LØRN case C1190 -
LØRN. ENTERPRISE

Håvard Haukeland

og Cathrine Mørch

Co-founder of Spacemaker

Spacemaker

Direktør digitalisering og utvikling

Statsbygg

Slik kan byggenæringen utgjøre en forskjell

Hvilke grep kan Statsbygg gjøre for å gi byggenæringen en viktigere rolle i fremtidens Norge? I denne episoden handler det om hva som hviler på den statlige byggherrens skuldre: Hvordan skal Statsbygg forvalte dette særskilte samfunnsansvaret på en måte som skaper merverdi for hele næringen? Kan en tung statlig aktør og en lynrask oppstartsbedrift lære fra hverandre – og i så fall, hvordan?
LØRN case C1190 -
LØRN. ENTERPRISE

Håvard Haukeland

og Cathrine Mørch

Co-founder of Spacemaker

Spacemaker

Direktør digitalisering og utvikling

Statsbygg

Slik kan byggenæringen utgjøre en forskjell

Hvilke grep kan Statsbygg gjøre for å gi byggenæringen en viktigere rolle i fremtidens Norge? I denne episoden handler det om hva som hviler på den statlige byggherrens skuldre: Hvordan skal Statsbygg forvalte dette særskilte samfunnsansvaret på en måte som skaper merverdi for hele næringen? Kan en tung statlig aktør og en lynrask oppstartsbedrift lære fra hverandre – og i så fall, hvordan?
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

30 min

Choose your preferred format

Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Tale Skjølsvik: Velkommen til LØRN og denne podcast serien som vi lager sammen med DOGA, Entra, Statsbygg og Construction City Cluster. Denne serien samler lærerik og inspirerende kunnskapssamtaler om de nyeste prosjektene innen feltet bygg, arkitektur, konstruksjon og smarte byer, med spesielt fokus på bærekraft og innovasjon. Jeg heter Tale Skjølsvik, og sammen med Håvard Haukeland fra Spacemaker og Cathrine Mørch fra Statsbygg, skal vi i dag snakke om hvordan vi kan lage byggenæring stedet hvor du har lyst til å jobbe. Og kanskje vi kan gjøre ting mer spennende framover. Så vi skal snakke litt om dette her, om at her er the place to be. Hvordan make byggenæringen great again. Blant annet med å jobbe med grensesprengende teknologi, som jeg tenker at Håvard kommer til å prate litt om. Men først - vi har to fantastiske gjester og først har jeg lyst å introdusere deg, Cathrine. Direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg. Du har vært i Afrika, blant annet, vet jeg. Og så er du opptatt av the power of technology. Har du lyst til å si litt mer om det?

 

Cathrine Morch: Du, det kan jeg. Jeg er opprinnelig noe så traust som en ingeniør innenfor trekonstruksjoner. Men heldigvis, holdt jeg på å si, så er ikke bare det jeg har drevet med. Tvert imot så har jeg drevet veldig lite med det etter at jeg var ferdig utdannet, men jeg har jobba i all min yrkesaktive karriere i byggebransjen og sett potensialet for å gjøre ting annerledes ved hjelp av ny teknologi. Så det er liksom bakteppet for hvor jeg er og hva jeg driver med. Også ser jeg også potensiale for å anvende teknologi for å gjøre byggenæringen, og avtrykket, og det vi driver med, mye mer bærekraftig. Som jo er et stort behov for å kunne stå for det vi gjør i hverdagen.

 

Tale: Jeg at jeg syns jeg hadde det veldig bra sånn quote som jeg har sett fra deg som var: "Uten retning gir fart ingen mening" . Kan du kommentere bare kort på det først?

 

Cathrine: Det kommer jo av at jeg er jeg veldig sånn strategisk innrettet. Altså jeg liker å ha et tydelig mål som skaper retning for et prosjekt, for medarbeidere, for virksomheten. Byggenæringen kanskje spesielt, jeg vet ikke, det er jo her jeg har vært hele min karriere. Jeg har vært veldig opptatt av teknologi og snakket veldig mye om ulike typer teknologi, som jo er verktøy og ligger på linje med en hammer. Hvis du ikke vet hva du skal bruke den til, og hva du ønsker å oppnå, så gir det liten mening. Og du bruker lang tid for å kunne påvirke og dra prosjektet, virksomheten, prosessen i riktig retning. Jeg har alltid vært opptatt av å ha en tydelig retning, og få dem som forstår virkemidlene, teknologien, verktøyene, på en god måte, til å dra oss dit vi ønsker oss. 

 

Tale: Håvard, du er en av de som bidrar til å dra oss dit vi ønsker oss, det kan du jo kommentere på selv. Men du er en av gründerne bak Spacemaker. En fantastisk suksesshistorie av norske start-upper. Vi trenger masse sånne selskaper i Norge framover, også i byggenæringen. Men vi har lyst å bli litt bedre kjent med deg også vi. Hvem er egentlig Håvard? Hva var du opptatt av når du ikke jobber som gründer? Jeg vet at det tar fryktelig mange timer i uka å drive opp selskaper og å jobbe med investorer og sånn. Men har det noe tid til å gjøre noe annet, og hva gjør det da?

 

Håvard Haukeland: Ja, jeg har tre barn også, så det tar litt tid. Så jeg drev med en del før jeg fikk barn og før jeg startet Spacemaker, men det er ikke så mye mer tid igjen nå. Men jeg er jo egentlig arkitekt opprinnelig og jobbet som det. Og ja, før vi startet Spacemaker da... Hva jeg liker å drive med? Jeg syns det er veldig gøy å bygge ting. Det kan høres banalt ut, men for meg så er det å bygge et selskap egentlig ganske likt som å bygge en bygning eller utvikle en tomt. Altså, de har en del likhetstrekk. For du starter med ingenting, og så skal du bygge noe, forme noe, ut fra en idé. Og da blir veien veldig til mens man går, og det er masse prøving og feiling, og man er utålmodig. Og det er i det hele tatt ganske mange likhetstrekk. Jeg hadde aldri drevet med det før. Jeg hadde aldri bygget noe selskap før, så det var nytt for meg også da vi da vi startet Spacemaker, men det har vært en parallell der da. 

 

Tale: Så bygge ting som arkitekt virker jo som et godt valg av yrke som et utgangspunkt. Det er så gøy fordi ingeniørene sier ofte det samme, så det er noe sånn felles mellom oss. Jeg tenker også at jeg hadde lyst å spørre deg, Cathrine, litt om hva dere gjør i Statsbygg for å make byggebransjen, eller byggenæringen, great again. Jeg vet at dere sikkert jobber med noen spennende prosjekter. Dere har en fryktelig bred portefølje av både store kjente bygg, men også en del mindre eiendommer. I tillegg så er dere i mange forskjellige typer av deler av eiendomsnæringen, eller byggenæringen. Så kan du ikke bare si litt om hvordan dere jobber med å make byggenæringen great again

 

Cathrine: Statsbygg er ganske spesiell. Vi har en visjon som heter bygg med mening, og det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på før jeg startet her selv. Men det som er spesielt med Statsbygg, er at vi har veldig ofte har one of a kind type bygg. Det fins bare en opera, det fins bare ett nasjonalmuseet, ikke sant. Det er helt spesielle, one of kind, ikke noe sånn standariseringsopplegg på mye av det vi driver med. Men det vi er, det at vi er store, og at vi er tilstede i hele verdikjeden. Og det gir oss et enormt potensiale for å dra synergier fra vugge til grav, i et prosjekt som ikke så mange aktører i byggenæringen har muligheten til. Så vi er jo inne i veldig tidlige vurderinger av tomt ,til byggeprosjektet gjennomføres, til den brukeren anvender, og til og med riving og gjenbruk. Så vi har jo en helt unik mulighet vi egentlig til å faktisk gjøre byggenæringen datadrevet, se på informasjon og verdikjedeperspektivet. Så vi er på søk nå etter å finne ut av hva skal vi gjøre som tar de radikale grepene om å gjøre byggenæringen til en en mer effektiv og bærekraftig næring, til det mer inkrementelle i hverdagen på små og store prosjekter. Så det er vel noe av det som kanskje spesielt med Statsbygg som aktør da. 

 

Tale: Er dere på en måte i gang med noen prosjekter som du du kunne sagt noen ting om? Eller er dere nå i utforskningsfasen for å finne ut av hvordan dere skal håndtere dette, hvor dere skal sette inn støtet, og hvor dere skal begynne hen? 

 

Cathrine: Statsbygg har en lang, lang historikk, og mange vil vel peke på Statsbygg som har tatt en litt sånn front runner posisjon når det kommer til bygningsinformasjonsmodelering for femten år siden i bransjen også videre. Og det har vi levd lenge på, og så ser vi nå at vi har behov for å gjøre helt nye grep på å... Kall det gjerne digitalisere næringen da. Så det vi er i ferd med å gjøre nå er at både etablerer vårt eget målbilde på hvor vi skal. Apropos uten retning gir fart ingen mening. Altså, hvor er det vi skal? Skal vi ha preventiv vedlikehold på byggene? Hva betyr det for byggeprosjektet og leveransene der? Til også å etablere en dataanalyse strategi, den type ting, som gir oss mer denne omforente forståelsen på hvordan vi skal håndtere, forvalte, gi tilgang til data som vi har mulighet til som offentlige og som den aktøren vi er. Så det skjer mye spennende nå, og både inne på hva gjør vi prosjektene, også gjør vi og så mye pilotering i ulike prosjekter. Men vi kommer til å gjøre mye grep da, for å tydeliggjøre både hvor vi ønsker oss og hvordan vi skal anvende innkjøpsmakt og næringen for å drive bransjen videre. Så det er noe vi jobber med nå som vi gleder oss til å lansere litt over sommeren.

 

Tale: Okei, bra! Hva med deg, Håvard? Hvordan bidrar dere til å make byggenæringen, eiendomsbransjen, great again? Og i det, fortell gjerne bittelitt om Spacemaker og om hva dere har vært og hva dere er på vei til å bli kanskje, og den reisen. Ikke bruk tjuefem minutter, kanskje. Men hvis du kan ta en kort oppsummering for de som ikke kjenner selskapet godt, så tenker jeg det er utrolig bra.

 

Håvard: Ja, det kan jeg gjøre. Altså for å kanskje begynne med det siste så jobbet jeg som arkitekt selv, og opplevde vel egentlig at det jeg gjorde, og satt å gjorde som arkitekt, og den måten vi jobbet på kontoret, var fryktelig frustrerende. Altså vi klarte ikke å levere den verdien man ønsket. Det føltes veldig ineffektivt, og man testet masse forskjellige løsninger, så plutselig fant man fundamentalt bedre løsninger. Så hadde man ikke de analyseverktøyene vi trengte for å egentlig sjekke om det vi lagde var bra nok. Og det var en veldig frustrerende måte å jobbe på som gjorde at jeg som ikke kunne en linje kode, jeg hadde aldri hadde kodet noe i hele mitt liv, tenkte at dette må vi kunne gjøre på en bedre måte. Jeg hadde ikke noen som klar oppskrift på hvordan det skulle skje, bare mer en idé om at dette må kunne bygges som et system, et datadrevet system. Så jeg tok jo kontakt med en en venn av meg som etter Anders Kvåle som er en av de andre to gründerne som da kjente Karl Kristensen, som er den tredje og som jobbet, og som kunne kode, som hadde bygget systemer i mange år.  Jobbet i Beck og vi satt oss sammen, og det som var litt interessant var at Kalle da, som han heter eller kalles, han trodde jo at jeg bare jobbet på en ineffektiv måte. At det det måtte være jeg som... Det måtte finnes noe mer enn det som jeg beskrev som virkeligheten i byggebransjen da. Så han brukte veldig mye tid og flere måneder på å sette seg inn i byggebransjen og kalte det den siste gjenlevende dinosauren, fra en teknologs sitt standpunkt. Fordi han hadde jobbet med så mange industrier, men ikke vært borti byggebransjen. Og det han så da, som vi også så, er jo at man har så mange store, fundamentale skift som kan gjøres for å gjøre byggebransjen great igjen. Eller for å komme opp på de produktivitetsnivåene som de andre industriene som har blitt digitalisert har gjort da. Og det var derfor han sluttet i jobben sin og sa det her må vi bare gjøre, her er det et hav av muligheter. Sånn at vi føler jo egentlig at vi med Spacemaker har bygget et produkt som er rettet mot tidlig fase. Helt fra du vurderer tomtekjøp, til konsept og design fasen og reguleringsfasen. Og så ble vi kjøpt opp av Autodesk for halvannet år siden. Og så er vi nå integrert med Autodesk, som betyr at vi fortsetter sånn som vi holdt på. Vi fortsetter å bygge det produktet vi gjør, men sandkassen vår er økt egentlig til hele verdikjeden. Fordi Autodesk er jo... Vi fant jo opp autocab i 1982, så det er jo 40 år siden nå. Og det var en sann kjempe revolusjon, sånn som jeg beskriver, ikke sant. Disse store endringene hvor man gikk fra hånd tegning til digital tegning. Autocan. Også kom jo BIM ikke sant, 20 år senere, med Revit og det var også en sånn kjempe endring at man begynte å trene modellere. Og det vi står overfor nå er at den takten, det går ikke tjue år mellom hver gang nå. Nå føles det som om nærmest alle jobber med å ta disse... La oss kalle ti store mulighetene som ligger i å fundamentalt endre hvordan man, for eksempel går fra en fysisk verden til en digital verden. Dette med å liksom.... Om det er tomt eller en bygning som skal gjøres om til en digital modell. Eller det handler om å, sånn som vi drive med, utforsket designmuligheter eller simulere verden i den modellen. Eller det handler om å for eksempel kontrollere det som bygges og da kunne håndtere endringer. Merco er et norsk selskap for eksempel som jobber med å... Som jeg vet har jobbet med Statsbygg også på Ås er det vel, med å forstå om det som er bygget er i samsvar med den digitale modellen. Men også bare det å bygge mer effektivt, ikke sant. Vi hadde et kjempe selskap i San Francisco, som er heter Katerra som gikk over ende faktisk, men som også prøvde å fundamentalt bygge på en helt annen måte. Og så er det jo som dere var inne på også, dette med at man ser på drift av vedlikehold av bygninger og gjør det datadrevet. Og vi står overfor noen sånne kjempe revolusjoner og de skjer akkurat nå. Vi føler vi bare er en liten del av det, men vi har jo hatt stor innflytelse allerede da, på kort tid.

 

Tale: Ja, dere har ikke bare gjort et lite, for Norge et kjempestort steg tenker jeg, Håvard, i å tenke nye digitale forretningsmodeller og digitalisering av data og hvordan man kan bruke det i byggenæringen. Og det er jo utrolig spennende, men det krever også en sånn samhandling på tvers av aktører. Det krever kanskje at man begynner å jobbe på nye måter og tenker annerledes. Og det kreves et økosystem da. Hvordan tenker du rundt det, Cathrine, som sitter i en aktør som kanskje tradisjonelt sett har litt lengre beslutningerlinjer enn det man har i et et oppstartselskap. Hvordan får vi til dette her? Hva slags erfaringer har dere gjort dere så langt? 

 

Cathrine: Nei, det er jo helt riktig som du påpeker. Og som du påpeker så er ikke Statsbygg bare en stor aktør, men vi er også en offentlig aktør som har et samfunnsansvar for å gjøre noen grep på vegne av en hel næring. Så det vi ser er at vi må jo fortsette å støtte den som ser på, kall det tradisjonelle kontrakter, se hvordan vi kan tilrettelegge for den forbedring som er. Men vi ønsker jo også å dra læring av andre industrier. Håvard var inne på det, at det er jo noen andre industrier som har gjort noen revolusjonerende steg i sin verdikjede som... Håvard har helt rett, vi står midt oppe i det nå. Det kommer til å skje ved vår bransje også, men det er ingen som helt vet hvordan og når. Men noe av det vi sitter og vurderer nå, er om vi faktisk skal også begynne å plassere ut noen piloter som ikke forholder seg til den kontraktsformen, og det regimet som byggenæringen er kjent med. Et eksempel som kanskje er litt lettfattelig for den som ikke jobber i byggenæringen, som jeg har tenkt mye på, er hvis du ser på jernbanebrua så er konstruksjonen metoden den samme for hundre år siden som den er nå. Altså mer eller mindre, det vil sikkert Bane Nor kunne si at "nei, det er vel ikke helt riktig". Men i all hovedsak så er det jo ganske likt. En bro ser ut som den gjorde for hundre år siden, den som bygges i dag også. Men hva skjer når du får, kall det Spacemaker Teknologi som  er parameterstyrt for å få ned materialbruken som dyttes direkte inn 3D printere som er robotisert på byggeplass. Det er jo ikke så langt unna å tenke seg at vi lever med struktur av bygg, konstruksjoner som ligner mer på en avatar verden da, enn det vi tradisjonelt er vant til. Så det å kunne se til bilindustrien og se hvordan kan koble design til fabrikkering, ikke sant, i mye større grad. De tror jeg er noe vi byggherre har muligheten til å påvirke og akselerere da. Og akkurat nå så er det ikke spørsmål om vi skal gjøre det, men når og hvordan vi får det til egentlig. For å ikke å ikke påta seg for stor risiko også videre. Men det er sånne type ting vi har muligheten til å påvirke da, som da også vil det være noe som med startups og andre kan få gleden av ved at vi da åpnet mulighetsrom som kanskje ikke er der i den vanlige, tradisjonelle byggenæringen.

 

Tale: Bare en kommentar til det også. Spennende å tenke fordi dere forvalter også mange kulturminner og sånn ting. Hvordan de som over tid, ikke bare bygging og utvikling, men også hvordan vi kan kanskje forvalte den byggemassen. Jeg tenker på mye over tid med disse tingene. Hvordan ser du på det, Håvard? Hvordan ser du for deg dette? Det er drømme spørsmålet å stille til en gründer. Har dere hatt det som et framtidsbilde om hvordan... Altså, nå har du fått realiserte det sånn som du ville ha det, ikke sant. Du fortalte den historien om at du det satt å tenkte at la oss prøve å endre det der. Nå er det gjort det. Hva ser du for deg framover? Hvordan kommer byggenæringen til å se ut i ditt hode? Kanskje hvis du kunne få det som du ville hatt det da. Kan du si noe om det?

 

Håvard: Ja, jeg er ofte litt mer glad i å fokusere på problemene enn på løsningene. Det kan høres litt rart ut, men for det er veldig vanskelig å beskrive seg en sånn... "Sånn her blir det". Det er ikke sikkert det blir sånn for man... Eller det helt sikkert at det ikke blir sånn fordi at man prøver å lære underveis. Og byggebransjen er jo... Det er ikke bare fordi man har sovet i timen at byggebransjen er så udigitalisert. Det er jo fordi det er en vanskelig bransje å digitalisere. En kjempe lokal bransje, veldig fragmentert, så du har masse forskjellige aktører som jobber med helt sånne lokale forhold. Lokale reguleringsforhold, lokale tomter, lokale tekniske forskrifter, lokale entreprenører, lokale materialer. Det er veldig mye som er lokalt og da er det vanskelig å for eksempel dra paralleller til bilindustrien som kan stå på samme plassen og ser de produsere biler, ikke sant? Men det betyr jo ikke at det ikke er mulig, det betyr bare at man må bryte ned problemet å se "okei, hvorfor gjøres ting som de gjøres?" Og så prøve og feile seg frem til nye måter å gjøre ting på og det innebærer jo også se helt nytt på forretningsmodeller som dere var inne på. Men for å prøve å svare på det så er jo en av de store problemene i dag er jo at... Abstrakt å snakke om dataflyt da, men som sagt hele denne prosessen fra du begynner å jobbe med en tomt, til du drifter et bygg, er en veldig sånn oppstykket fase hvor... Man jobber jo veldig fysisk på tomten med å bygge et bygg og så jobber man. Samtidig sitter det masse mennesker spredt rundt masse forskjellig kontorer som representerer forskjellig fag, som sitter i hver sine digitale modeller og jobber med en sånn simulering av det som skjer på byggeplassen. Og alt det som skjer mellom disse menneskene og byggeplassen da, for å si det litt enkelt, er helt oppbrutt. Ting flyter ikke fritt mellom alle disse menneskene. Dataene flyter ikke fritt da, og man sender filer til hverandre. Man sender e-poster og man sitter og tegner på ting på en blokk på byggeplassen. Noen ser på en modell, og så ender ikke de kanskje med å gå for den modellen, og så får det ikke med seg sånn at er en... Jeg tror den virkelig, virkelig store produktivitetløften er jo hvis hvis ting henger sammen. At man ikke trenger å jobbe i hver sin silo. Og helt fra begynnelse til slutt. Og det må til før man kan begynne med design for manifacturing, for eksempel. DFMA, som det ofte kalles for. Fordi du må ha en forståelse for hva som skal produsere så tidlig da, ikke sant i designprosessen. Da må du ha tilgang til det som skal bygges, det må henge sammen. Mens når du i dag sitter i en verden og simulerer noe, og bygger noe, og designer noe, og så skal du i en helt annen verden bygge det, så er det oppbrutt da. Og det tror jeg er det store fundamentale skiftet som må skje. Og da må man bort fra filer, du må inn på å jobbe mer med data, og at dataprogrammene kan snakke sammen. Og at du kan ha flere brukere inn i samme modell, at ikke du må sitte med hver din modell, også videre. 

 

Tale: Okei, jeg ville ikke avbryte deg, jeg hadde bare så lyst å spørre hvem som skal ta ansvar for den... Det kreves sikkert noe standardisering. Det krever på mate noe samhandling sånn at vi får dataen til å flyte. Og så tenker vi at vi har en statlig aktør her. Er det noe som en statlig aktør skal involvere seg i? Eller er det det liksom standardisering i bransjen som må til, eller kunne man tenkt... Catrine har du noen kjappe refleksjoner, eller tanker rundt det her? Det er et stort spørsmål, men hvordan skal rollene forvaltes i det? 

 

Cathrine: Jeg tenker at det er noe som er fint med Norge da så er det... Eller det er to ting som egentlig slår meg nå når Håvard snakker. Det ene er jo at det han snakker om er jo dataflyt, som jeg er hundre prosent enig i, og det også noe med at kulturen og den tradisjonelle byggenæringen må også begynne å se da på andre kompetanse profiler, ikke sant. Det er ikke nødvendigvis den tradisjonelle ingeniøren og arkitekten som det var for ti år siden som skal løse den utfordringen her. Vi har behov for mange flere teknologer som ser at det her du skal jobbe hvis du virkelig skal kunne få utøve det faget. Så det er det ene, og så den andre tingen som jeg tenker er en sånn kjempefordel i Norge, det er det ordet som jeg tror bare finnes i Norge som heter dugnad. Altså det bli antageligvis en dugnadsinnsats for å løse det her og da står jo vi i Norge sterkt. Og så tror jeg på at det må noen statlige aktører inn for å ta lead for å løse opp i det. Jeg forventer hvert fall ikke at en private aktør tar lead på det, men at det blir involvering og behov for en felles innsats det er det ingen tvil om.

 

Håvard: Ja, kan jeg bare skyte inn litt der?

 

Tale: Ja, gjør det!

 

Håvard: Fordi at det er ganske interessant med da BIM verktøyene skulle rulles ut for ti år siden. Så var det en fryktelig treghet i starten i adopsjonen. Og Statsbygg var jo en av de aktørene som på et tidspunkt så at dette her må vi gjøre. Det er kjempesmart, men folk vil ikke lære seg det. De vil ikke kjøpe disse dyrere programmene. De vil ikke sette seg ned og jobbe med en sånn tungvint kategorisering, og alle verktøy er litt klønete i starten også, ikke sant. Og så sa Statsbygg at skal dere jobbe for også gjøre prosjekt som hele modeller så må dere levere i BIM og dere må gjøre det... Ta ut BIMs, kall det fulle potensial. Ikke bare jobbe med det som enda et verktøy, men det må skje der. Og samhandlingen må skje der, og det skal kontrolleres der og så videre. Og det drev jo enormt med adopsjon. Og Norge er jo faktisk et topp tre land i verden i høyeste BIM adopsjon, ikke sant. Og kanskje nettopp litt på grunn av det at man tidlig ute som en stor aktør sa at skal du jobbe for oss, så må dere gjøre dette på den måten. Det syns jeg er ganske interessante, selv om globale BIM adopsjonen er fortsatt 30 prosent, 20 år etterpå, ikke sant. Så kan man diskutere om de vet den er god nok også videre, men at man har en viktig påvirkningsmulighet som en stor statlig aktør, det er det ingen tvil om.

 

Tale: Jeg er synes det gir utrolig mye håp det du sier nå da. Hvis det er tilfelle, det er ikke det at jeg ikke tviler på det, men hvis vi har det som bakgrunn. Vi har klart å få til et selskap som Spacemaker så tenker jeg at det er stort håp for framtiden for at vi kan få til flere ting. Og utrolig spennende det du nevner med definisjonsmakten til en statlig aktør i et relativt lite land hvor vi faktisk kanskje kan få til den dataflyten.  Kanskje vi opplever problemer som ganske stort, Håvard, men kanskje det er enda større andre steder basert på det du sier nå. Så kanskje selv om vi har en del problemer, også har en sånn sandkasse for å faktisk få til en del av disse tingene er hvertfall min refleksjon etter å ha hørt på dere nå. Jeg har lyst til at dere også skal si litt om hva dere tenker at folk skal ta med seg den samtalen her? Hva er det å tenke på fremover nå? Vi har snakka litt om at vi i byggenæringen vil lære fra andre bransjer, men kanskje noen kan lære noe fra byggenæringen også? Hva tenker du, Håvard hvis du skulle komme en sånn oppsummerende kommentar nå til slutt?

 

Håvard: Ja, altså, det første spørsmålet ditt eller det andre?

 

Tale: Hva kan vi ta med oss fra denne samtalen? Både i byggenæringen, men også ut til andre andre næringer.

 

Håvard: Så jeg håper jo at folk ser hvilke muligheter som ligger nå, hvor spennende tid vi står i akkurat nå, fordi bare om tre, fire år så ser ting annerledes ut. Ting er jo allerede veldig annerledes enn hva det var for fem år siden. Og det er altså et sånt blue ocean av muligheter. Et hav av muligheter hvor man kan forsyne seg av, rett og slett. Og jeg tror det som skal til, er som du sier, at man går sammen på tvers av verdikjeden og roller og tør å tenke nytt. Enten det er helt nye forretningsmodeller og hvem som kjøper inn teknologi og bruker teknologi. Vi tilbyr jo for eksempel et verktøy som tradisjonelt typisk ville sittet bare hos arkitektene i starten, inn sentralt i prosjektene. Fordi vi trodde på at en sånn samhandling hvor da flere brukere inne i samme modell gir bedre muligheter, ikke sant? Og det vi så var jo nettopp at det skapte masse støy. Fordi du plutselig introduserer noe på en annen måte enn hva man er vant til, men til det beste for prosjektene. Så det å tørre å gjøre sånne endringer som skaper litt støy i starten, hvis man har tro på at det forbedrer og bedrer prosjektene og produktiviteten, det er det jeg håper at folk inspireres av. Og at man også tør å hoppe ut av sin vante, enten det er rolle, eller måten å gjøre ting på, og gjør ting på en annen måte. 

 

Tale: Tusen takk. Som å vanligvis være professor til å bli podcast host, da kjenner jeg litt på det å skifte roller. Men det synes jeg er utrolig å utfordre seg selv og å lære også i den i prosessen. Utrolig bra. Hva med deg, Cahtrine? 

 

Cathrine: Jeg tenker at Håvard og jeg representerer jo ganske forskjellige steder i verdikjeden. Stor statlig aktører, versus startups som har gjort det kjempebra. Det bare viser bredden av mulighetene i bransjen, og det så utrolig mye spennende man kan finne på her. Og som Håvard var inne på, det er nå det skjer i vår bransje. Så det er nå det er ordentlig spennende å være hos oss og å gjøre en påvirkning. Også tenker jeg veldig ofte på at som mor så er det utrolig å jobbe i en bransje og være med å påvirke på noe som er fysisk til stede for all overskuelig fremtid. Så jeg håper jo at den som hører på den her podcasten tar med seg det at byggebransjen er den feteste bransjen du kan jobbe i 2022. Og at man blir litt inspirert av en stor statlig aktør, men ikke minst en kjempespennende suksessfulle gründer.

 

Håvard: Jeg må bare få skryte litt tilbake også, fordi at jeg synes det er ganske morsomt da at vi tilbake i 2016, da vi bare var som to personer, eller tre personer og en powerpoint, så var Statsbygg en av de første aktørene som tok kontakt med oss og sa "hva er det dere holdt på med for noe spennende? Kan vi undersøke. Kan vi gjøre noe piloter og så videre? Det sier jeg viser litt at selv om man er når en stor statlig aktør da kan ha den nysgjerrigheten, så kan hvem som helst det er. Det er ikke noe hinder at det er lange beslutninger, linjer og så videre. Det går an å jobbe rundt.

 

Tale: Utrolig kult. Vi har vel på måte blitt litt enige om at eiendomsbransjen er den feteste bransjen å være  i 2022, og det synes jeg var en god oppsummering av samtalen vi hatt. Tusen hjertelig takk til dere begge to, Cathrine og Håvard, fordi at dere var sammen med oss her i LØRN. Også tenker jeg at mange har fått mange spennende refleksjoner og tanker som de kan ta med seg videre fra denne samtalen. Tusen takk for oss.

 

Cathrine: Tusen takk. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

YOU WILL LØRN ABOUT:

Bransjespesifikke utfordringer i byggenæringenNye arbeidsverktøy og metoder som benyttes i dag
Viktigheten av datadeling

LITERATURE

21 tanker om det 21. århundre – handler om hvordan de viktigste grepene i menneskets historie ikke er gjort gjennom demokratisk avstemming. Fks. Innføring av internett?!

TEMA: TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
DURATION : 30 min
DATE : 220610
CASE ID: C1190
More Cases in topic of TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
#C0242
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Smart charging of Electric cars

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
AI i arkitektur og eiendomsutvikling

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Bærekraftig bruk av bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo