Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Tale Skjølsvik: Velkommen til LØRN og denne podcast serien som jeg laget sammen med DOGA, Entra, Statsbygg og Construction City Cluster. Serien samler lærerik og inspirerende kunnskaps samtaler om de nyeste prosjektene innen feltet bygg, arkitektur, konstruksjon og smarte byer med spesielt fokus på bærekraft og innovasjon. Jeg heter Tale Skjølsvik, og i dag er jeg sammen med Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg. Og jeg har utrolig lyst til å prate med deg litt rundt temaene bærekraft og innovasjon, men også knyttet til teknologi med industrialiseringen potensiale. Så får jeg se hva vi rekker. Men først Harald, hvem er egentlig du? Da er jeg ikke opptatt av bare den rollen du har i Statsbygg, men kanskje litt mer. Hvem er du som person?

Harald Vaagaasar Nikolaisen: Ja, det er jo tusen kroner spørsmål. Jeg er en mann som har kommet omtrent på toppunktet aldersmessig i livet vil jeg si. Som Karlsson på taket, en mann på sin beste alder og akkurat passe tykk. Var det ikke det han sa når han skulle presentere seg selv? Men jeg er teknolog i utgangspunktet. Jeg studerte på det som en gang heter NTH og har jobbet i hele mitt yrkesaktive liv i virksomheter som har en blanding av prosjekter og bedrifter som jobber med utviklingen infrastruktur for senere å optimalisere og bruke det til å produsere noe. Så jeg er veldig opptatt av å bruke teknologi både til å bygge nytt, men også å få det til å virke i hele verdikjeden og levetiden. Produsere resultater. Jeg har vært i mange forskjellige sektorer, både offshoreindustri og samferdsel og noe bygg og eiendom. Så det er jo sånn farlig sett meg tror jeg. Men mer personlig har jeg alltid vært glad i sang og musikk. Opptatt av korsang og vært med på litt sånn musikaler og revyer opp gjennom og synes den type ting er veldig gøy. 

Tale: Da ser vi frem til Statsbygg revyen. 

Harald: Ja, det burde vi hatt. Vi har hatt et kor faktisk, men jeg vet ikke akkurat hvordan det er med det nå. Kanskje vi må titte inn i det. 

Tale: Vi vil også gjerne vite litt mer om Statsbygg. Jeg hadde en refleksjon rundt dette med infrastruktur, hvor liksom det digitale og det fysiske bygg og teknologi møtes som jeg tenker er et veldig spennende begrep og kanskje vi får tid til å dykke litt inn i. Men Statsbygg, si gjerne litt om hva dere gjør. Hva Statsbygg er, men også hvorfor dere er en viktig aktør i norsk byggenæring.

Harald: Kan kanskje begynne med det siste fordi i den norske byggenæringen så vil jo alle passe på å si er Norges viktigste og største fastlandsnæring. Den er jo en næring som er fragmentert. Det er annerledes i offshore næringen for eksempel hvor det som skjer skjer på tre fire verft og mer fabrikk orientert, mens byggenæringen skjer jo overalt og hjemme hos oss alle sammen og i store næringsbygg. Så selv om Statsbygg kanskje ikke har en større andel av byggenæringen enn en prosent eller to, selv om vi er store, så blir vi allikevel en viktig aktør fordi at hele næringa er så fragmentert og det avhenger av hvis vi skal flytte kunnskap og innovasjons fronten, så er vi avhengig at noen av de de som tross alt er store i denne næringa er opptatte av innovasjon og næringsutvikling. Og det har vi også et klart mandat fra eierne våre heldigvis, fra regjering og storting. Som på en måte får den offentlige fagekspertise innenfor bygg og eiendom til å bidra til noe mer enn hva våre egne bygg, men bidrar til innovasjon og utvikling i næringa som sådan sånn helt generelt. Og det er noe som er veldig viktig for oss, og som vi jobbe mye med. Både selvfølgelig for det at det er åpenbart og nyttig for vår egen effektivitet, men også fordi at vi har dette tillegges oppgaven da. Og det er jo det som gjør også at veldig mange syns det er morsomt å jobbe her. Ikke sant at vi jobber med noe som er litt større enn oss selv. Vi har spennende og viktige bygg, men vi har også et mandat om å bidra til innovasjon og utvikling av hele næringa og det det gjør det veldig meningsfullt, selv om de år gjør det litt krevende, selvfølgelig.

Tale: Jeg vil gjerne ha svar på andres spørsmål og, men jeg har fått med meg at dere har en type slagord eller visjon om bygg med verdi, eller? 

Harald: Bygg med mening sier vi.

Tale: Bygg med mening ja!

Harald: Bare sånn i disse tider - vi har funnet på det selv. Vi har ikke kjøpt det av First House, vi har funnet på det helt selv. Det er en fin visjon fordi det sier noe om at byggene våre fyller en  viktig funksjon for samfunnet, men også at vi må bygge på en meningsfull måte, ikke sant. Vi må bruke ressursene. Vi må være bærekraftige. Det må være en en mening og noe høyere mening med det vi gjør. Selv om i hverdagen er jo mye trivielle oppgave hos oss også. Så bygg med mening er jo liksom det som vi bruke for å fortelle hverandre hvorfor vi er her. Og når vi skal virkelig være best så legger vi til et bokstavrim som er "Best på bygg med mening". 

Tale: Kjempeflott. Si litt fordi jeg vet dere har en kjempe bred portefølje, både når det gjelder aktiviteten deres, men også typer av bygg og hva dere driver med. Fortell oss litt mer om det. 

Harald: Ja, grunnleggende så kan du si oppdraget vårt fra eier er jo å sørge for at staten får gode lokale tjenesteproduksjon som er bærekraftige på en mest mulig kostnadseffektiv måte. For å få til det så bygger vi en del nye bygg som vi skal ha selv, men også når andre i staten som eier bygg skal ha bygg, så bygger vi for de. Så det å være byggherre er en viktig funksjon, og også en viktig muskel i forhold til innovasjon og samarbeid med næringen om innovasjonsprosjekter. Det er klart hos oss som hos alle andre, så er de fleste byggene allerede bygget. Det er 99% omtrent av det vi har er jo bygg som har stått der og som skal stå der lenge. Så de største delene av virksomheten vår går på å drifte og vedlikeholde og styre den bygningsmassen vi allerede har. Det er jo noe som vi ofte synes blir litt underkommunisert. Både hos oss og hos bransjen. Det er veldig bra med innovasjon i de nye byggene og nye bygg som flytter grensen for teknologi. Men det er tross alt hvis vi skal nå målene våre så må vi gjøre mest med den bygningsmassen som står der fra før av. De 98% som allerede er bygget. Så det å drifte og vedlikeholde et på en god måte er på en måte del to av oppgavene våre. Så har vi også en viktig rolle i å gjøre gode vurderinger av hva er det man trenger fremover. Det ene er å bygge  nytt, men det andre er sånn behovsvurdering i tidlig fase vurderinger. Rådgivning til andre statlige aktører som skal leie bygg for eksempel. Hva trenger de, hvordan skal vi hjelpe de til å få ned kostnadene også på de byggene som vi ikke eier selv. Så det er hele paletten og det er klart at da spenner hverdagen vår fra ombygning på et bolighus på Svalbard til et nytt regjeringskvartal. Så det er et veldig spenn fra fengsler og kompliserte laboratorier til undervisningslokaler, tollstasjoner, veldig mye. Stort og smått.

Tale: Stort og smått. Og da kommer vi litt inn på det som jeg introduserte litt, det med teknologi med industrialiserings potensiale. Evne til overføringsverdi på tvers av så sammensatt portefølje både når det gjelder type aktivitet og når type eiendommer og bygg dere er involvert i. Har du noen tanker rundt det? For man skulle ønske man kunne gjøre det på en måte, men det er veldig mange unike ting som du sier som dere holder på med. Hvordan får man skala og kanskje utover bare å få til pilotprosjekter innovasjon? Hvordan klarer vi å bygge dette videre? Jeg har hørt rykter om at det er noe dere diskuterer en del.

Harald: Dette er noe vi diskuterer om ikke hele tiden, så veldig ofte. For det er vi helt avhengig av både for å få volum på ting, og for å få det skalerbart. Så kan det gjøres både i smått og stort. Et innovasjonsprosjekt er jo et vi har gående nå på flyttbare innervegger i massivtre for nytt regjeringskvartal. Det er allokert akkurat nå til det største prosjektet i Norge, men hvis vi finner noe bra der så er det jo overførbart til veldig mange av byggene våre og andres bygg. Hvor det å bygge om etterhvert som behovet endrer seg er  både noe som koster penger og er lite bærekraftig. Så kunne vi funnet en god måte å modularisere innerveggene som gjorde at byggene ble mer fleksible og standardisere det så er jo det en innovasjon som begynner i et kjempeprosjekt, men som kan skaleres ut veldig mange andre steder hvis vi får det til. Men vi har og den type innovasjon som går på å definere hva brukerne egentlig trenger. Og det er jo veldig sentralt i alle former for innovasjon og tjenestedesign. Og finne ut hva er det egentlig brukerne trenger, ikke hva de gjør akkurat nå og hva de har lyst å kjøpe. Men hva er det utløsende behovet og hva er det de virkelig trenger. Det jobber vi mye med, for hvis du skal gjøre det hver gang du skal bygge et fengsel på forskjellige steder i landet med forskjellige type ansatte i kriminalomsorgen, så får du forskjellige løsninger hver gang selv om du jobber veldig godt med det. Så det er også et eksempel at vi sammen med kriminalomsorgen har standardisert hvordan de ser for seg å drifte fengselet og gått gjennom et tjenestedesign og basert på det har vi laget et standard konsept for et fengsel som vi nå reprodusere hver gang vi skal bygge fengsel, og som gjør at vi kan automatisere prosjekteringen. Vi kan gjenta byggeriet så det blir svært likt, og det blir veldig lite usikkerhet. Det blir veldig mye billigere for oss å drifte når fengslene etter hvert blir likere og likere, og det blir bedre også for kriminalomsorgen å drifte. Og de blir mer fleksible i driftsform. Så vi har fra innervegger til hele fengselet, så går det an faktisk. Hvis du jobber med design og brukerperspektiv og få frem standardiseringen. Så er det noen steder det er vanskeligere. For eksempel jobber vi nå mye med fjernstyring av drift og vedlikeholde og vedlikehold og bygningsautomasjon.. Det er jo både for å få bedre kontroll på energiforbruket fordi at det er bærekraftig å få ned energiforbruket. Men det går også på å utnytte anleggene vi har bedre, og det er klart at vi skulle ønske vi kunne gjort det likt på alle våre to tusen eiendommer. Men altså Folkehelseinstituttet og Austråttborgen fra 1240 er så forskjellige. Vi har funnet ut at det går ikke. Da ville vi endt opp med noe som ikke lot seg realisere. Så der har vi sagt at vi plukker ut de 20% av bygningene våre som gjør 80% av volumet. Også lager vi en standard og forsøker å standardisere måten vi styrer de byggene på. Løfte de opp i skybaserte løsninger så vi kan fjernstyre og drifte 200 av de likeste byggene våre på en lik måte. Og vi får bare si at okey, vi får ikke alle. Vi får 200 av 2000, men det er de 200 hvor vi hentet 80% av energien, og da er vi fornøyd med det. I stedet for å tenke at det er ikke noe verdt hvis det ikke gjelder alle. For da tror jeg det blir for komplisert å gå fra pilot til praksis som er vanskelig. Men hvis du skal gå å tenke at for å lykkes med en skalerbarhet så må du skalere likt over alt så kommer ikke vi til å lykkes. Vi må ha en mer fleksibel tilnærmingsmåte. Så det er måten vi forsøker å løse det på. Også har vi gjort oss mye erfaringer med at vi har dette med innovasjon, vi har hentet inn folk fra andre bransjer til å finne løsninger og ha en morsom pilot. Også klarer vi ikke å skalere det. Så ble det bare med det. Og med det må du tenke at det må du tåle av og til. For ellers får du ikke prøvd på noen ting. 

Tale: Hensikten med piloten er vel både å teste det også er det ikke alltid det er enkelt å skalere det opp, men jeg tenkte når du snakket også reflektere jeg litt og så lenge vi ikke får flyttbare vegger i fengsel, så vi må kanskje tenke hvordan overførbarheten er da.|

Harald: Nei, der bør det ikke være for enkelt å demontere tror jeg. Det må vi kunne si. Men det er interessant og kanskje særlig i et struktur som regjeringskvartalet hvor det er nye departementene, det er valg. Så det å kunne ha en smart og fleksibel og bærekraftig måte å bygge om på tror jeg har mye for seg. Så får vi se hvordan vi lykkes med det på prosjektet. 

Tale: Ja, for det er jo et av mange spennende prosjekter som dere har jobbet med. Dere har jo jobbet med Operaen. Nå nevnte du for meg at i morgen så åpner Nasjonalmuseet. Og mange av disse tingene er jo veldig ting som er symbolske monumenter i Norge og skaper ofte mye debatt. Så dere har på den ene siden noe som er veldig fysisk og bygget, men så er det den andre siden at veldig mye av de tingene som dere forvalter har jo en menneskelig side og en symbolsk side som gjør at det relativt ofte havner i politiske diskusjoner hvor man får ulike meninger om hvordan dere skal forvalte deres portefølje ikke bare basert på hva som er kanskje økonomisk lønnsomt og sånn, men også en mer historikk og politikk og sånn. Hvordan er det å være en aktør som er nødt til å håndtere de tingene også. Det er så spennende å høre om.  

Harald: Jeg må jo på en måte være ærlig å si at at det er en tosidighet i det. Det er jo morsomt og motiverende og tidvis spennende å jobbe med ting som har offentlighetens interesse. Og som er tett på politikk og er ting som folk ikke er likegyldige til. Så det synes jo veldig mange er gøy. Men så er det jo flip of the coin* også. At det er mye av de synspunktene som er følelsesbasert eller basert på hvilket ståsted du har eller andre politikk. Det er ikke nødvendigvis det handler om noe fakta som jo vi teknokrater gjerne liker å forholde oss til. Og det kan jo kanskje syne urettferdig. Du må være litt tykkhudet og tenke at det er greit at det er forskjellige meninger om det vi gjør. Standard svaret på det nå er jo blitt at jo men det at arkitekturen vekker følelser, det er jo et tegn på at  vi har truffet riktig og at det er god arkitektur for det vekker entusiasme, og det er vi glad for at det får oppmerksomhet og diskusjon rundt det vi bygger. Det er jo liksom det som er det riktige politiske svaret, men det er litt sant i det og. Folk er ikke likegyldige til dette, men det gjør jo også at det stiller krav til at du hvert fall må være god på prosess. For det er legitimt å være uenig i løsningsvalg, det er mange forskjellige løsningsvalg. Du kan mene forskjellige ting enten ut i fra ulike politiske preferanser, smak eller hvilke arkitektur bakgrunn du har. Men da er det viktig for oss at den faglige prosessen vi ha gjort frem til de kontroversielle valgene er god. For ellers er det vanskelig for oss å stå i det. Hvis ikke vi har gjort en faglig god jobb, men har vi det så tenker jeg at vi heller kan trøste oss med at vi driver med ting som engasjerer folk og det er jo egentlig bra. 

Tale: Men det går vel også under bygg med mening. Der tenker jeg at det er mye meninger om det, og det har noe for seg på en måte det også. 

Harald: Men du må også tåle da at du blir utsatt for urettferdig kritikk. Eller kritikk som ikke er faktabasert. Og det er jo det på en måte når du har jobbet for flinke fagfolk som har jobbet hardt i mange år med gode prosjekter og faktisk levert på det politikerne har bestilt. Hvis det da kommer nye politikere som vil noe annet og skyter på pianisten må du bare tenke at det er deres rett. For nå er det nye politikere og nye styringssignaler, men vi har likevel gjort en god jobb. Du må klare å tenke de tingene samtidig. Også må du bare leve med at det får du ikke frem i media og det må du bare tåle. Du må ikke gå å sutre fordi media ikke skriver om alt som går bra, men skriver om alt som går dårlig. Det må du bare akseptere at det er litt av jobben deres. 

Tale: Jeg synes også du er inne på noe litt av dette med etterprøvbarhet. Er det også noe overføringsverdi kanskje dette med etterprøvbarhet? Jeg opplever at du snakker litt om det da. At det er der det ligger at du har en god prosess som gjør at det finnes nettopp prøvbarhet på de vurderingene man har gjort. Jeg vet ikke? 

Harald: Jo, det er viktig det med etterprøvbarhet. Også er det også viktig at vi tør å være transparente også på de tingene som er vanskelig. Det kan være i forhold til oppdragsgiver eller i forhold til omverden eller i forhold til de som skal bruke byggene. At de rett og slett er modige nok til å ta opp de tingene som er kontroversielle. Det å legge de frem sånn som de er og tåle en diskusjon og tåle innsyn. For det bygger tillit. Da kommer vi tett på de vi jobber sammen med og vi kan diskutere reelle ting. Hvis du er redd for å gjøre feil eller redd for å dele informasjon fordi du føler du kan få kritikk, så står du på mye dårligere grunn hvis det viser seg at dette ikke går helt sånn som du hadde tenkt. Så det er også en liten utfordring til oss at vi må tørre å ta de vi samarbeider med så tett på at de vet hva de driver med. Men det betyr og at vi må eksponere oss også de gangene vi ikke lykkes. Men det må være lov å gjøre feil.

Tale: Det er jo en del av sånn innovativ læringskultur. Noen ganger får det litt harde utfall i en offentlig debatt. 

Harald: Så lenge du har vært åpen om det og vet at du har ledelsen og eierne dine i ryggen, så tenker jeg, vel da må du bare tåle å stå i det. Det må være lov å gjøre feil. Og det er bedre med to beslutninger enn ingen besltuninger.  

Tale: Og det vi diskuterte nå bringer meg litt over til det at dere er en stor statlig aktør. Og det ser vi også i den debatten som pågår at det å bestemme seg for å videreutvikle et prosjekt eller stoppe et prosjekt gir veldig store effekter for byggenæringen i helhet. Eller kanskje hele området kan være lokalt, men også hvor mye etterspørsel det blir for eksempel. Så tenker jeg litt hva slags rolle skal liksom privat og offentlige statlige aktører ha. Hvordan skal de rolle dele. Hva er på en måte statsbyggs rolle som en statlig aktør med å drive innovasjonssystem, drive innovasjons økosystemer. Har du noen tanker på rolle tenkningen rundt det? For det er jo utrolig viktig tenker jeg for å få til både innovasjon, men også disse bærekraftige løsningene fremover. 

Harald: Ja, vi opplever at vi har mandat og hvert fall ambisjon om selv å ta en bærende rolle i å utvikle næringen både i forhold til bærekraft og innovasjon og aller helst de to tingene i sammenheng. Det mener jeg er veldig viktig. Vi var så vidt inne på det innledningsvis. Vi er en av de aktørene som er såpass store at vi kan gjøre det. Vi er også en av de aktørene som virkelig jobber med hele verdikjeden. Altså fra å diskutere brukerbehov og drifte et bygg 50 år etter at det er ferdigstilt og se effekten det har. Og det gjør også at vi har på en måte virkemidler til å tenke helhet i veldig mye større grad enn andre i byggenæringen som jobber mest med å tjene penger innenfor sin del av verdikjeden. Om de ikke skal leve av produktet, de skal bare selge deler av produktet underveis. Og det at vi på en måte også er blant de aktørene som er store og skal leve av resultatet produktet gir, så gjør jo det at vi kan tillate oss å ha en langsiktig tankegang rundt innovasjon og utviklingen av næringen. Og i tillegg så har vi jo som du sa Norges største sandkasse til å leke i. Vi har masse prosjekter, aktiviteter ikke sant. Som selv om har veldig strenge krav til at vi skal bruke skattebetalernes midler fornuftig, så er det lønnsomt også å jobbe med innovasjon og forbedringsaktiviteter og tenke langsiktig. Så det er en veldig viktig del av både virksomheten vår, kulturen vår, mandatet vårt og litt av det som gjør det morsomt å jobbe her. Også må vi finne de områdene hvor det er sannsynlig for å lykkes, også må vi ikke eksperimentere kanskje med ting som har katastrofal utfall, men vi må pilotere og prøve oss fem der vi har en anledning til å gjøre feil.

Tale: Jeg må be om en kort kommentar. Jeg vet ikke om det er lett å gi et kort et, men vi er også opptatt av teknologi. VI har snakket om bærekraft og innovasjon, har du noen tanker om teknologiens rolle i dette? Vi snakket litt om infrastrukturen som på en måte bringer både fysiske bygg og teknologi sammen. Hva er teknologiens rolle i dette?  

Harald: Ja, der tror vi som veldig mange andre kanskje som har hatt en læring om at teknologi er ikke noe mål i seg selv. For noen år siden var det veldig gøy å prøve ut alt det nye for å se hva man kunne bruke det til. Det må vi jo på et eller annet tidspunkt slutte med. Også må vi vite hva vi skal ha ut av teknologien. Hva som skal være resultatet. Det er litt der jeg føler vi er nå og veldig mange andre. Vi har pilotert, vi har holdt på og vi har jobbet masse  med digitale modeller. Men det viktigste er å finne business i casen. Det kan være kommersielt for leverandør som skal selge til oss, men det kan også være business for oss i forhold til bærekraft, effektivitet i driften, besparelser, forlenging av levetid. Det er det viktigste for oss nå. Å etablere en struktur som gjør at vi kan få sirkulær økonomien som mange sier. Vi kan ikke bare holde på å eksperimentere med det, vi må finne forretningsmodeller på det som gjør at vi kan få ut gevinsten. Og det blir den viktigste rollen til teknologien. Og også vår største utfordring å gå fra å prøve sensor og teknologi og se hva morsomme ting de kan gjøre til å ta ut effekten av det. Og det er det viktigste. Og det er enormt med effekter i den fragmenterte verdikjeden vi har. Både i forhold til å få ned transaksjonskostnadene, kutte materialsvinn, kunne gjenbruke ting, vite hvor ting kommer fra, holde orden på logistikken og helt over til å drifte de tingene som vi bygger på en effektiv måte og fjernstyre og bruke maskinlæring til å optimalisere. Det er så enorme muligheter tror jeg. SÅ det er jo det som gjør det veldig spennende. 

Tale: Vi skulle dykket mye mer ned i disse forskjellige tingene her, men jeg tenkte sånn avslutningsvis fordi vi er jo et ganske lite land. Vi har høy grad av tillit, Statsbygg er en veldig sentral aktør i byggenæringen. Hvordan kan dere bidra til at vi kan løfte byggenæringen ikke bare til å bli god i Norge, men kanskje til å bli god internasjonalt også? Hva tenker dere rundt det? 

Harald: Vi tenker jo rundt det at det vi kan gjøre er å og involvere næringa i innovative utviklingsprosjekter. Så innovativ utlysninger av oppgaver som vi trenger å ha løst. Vi kan gjøre to ting. Vi kan være en katalysator for identifisere behovene. For det sitter vi tett på siden vi både bygger og drifter. Så kan vi være en katalysator i forhold til å bruke markedsmakten vår til å utlyse innovative anskaffelser for å utvikle løsninger på de problemene. Det vil være løsninger som potensielt kan ha internasjonal gjennomslagskraft. Alle er opptatt av energieffektivisering for eksempel. Vi er der det er for tungvint å få gjort selv om det egentlig ikke er rocket science og alle vil ha det. Så er det likevel for tungvint å få energieffektivisert en bygning. Det er en no brainer* å spare 20% energiforbruk på hvilket som helst bygg hvis du bare gjør det på rett måte. Og det tenker vi med å for eksempel utlyse en konkurranse og produktifisere det. Sånn at vi slipper å klø oss i hodet hver gang,men kan lage et produkt som næringen kan levere til oss og få dette gjort så vi kan bruke på våre 200 bygg som alle andre bygg kan bruke på sine 1000 bygg. Og som nesten hele Europa potensielt kan bruke. Og jeg tenker det er sånn vi må tenke for da kan vi både løse våre egne problemer og kommersialisere et produkt. Og da kan vi utvikle også norsk industri tror jeg. 

Tale: Og det er utrolig spennende. Vi er nødt til å begynne å gå inn for landing her. Jeg vet ikke om det er det riktige begrepet å bruke når jeg snakker med dere, men Carlson* på taket må lande kanskje.  

Harald: Jo, den var fin. 

Tale: Det var en fin avslutning. Har du noen sånne siste tanker? Hva er det vi kan ta med oss fra det vi har snakket om her i dag? Hva er det som er viktig og som du tenker både byggenæringen og kanskje andre bransjer næringer i Norge også kan lære fra den samtalen som vi har hatt? Eller refleksjoner som du har nå til slutt som du har lyst til å dele. 

Harald: Jeg tror jo det er veldig viktig å bygge en kultur for innovasjon og prøving og feiling innenfor forsvarlige rammer riktig nok og med bevisst risikoforståelse. For det er mye som henger der at man bort forklarer sånn har vi alltid gjort det. Og være villig til å se utenfor egen organisasjon, utenfor egen næring. Det er ingen grunn til å tro at alle de smarte og innovative løsningene kommer fra byggenæringen. Det er lite som tyder på det. Selv om det er en veldig innovativ næring. Vi må se litt videre. Og å ha en kultur for det. Nøye gjennomtenkt hva du skal gjøre hvis piloten virker. For du sa jo at det er ikke alle piloter som virker. Men det er en del piloter som virker, og selv da vet vi egentlig ikke hva vi tenker å bruke det til. Vi bare konstaterer at det virker og det var morsomt. Det er det å tenke hele den veien. Hvordan skal vi gå fra pilot til praksis. Og da må det være åpenhet og jeg tror det er klokt å se utenfor egen organisasjon og også utenfor egen næring for å se etter de gode ideer. 

Tale: Tusen hjertelig takk til deg, Harald, som kom her til oss i LØRN. Vi har snakket om Karlsson på taket. Vi har snakket om å prøve å feile, og vi har snakket om masse spennende ting som Statsbygg gjør i innovasjon og utvikling innenfor byggenæringen. Så nå gjenstår det bare å si tusen hjertelig takk til deg for at du kom.

Harald: Selv takk. Dette var morsomt.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University