Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN og denne podcast serien som vi lager sammen med DOGA, Entra, Statsbygg og Construction City. Serien samler noen av de mest spennende lærerike og inspirerende personer og kunnskaps samtaler om de nyeste prosjektene innen feltet bygg, arkitektur, konstruksjon og smarte byer med grønt skifte og teknologi som drivkrefter. I dag skal jeg Silvija Seres fra LØRN snakke med min med vert Per Ola Ulseth fra Entra med Stein Stoknes fra FutureBuilt. Og tema vårt i dag er sosial bærekraft som ombruks bygg. Velkommen til dere også Stein og Per Ola. 

Per Ola Ulseth: Takk

Stein Stoknes: Jeg må allerede korrigere litt. Det var sirkulære bygg vi skulle snakke om, var det ikke det? 

Silvija: Ombruks bygg og sirkulære bygg - er ikke det det samme, Stein?

Stein: Åja, jeg synes du sa sosial bærekraft skjønner du, men da hørte jeg kanskje feil. 

Silvija: Det er godt mulig at du hørte riktig. Jeg blander litt disse bærekraft aspektene og en av grunnene til at jeg av og til for snakker meg er at jeg syns vi tenker litt for mye på miljø og litt for lite på det sosiale når vi snakker om bærekraft. Men det kan vi diskutere litt senere når vi når vi kommer til dette med sirkulære bygg. Noe det som imponerer meg aller mest i det dere klarer å få til Stein, er hvordan dere ta vare på historien gjennom de gamle materialer, ikke bare CO2 avtrykk.

Stein: Det er en viktig del av av miljøtemaet eller bærekrafttema. Det og det å tenke historie og kontekst og arkitektur og kontinuitet. Og ikke minst ta vare på det vi har. La stå som vi lærte fra gammelt av. Alle lærerne skrev på tavlen "la stå", og det tror vi skal begynne å bruke om bygg og. Jeg var for eksempel på et seminar i år med byrådene i Oslo som antydet at det kanskje var på tide å innføre et rive forbud i Oslo så det kunne blitt spennende. Det kan vi diskuterte med Per-Ola, blant annet.

Per Ola: Det hørtes iallefall spennende ut.

Silvija: Kjempespennende. Vi kommer tilbake til forskjellige perspektiver av sirkulære bygg, både som visjon og som forretningsmodell om et lite øyeblikk. Men før det så håper jeg dere kan introdusere dere for våre lyttere. Så vi har Per Ola som med medfart som kanskje kan si noen ord først om seg selv og drivkraften hans. Også du Stein? 

Per Ola: Ja, jeg er Per Ola og jobber i Entra, ansvar for byggeprosjektene våre der. Men bortsett fra det så er jeg jo en utflyttet inntrønder som har lært meg å finne meg til rette i storbyen og synes det er morsomt og ser at vi kan faktisk være med å endre verden bittelitt vi også, selv om vi kommer fra enkle kår. Men det er morsomt å være et sted å jobbe med ting som gjøre at vi få til å gjøre en liten forskjell. Og det viktig for meg selv om jeg jobber kommersielt så det holder, så må vi greie å gjøre den lille tvisten som viser vei til et mer bærekraftig samfunn også. Og det er litt bakgrunn for temaet vårt og det er en drivkraft for meg i alt jeg gjør, ved siden av at jeg må ha en jobb som gjør at jeg av og til kan være i Trøndelag.

Silvija: Før vi går videre her. Har Trøndelag - jeg antar at det har noe med naturen der å gjøre, formet det deg med å liksom være spesielt opptatt av dette her?

Per Ola: Det som hvert fall sikkert er at når vi skal lykkes med det vi holdt på med i å fornye og gjøre byggebransjen mer bærekraftig, så må vi gjør de enkle tingene  riktig før vi begynner med det kompliserte techen og det som skal være på toppen. Så det å ha utgangspunkt i det enkle og det du faktisk forstår, før vi begynte å gå på alle skolene våre tenker jeg er grise viktig å ha med seg. For du kommer ganske langt med å gjøre det enkle godt. Også kan du toppe det enkle med å gjøre det avansert i tillegg også får du det som en optimalisering. Men ikke glem å ta de enkle tingene først.

Silvija: Det er veldig godt prinsipp for veldig mange ting i livet her, så veldig bra du minner oss på det.

Per Ola: Jeg og det er jo kult at det går an å ta med seg inn i både teknikk verden og i en ganske kommers verden også. Så det er viktig. Og å i det bilde så er jo det å jobbe sammen med Stein og FutureBuilt også spennende, fordi det som Stein og FutureBuilt bidrar med er jo at vi holder bakkekontakten, jobber med det praktiske samtidig som vi tar inn ny kunnskap og et litt komplisert samarbeidsforhold inn i det meste av det vi gjør. I hvert fall når vi jobber operativt, sånn som vi har gjort på vårt pilotprosjekt, vårt ombruk prosjekt i Kristian Augusts gate 13 i Oslo. Der har vi gjort noe som vi ikke har gjort før. Vi har klart å gjøre mer enn det vi hadde tenkt å gjøre og det er spennende. Vi ser at det er mulig å gjenbruke et bygg. Rive mindre som vi startet med. Det vi satt med på Tullinløkka var jo et bygg som vi hadde planene ferdig for å rive fordi vi skulle bygge et nytt og flott moderne kontorbygg. Så satt vi foten i bakken og vurderte om kanskje det faktisk kan stå i stedet. Også skal vi gjøre det beste ut av det. Og det vi nå har gjort når vi har gjort det beste ut av det er jo både salgbart, kul og bærekraftig. Og det der må vi gjøre mye mer av. Jeg er litt skeptisk til riveforbud, men at vi skal rive mindre er jeg overbevist om.

Silvija: Finne perlene kanskje i det som rives og dette er jo blitt en effektiv stil også?

Per Ola: Ja, dette er jo gråstein som er blitt til gull. Det er faktisk mulig. Det var et bygg som ingen husket de gikk forbi for tre år siden for det var ingenting med det annet enn at det var sliten og grått. I dag så blir det lagt merke til og det er jo kjempe stilig. 

Stein: Vi kan jo si at det er blitt en kjendis både nasjonalt og internasjonalt. Det er daglig besøker her. Entra tar med på omvisning, vi tar med på omvisning og flere andre gjør det. Vi har hatt besøk fra Bulgaria av en hel gjeng for et par dager siden. I går hadde vi besøk Nobelinstituttet som var interessert i hva vi drev med for de skal bygge nytt i Stockholm.

Silvija: Så gøy!

Stein: Vi faktisk også besøk fra New York City her en dag som gjerne ville lære hvordan FutureBuilt jobbet.

Silvija: Vi må komme til KA13, og dere må beskrive det litt mer. Men Stein først, hem er du? Og hvorfor ble du sånn?

Stein: Ja, hvorfor ble jeg sånn. Født sånn eller blitt sånn? Jeg vet ikke. Jeg er født med ADHD, så jeg er litt sånn all over the place. Og liker å omtale meg selv som en generalist, a jack of all trades, a master of none. Men jeg har etter hvert lært meg å sette pris på det egentlig og ser at den type generalist kompetansen også er avgjørende for å få til en endring, da. Så FutureBuilt gir meg mulighet til å jobbe ganske bredt med en hel serie innenfor ulike temaer innenfor arkitektur og byutvikling og klima miljøet.

Silvija: Si litt om FutureBuilt.

Stein: Ja, FutureBuilt er et innovasjonsprogram som ble startet i 2010, og det var jeg og en kollega som heter Birger som tok initiativ til det og solgte rundt til kommune og stat og en del andre aktører. Også fikk vi med oss en god del samarbeidspartnere etter hvert. Og så er det jo da avgjørende å få med seg utbyggerne. Så først så løp vi etter utbyggerne og vi prøvde å selge inn det konseptet, og vi fikk med oss noen, men turte å gå foran. Blant annet Entra og Oslo kommune og andre. Også ser vi etter hvert at det nå er det omvendt,  nå er det utbygger som kommer løpende til oss, og det synes vi er et godt tegn da. Men FutureBuilt er et innovasjonsprogram som jobber  gjennom å drive frem konkrete og skinnende forbildeprosjekt som viser at det er mulig å bygge - ikke bare i tråd med FNs bærekraftsmål, men også mye bedre enn disse målene. Vi skal alltid ligge 10 år foran og Paris målene. Pushe innovasjon, utøve nye løsninger, generer kunnskap og ikke minst vise at det er mulig å inspirere andre og følge etter. Det er hovedmålene i FutureBuilt. Nå er vi opp i 70 prosjekter som er små og store. Alle de kulturbyggene i Oslo, Munch og Deichman og Nasjonalmuseet er med i porteføljen. Entra er jo en grossist som har flest prosjekter. 6 prosjekter i Entra porteføljen vår. Men store og små. Skanska og Veidekke og Asker kommune og Bærum kommune og alle kommunene rundt Oslo da. Oslo bygg sier for eksempel at de alltid skal ha et FutureBuilt prosjekt å øve seg på.

Silvija: Jeg synes det høres utrolig spennende ut, og særlig det at dere bruker eksempelets makt, men også litt sånn konkrete lærings veier i stedet for å prøve å utforske alle aspekter og kroker i et mulig prosjekt, så setter man i gang. Også lærer man underveis.

Stein: Det er litt sånn action forskning. To skritt frem og et tilbake. Sånn holder vi på.

Per Ola: Men det er jo en ganske imponerende posisjon de har klart å få til Stein for det at de har jo en "stayerevne" som er ganske imponerende, og det å etablere det på litt sånn idealistiske pådriver utgangspunktet som dere gjorde. Og så drevet med å få opp et regime som funker, og de  har fått støtte fra kommunene rundt om i Oslo. Også fått det fornyet og egentlig styrket støtte med departementet om bord for nye ti år. Det rett og slett en pådriverrolle som bransjen vår trenger sårt, og som faktisk ikke noen har klart å gjøre like bra. Og at kanskje den enkle pådriverrollen som har vært like sterk har vært noen av Enova sine vellykkede støtteordninger, som gjør at vi gjør ting i byggeprosjekter som vi ikke har gjort før. Og det viser samspillet med mulighetene når myndighetene kan gjøre noe som er vellykket så er det  bra, men at det kan komme mer grasrot iniativ som kan få så stor makt og så stor påvirkningskraft som dere har er jo kjempe bra. For det vi opplever med å bli en del av programmene deres er at vi får tilgang til den  beste kompetansen som dere  har i nettverkete deres. Og det vi trenger i bærekraftig utvikling for å ta de skrittene som vi satser på å klare, men som vi på forhånd ikke er trygg på å klare. Det er at vi må ha den kombinasjonen av de smarteste hodene som også er ildsjeler. Og der har dere en fin miks. Vi har med de faglig sterke, strategiske, engasjerte selskapene, også kommer de til de mest dyktigste og mest innsatsvillige idealistene i tillegg. Og den komboen. Det er ingenting som flytter grenser for hva som er mulig mer enn det. Så det gir det både en bærekrafts cred, en faglig kompetanse cred* og de har en stayerevne* som viser at dette gjør en forskjell over tid. Og det gjør jo at alle vi som er med på dette skinner litt med dere. Så der har dere klart å skaffe dere en posisjon som er kul.

Silvija: Men, vi kommer tilbake. Først  må vi forklare folk hva er det dere egentlig gjør? Også har jeg lyst å komme tilbake til akkurat det Per Ola sier om stayerevne, for det var ikke helt opplagt for alle at dette var en fornuftig ide. Det var litt sånn crazy å bygge et bygg med gamle materialer, eller? Hva er sirkulære om bruksbygg? 

Stein: Ja, jeg må bare først si litt om at FutureBuilt jobber jo veldig bredt. Vi har tatt utgangspunkt i FNs bærekraftsmål også har vi dratt det ned på bakken og konkretisert det gjennom 10 tematiske kriteriesett som da omhandler sånn som du sa innledningsvis, sosial bærekraft, innovasjon, klima, kvalitet i bymiljø og arkitektur, sirkulære bygg, plussenergihus også videre. Det er masse kriterier. Og et av disse handler om sirkulære  bygg. Og det vi gjør med disse kriteriene er at vi sier at dersom du skal være best i klassen - som er de vi leker med i FutureBuilt må være, så må de forholde seg til disse kriteriene vi setter opp da. Og det som det i praksis innebærer da er at vi setter opp et ambisjonsnivå som ligger langt foran det som er vanlig praksis. Så når vi lager kriterier for sirkulære bygg og - og det er som du sier Silvija, et veldig diffust begrep. Ingen vet egentlig hva det handler om. Vi har definert at det er bruken av materialet i bygget. Også har vi laget dette kriteriesettet som veldig kort sagt består av noen krav til grad av ombruks materialer og grad av tilrettelegging for fremtidig ombruk. Så helt konkret og veldig kort fortalt så skal et Futurebuilt sirkulært bygg stå med minst 50% ombruk eller ombruks materiale. Og ombrukt material er lett å forstå, enten så bruker du om det som står der. Søylene overflaten og fasadene sånn. Eller du demonterer et annet bygg og putter det inn i det nye bygget. Det er på en måte den ombruksdelen. Ombrukbarhet som er litt sånn mer langsiktig, strategisk og vanskelig å definere, men det handler om at man må slutter å lage engangsbygg, vi må lage bygg som kan ombrukes. Både å være endringsdyktig i måten å ta opp i seg omprogrammering og endring og nye funksjoner og nye leietakere, men også bygg som faktisk kan eldes og ikke minst demonteres og brukes på nytt. At vi bygger med robust materiale som kan plukkes fra hverandre og settes sammen igjen i nye konfigurasjoner i nye bygg. 

Silvija: Jeg må være kommentere to ting. Det ene er at første gang jeg hørte dette begrepet donorbygg - og det tror jeg at jeg først hørte fra Per Ola. Du får jo litt sånn donor assosiasjoner i anatomi, ikke sant? Men det er jo egentlig en ikke så dårlig parallell, for det er veldig vakkert å gjenbruke ting med høy kvalitet. Og egentlig historikk i seg i det nye vi bygger også har jeg også lyst å gi dere et lite eksempel. Vi hadde en samtale nylig med en professor fra AH som ble utfordret av sine studenter. Hun sier det er litt morsomt å jobbe med disse studentene for de går så mye lengre, og de tenker på så nye måter. Så de skulle gjøre noen sirkulære prosjekter, men da sa de at 100% av det de skulle bygge skulle være gjenbruk. Og da fant de fort ut at dette skulle de kanskje ikke sagt, for da måtte de finne gamle spikre. Den der 50%+ er sikkert noe dere har lært litt fra historikk? 

Stein: Ja, vi  må jo starte et sted. Og fra i dag så er jo omtrent sirkularitet i byggene omtrent 0. Så det å si 50% sirkulært er ganske tøft. Men så har Entra bare gitt guts i dette prosjektet særlig, da. Dette prosjektet er jo et prosjekt man må tenke annerledes enn resten av prosjektene til Entra. Og da fikk vi faktisk til 80% i det bygget, som er et utrolig sterkt statement. 

Per Ola: Og da er vi på donorbyggene Silvija, for det er jo sånn det var. Vi var ute å letet og vi hadde hjelp av dette nettverket som jobbet sammen med oss og fant elementer i 25 forskjellige bygg rundt i stor Oslo, som var i en sånn teknisk stand og hadde egenskaper ellers som gjorde at vi kunne bruke det i vårt bygg. Og det er jo alt i fra porselen som vi finner i noen av våre egne gamle bygg som vi demonterte, til kjølekomponenter som vi fikk tatt ned fra et bygg i barcode rekken som ble revet alt for tidlig. Og ting som vi kan endre bruksområdet på da. Vi har stålrist fra Tøyenbadet som lå på et gulv så det kunne renne vann igjen, også har vi tatt det og brukt det til rekkverk i KA13. Og det ser rett og slett kult ut. Så vi skaper jo design trender gjennom å vise at gamle solide materialer med til dels nye bruksområder blir en trend. Og det kan skapes god design med det også. Og det er jo en del av de tingene som dette prosjektet viser, og når du da i tillegg får kunder på det som vil leie deg og vil bruke det som kontoret sitt så får du ikke noe bedre bevis for at dette er blitt ganske kult. 

Silvija: Kult.

Stein: Når du ser porselene i sted så tenkte jeg på mors gamle porselen, men det var ikke det du tenkte. Det var faktisk på toalettskåler, vask og servanter på badet. 

Per Ola: Ja, nå må du husket at jeg ikke er noen bygningsingeniør da.

Stein: Det du kommer inn på med det estetikk er jo også at det som gjør sirkulære bygg relevant - en ting er jo dette med energieffektivisering og plusshus og sånn vi sier er ekstrem lavkarbon betong, men som ingen ser ordentlig. Men sirkulære bygg skaper faktisk entusiasme. Det er liksom synlige klima og miljøtiltak. Og i det bygger her så har jo arkitekten fått frie tøyler til å dyrke dette med ny ung bruks estetikk som er veldig spennende. Det er ikke som liker det. Jeg hadde en utbygger her som sa at jeg skal ikke ha et loppemarked hjemme hos meg hvert fall sier han. Men veldig mange sier helt omvendt - oi, det er jo utrolig kult, det er jo så historisk dybde og mye fortellinger rundt bygget. Her ligger et betongelement som faktisk er hentet ut fra regjeringskvartalet etter det store smellet i 2011. Det gir tyngde og og dybde på mange måter til bygget da. 

Silvija: Kan jeg spørre dere - KA13, Kristian Augusts gate 13, hvilket bygg er det? Så vi alle vet hva vi skal se etter.

Per Ola: Det ligger i Kristian Augusts gate ved siden av Tullinløkka, mellom Nasjonalgalleriet og det gamle historisk museum. Ved siden av det  nye bygget for juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Der til høyre for universitetet ligger KA13. 

Stein: Det er er et veldig spennende kvartal som Entra har vært med å utvikle og dette er det mest kjente bygget. Men det var et kvartal som var helt lukket. Fulgt av biler i bakgården. Nå er det åpnet og bitt et pulserende liv der ute. Veldig spennende små smau og litt sånn New York aktig i bakgården. Og KA13 på forsiden mot Tullinløkka ser jo ut som et ganske streit rehabilitert bygg. Men hvis du ser det fra baksiden så ser du hvor spennende det bygget egentlig er. Den fasaden fremstår som en kollasj, da. Som du var inne på med et sånt donorbygg Per Ola, den fasaden består jo av donor fasade elementer fra tre forskjellige bygg som er plukket ned og kjørt til en fabrikk, kappet opp på nytt, bearbeidet, og opp sirkulært og montert på fasaden med hjelp av et sånt digitalt design verktøy som lager kollasjer fra fasadene.

Per Ola: Det er mye forskjellige farger.

Stein: Ja, det er tydelig ombruks estetikk statement da. Veldig flott bakgård. 

Per Ola: Vår erfaring med å gjøre denne type pilotprosjekt sammen med FutureBuilt har vi gjort lært fra tidligere pilotprosjekter som Stein nevnte. Hvis du går opp til 10 år tilbake så var det jo energieffektivisering på måten byggebransjen dreide seg om når du skulle bli mer miljøvennlig. Og vi hadde jo noen pilotprosjekter som gikk på å lage energieffektive bygg og vi har har redusert energiforbruket i alle byggene våre.  Det er på en måte hovedjobben i en næring som vi kaller 40% bransjen. Bygg og eiendom står for 40% av energibruken i verden. Så vi har et ansvar for å gjøre noe. Og det å redusere det generelle energiforbruket var jo på en måte punkt nummer en. Også lagde vi et par plusshus som bygget slik at de generer mer energi gjennom solproduksjon på tak og fasade, som viser at det går å dra den ganske langt. Så det var de første prosjektene vi også hadde sammen med FutureBuilt. Og nå når miljø og bærekraft perspektivet har modnet enda mer og det er klimagassreduksjon som er måleparameterne, ikke bare energi, så må vi jo over på materialbruk. Og der igjen kommer fokuset på ombruk av bygningsmaterialer og bygningselementer. Så det er en modning i dette som gjør at KA13 er den siste i rekken av de prosjektene som vi viser oss selv, men som vi også viser næringen om at det går faktisk å dra den ganske langt hvis vi gikk inn for det. 

Stein: Ikke den siste i rekken, men den første i rekken i byggebransjen. 

Silvija: Jeg har lyst å spørre dere begge. Det høres utrolig inspirerende ut og jeg vil gjerne løpe å se det bygget med en gang og jeg håper at mange av våre lyttere gjør det også. Men det må ha vært litt vanskelig også. Og ikke minst må det ha vært litt krevende for Entra å gjøre disse avgjørelsene. Byggebransjen - og tilgi meg begge to, men byggebransjen har tjent veldig store og relativt lette penger over mange år, og i en bransje som er vant til å kunnen tjene så godt må det være krevende å få gjennom prosjekter som minker den inntjeningen. For det må være litt dyrere å gjøre ting på denne måten? .

Per Ola: Det er litt dyrere, men det som egentlig er litt både kult og slitsomt er jo at materialkostnaden i dette bygget er ganske normal. For mye av dette brukte materialet har vi jo fått og det vi lar stå og bruker videre er jo gratis. Men det vi bruker pengene våre på ekstra her er jo at det blir en mer komplisert prosjektledelse. Det blir en mer komplisert logistikk for å få tak i materialer fra de donorbyggene. For det å hente et brukt byggemateriale fra et donorbygg er litt mer komplisert enn å gå på byggevaren og kjøpe en. Donorbygget har for eksempel ikke transport som kan bringe det til oss. Og det er heller ikke kvalitetssikret eller sertifisert og godkjent. Så den største barrieren de møter er jo regelverk, lover og forskrifter som hvis du vrir det til da vi startet FutureBuilt, da vi startet KA13 prosjektet så planla vi å gjøre noen ting som egentlig ikke var lov. For alle byggeforskrifter har vært laget basert på å bruke tipp topp kvalitet i de nyeste materialene. Så vi har jo sendt en haug med dispensasjonssøknader til plan og bygg for å få lov til å bruke de gamle materialene. Og da er jo litt av den creden med FutureBuilt at vi får godkjenning, men vi skal jo jaggu gjennom saksbehandling på alle disse dispensasjonssøknader, og det er arbeidsomt. Pluss at det koster penger. Og vi må redesigne. Bygget er jo designet tre ganger fordi vi har tilpasset de brukte materialene vi har funnet underveis. Så vi i det kan vi si to ting. Prosjektet vårt har fremskyndet oppdatert regelverk, guidelines, fått tilpasset krav og kriterier. Så den oppmerksomheten og velviljen vi har fått med alle de politikerne fra Oslo politikerne til statsrådene, og departementet og direktoratene som har vært og sett sier at dette er kommet så langt at nå må vi tilpasse regelverket. Så jeg er overbevist om at vi har fremskyndet tilpasset regelverk gjennom dette prosjektet her. Og det er kanskje et av de viktigste elementene vi har bidratt til. Også har vi jo samtidig blottlagt at den verdikjeden med brukte bygningsmaterialer eksisterer jo ikke. For vi kan ikke drive byggeprosjekter i fortsettelsen der vi skal ut å lete etter byggematerialene. 

Silvija: Source på Finn?

Per Ola: Jo, vi har brukt Finn og vi. Vi har funnet ildsjeler som har jobbet i prosjektet og sittet på Finn på kvelden og funnet brukte materialer. Et sett med vinduer som vi har brukt bakerst i bygget dukket plutselig opp. Også hev vi oss over det, kjøpte det og fraktet det inn. Tilpasset bygget og fikk brukt dem. Og det kan du gjøre i et sånt forbildeprosjekt, men den verdikjeden for brukte bygningsmaterialer må jo noen ta forretningsideen på og finne ut at dette skal vi gjøre. Og det skal vi etablere. Og det synes jeg noen skal ha en ambisjon om å bli rik på også, for vi trenger de brukte bygningsmaterialene. 

Silvija: Jeg har lyst å kaste den ballen til Stein fordi det er kanskje der FutureBuilt kanskja kan ha en rolle. Det ene er å hjelpe med å sørge for å forsterke verdikjeden på en mer bærekraftig måte. Og det er andre etter hvert Stein, er å kanskje videreutvikle og finne disse heltene. Det må være noen kjempeflinke ikke bare ingeniører, men også designere og arkitekter med noe filosofi som dere bidrar med her. 

Stein: Absolutt. Jeg vil først kommentere på det med Per Ola om at det har vært litt kronglete å få gjennomført dette prosjektet, og det gjelder alle utbygger prosjekt som ligger i innovasjon fronten. Vi signaliserer ganske ærlig med utbyggerne at det kommer til å koste både blod, svette, tårer og litt ekstra penger å gjennomføre et FutureBuilt prosjekt. Og det hører med til det med et ønske å løfte ting fremover, så koster det litt ekstra. Så tilbyr vi litt  i andre siden som Per Ola var inne på, det med at velvilje hos politikere og  på stat og kommune nivå. Og også inn i kommunal apparatet. Hvis en kommune skal bruke FutureBuilt som skal ordne det for deg, den tilbyr da reduserte byggesaksgebyr og dialog basert prioriterts saksbehandling for disse prosjektene som går foran da. Så det er litt kult. At også det offentlige bidrar der. 

Per Ola: Ja og det er reelt det. Velviljen er stor når vi først får etablert et sånt prosjekt. Så det har vært viktig. Vi har vært med på det å tørre og også klart å få til 80% ombruk i prosjektet. For hvis vi ikke hadde klart å gjøre det innenfor den tiden et prosjekt skal ta - de materialene må være på plass og brukes når det skal bygges. Hvis ikke er det ikke noe vits å få vinduene på plass etter at veggen er bygd. Det må være der til rett tid. 

Stein: Dette var jo skikkelig pioner. Det har skjedd en liten revolusjon de sist to årene siden dette bygget er designet og bygd, da. Det er jo kommet 8-19 sånne nye aktører, nye roller inn i byggenæringen som handler om ombruks kartleggingen og digitale verktøy for å kartlegge på områdene våre og hvilke bygg er det som skal bearbeides og hvor kan materiale hentes fra og hvor kan den mellom lagres også videre. Sånne digitale plattformer som kommer er en liten jungel foreløpig. Vi skal prøve å samle alle sammen til et workshop til høsten for å se hvordan vi kan skape synergier og mainstream. 

Silvija: LØRN vil være med på den. Dette må vi lære mer om.

Stein: Og så i tillegg så trengs det også en den digitale infrastrukturen rundt som trengs med mye forretningspotensiale i tror jeg. Men i tillegg så er det den fysiske delen av det. Vi snakker jo om fysiske ting her. Murstein og skitne stålbjelker, så det må håndteres.

Silvija: Du trenger en Amazon for brukte materialer med et effektivt lagersystem. 

Stein: Ja, dere skal nok snakke om det med en annen, med Martin Eid fra Resirqel. Dem har nettopp fått godkjenning for etablering av Nord-Europas største sirkulær ressurs sentral som handler egentlig om mellomlagring og en del logistikk, transport struktur for brukt material og for å omsirkulære. Og det er et stort prosjekt i seg selv også for det er jo spennende. For det er ete ombruks telt. Et giga telt som dem får låne av Statsbygg i fem år på 4000 kvadratmeter. En avgjørende forutsetning for å begynne å bevege seg ordentlig. 

Per Ola: Ikke sant. Og det ville å lette på trykket for oss som skal bruke det. For da vil du kunne få samlet ting. Da vil du få etablert logistikk rundt ting. Du får rengjort gamle møkkete materialer og på de konstruktive elementene som for eksempel betongen og stålet så kan du få kvalitetssikret og testet det sånn at vi vet at den holder den tekniske kvaliteten som du tross alt må for å bære bygget. Og vi er nødt å få inn de elementene også sånn at det ikke blir uforsvarlig det vi gjør. 

Stein: Og det du er inne på der er to sånne crux egentlig i regelverket. Det har vært noen dokumen forskrifter som ble tolket litt strengt av norske myndigheter når dette prosjektet var påbegynt, KA13. Hvor man egentlig krevde samme type dokumentasjon for gamle bygningsdeler som er plukket med seg som 70 år gamle, som nye produkter i markedet. og det finnes jo selvfølgelig ikke. Men nå har det blant annet etter at Entra og flere andre aktører vørt på politikerne så har politikerne bestilt en slags mykere tolkning fra regelverket fra direktoratet for byggkvalitet og det har vi fått nå. 

Per Ola: Du har et godt eksempel på det altså med de hulldekkene eller betongelementene som vi hentet fra regjeringskvartalet. Et betongelement skal være CE merket for å kunne brukes, og det elementet var bygd før CE element ordningen var startet. Men det hadde jo de konstruktive egenskapene. Men da må vi finne en annen måte å få godkjenet dem på. 

Stein: Akkurat den CE merkingen, det dokument forskriften er jo løst opp i, der har bransjen trykket på og politikere og myndigheter har gått den veien med å tolke regelverket itt bedre. Og da er vi inne på noe jeg kanskje savner her, da. At det er egentlig en bransje som driver dette. Myndighetene er litt bakpå. 

Per Ola: Vi ønsker oss egentlig mer proaktive myndigheter og litt mindre reaktive. De kommer etter på en reaktiv måte, og det er jo veldig mye bedre enn fjerne barrierer, men dem kan ta en pådriverrolle som er sterkere altså. 

Silvija: Jeg tror det er et kjempeviktig poeng. Dere, vi har fem minutter igjen. Jeg har lyst å stille et spørsmål nå til Stein, og så skal dere få lov til å si det viktigste som dere vil at folk skal huske herfra. Det dreier seg da om at - for det første så hører jeg dere si masse, masse spennende potensiale her for ny teknologi og digital plattform for både sånn type Amazon for for brukte materialer med tilleggs logistikk som gikk på det som Per Ola også snakket om med rengjøring, men kanskje også diagnostikk på disse her materialene sånn at det som ikke er merket klarer man å gjenmerke nå. Jeg er veldig glad for ADHDen til Stein, for jeg tror den catalyst rollen som du spiller her og du og dine da er utrolig viktig og kobler rollen. Og kanskje det å snakke opp prosjekter som må ha vært i perioder super krevende. Og det som jeg da har lyst å stille som spørsmål til Per Ola er litt sånn ærlig talt, whats in it for Entra?. For jeg tenker nå på Google. Og google Og er en av de foregangs bedriftene i databransjen, selvfølgelig. Og de har vært lenge kjent for denne her 10% regelen sin, hvor alle deres ansatte har 10% av tiden sin til å jobbe med det de mener er viktigst, ikke sant. Og man tenker at, ja men det har vi ikke råd til. De fleste. Men de undervurderer hvilken enorm employer branding og egentlig sånn utvikling dette her kan skape drevet av felles verdier og å individuelle styrker til alle ansatte. Har dere sett noe sånt i Entra? Dette koster litt mer, men langsiktig så blir Entra en annerledes aktør og tiltrekker seg kanskje de beste?

Per Ola: Absolutt. Vi ser to åpenbare gevinster i dag. De ene er rent finansiell. For når vi bygger grønnere forbildeprosjekt så får vi rimeligere finansiering på det. Dette har jo finansnæringen kommet med og det er kjempeviktig. Det andre er det du sier om ansatte. Vi får veldig dyktige ansatte når vi skal ha nye ansatte som vil være i et selskap som går foran og som har kjempespennende kompetanse på det. Så vi har nettopp rekruttert nye miljørådgivere, og det var en spennende søkerliste. Så det er klart at det er kjempeviktig for oss. Her er det at det ene tar det andre, og når vi har vist at vi gjør sånne forbildeprosjekter regelmessig, så gjør det noe med kulturen vår, men også med den generelle standarden og interessen til de folkene som jobber hos oss. Så det er absolutt en del av gevinsten. Og motivasjon. 

Stein: Jeg tenker på det og at det er morsomt at Entra utviklet en ny klimastrategi nå nylig. Hvor vi har laget en FutureBuilt kurve som følger Parismålene også har vi ambisjons målene som ligger godt under der igjen som handler om at alle som bygger med FutureBuilt må ligge 10 år foran og 50% under. 

Per Ola: Ja vi har startet klimagass regnskapene på alle våre prosjekter nå, og vi skal bli gradvis bedre frem til 2030 hvor vår ambisjon er å være klimanøytral. Og da må vi fortsette å sette standarden i hvert eneste prosjekt fremover.

Stein: Så hvordan disse forbildeprosjektene spiller over til hele porteføljen. Hele plølsebiten. Det synes jeg er en viktig effekt av det. 

Silvija: Jeg Stein at dette er et utrolig viktig poeng du reiser. For hvis hele samfunnet og forsåvidt hele bransjen ligger bak kurven for å nå disse Paris målene, så må noen aktører ligge foran. Og jeg vil bare dra inn en historie fra regulering av bilbransjen. For ca. 50 år siden så kom det nye kvalitetskrav til bilbransjen. Og Amerikansk bil lobby sa at dette her er for vanskelig å få til. Det vil ødelegge vår konkurranseevne og de fikk det som de ville. Japansk bil lobby sa det motsatte. De sa at dette fikser vi bedre enn noen andre. Så bare kjør på. Dette er bra for vår konkurranseevne. Og de fikk det også som de ville. I hver sin respektive nasjon. Men hvis vi ser nå på bilbransjene i USA og i Japan så er det ikke tvil om hvilken som har kommet lengst på de 50 årene. Så dette kan være veldig utviklende for hele bransjen nasjonalt også. 

Stein: Absolutt. I Norge er jo bildet omvendt. Vi ser at Entra og 20-30 andre aktører som setter standarden og som ønsker å gå foran, som pusher i front, uten at egentlig myndighetene stiller krav. Men de ser likevel på nye standarder. FutureBuilt setter noen frivillige standarder som aktørene følger. Som gjør disse aktørene i stand til å møte følgerne på en mye mer bedre måte enn de ellers ville gjort selvfølgelig. Men ellers kunne vi vært enda mer ambisiøs hvis myndighetene turte å ligge enda et hakk foran oss. Så jeg savner den type initiativ. Og egentlig hele bransjen. 

Silvija: At vi sier at dette er kravene vi vil ha, for dette fikser vi.

Stein: Store deler av bransjen pusher myndighetene på å få strengere krav. Og det er litt paradoksalt. Stemmer ikke det Per Ola? 

Per Ola: Jo, det stemmer veldig. Helt riktig. Dem er med å hjelpe med å gjerne barrierene når vi gjør dem synlige fordi vi vil. Men de burde vært en pådriver og fjernet dem på forhånd også oppfordre oss til å gå på. 

Silvija: Så kanskje er Entra og flere FutureBuilt selskaper egentlig den nye Toyota i byggebransjen?

Stein: Vi trives i det.

Silvija: Ja, dere sånn helt avslutningsvis. Hvis det er en ting dere vil folk skal huske fra denne samtalen, hva er det? Vi starter med Stein også Per Ola. 

Stein: Ja, det er veldig overordnet. Man kan jo bli sånn små deppa når man er inn i glasskula på alle de utfordringene vi står ovenfor i klima og miljø. Men jeg velger å se ting positivt og jeg tror på eksempelets makt. Jeg tror a hvis man tør å "gutse" på og tør å legge hodet i bløtt og tørr å bidra til innovasjon, satse stort og tenke høyt. Så fikser vi dette. Også byggenæringen, byggnæring kan være en positiv side til klima omstillingen. I dag er det et stort problem. 40% sektoren, men vi kan bli en stor bidragsyter.  

Per Ola: Ja, nei, jeg er er jo enig i deet. Også har vi jo sett at når du går inn og virkelig legger bredsiden til så går det å få til ganske mye. Det at vi fant 25 donorbygg, det at vi fikk til 80% ombruk i prosjektet når vi gikk inn for det, og det at du også får både godkjenningen underveis, men forflytter regelverket underveis i et prosjekt, viser jo at det virkelig monner. Dette har kostet litt ekstra, men vi har fått igjen effekten i omdømme, og i å flytte branjsen ved å legge til rette for senere prosjekter. Kunskapsdeling nytter jo ved å gjøre forbildeprosjekt. Det er viktig med dette. Og ombruk kommer til å akselerere raskt tror jeg. 

Stein: Det gjør det. Sirkulære bygg er fullt mulig allerede i dag. 

Silvija: Dere to for meg. For meg er kanskje det viktigste at jeg ser på dere to og tenker på verdien og nødvendigheten av ildsjeler og fyrtårnsprosjekter som jobber i praksis. En ting er å tenke det og ville det, men å gjøre det er noe helt annet. Og det å komme i gang også lære om hvordan man går rundt eller river ned barrierer og dermed endrer regulering og hele bransjen. Utrolig viktig innovasjon som skjer i praksis.

Stein: Jeg avslutter med å sitere det tidligere byrådet i Oslo, altså at FutureBuilt er klimapolitikk på bakken. 

Silvija: Ja, nydelig. Og Entra er en som pusher dette i sin skala i sin praksis også. Fantastisk. Tusen takk for en lærerik og inspirerende samtale.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University