LØRN Case #C1187
Fremtidens næringsbygg
Kan vi finne bedre måter å bruke byggene våre på? Veien videre handler ikke bare om å bygge smartere, poengterer gjestene i denne episoden, men å bruke de byggene vi har på flere og mer inkluderende måter. Spesielt nå som stadig flere av oss jobber hjemmefra. For hvorfor kan ikke et digert kontor huse fritidsaktiviteter etter arbeidstid – når det uansett ikke er i bruk?

Reidar Gjersvik

Leder utviklingsprosjekter

SINTEF Community

Naomi Ichihara Røkkum

CEO

Construction City Cluster

"En god kultur er et interaksjonsmønster, ikke et kontor."

Varighet: 31 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: SINTEF Community
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220608
Sted: OSLO
Vert: Tale Skjølsvik

Dette er hva du vil lære:


Flerbruk som miljøtiltakBrukerstyrt arkitektur («dulting»)
Kontorets rolle i organisasjonskulturen

Mer læring:

Siri Blakstad: "Work isn't where it used to be."
Juriaan Van Meel: Workplaces Today.
Stewart Brand: How buildings learn: What happens after they're built.
Carlsen, Clegg, Gjersvik: Idea Work. Om profesjonell kreativitet.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

Utskrift av samtalen: Fremtidens næringsbygg

Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Tale Skjølsvik: Velkommen til LØRN og denne podcast serien som vi lager i samarbeid med DOGA, Entra, Statsbygg og Construction City Cluster. Jeg heter Tale Skjølsvik og har gleden av å få lære masse mer om norsk eiendomsbransje. Og i dag har vi fått besøk av Naomi Ichihara Røkkum fra Construction City Cluster som skal introdusere seg selv veldig snart. Og Reidar Gjersvik fra SINTEF.  Naomi, hvem er egentlig du?

 

Naomi Ichihara Rokkum: Godt spørsmål. Tja, jeg er en person med litt sånn sammensatt i bakgrunn. Så en long story short i tillegg til bransje bakgrunn fra særlig byggherre siden egentlig så har jeg gjort alt fra klimaforhandlingene i FN til syklist foreningen her i Oslo og alt fra pressefrihet prosjekter i Miramar eller Burma til frivillig for rusmisbrukere her i Oslo. Så jeg har et ganske godt spenn kan du si av det jeg har holdt på med. Men jeg har også bakgrunn med kunnskapssektoren. Det er jo litt der vi skal dykke oss inn i dag. Og kan også kort si at Construction City Cluster er jo da en næringsklynge hvor man samarbeider på ulike prosjekter over hele kunnskapen i bransjen på tvers av hele næringen, og inkludert da også forskere og utdanningsinstitusjoner. Som da for eksempel Reidar er fra. 

 

Tale: Kjempeflott. Jeg må bare si at du har gjort så mye fantastisk. Hvis jeg hadde sett en sånn CV så hadde jeg tenkt wow, du har gjort mye for utrolig mange sårbare og viktige grupper i samfunnet. Så det er utrolig flott. Reidar, hvem er du? 

 

Reidar Gjersvik: Det er et like stort spørsmål for meg. Jeg er akkurat i øyeblikket en forsker i SINTEF. Jobber med ulike strategiske utviklingsprosjekter for det som heter SINTEF Community. Som en del av den jobben så er jeg også FOU koordinator for Construction City. Så jeg har et tett samarbeid med det. Også har jeg en bistilling også på NTNU hvor jeg er ansatt på institutt for arkitektur og planlegging hvor jeg driver med strategisk arealutvikling som fag der. Bakgrunnsmessig så har jeg alltid vært opptatt av organisasjoner som lever av kunnskap. Som lever av ulike måter å produsere, dele, skaffe verdi av og så videre av kunnskap. Og egentlig er jeg samfunnsviter i utgangspunktet. Også har du det med å se på det fysiske rundt hva som ligger til rette for et godt kunnskapsarbeid blitt en interessant bit av det. Både det  fysiske bygget og fra det teknologiske og det digitale som en del av det. Så der har jeg forsket. Jeg har også vært praktiker i noen sammenhenger. Det er ikke støtte av så sårbare grupper for å si det sånn. Advokater er jo ikke så sårbare egentlig. Men jeg har jobbet i advokatfirma, i bygg og anleggsbransjen og som tidlig fase i et arkitektfirma . Også jobbet i kulturrådet i en periode som utviklingsleder der. 

 

Tale: Utrolig bred bakgrunn og mange områder. Jeg tenker det er nyttig å ta det arbeidet du gjør nå sammen med Construction City Cluster. Men du driver også med litt taekwondo og spiller i band og litt punkrock og sånn. Kan du si noe om det? Det virker som mange sider da. 

 

Reidar: Ja, på taekwondo er jeg virkelig på basic. Der er det andre som tar seg av det sportslige også er jeg med å henger med og trener. Også er jeg styreleder og tar det som jeg er best til, nemlig å administrere. Men jeg synes det er veldig viktig og veldig flott idrett både for unge og voksne. Også er det dette bandet som har dette slagordet "Don't quit your dayjob". Dette er virkelig et sånt amatør prosjekt. Men det er et forsøk for en gjeng middelaldrende menn på å være litt tenåring av og til. Og skrive låter og spille bråkete musikk. Og til og med få lov til å spille noe konserter av og til. Det er ingen store plateutgivelser og det er ikke store sjanser for at du kommer til å se på oss noe senere i nærheten av der du bor. Men hvis vi har flaks så blir vi invitert til å spille av og til. 

 

Naomi: Det er en forsker som står på scenen og synger fra seg, og kan kaste fra seg også. Det har jo forsåvidt Reidar og jeg også til felles. Jeg har jo også drevet med karate siden 1994, så det begynner å bli en stund siden det og. 

 

Tale: Naomi, du er med i utviklingen av en av Norges største eiendoms scener kan vi jo si. Jeg vet at du har jobbet sammen med Reidar også på en sånn veiviser og jeg tenker at kanskje vi skal dykke litt dypere i de tingene der?

 

Naomi: Ja, det er jo ikke som jeg har jobbet direkte. Det er jo Reidar og en klok gjeng, fordi som et Cluster, det vi gjør er å tilrettelegge for gode samarbeidsprosjekter mellom ulike virksomheter i næringen. Så en av mange ting som har poppet opp er jo da nettopp dette med fremtidens næringsbygg. Kanskje særlig trigget av korona, men også litt før det så var det jo en diskusjon om hva er fremtidens næringsbygg. Hvordan skal vi jobbe sammen i fremtiden. Og da er det hvert falle en sånn person som meg som vil over fra prat til praktiske løsninger. Så er det jo gull med nettopp en sånn type veileder som deg har vært med å utvikle da, som nettopp hjelper folk med å ta stilling til de riktig spørsmålene som man trenger, og som viktige veivalg ved avgjørelser når man skal finne ut av hva slags rigg skal vi ha for vår vårt næringsbygg. Så det er Reidar som må ta pasningen videre her med å forklare litt sånn hva er det egentlig? Hva er bakteppet og også hva en viktig løsninger som dere fant der, men i det arbeidet deres.

 

Reidar: Bakteppet er jo egentlig sånn som du sier at mer opptatt av å gjøre noe enn å snakke om det. Dette har vi jo egentlig snakket om i utrolig mange år. Andre nye måter å jobbe sammen på og alternativer og i og for seg har jo kontorløsninger og måten vi bygger og bor på endret seg sakte men sikkert over mange år. Men det som brått skjedde for to år siden var jo pandemien. Og plutselig så gjorde vi endringer som vi har snakket om i 20 år, men som vi har sagt at ikke går og at det er i mot kulturen vår og det funker ikke i praksis. Så plutselig så måtte vi. Og da kunne vi. Så det var egentlig litt sånn en av triggerne til dette. Den andre triggeren er jo Construction City som driver å bygger sitt eget hus og er interessert i hva enn. For hva vet vi om hvordan vi kan organisere alle de forskjellige organisasjonene som skal flytte sammen i Construction City sitt hus og hvordan skal vi rigge til det. Også er det jo generelt sett den bærekrafts messige bakgrunnen. Vi bygger utrolig mye her i landet. Eller i hele verden. Vi bygger fryktelig mye. 

 

Naomi: Det er vel snakk om at - hvis jeg kan bryte inn der, så på mengde så var det noen som fortalt meg at det bygges tilsvarende et Singapore eller New York City per måned var det. Nå må Reidar arrestere meg, men det er ganske store arealer.

 

Reidar: Ja, jeg tror det stemmer. Og hvis du da går å ser på hva er bruks graden av de byggene som du bygger. Eller hvis du går inn å teller - og det var også før pandemien. Hvis du går inn å teller hvor mye er folk tilstede på en arbeidsplass? Så ligger det jo på 60%. Og det vil jo sånn i gjennomsnitt variere litt fra sted til sted, men rundt 60%. Hvis du da tar det over hele perioden som er tilgjengelig, med helg og med natt og sånn så er vi nede på 10% tenker jeg. Vi bygger enorme mengder bygg og vi bruker ca. 10% av tiden. Så da er jo spørsmålet kan vi finne andre måter å bruke ressursene på enn akkurat det? Det er noe av utgangspunktet for diskusjonen og fremtidens næringsbygg. Både kan vi bruke ressursene våre bedre? Kanskje dele på dem på en annen måte? Kan vi forbedre livene til de som jobber i denne organisasjonen? Kan vi bli mer effektive, bedre work life balance? Få  noe ut av det på den måten. Og kan vi kanskje bli smartere eller mer kreative eller andre måter å samhandle på. Og kanskje ha andre måter å sette grenser mellom organisasjoner på. Ikke tenke at jeg jobber der og du jobber der og vi skal aldri møtes. Det er veldig mye som skal skje når det gjelder innovasjon og kreativitet. Det er veldig mye av det spennende som skal skje, skjer akkurat forbi grenselandet.  

 

Naomi: Og det er egentlig interessant det du sier om hvor lite arealet brukes i realiteten. Fordi jeg husker fra tidligere så jobbet jeg i en bransjeforening som het Norsk Eiendom, og der var det en undersøkelse som viste at leietakerne så ikke nødvenidvis for seg å ha mindre areale. Men de så for seg å ha annerledes type arealer. Og det er også en viktig del av diskusjonen. Arealbruken, er det annerledes typer eller er det mindre arealer? Og hvis det er mindre arealer hva vil det innebære for de som skal jobbe der? Kunne du sagt litt om det Reidar? 

 

Reidar: Ja, dette har jo vært en diskusjon som har kommet de siste 10-20 årene gjennom aktivitetsbasert arbeidsplasser. Det som alle er engstelig for, ikke fast plass. Jeg har ikke lenger mitt eget kontor. Hva skal jeg gjøre. Og dette er ofte. For det første er det litt sånn at man blander sammen diskusjoner fast plass eller ikke fast plass, det ender ofte opp med ideen om at nå skal jeg sitte med åpen landskap og ikke har jeg fast plass en gang. Men åpen og lukket er to forskjellige ting. Det er et annet spørsmål om fast og ikke fast. Så man kan godt tenke seg et sted hvor man ikke har fast plass, men hvor alle har cellekontor. Men poenget med dette er at hvis bare 60% er til stede til enhver tid, kunne man da si at da har vi ikke arbeidsplasser til alle. La oss si 80% da. Hva gjør vi da med de 20% vi får til overs? De kan vi bruke til helt andre typer arealer som et bibliotek, et podkast studio eller kantine. Det er mange forskjellige type funksjoner som folk trenger i jobben sin og som de ikke får på den helt vanlige arbeidsplassen. Også kan man ha litt variasjon med noen åpne, noen lukket og noen litt casual litt stramme. Det finnes mange forskjellige måter å gjøre dette på. Men så tenker jeg at hvis man i tillegg sier at vi tar bort 20% av plassen også deler vi det på 10% til andre type arealer, og 10% går tilbake til miljøet. Så har vi på en måte gitt noe til alle de som trenger noe annet. Det kan være en måte å tenke på. 

 

Tale: Mange av disse diskusjonene handler jo nettopp om det som du snakker om hva slags type kontor lokaler har vi og om det er åpent eller om vi har åpne rom og lukkede kontorer og sånn. Så tenker jeg ofte så handler det mye om mennesker da. Hvordan man skaper verdiskapende bygg for mennesker og jeg vet du har jobbet så mye med kunnskapsarbeidere. Hvordan kommer denne menneskelige komponenten opp? Hvordan tenker man liksom innenfor bransjen på dette menneske elementet og kunnskaps elementet, verdiskapings elementet. har du noen tanker og refleksjoner rundt det? 

 

Reidar: Jeg tenker det er kjempeviktig at vi for det første har litt respekt for at det finnes veldig mye forskjellig type arbeid. Det er så fort gjort at når man snakker om disse dynamiske kunnskapsarbeiderne som er fleksible og så videre så har man en sånn idee om en utvikler. Men veldig mange jobber jo i saksbehandling, eller med andre typer kunnskapsbasert arbeid. Så vi må gjøre litt gode analyser av hva er det folk egentlig trenger. Hva er det som skal støtte i jobben din? Og for noen er det faktisk et cellekontor hvis du spør noen av mine forsker kollegaer så mener de definitivt at det de trenger er et cellekontor. Mens andre ser jo på det nærmest som en straff å bli plassert på et cellekontor. Så hvis du spør en gjeng nyutdannede grupper fra media i volda eller folk som har helt andre måter å jobbe på og kanskje også er litt generasjons messig. Så har de andre preferanser. Så du må både analysere hva oppgaven går ut på, også må du spørre hva slags personlige preferanser de har. Der tenker jeg at det å introdusere et valg element og det å si at du kan faktisk gjøre noen valg om hvor du vil sitte hen. Og der kommer det elementet som vi ikke har snakket så mye om enda, men det er ikke sikkert det er på arbeidsplassen heller. Det er ikke sikkert t det 

 

Reidar: Men men det er ikke sikkert at det er på arbeidsplassen heller ikke sikkert at det er på kontoret. Det kan tenkes at du velger å sitte på en kafé. Det er liksom prototypen på dynamiske kunnskapsskaparbeider. Men det finnes mange andre løsninger. OBOS har sine nær kontorer som de har lansert. Veldig spennende. Der sitter du på et kontor, men nær der du bor. I diskusjoner med hvilken fylke og om arbeidsplass konseptet som de jobber med, den diskusjonen de hadde da så snakket de om hvordan kan vi sørge for at Viken er tilstede i hele Viken og ikke bare der det er fylkeshus og sånn. Men vi har jo masse skoler. Vi har deler av Statens Veivesen som ble integrert inn i Viken. Det er mange steder som hører til en fylkeskommune og som kunne vært en arbeidsplass for de som er ansatt der annet enn de som er fylkeshuset. Så det siste er jo da å tenke på at vi jobber på flyplasser, vi jobber på toget. Hvordan kan vi få det litt mer sømløst og litt mer integrert som en del av måten vi jobber på? Det var jo noe av det vi virkelig begynte å diskutere med fremtidens næringsbygg prosjektet. 

 

Naomi: Jeg kan jo nevne litt som et eksempel på hvordan man har tenkt rundt dette Construction City Eiendom. Dette bygget. For jeg leder jo da som er Clusteret, men vi har et søsterselskap som heter Construction City Eiendom som utvikler dette Construction City bygget som blir det største private byggeprosjektet i Norge i dag. I fremtiden blir det 4000-5000 ansatte som skal jobbe der, men kun fra bransjen. Og tanken med huset er jo at det ikke skal være et normal kontorbygg. Det skal være interaksjon. Og vi som klynge skal jo være med å skape det innholdet i interaksjonen fordi tanken er at huset skal gi noe tilbake til deg som ansatt utover at det er bare en kontorplass. Og nettopp det Reidar er inne på om nettopp dette med interaksjon, og stille jobbe soner og sånne ting er jo en viktig del av bygget. Så det er noen sånne morsomme ting og begrep som er gjort med bygget. Som et eksempel er da at du kan ikke ta heisen fra parkeringsplassen inn til det kontoret - om det er hovedkvarter eller til OBOS du skal til, du må faktisk innom det som kalles hjerterommet. Altså midtpunktet i bygget. Du må innom vrimle rommet hvor det kanskje er noen som showcase et eller annet eller at det skjer et arrangement, et frokostmøte. Du tvinges inn i fellesskapet. Men når du kommer opp til kontoret så er kontoret laget som en slags vifte. Så det har ulike grener. Og jo lenger ut i grener du kommer, jo stillere er det og på en måte fredfullt får du jobbe. Men kaffemaskinen er i midten, så du trekkes hele tiden til det sosiale som skal ha interaksjon, men du må på en måte gjemme deg borte hvis du trenger å drive med stille arbeid. Så det er et eksempel på hvordan man har tenkt i et bygg hvor man ønsker større grad av interaksjon. Man ønsker å bygge silotankegang og fragmentering av bransjen nettopp for å ha den interaksjonen, men det skjer ikke av seg selv da. Så det er noen eksempler på hvor man dulter de ansatte til å faktisk være med å bli kjent med de andre. Om det er i egen virksomhet eller i andre virksomheter fra bransjen.  

 

Reidar: Og det der er jo veldig god tråd med forskning på området. For eksempel en bok som heter Architect and Innovation som ser på hva er innovasjonsprosesser og hvordan kan arkitektur støtte det, så sier de at du kan alltids få til god prosjektstyring og god informasjonsutveksling og sånn. Det får du til med systemer og sånt. Men det du ikke får til er den dulte borti hverandre utvekslingen av ideer og sånn. Da må du faktisk ha fysiske møteplasser. Jo mer du klarer å guide folk inn til stedet hvor de dulter borti hverandre jo bedre er det for den type innovasjon da. 

 

Tale: Jeg må bare si at jeg hørte på en podcast med en som så på det med å faktisk dulte borti folk i matbutikken eller i kassa og sånn og så verdien av det vi hadde mistet under pandemien og at det var en sånn reell verdi å være et tilstede menneske i samfunnet ikke bare på arbeidsplassen, men i mange andre steder i samfunnet også. Det er veldig sånn spennende etter pandemien å tenke på hva det innebærer og sånn til deg Reidar, hvordan tenker vi disse digitale løsningene inn i dette. Har du noen refleksjoner eller tanker rundt det? Det er mange som snakker om disse temaene for tiden. Hvordan skal vi integrere de fysisk og de digitale flatene mot hverandre?

 

 

Reidar: Og det vet vi kanskje ikke helt enda. Vi er litt sånn i utforskningsfasen på det. På den ene siden så har jeg veldig tro på det vi akkurat har snakket om at vi må ha noen fysiske arenaer. Vi må ha noen steder hvor vi møtes både på jobb og privat. Og overalt. Vi merket jo hvor slitsomt det var å ikke gjøre det. Men på en annen side så synes jeg det er interessant å stille oss spørsmålet om at det er noen som i forbindelse med hjemmekontor og det at vi kanskje tenker oss mer distribuerte arbeidsplasser. At folk jobber litt mer i nettverk og rundt omkring og kanskje sitter på hverandres kontor og hos kunder og alt mulig sånn. Så sier de at vi kommer ikke til å klare å bygge organisasjonskultur med dette. Men det tenker jeg er et spørsmål som jeg har lyst å se testet ut. For jeg har altså tre gutter i tenårenen og tidlig 20-årene. De har levd et liv på nettet siden de ble født, og der er det sannelig mye kultur. Kultur betyr jo bare et interaksjonen mønster. Det er en type praksis som man har. Så jeg tror meste er kanskje at vi ikke klarer å se for oss den kulturen. For jeg tror det er fullt mulig å bygge en organisasjonskultur, bygge en samhandling også på nettet. Og gjerne i kombinasjoner. Men jeg tror det vi trenger er noen helt nye kompetanser. Dette er avanserte måter å jobbe på. Vi får ny teknologi, og kontorer er også en teknologi og vi får også nye kontorer. Dette må vi lære oss å bruke. Hvis man bare går inn der å gjøre akkurat sånn som vi gjorde før kommer ikke til å virke. Det kommer til å føles som motstand. Men hvis vi begynner å tenke at okey, nå skal vi trene litt på hvordan vi gjør dette. Vi gjorde jo det i pandemien med Teammøter, og vi kommer etter hvert til måter å gjøre det på som vi synes fungerte. Og vi blir mer og mer kompetente. Det er den organisatoriske siden av å få dette til å fungere, det er minst like viktig som den fysiske og teknologiske siden. 

 

Naomi: Men det kan jo brukes som eksempel akkurat det der med å få til de sosial interaksjon utover på selve møtene. På min gamle arbeidsplass så hadde jeg først sagt at vi er en såpass liten arbeidsplass at vi trenger ikke å bruke Workplace som er en sosial medieplattform som brukes i jobbsammenhenger. Egentlig er det Facebook som står bak det. Men med en gang pandemien startet så sa jeg at nå må vi brukt dette fordi den kontor praten, den lette kontropraten og man bare trenger en rask avdekke eller bare vil få litt heiarop fra en kollega eller ta en liten avsjekk så skjer det mye lettere på sånne type plattformer eller om det er chat i en annen plattform så har ikke det noe å si. Men poenget er at du skal kunne litt sånn som man ville nesten snakket om hva som skjedde i helgen på en mandag over kaffemaskinen, så må man ha sånn type interaksjon så man ikke drukner i hver sitt hjemmekontor. Og da er jo det også et eksempel å passe på å også ha de sosiale arenaene. Men så tror jeg også at pandemien har vist oss at vi trenger også de fysiske møteplassene. Men da kanskje at det må pushes på en annen måte. Sånn at da må det på en måte være et rom som skaper sosial interaksjon for eksempel. Eller så må rommene man skaper være sånn som noen av oss her sitter i. Sånn Teams boks eller digitale møtebokser. Vi trenger litt andre typer arealbruk. Og jeg tenkte kanskje også å sveipe litt tilbake til noe som Reidar tok opp litt tidligere, fordi Reitan var inne på dette med arealbruk og bærekraft. For det er jo egentlig også en sånn spennende og underliggende tematikk som ligger der. Og jeg tenker det både har en miljømessig og bærekraftig side, men også som kan ha sosial bærekraft til side. For i økende grad så vil vi nok se nå fremover en diskusjon om arealbruk. Det er blitt tydeligere og tydeligere i sammenheng med natur og klima også. Det har noe å si hvordan du bygger ut og hvordan vi bruker arealene vi har. Så den tror jeg kommer til å bli enda mer pressende i årene som kommer, og også politisk. Det andre er egentlig den sosiale biten fordi det er sånn at barne og ungdomsorganisasjoner for eksempel. De sliter med å få tak i arealer. Vi sliter med å få tak i arealer og mange skoler som kvier seg på å leie ut til barne ungdoms organisasjoner. Og så når jeg har spurt eiendoms bedrifter eller andre type bedrifter som jeg støter på i min hverdag og nevner dette her for dem om de kunne tenkt seg å leie ut kontorlokalene sin eller kantinen sin på kveldstid og i helgene, når barne og ungdomsorganisasjoner trenger det, så sier de ja, det er jo en kjempegod ide. Så du kan også bruke det som en sosial bærekraft prosjekt og tenke annerledes om arealbruken. Fordi disse organisasjonene har ikke så god råd. De kan ikke betale markedspris, men de kan betale kostpris for vakthold og vask og sånn. Og for de som sitter på kontorbygg eller andre typer næringsbygg så er jo det gull at det faktisk brukes. Og som vi også vet fra sånn utviklingsmessig ting så er jo det at et område brukes gjennom hele døgnet også en verdi for å for eksempel skape trygghet, eller for å skape liv. Så det er egentlig ganske vinn, vinn, vinn spør du meg. Og om man også faktisk som bedrift prøver å tenke litt annerledes om sine arealer og ser verdien i de arealene som ikke brukes. 

 

Reidar: Kjempebra! Helt enig. Kan bare si noe om for dere stiller noen krav til de byggene vi bygger. Dere stiller noen krav til en type tilpasningsdyktighet i de byggene og en multifunksjonalitet kanskje i byggene. Tilpasningsdyktighet tror jeg kanskje er den viktigste kriterium for å fremtidens bygg. Vi må slutte å tenke at vi vet nøyaktiv hvordan bygg skal brukes. Det kommer til å endre seg over tid. Og vi har liksom de siste 100 årene trodd at vi har funnet den ultimate kontorformen. Også viste det seg at vi har ikke det og det endrer seg hele tiden. Først og fremst tror jeg en kvalitet ved bygg er tilpasningsdyktighet. Men så er det akkurat som du er inne på Naomi at det er ikke bare sånn at de som eier bygget eller de som er primærbrukerne skal bruke det. Det er både den veldig gode tanken som du er inne på der at man an se forskjell i både frivillig sektor og andre typer skoler og ta det i bruk. Så tenker jeg også at hvis man slutter å se på at alt er integrert, men at man er litt mer distribuert, så kan det godt tenkes at man ser for seg at mitt kontor er ditt reservekontor. Og omvendt. Og da kan man kanskje hvis noen er på besøk på Ulven for å møte noen, så kan de rett og slett sette seg der resten av dagen. Og da reduserer vi transport mengden i samfunnet, vi kan kanskje slutte å bygge ut noen av de store veiene. Det er ikke sikkert vi skal bygge ut alle sammen. Man kan på en måte få ned en del av den transportne og bevegelsen som vi kanskje ikke trenger da. Også kan man få noen tilfeldige møter i stedet som også er veldig bra. 

 

Tale: Jeg synes det var utrolig spennende refleksjoner. Vi har snakket mye om åpen forskning. Kunne vi snakket mer om åpne bygg og tillat flere forskjellige typer bruk av byggene på forskjellige tider av døgnet og sånn? Det synes jeg er en utrolig spennende tanke å dra litt videre i. Vi begynner å gå ut på tid, så vi må begynne å runde av litt. Jeg tenker vi har vært innom en promille av det vi kunne pratet om med så spennende som den samtalen her har vært. Men jeg vil spørre deg Reidar hvordan oppsummerer vi og hva er det som er så viktig nå fremover for eiendomsbransjen og kanskje for andre bransjer å lære fra eiendomsbransjen av det vi stå i nå etter en pandemi. Det er diskusjon rundt hvordan byggene skal brukes og hvordan digitale løsninger skal integreres og samhandles med bygg også videre. Hva er det fra ditt perspektiv? Jeg vet du har så mye kunnskap på dette område, så jeg vil spørre hva er ditt råd eller dine refleksjoner for denne bransjen, men også for andre bransjer. Hva kan vi lære? 

 

Reidar: Ja, jeg tror lære er nesten nøkkelordet. Fordi at det å ha en tilnærming til dette at vi er ikke ferdig med å utvikle, vi er på en måte i læringsprosessen sånn at vi tar beslutninger som ikke låser, men at vi tar beslutninger som åpner. At vi bygger bygg som er tilpasningsdyktige, at vi har datasystemer som gjør det mulig å integrere og ikke minst at vi har organisasjoner som ikke  har sluttet å utvikle seg, men som faktisk er kontinuerlig under utvikling. Det tenker jeg er et slags system. De tre komponentene med bygg, teknologi, organisasjon, og mennesker. Så jeg tenker det er en sånn måte å tenke det på. Så forsøkte vi jo i den veilederen som vi lagde om fremtids næringsbygg å gi noen sånne anbefalinger. Der ligger det noen sånne "dette kan du tenke på", "dette kan du tenke på". Og de synes jeg fortsatt er gode å gyldige. Så de vil jeg anbefale at man kikker litt på og også noen muligheter som ligger der. For igjen vet vi ikke hvordan det blir, men her ligger det noen muligheter og de går det å utforske og tenke om dette er en mulighet som kan være aktuell for oss. Også vil jeg jo igjen ta læringen fra pandemien. Det er utrolig mye som går om man virkelig bestemmer seg for at dette må vi bare gjøre. Så hvis man tar samme alvoret til bærekraft som man tok på det tidspunktet, smittevern, så vil man kanskje kunne teste ut løsninger som man aldri ville tenkt på ellers. 

 

Tale: Også tenker jeg at det er noe med at når man tar læring, men også en mulighet til å bygge fortrinn på en måte fremover. Faktisk bli konkurransedyktig på disse tingene, og at det kan bli et konkurransefortrinn. Ikke bare for bransjen, men også for landet og for Norge. Men Naomi, hva tenker du? Hvordan vil du oppsummere? Hva er de viktigste punktene du tenker er viktig å få frem nå på slutten? 

 

Naomi: Jeg tenker Reidar var inne på et sånt nøkkelbegrep med dette å lære. Og det handler også om å lære å være nysgjerrig på hva er de ulikes behov. For eksempel dette med kundenes behov. Hva er de reelle behovene til de ulike som skal jobbe der. Men så må man kanskje også utfordre de erfaringene for eksempler på dette med manglende fleksibilitet i bygg og hvor man har fått bygd cellekontor fordi at kundesiden sa de ville ha cellekontor. Også noen få år etter det så har man bygget for å bygge noe som var mer fleksibelt. Så det er jo sånne skrekkeksempler som disse som bare skjer. Men det er også eksempler på at man noen ganger også må utfordre kunden på om er du sikker på at et er riktig løsning og sikre at det er fleksibilitet som også skjer. Så må de også skje i en sånn balanse mot sikkerhet for eksempel. Men det er noe med at de ulike hensynene som finnes i det å skape fremtidens næringsbygg lar seg gjøre, men da må man være villig til å lære av hverandre og man må være villig til å gå i dialog ganske tidlig egentlig. Finne de riktige løsningene. Så det tenker jeg også er et viktig grunnprinsipp da. At man er villig til å lære og at man må snakke sammen tidlig.  

 

Reidar: Kan jeg få si akkurat det du var inne på tenker jeg er kjempe viktig. Vi gjør jo ikke dette bare for å prøve ut noe nytt, men det er verdiskapende. Du blir mer attraktiv arbeidsgiver, du er mer tilstede der kunden er. Du har større fleksibilitet til å snu deg når markedet endrer seg også videre. Det er mange rent business relaterte ting som er viktig i disse beslutningene.  

 

Tale: Vi har diskutert veldig mange spennende ting, og så håper vi kanskje at vi har utfordra litt også. Og så tenker jeg at vi har lært veldig mye. Da gjenstår det bare å si takk her fra LØRN. Jeg vil takke deg Naomi og deg Reidar for fantastiske bidrag og diskusjoner. Så tusen takk for at dere kom, og takk for oss. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1187

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: