernet, så har vi en av Norges ledende rivnings og rehabiliterings entreprenører etter hvert. Og hvis du rehabiliterer et bygg istedenfor å rive og bygge et nytt, så er det fem-seks ganger mindre avfall som oppstår i den forbindelse. Så det å tenke virkelig på hvordan kan vi bevare de ressursene og å holde levetiden så lang som mulig. Det er viktig. Utfordringen i industriell skala når det kommer til ombruk av byggematerialene. 

 

Tale: Det er imponerende. Jeg tenker at det vil jeg gjerne også høre din kommentar på Gunnar. Har dere hatt noen tanker i det arbeidet som dere gjør rundt akkurat dette med gjenbruk, ombruk og også den med det industrielle eskaleringen av å få til løsningene sånn at de blir økonomiske og bærekraftig på andre måter over tid. Kanskje du kan si litt om det Gunnar?

 

Gunnar: Vi står jo oppi de samme utfordringene i prosjektet. Prøver å løse det. Industrialisering av det har ikke bransjen kommer så godt i gang med enda. Men vi har jobbet med akkurat de tingene som Mats tar opp i forhold til det vi bygger nå. Så har vi 100 års levetid på bærende konstruksjoner, som er dobbelt så mye som vanlig. Vi jobber mye med å finne ut hvordan skal vi forbedrede. Noe av problemet med dagens bygningsmasse, er at den er ikke planlagt for å ta fra hverandre igjen. Så det er jo krevende å plukke det ned mens vi jobbe med å i størst mulig grad ha bygg som kan tas fra hverandre igjen i fremtiden. Så vi jobber med akkurat de tingene Mats tar opp i prosjekter for å få til best mulig. Vi får ikke til alt, men det er absolutt kjente utfordringer som Mats tar opp.

 

Tale: Når man sier at man skal ta fra hverandre bygget, er det på råmateriale nivå eller på modulnivå? Hvordan tenker man akkurat når det gjelder å dekomponere byggene?  

 

Gunnar: Det er begge deler. Det er alt. Det er helt ned på bæresystemet og å kunne ta det fra hverandre, men også valget av sluttmaterialet på teppeflis i stedet for ull. Så det er lettere å ta opp og ombruke. Og vegger, glassfronter og dører. At man velger og har det valget i baktankene på hvordan er det å ta dette fra hverandre igjen. 

 

Tale: Så sånn som jeg oppfatter det så krever dette et ekstremt samspill mellom og aktører gjennom hele prosjektet og å utvikle en bygningsmasse eller et bygg. Hvordan tenker man prosessene rundt det? Kan du kommentere på det? Kanskje først Gunnar hvis du også har noen tanker rundt det og Mats, men jeg gir ordet til Gunnar først. 

 

Gunnar: Det er jo riktig. Vi kan ikke alt. Vi gjør prosjektet konkret ved at vi prøver å utfordre leverandørene og alle som skal levere tjenester eller produkter inn i prosjektet. Når entreprenører er ute i markedet og henter inn disse så skal de melde inn til oss hvis de ser muligheter og har bedre løsninger på hvordan de kan ivareta deler av våre leverandører. Så hvis vi skal prøve å fortelle hva vi skal gjøre, så prøver vi utfordre leverandøren på hva de kan få til, hva de har lyst til eller lyst å prøve og sånn sett også prøve å invitere til noe nytt eller innovativ hvis noen vil prøve det hos oss. Vi prøver å snu litt på at ikke vi beskriver alt, men at vi får bransjen til å fortelle oss hva vi kan gjøre. 

 

Tale: Okey, så det er litt bottom up innovasjon og få til at folk får vært i samspillet og samarbeid med dere rundt forskjellig type innovasjonsprosjekter? Er det sånn dere tenker? 

 

Gunnar: Hvis det er innovasjoner eler hvis det er andre kjente løsninger og. Men vi ønsker å aktivisere bransjen på å fortelle oss hva de kan. Vi klarer ikke å beskrive for bransjen hva vi skal gjøre i det tilfellet her. Vi må ha hjelp til å finne ut hva vi kan gjøre, da. 

 

Tale: Har dere noen tanker der Mats? Og hvordan man tenker kanskje rundt prosesser og sånn i Norsk Gjenvinning fra i hele verdikjeden og sikkert noen tanker rundt det?

 

Mats: Ja, altså, først kan jeg bygge litt på det Gunnar sier i nybygg. Så tror jeg det er viktig å få inn dette verdikjedeperspektivet, for eksempel i innkjøp og tenke kan disse materialene materialgjenvinnes en dag? Eller ideelt sett kan de demonteres og om brukes? Der ser vi trender i som design for demontering. Det er en bevegelse hvor man jobber med produktutvikling, og da kan jo de som har prosjektene og innkjøps musklene kan jo si de vil ha der det demontert eller de vil kun ha materialer som kan resirkuleres, eller vi vil ha materialer som inneholder en viss andel resirkulert råvare, eller det vil vi foretrekke. Men først og fremst at man begynner å tenke i hele verdikjeden, for der er det ofte sånn at du kan velge et produkt, ett plate produkt i stedet for et annet, så kan det ene materialet gjenvinnes, og det andre må på deponi fordi det er designet sånn. Så der har vi potensialet som bransje i å heve både kompetanse på dette området og tenke verdikjede og lære av hverandre. Det er det masse potensiale. Og så tror jeg vi må tenke på de byggene som vi har i dag som en sånn materialbank. Ta betong som det er utrolig mye av. Vi gjør jo en rekke forsøk med hvordan vi kan utnytte betongavfallet bedre som handler om å få dette til å bli en innsatsfaktor inn i nye produkter. Men det beste er å kunne bruke det om igjen der det står. For da slipper du det avfallet og du slipper å kjøpe inn den nye betongen. Og der tror jeg også det går å være kreativ som byggherre i Nordic Demolition så har vi eksempel på prosjekt hvor de gjennomførte rehabilitering med 80% leietaker belegg gjennom prosjektet. Og det kan jo være en insentiv for byggherre som vil  beholde leietakerne sine til å tenke rehabilitering i stedet for riving og bygge nytt. Her må vi tenke på disse byggene som materiale banker og se hva som går å få til.

 

Tale: Gunnar du er jo på vei til å bygge opp en svær material bank i det prosjektet som du egentlig er en del av nå som skal bygge en bank. Du har sikkert noen tanker rundt hvordan dere håndterer den tankerekken inn i Construction City Eiendom og det utviklingsprosjektet?

 

Gunnar: Det er litt som at vi må prøve å bygge sånn at vi kan bruke det vi bygger over lengre tid enn det vi har gjort før. Så det gjør vi blant annet gjennom å øke levetiden på bærekonstruksjonen så den kan så i 100 år. Ellers er det i forhold til bank sporbarhet på hva vi bygger. Så der har vi kanskje litt å gå på i forhold til å vite hva som er i byggene våre. Der jobber vi med digitalisering og skal ha etter det en digital tvilling. Så alt vi gjør nå dokumenteres i den digitale tvillingen og bør også være det som er oppfølgings verktøyet for drift og at det er mulig å legge inn informasjon om de elementene vi bygger inn. Og også jobbe for å få inn informasjon om demonterbarhet og hvordan det skal demonteres. Prøve å få inn sånn type informasjon til videre drift og sånn. Du skal også vite hvordan det er tenkt når det er bygget for å kunne enklere ta det ned igjen hvis det er behov for det. Det gjorde vi med den digitale verden. 

 

Tale: Det virker som en del av disse løsningene også knytter seg til digitale ting. Kanskje til chipper, jobber dere med noen sånne type prosjekter dere kunne nevnt nå på slutten som en sånn innsalg av spennende ting som skjer i bransjen? Kanskje jeg kan gi ordet først til Mats?

 

Mats: Ja, det er masse som rører seg der. For det første så handler det om data på avfall og det å kunne på prosjektnivå se hva er det som oppstår av avfall og i hvilken fase oppstår det. Begynne å lære sammen med kundene våre. En benchmark for hva kan man gjøre av tiltak på den ene siden hos kundene og entreprenøren. Og vi kan måle resultatene på dette. Det er kjempe viktig å også forstå CO2 effekten av dette og avfall på kvadratmeter og sånne ting. 

 

Gunnar: Det kan jo bidra til at man tar riktige eller andre valg tidlig i nye prosjekter basert på og kunnskap, og ikke på antagelser eller tro eller noe. At man vet at det er noe informasjon bak avgjørelsen tidlig. 

 

Mats: Ja, det er sånn what gets measured gets managed over det. Også er det på sensorteknologi, og dette her. Reen er en satsning som kommer  En satsing som kommer fra Norsk Gjenvinning sammen med ABAX, som handler om flåtestyring og kontrollen over alle avfalls beholder og sånne ting. Men dette sammen med sensorteknologi som vi ser på så kan vi få automatisere i større grad aktiviteten vår. Det gjør er også veldig spennende. Og dette med sporbarhet generelt i et sånt sirkulær økonomi perspektiv. Der er det både masse potensiale i den læringen som oppstår og ute hos de som blir bevisst på hva slags avfall de produserer, men også til å bygge nye forretningsmodeller oppå dette. 

 

Tale: Jeg tenker sånn avslutningsvis, så har jeg egentlig bare lyst å spørre dere litt hva er det dere tenker at andre bransjer, kanskje også innenfor eiendomsbransjen, kan lære av de prosjektene som dere nå er involvert i? Hva er læringspunktene? Hva kan vi ta med oss? Vi har fått snakket om bare en liten brøkdel av alt det spennende som jeg vet dere er involvert i. Men hva er læringspunktene? Hva skulle man formidlet til andre om dette? Kanskje jeg kan spørre Mats først? H

 

Mats: Nei, jeg tenker vi må tenke på bransjen som et økosystem, men det krever ofte endringer i flere ledd for å etablere en sirkulær løsning. Så det er viktig at vi samarbeider og angripe disse situasjonene. Nå fikk jeg ikke kommet så konkret inn på dette norsk stål samarbeidet vårt hvor vi ser på en mer industriell verdikjede for ombruk. Jeg tror det handler noe om å tenke hvilke volumer har vi og hvordan kan vi i så god grad som mulig bruke den infrastrukturen vi har allerde som bransje. Gunnar sin entreprenør som skal bestille materialer, ideelt sett så gjør han det på akkurat samme måte som før bare at det er brukte materialer. Du må endre noe, men det å bygge i så stor grad som mulig på det eksisterende er det kortere vei noen ganger. Det tenker jeg er et et perspektiv som er verdt å ha med seg. Også vil det passe i noen tilfeller. I andre tilfeller må man disrupt som det heter og komme med noe helt nytt som tar over for det gamle.

 

Tale: Vi vet at vi har litt vanskelig noen ganger som mennesker å endre oss. Hvis vi kan klare å holde noen av disse strukturene og bestillingssystem likt, så kan det nok være en fordel, men at vi samtidig kan gjøre ting på ny måte. Gunnar hva er dine tanker nå til slutt? Hva er det vi kan lære av dette i andre bransjer og kanskje også innad i bransjen? 

 

Gunnar: Jeg tenker at dette er ikke noe man løser på veien, dette er noe man finner ut av sammen. Det er ingen som har svaret på alt. Så det er jo der de løser det. Og det er ikke noe valg å ikke gjøre det. Du er nødt til å ta tak i det og fikse det også er det kanskje greit å prøve ting og tørre å si at vi prøvde det, men vi fikk det ikke til og åpenheten i bransjen tror jeg også er en vei frem. Det er ikke alltid vi er like åpne om det vi gjør, og det vi får til og ikke får til. Så tørre å vrenge oss litt og si at vi prøvde og vi lykkes med det og det og dele med det vi får til på tvers av både fag og virksomheter tror jeg. Samarbeid og åpenhet og deling. 

 

Tale: Det er veldig bra. Læring er jo også det å feile. Jeg synes vi har klart denne podcasten her veldig bra. Jeg synes ikke vi har feilet her. Men jeg synes vi har lært mye spennende. Det var mange flere ting jeg hadde lyst å prate med dere om, men nå må jeg bare i tusen hjertelig takk for at dere kom Gunnar og Mats. Også sier vi takk for oss også håper jeg vi kan fortsette å ha åpenhet i eiendomsbransjen og at folk kan ta kontakt med dere hvis de har ideer eller tanker rundt det dere har sagt. Tusen takk for oss her i LØRN. Takk for nå. 

 

Mats: Selv takk.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1186

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: