LØRN Case #C1188
Drømmen om en utslippsfri byggeplass
En stor andel av utslippene i norske kommuner i dag, stammer fra byggeplasser. Det er utslipp vi kan gjøre noe med, mener Camilla Moster i Eviny, som leder selskapets satsing på mobil energi. I denne episoden får du høre om hvordan hun og Eviny jobber for å realisere drømmen om en utslippsfri byggeplass. Daglig leder Naomi Ichihara Røkkum i næringsklyngen Construction City Cluster understreker at både behov for utslippskutt og kommende krav vil være en driver for endring mot utslippsfrie byggeplasser.

Camilla Moster

Leder Mobil energi

Eviny

Naomi Ichihara Røkkum

CEO

Construction City Cluster

"Det som var sant for én måned siden, er ikke nødvendigvis sant i dag … (Camilla)"

Varighet: 29 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Eviny
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220608
Sted: OSLO
Vert: Tale Skjølsvik

Dette er hva du vil lære:


Bærekraftspotensialet i norske byggeplasserHvordan strømnettet står i veien for det grønne arbeidet
Mobile batteribanker som klimatiltak

Mer læring:

Eviny Mobil energi sin Linkedin profil
Sintef har publisert mange gode dybdeartikler og studier om utslippsfrie byggeplasser

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

Utskrift av samtalen: Drømmen om en utslippsfri byggeplass

Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Tale Skjølsvik: Velkommen til LØRN. I Denne podkast serien så jobber vi sammen med Entra, Statsbygg,  DOGA og Construction City Cluster. Og i dag har vi to spennende personer her hvor vi skal snakke om eiendomsbransjen. Og de jeg sitter samme her i dag er Naomi Ichihara Røkkum fra Construction City Cluster. Også er det Camilla Moster fra Eviny. Og da tror jeg at jeg skal spørre deg først Naomi om hvem er egentlig du?  

 

Naomi  Ichihara Rokkum: Ja, det er et ganske stort spørsmål, men jeg kan ta det i overskrifts messig. Jeg er jo da daglig leder for Construction City Cluster som jo er en næringsklynge og en næringsklynge er et sted hvor man kan samarbeide med felles innovasjonsprosjekter. Og vi har da over 100 medlemmer fra hele verdikjeden i bygg og anlegg og eiendomsbransjen. Så det er også litt artig at vi også har et selskap som Eviny som Camilla kommer fra hvor man kanskje tenker hvorfor er det egentlig et kraftselskap har lurt seg inn i dette bransje fellesskapet? Men det er jo fordi nettopp sånne som Camilla jobber med kjempespennende og viktige løsninger for vår bransje. Det passer også litt sånn inn i hvordan jeg er skrudd sammen som person. Denne tematikken vi skal snakke om i dag. Fordi jeg er hvert fall skrudd sammen sånn at jeg liker ikke å bare være kritisk mot noe, jeg liker å jobbe konstruktivt for noe. Og utslippsfrie byggeplasser, der er det mye gnåling og folk som mener det ikke lar seg løse. Og det håper jeg Camilla kan knuse noen myter om og snakke om de faktiske løsningene som finnes. 

 

Tale: Og vi har med oss en person med masse energi og drivkraft og jeg tenker at det passer veldig bra inn i den jobben som du gjør i Eviny Camilla. Men utover det, hvem er egentlig du?

 

Camilla Moster: Jeg er en bergenser som brenner for å få til nye løsninger innenfor bygg og anlegg og andre næringer som skal over på nullutslipp. Jeg er heldig å få lov å lede en av de nyeste satsingene til Eviny. En av Startupene i konsernet, og hvor vi prøver å hjelpe bransjen over på grønnere løsninger og på være en pådriver for overgangen fra fossilt til utslippsfri innenfor bygg og anleggsplasser.

 

Tale: Jeg må stoppe deg opp litt der. Det er to ting jeg lurer på. Kan du bare si hva er egentlig Eviny? Jeg kjenner til det selskapet som dere stammer fra litt. Også må jeg spørre om hva er egentlig forskjellen på fossilfri og utslippsfri? Kan vi rydde litt i det med en gang? Det hadde vært utrolig bra.  

 

Camilla: Ja, litt begreps rydding. Eviny er jo tidligere BKK. Vi har blitt pålagt å skille navnet på nettvirksomheten, altså strømnettet som har monopol i vår region fra resten av konsernet. Og mange andre selskaper har skiftet navn på nettvirksomheten. Vi valgte å skifte navn på konsernet. Alt heter Eviny uten BKK Nett som fikk holde det gamle navnet. Så det er jo et ord som er sammensatt av evig og ny. Så evig fornybar vannkraft og alt det nye innenfor en ny fornybar teknologi. Så det er navn som treffer bra. Navnet ble jo og kommet opp fra en av de ansatte i konsernet. Og det er litt kjekt at det kommer innenfra. Det andre ordet så er det dette med utslippsfritt versus fossilfritt ikke helt logisk og ikke helt avstemt. Men utslippsfritt er altså at all energibruk innenfor byggegjerdet går på utslippsfri energikilder. Det vil si typisk strøm som vi er heldig i Norge og har på fornybar kraft. Eller hydrogen. Fossilfritt derimot kan man også bruke biodiesel eksempelvis som drivstoff. Så det er en viktig avklaring mellom de to. Så utslippsfritt er mest ambisiøst. Og den veien vi ser at det går nå frem mot 2025 og videre. 

 

Naomi: Så det vi ser mest av i bransjen PT er jo mest fossilt bilfrie, mens utslippsfri er på en måte virkelig det steget vi skal ta videre nå. 

 

Tale: Men jeg er ikke helt ferdig med deg som person heller Camilla. Du har fått en sånn hobby under pandemien som jeg synes passer ganske bra inn i dette. Du har fått en hobby som man kanskje tenker på at eldre folk pleier å ha, eller folk som er veldig mye ute og sånn. Hva er det du har blitt så interessert for? 

 

Camilla: Nei, det begynte nok med en rimelig frustrert og litt under stimulert og under sosialisert Camilla på hjemmekontor. Så for å ha litt mindfulness og litt distraksjon på hjemmekontoret så begynte jeg å dyrke planter og kjøpe potteplanter og vanne disse. Så fant jeg ut at dette fikk jeg litt til og fikk mestringsfølelse og nå har det vokst til at jeg har brukt alt for mye penger på planter og det er egentlig litt dyrt. For du må jo liksom vedlikeholde det og sørge for at de trives. Men det er blitt en veldig kjekk greie å klare å få til og vokse frem noe. Mindfulness i hverdagen å gå å vanne på de. 

 

Naomi: Jeg kjenner meg igjen i det der med korona gartnerskap. Det var nok ikke i samme skala, men jeg holdt på å putte matrester i jorden, og hadde vårløk for eksempel stappet restene i av den og satte den i jorda og hadde da to års forbruk med vårløk som bare fortsatte å gro og gro. Litt sånn type mat rest rest produksjon. 

 

Tale: Det er ombruk. 

 

Camilla: Ja, og med stiklinger, og alt dette man kan gjøre større og større. Så nå bruker jeg en halvtime hver gang jeg skal vanne plantene mine. Så nå må jeg begynne å gi bort litt mer. 

 

Tale: Der lærte en del ting som ikke hadde med det vi skal snakke om i det hele tatt å gjøre. Men det synes jeg var innmari gøy. Jeg har lyst å åpne opp det spørsmålet med en gang. Fortell litt om dette med utslippsfrie byggeplasser. Hvordan dere ble engasjert i det kanskje som selskap, og som deg kanskje som enkeltperson. Hva er det for noe og hvordan jobber dere med det? Hvordan tenker dere rundt det. 

 

Camilla: Ja, hvis vi starter med hva det er for noe så er det ulike definisjoner, men enkelt forklart så er det at hvis du setter et byggegjerde rundt en byggeplass eller anleggsplass, så er det all energibruken inn på byggeplassen enten til å drifte anleggsmaskiner eller utstyr, forflytte utstyr og materialer innad på byggeplassen, oppvarming og tørkeprosesser. At alt skal skje uten utslipp. Uten direkte utslipp. Så det er den enkle forstand. Også er det jo ikke egentlig noe nytt. Vi bruker veldig mye strøm på byggeplasser og har gjort det i mange år. Mye utstyr er standard på strøm og mye utstyr er tilgjengelig, men i ulik grad brukt på strøm. Så er det noen jokere som spesielt tyngre anleggsmaskiner hvor det enten er under utvikling, hydrogen eller batteri eller kabel elektriske løsninger. Eller andre ting som kan komme på sikt. 

 

Naomi: Men jeg kan jo også nevnte dette med viktigheten på det Camilla jobber med. For i det store bilde som internasjonalt, så er kanskje ikke byggeplasser store, men for kommuner så utgjør ofte byggeplasser en viktig del av utslipps bildet. Og også visst du tar med transport til og fra, så begynner det å tegne seg ganske stor andel. Så det er så viktig å ha med seg som bakteppe hvorfor det er viktig å snakke om utslippsfrie byggeplasser. 

 

Camilla: Absolutt. Og det er ulike tall på det. Men enkelte av kommunene sier at 13-15% av utslippene til kommunen kommer fra disse type maskinene som brukes i tilknytning til anleggs baser. Så det er en betydelig andel, og det er noe som vi kan gjøre noe med og som begynner på de aller fleste områder å bli ganske tilgjengelig også. Så det er viktig å få frem at dette er praktisk gjennomførbart. Og så er det en litt morsom historie i hvordan det ble et tema for oss. Vi hadde tilbake i 2019 et sånn innovasjons arrangement, et hackathon hvor en av vinner ideene var å bruke gjenbrukte batteribanker i containere og bruke det til å forsyne energibehovet til bygg og anleggsplasser. For selv i dag uten uten elektrifisering så er det vanskelig å få nok strøm frem til operasjoner som skal gjøres midlertidig. Også begynte vi å drodle på den ideen og finne ut hvilke potensielle samarbeidspartnere vi kunne ha og om vi hadde en rolle, eller om vi kunne bidra inn mot det. Og fikk med oss ulike partene langs verdikjeden i bygg og anlegg. Sendte inn en søknad til pilot e-ordningen. Det er en ordning med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova, og fikk tilslag på den. Og sånn starte da prosjekt i starten av 2020. Og da var det enda bare på et hot tema, men ikke så mange som hadde gjort så mye enda. Så begynte vel Oslo med den første piloten i Olav 15 gate. Også etter det har ballen begynt å rulle mye raskere enn det vi hadde forventet. Og vi har en innovasjons drakt som vi jobber med i innovasjonsmiljøer i Eviny, og denne ideen har gått alle stegene til å pilotere, til å starte noe opp som et område som vi ønsker å satse på og nå holder vi på å skalere satsingen nasjonalt. 

 

Tale: Hva innebærer en sånn skalering tenker du? Er det for flere pilotprosjekter eller utvikle standarder, maler, måter å gjøre ting på? Hvordan skalerer man det? Vi har vært innom noen andre temaer også hvor det ofte går fra pilot til skalering er utfordrende. Så har dere begynt å tenke rundt det? 

 

Camilla: Ja, for en ting er jo for vår del som konsern og satsning skal gjøre, men for hele bransjen er jo dette en kjempestor endringsreise. Og det er gjort veldig mye pilotering og Norge er et veldig fort marked å pilotere i fordi vi er lite og vi ha et godt samarbeid mellom offentlig og privat. Men vi er kanskje ikke alltid det beste markedet for å skalere løsningene. Og mange av de løsningene som vi nå sitter å piloterer i Norge har potensiale for å skaleres til Europa og verden. Så det har vi fokus på utover bare vår egen leveranse. At som bransje, hva kan vi gjøre her for å virkelig få fart på denne omstillingen utover vår egen landegrense. Men vi har jo selvfølgelig en vei å gå selv innad i landet i forhold til å få det ut til de mindre kommunene og ut til distriktene. For de er jo en ulik modenhetsgrad i de ulike kommunene. Noen av de større kommunene som har hatt mer ressurser og gått i front har jo stor suksess, men andre er enda litt mer på det som Naomi var inne på at man ser mer problemer enn løsninger. 

 

Naomi: Jeg tenker at du er inne på noe viktig der, for dette med skalering er hvert fall noe jeg er veldig opptatt av at  man klarer og faktisk få disse smarte og fine løsningene til å fungere i praksis ute i markedet. Og det er jo den viktigste nøtten egentlig å knekke for å få bærekraft til å også ha konkurransekraft. Og det som jeg synes er interessant er jo nettopp det du sier om at kanskje må noen av store kommuner og større markeder gå litt frem og være de første til å gå de stegene som trengs å gås for at det skal bli lettere for mindre steder å ha det. Og det er der jeg stusser litt på den politiske tilbakeholdenheten for at kommuner kan stille krav om for eksempel utslippsfri eller fossilfri byggeplasser, fordi der burde jo for eksempel Oslo, Bergen,  Trondheim, de store kommunene kunne stille krav fordi at der finnes det selskaper som har kunnskap og teknologi. Og så kunne man for eksempel ha satt en nedre grense på det skal ikke gjelde på knøttsmå byggeplasser hvor det er mindre kapasitet. Men hvis man sier at de store byggeprosjektene eller byggeprosjekter av en viss størrelse skal enten være fossilfri eller utslippsfri, så få man på en måte i gang det markedet. Og der kunne jeg ønske en litt sånn litt mer proaktiv holdning. Nettopp fordi at for at det skal bli enklere i distriktet, så må også noen gå de stegene først.

 

Camilla: Ja, absolutt. Og ikke minst en forutsigbarhet for bransjen og entreprenørene. Med at det er like krav som stilles på tvers. Og krav stilling er helt essensielt når vi skal drive. Og det ser vi i elektrifisering av ferger elektrifisering av elbiler med insentivordninger som lages og de kravene som stilles. Det stimulerer markedet og nå vet vi jo hvor suksesshistorier det har vært i landet vårt i forhold til elbiler. Og det er ikke så mange som har lyst å gå tilbake til sånn det var for 10 år siden der. Så det må til. Og bransjen etterspør og - hører vi, strengere miljøkrav og at vi fortsetter å stille krav om det. Entreprenørene kan ikke bære de økonomiske risikoene med dette selv. Det må være et spleiselag og det må være langsiktighet og forutsigbarhet i kravene som skal stilles. Men så er det jo mange måter å stille krav på. Og i dag er det suksessfaktoren som har vært i noen av de større kommunene og har en betydelig andel av evalueringen i kontrakter på klima og miljø og utslippsfri byggeplasser. Og hvis den er på 30% omkring der, så melder entreprenørene til oss at det som grense for at da lønner det seg og da tør de å gå inn med høy grad av utslippsfritt. Og at man ikke tenker alt eller ingenting. Det er lett å finne utstyr som ikke finnes på markedet eller som det var vanskelig å la seg elektrifisere eller å påpeke på andre deler av verdikjeden. Vi jobber med alle deler av verdikjeden, men vi kan ikke la det stoppe oss i å ta tak i dette leddet. Så det å begynne med del utslippsfrie byggeplasser også jobbe oss mot et mål som ligger langt fremme som vi kan strekke oss etter.  

 

Tale: Det synes jeg var et veldig fint poeng. Kan kanskje du Camilla kan si også litt mer om akkurat det med tilgang også fordi det er en sånn klassisk myte jeg hører hele tiden med at "nei, det finnes ikke noen maskiner så det er ikke noe poeng i prøve seg en gang" er jo en sånn ting som jeg hvert fall vet at mange ofte både sier og hører. Kan ikke du si litt om hvordan kjenner du markedet på hvor er det modent, hvor er det tilgjengelig, hvor er det man sliter fortsatt? 

 

Camilla: Ja, på anleggsmaskiner og gravemaskiner så ruller det jo stadig ut nye modeller. Sånn at på alt som er under 25 tonn, så er det mye tilgjengelige løsninger og gode løsninger så vi vet og hvordan vi må lade og hvordan vi skal drifte for å sikre full drift. For det som vi er opptatt av er at disse maskinene bør ikke gå ut på et anleggsprosjekt og stå der til pynt eller brukes til å grave litt opp i et hjørne. Det skal gjøre en skikkelig jobb og ha en skikkelig fremdrift Og det setter visse krav til infrastruktur igjen. Og der vet vi hva som kreves, og det handler om god planlegging og tilrettelegging. Så det kan vi jo komme litt inn på etterpå. Større maskiner enn det er det mye utvikling på nå og vil komme. Så det som er viktigst å ha med seg er at det du fikk et svar på for et halvår siden gjelder ikke lenger. Det er en rivende utvikling og det kommer hele tiden noe nytt. Og nå pusher store aktører som Statens Vegvesen og Bane Nord på for å utfordre leverandørindustrien på maskiner på 40 tonn pluss. Som også ønskes over på el. Og store gravemaskiner på kabel finnes tilgjengelig i dag. Så er det klart at det har noen begrensninger i mobilitet og bevegelse av maskinene. Men der er og er det litt myter. At det er upraktisk og det går ikke. Men de kommunene vi har snakket med som går har gått til anskaffelse av den type maskiner har gode erfaringer med det. Og det finnes tilgjengelig uten at det nødvendigvis er så stor kostnad og. For det med kostnader og leveranser på maskiner er jo klart at er en barriere. Nå er det et overgangsmarked hvor det er stor teknologiutvikling, så er det både land leveringstid - gjerne et års leveringstid på nye anleggsmaskiner. Det frem til nå vært mye ombygging av maskiner i Norge. Og klart det å få en fossil maskin til Norge og ta ut motoren og bygge den om, det tar tid. Og det koster. Men nå kommer det flere og flere modeller blant annet fra Volvo som kommer ferdig  fabrikk produsert batteri elektrisk. Og kabel elektrisk. Og da vil kostnadene etter hvert gå ned når volumet går opp. 

 

Tale: Hvordan tenker du rundt dette med planlegging? Jeg har lyst å plukke opp det som du var inne på og at vi kunne snakke litt mer om det. Så tenker jeg hvordan får man til et økosystem eller en samhandling på tvers av mange forskjellige type aktører som gjør at man stiller krav til at det er sånn vi skal gjøre det i vår bransje på en måte. At det kommer helt fra entreprenørene, helt fra byggherre. Hvordan jobber dere blant annet for å utvikle de logikken om at sånn gjør vi det her. Det er på denne måten vi gjør det også litt utover de økonomiske insentivene som du har vært litt innom allerede? 

 

Camilla: Ja, altså planleggingen av strøm og infrastruktur må inn helt tidlig. Så noe av det første man tar stilling til når man bestemmer hva som skal bygges hvor. Og da må man både se på hvor skal det bygges - da vil det gi en del forutsetninger knyttet til strømnettet som ligger rundt i form av hvor langt det er til nærmeste nettstasjoner. Hva kapasitet er det i nettet og det vil gi noen premisser for videre valg man tar. I tillegg må man gjerne vite hva det permanente behovet skal være. Så det du skal bygge. Er det et bygg? Veldig ofte så er det sånn at et bygg har mye lavere energibehov når det skal driftes enn det det har i den perioden det skal bygges. Og det kommer bare til å bli et økende gap ettersom flere av operasjonene innenfor bygging og skal elektrifiseres. Og så må man da se på hvilke maskiner skal brukes. Og lading er ikke lading, og strøm er ikke strøm. Så dette er lurt å begynne tidlig planlegging på for å få hjelp av noen som kan lading og infrastruktur. Man er nødt til å være veldig tidlig i dialog med nettselskapet. Strømnett operatøren. Det er den som holder til i det området. Det er monopolister som har konsesjonsplikt i sitt område. Så hvis det er her i Bergen så er det BKK Nett. De må man involvere tidlig. Det tar tid både å få svar på hva man skal som er i nettstasjonen og eventuelle kostnader og og tidslinje knyttet til å bygge mer kapasitet og ofte for å få mer kapasitet inn på anleggsområdet. Så kan det være tidslinjer på seks måneder eller mer for å få økt kapasiteten inn. Så det å være veldig tidlig ute både i forhold til kartlegge hva som er tilgjengelig og forstå hva som er behovet. Så det var å gjøre en liten analyse på det. Hvilke maskiner skal brukes og hva er de dimensjonerende behovene på byggeplassen. Dette har vi laget et digitalt tilgjengelig gratis verktøy for som heter Effekt Kalkulator til utslippsfrie byggeplasser. Så det er noe vi absolutt anbefaler å sette seg inn i og benytte seg av helt tidlig stadiet som byggherrer eller som entreprenør når man er inne og vurderer et prosjekt. Og vi vet at energi og effekt og disse begrepene er komplekst. Så det er også helt innenfor å be om hjelp til å bruke den type verktøy og forstå det.  

 

Tale: Kan du si noe mer om energi og effekt? Kan du lære oss litt om de to begrepene også? 

 

Camilla: Jeg har jo ingen elektro bakgrunn selv. Så jeg tror det kan være en styrke at jeg er nødt til å dumme det ned for å skjønne det selv. Og da kan man kanskje forklare det. Men effekt er hvor fort man kan fylle på. Det er øyeblikksbilde av hvor mye power har du. Hvor fort går det å fylle på. Mens energi er mengden. Volum. Volum av energi. Så et øyeblikksbilde er effekt, volumet over en hvis tidslinje er energi. Så du kan sammenligne det med en dieseltank. Hvor stor er tanken totalt sett. Det er hvor stort er batteriet, og da snakker vi kilowatt timer.  eller energi. Og effekt er hvor fort kan du fylle opp den dieseltanken. Med veldig liten stråle så må du gjerne stå der i timesvis. Med en god stråle, altså høy effekt, så går det fort. Og for å lade anleggsmaskiner som er på markedet i dag og som går på batteri, skal du bruke de sånn som de er tenkt å bruke på en bygg og anleggsplass på en full arbeidsdag, så trenger du å hurtiglade. Altså lade med høy effekt. Og da setter det visse krav til infrastrukturen og strømnettet. Og det er der med denne kapasitetsbegrensninger i nettet, i strømnettet - nå blir kanskje dette litt nerdete og sånn, jeg kan snakke på inn og utpust. Men strømnettet i hele landet vårt og i Europa er jo ikke dimensjonert for å håndtere den elektrifiserings bølgen vi er på da. Og bygg og anleggsplasser er jo bare et lite segment av mange som skal elektrifiseres samtidig. Tenker vi hele bilparken, tungtransport, ferger, industri, datasentre, offshore. Så er det en sum som er mye større enn det strømnettet kan håndtere selv i dag, også er det lange tunge prosesser for å bygge nytt nett både på de lokale nettene våre og på mer transmisjons nettene og høyere nettnivåene. 

 

Tale: Jeg syns dette er kjempeinteressant. Jeg vet at i en del store europeiske byer så har de vanskelig for å konvertere over til elbiler også på grunn av strømnettet. Så det er liksom noe av begrensnings faktorene for å få til de bærekraftige løsningene som vi ønsker. Så jeg synes det er kjempeviktig. Veldig nyttig for oss. 

 

Camilla: Ja, og det var der ideen startet for vår del. For vi ser strømnettet som en av faktorene som er helt kritisk for å lykkes med overgangen til nullutslipp og i det grønne skiftet. Samtidig som det er ofte en flaskehals. Og det å bygge nytt nett er kostbart. Og de som betaler for det til slutt er sluttbrukerene. Dem som utløser behovet for nettkapasitet er den som må betale for utbyggingen gjennom nettleie og gjennom anleggsbidrag. Og hvis vi kan unngå å bygge steder hvor det er midlertidig behov, så er det en vinn-vinn for alle parter. Og det er der disse store batteribankene kommer inn i bildet. Så det å bruke de til å peak shave og ta ned effektforbruket i byggeperioden kan være veldig samfunnsøkonomisk gunstig. Og bra for prosjektet økonomien. Og det er en fleksibel måte å få ut nok energi og effekt på byggeplassen fra dag en. Uten at du må bygge for ny kapasitet og nye linjer.  

 

Camilla: Jeg tenker at det blir ekstra viktig akkurat i dette med mobil ladbarhet når man kommer utenfor de store bykjernene, når man kommer ut i distriktene eller om det er Er det ikke jeg også det, blir det ekstra viktig å kødde det med mobil ladbar het når man kommer utenfor de Ericssons store bykjernene. Når man kommer ut i distriktene eller om det er samferdselsprosjekter, så blir det ekstra viktig nettopp med disse mobile løsningene for å faktisk kunne lykkes med utslippsfrie byggeplasser.

 

Naomi: Vi ser egentlig det litt over hele fjølen.  Ute i distrikter så kan det være veldig svakt nett. Problemer med spenning og frekvens i nettet. Rimelig umulig egentlig å få nok kapasitet frem til noen av stedene hvor man skal typisk bygge veier og hvor man skal grave og den type prosjekter. Men inne i sentrumsnære strøk så er det også veldig utfordrende. Både med det å begynne å grave og legge nye kabler midt i sentrum. Og kapasitet er veldig begrenset og ofte i bynære strøk og. 

 

Tale: Vi skal begynne å gå littegrann inn for landing. Men jeg tenker at jeg har så lyst å spørre deg hva er det vi skal ta med oss fra denne samtalen? Hva er det som er viktig for kanskje eiendomsbransjen, men kanskje andre type bransjer også å ta med seg rundt den tenkningen som dere har gjort rundt utslippsfrie byggeplasser? Jeg tenker sånn jeg har elbil, så jeg har tenkt masse andre tankemønstre. Noe av det du har sagt er veldig appliserbart på andre områder også. Men hva er de store tankene og det du har tenkt at dette er viktig, at dette må vi ta med oss fra denne podkasten. Det er liksom viktige ting å få med oss. I tillegg til at vi har lært litt om energi og effekt selvfølgelig, som jeg har lært mer om. Hvilke andre ting? Hva er viktig? 

 

Camilla: Det var et stort spørsmål. Men jeg tenker at vi egentlig litt ferdig med pilotering innenfor en del av denne type prosjekter. Det er klart til og settes krav det klart å gjennomføre. Mange entreprenører er veldig langt frem med skoen og kjøper maskiner og har tilgjengelig. Så ikke vær redd for å gå i dialog med markedet og etterspør. Spesielt  byggherrene tenker jeg på. Involvere markedet tidlig, entreprenører, partnere som kan energi og effekt. Og begynn å stille krav. For det etterspør bransjen. Også vet jeg at det er den veien det går. Og det er jo et konkurransefortrinn for de som tør å gå litt i front. Dette har vi stort potensiale i å kunne gjøre stort og lykkes med i Norge. Og som samlet bransje. Og veldig for initiativene gjennom Construction City. Og partnerskap og samarbeid for å lykkes med dette i Norge og utenfor Norge har jeg veldig troen på. I tillegg så ser vi en lav digitaliseringsråd i bygg og anlegg når det kommer til energi og infrastruktur som trengs for å lykkes med byggeplasser i fremtiden. Så må det gjøres høyere grad av digitalisering til. Og der finnes det og gode løsninger som gjør at vi kan både styre og overvåke infrastrukturen og sikre oppetid og fremdrift. Det er vi opptatt av. At dette skal ikke gå på bekostning av hvor effektivt man kan bygge eller hvor sikkert man kan bygge. Så det er viktig. 

 

Tale: Det var et veldig bra svar, altså. Det var jo kjempebra. Så det er masse godt nok og mer enn det. Så kjempeflott. Naomi, hva slags refleksjoner har du gjort deg i løpet av denne samtalen som vi har hatt? Hva tenker du er viktig nå å ta med seg fra dette? 

 

Naomi: Det er særlig en setning som Camilla sa, som jeg kommer til å sitte igjen med. Og det er det hun sa at det som var sant for en måned siden, er ikke sikkert at stemmer lenger. Og det synes jeg egentlig var veldig godt sagt, for det skjer endringer i rivende fart og det er på en måte det som er litt viktig. Jeg synes og jeg hadde håpet at denne samtalen skulle føre til litt myteknusing og det synes jeg Camilla har absolutt fått til. Noe av den elbil revolusjonen som vi har hatt i Norge som viser at selv et lite land som Norge kan være med å sette fart på teknologi, prisen i et sånt type marked, illustrerer også de potensialene som jo finnes også for bygg, anlegg og eiendom innenfor dette området. Og vi vet jo at kravene kommer etter hvert, så det er egentlig bare å oppdatere seg mest mulig på kunnskap og henge med i svingene som Camilla har fortalt oss litt om. 

 

Camilla: Det gjøres veldig mye bra arbeid der  både i forhold til standardisering. Bransjen utarbeider en felles standard på byggeplass. De store kommunene gjør ofte mye bra kunnskapsspredning og inviterer aktører på tvers. De er utrolig god på deling i Norge. Og i kulturen vår. Så inviter inn en annen kommune eller en entreprenør eller oss i Enivy så ønsker folk å bidra og hjelpe å spre kunnskap. 

 

Tale: Jeg synes det har vært veldig spennende å høre om dette med skaleringen. At vi må gjøre det til Norge, men det kan være potensiale for å bygge noe fortrinn som også kunne internasjonalisere på en måte. Det synes jeg var en veldig spennende tanke fra deg Camilla. Det gjenstår bare for meg å si takk her fra LØRN. Tusen hjertelig takk for at dere ble med i dag. Det har vært en utrolig morsom og spennende samtale og masse læring om energi og effekt og masse annet. Så tusen hjertelig takk til dere Naomi og Camilla. Takk for oss.  

 

Naomi: Takk for oss.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1188

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: