Datadrevet innsiktBærekraftsmål
Energiomstilling
Smart Readiness Indicator; effektiv drift – brukertilfredshet og energifleksbilitet med tanke på næringsbygg – og Industri 5.0 – en videreutvikling av Industri 4.0 der man leter etter
Industri 5.0
Forskning på CPES og multivector energisystemer (reasearchgate etc.)
Er man interessert i sirkulærøkonomi og helhetstankesettet anbefaler jeg: Dougnut Economics av Kate Raworth
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Anders Thingbø
CEO
Zaptec
Håvard Haukeland
Co-founder og CEO
Spacemaker
Hans Kristian Grani
Gründer og daglig leder
Areo
Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN og denne podcast serien som vi lager sammen med DOGA, Entra, Statsbygg og Construction City. Serien samler noen av de mest innflytelsesrike tankeledere og kunnskapssamtaler om de nyeste produksjonene og prosjektene innen feltet bygg, arkitektur, konstruksjon og smarte byer. Og vi har både teknologi og grønt skifte som drivkreftene. I dag skal jeg Silvija Seres fra LØRN med Carine Blyverket fra Entra, snakke med Camilla Draugedalen fra Norconsult om tema datadrevet innsikt og energi optimalisering. Velkommen til dere to også Carine og Camilla.
Carine Blyverket: Takk.
Silvija: Vi har cirka 30 minutter på utforske temaet, og vi starter alltid med å prøve å bli litt kjent med våre gjester. Så vi starter med Carine og så går vi til Camilla og lurer på hvem dere er. Og hva er det som driver dere?
Camilla Draugedalen: Ja, jeg jobber da i Entra med innovasjon teknologi og digitalisering. Jeg har en bakgrunn fra jeg jobbet mange år i Microsoft. Jeg har vært i eiendomsbransjen bare to og et halvt år. Før det jobbet jeg også som konsulent, så det som driver meg og det som er veldig interessant med eiendomsbransjen og teknologi og spesielt datadrevet innsikt er at det er en bransje som henger litt etter mange andre industrier. Og det er motiverende å være med å løfte denne bransjen framover for å skape bærekraftige valg og bruk av datadrevet innsikt for å ta de rette valgene.
Silvija: Det er en mer utålmodig bransje enn det jeg var klar over, og det er noen ildsjeler som egentlig ser ut til å pushe det fra 40% bransjen til kanskje en foregangs bransje. Og Camilla, det virker som du også er en av disse disse utålmodige sjelene?
Camilla: Ja absolutt. Jeg har jo jobbet med den operasjonelle teknologien som finnes i bygg i veldig mange år. Men jeg har også med meg data og data som utgangspunkt for å drive forbedring helt fra pappa var programmerer på tidlig 80-tallet og jobbet med innsikt i modeller for å få folk til å handle mer. Og det er jo noe vi ikke utnytter i dagens fagsystemer. Men teknologien er der. Så hvis vi tar de riktige valgene underveis, så er det veldig mye spennende vi kan få til.
Silvija: Har dere noen hobbyer ved siden av innovasjon i byggebransjen?
Carine: Jeg er veldig glad i å løpe i skogen.
Silvija: Det var ikke så veldig eksentrisk for en Norsk dame. Hva med deg Camilla? Har du noen rocke trommer eller noe sånt?
Camilla: Ingen rocketrommer. Men jeg liker fjelltopper og ski og hav med seiling og kajakk. Så det er naturopplevelser på meg, og.
Silvija: Da har jeg også et spørsmål til til dere. Hva er det som gjør at dere damer her endt opp i byggebransjen, som er både mannsdominert og kanskje et av de som er litt mer heavy å innovere i? Carine først kanskje? Samme rekkefølgen.
Carine: Det var jo en indre motivasjon med å faktisk flytte denne bransjen fremover da. Man så at når man har jobbet med teknologi i mange år og vært med å revolusjonere forskjellige industrier innenfor datadrevet innsikt, så får man jo lyst til å være med. Det krible jo litt i hendene etter å hjelpe denne bransjen fremover, så det var egentlig motivasjon for at dette hadde jeg lyst til å gjøre. Og med Entra sine ambisjoner så var ikke det så veldig vanskelig å tenke at Entra var det riktige selskapet å få utløp for det ønsket i.
Silvija: Du fant et oppdrag, rett og slett.
Camilla: Rett og slett.
Silvija: Og du Camilla?
Camilla: Jeg hadde jo bakgrunn fra industri og automasjon innenfor industri segmentet, og der har man jo jobbet i veldig mange år med standardisering og med at løsninger skal virke med en gang. Da jeg begynte å nærme meg byggebransjen, så så jeg jo at der er det jo veldig mye å ta tak i. Nettopp med dette med systematisering av informasjon som et utgangspunkt for å kunne jobbe med innsikt og gode målsettinger. Så der hadde jeg også lyst å ta med meg erfaringen fra industrien over i et segment hvor det er mye å ta tak i og mulig å få til masse spennende.
Silvija: Veldig bra. Og nå skal vi snakke om datadrevet innsikt og optimalisering mellom to bransjer som er i ekstrem utvikling begge to. Den ene er energibransjen og den andre er byggebransjen. Og kanskje kan Carine introdusere det scenarioet som vi skal drive utforske. Hva var det vi snakker om Carine?
Carine: Jeg må starte litt holistisk, for Entra har jo satt seg ekstremt hårete miljø ambisjoner som setter datadrevet innsikt og energi optimalisering ekstremt på agendaen. Vi har sagt at vi skal være klimanøytrale innen 2030, og det innebærer blant annet en 70% reduksjon i bruk av energi knyttet til byggene våre. Og der har du på en måte et nøkkeltall. 70% reduksjon av energi i byggene våre, og vi ligger i dag på et gjennomsnitt på cirka 129 kilowatt per time eller per kvadratmeter, og skal ned til under 100 da. Og det er jo et ekstremt hårete mål. Og det er jo da i eksisterende portefølje. Og i tillegg så ønsker vi å redusere utslippene våre i prosjektene våre med hele 80%. Og der er datadrevet innsikt viktig for å kunne klare å imøtekomme disse ambisjonene. Og så skal vi helt ærlig si at vi har ikke svaret. Det er ikke sikkert at svaret ligger foran oss heller. Det må vi være med å finne ut av sammen. Det er ikke noe som bare kommer til oss. Det må vi sammen jobbe for. Og derfor så er det veldig viktig a vi har et samarbeid på tvers sånn som med Norconsult for å kunne klare og bruke datadrevet innsikt til akkurat energi optimalisering.
Silvija: Carine, det er flere ting her som jeg lyst å bare prøve å se om jeg har forstått riktig. For det første så er det veldig viktig at sånne type satsinger blir selvdrevet. At de kommer fra egen motivasjon. Og dere har bestemt dere motivasjonen selv som bedrift og det er litt spennende å utforske hvorfor og hvordan. Jeg er helt overbevist om at dette er helt nødvendig employer branding for den veldig vanskelige fremtiden vi går inn i hvor kampen om de gode hodene blir enda viktigere. Og så er det noe med å sørge for at man viser eksempler for de i bransjen som kanskje ikke er så store og sterke, og hvordan dette kan gjøres når man virkelig bestemmer seg. Også må jeg bare be deg gjenta de tallene. Fordi i prosjekt så skal dere kutte med 80% i levetiden? Eller på profilen skal det også kuttes mer en sånn type?
Carine: Vi sier 70% reduksjon av bruk av energi knyttet til byggene våre, og da snakker vi om det som vi har i eksisterende portefølje, så vi skal langt ned innen 2030. Og da er vi nødt å bruke datadrevet innsikt, rett og slett. Og så handler det jo om at Entra har vært miljø ledende lenge og ønsker å også være det. Det er et samfunnsansvar gitt 40% problematikken som du innledet med. Og vi er nødt til å ta en del av det ansvaret også for å være lønnsomme rett og slett. Det er jo også lønnsomhet i å være bærekraftig etter hvert.
Silvija: Og da jobber dere med partnere for man kan ikke være verken bærekraftig eller sirkulær alene har vi lært. Og da kommer Norconsult inn i bildet. Og Camilla. Hvordan henger det sammen?
Camilla: Vi bruker jo faggrupper og spesialkompetanse der vi ser at det er nødvendig. Og det er jo det Camilla innehar og Norconsult innehar i en dette bildet her. Og så har vi også tatt med oss Camilla, for vi har noen konkrete eksempler som vi jobber ganske hardt med sammen med Camilla og Norconsult som er interessant også fra et problem perspektiv. For det er ikke bare rett frem, dette her. Men det å sammen kunne utforske de mulighetene og finne de problemområdene, løse de og gå videre, for det er noe med at det klarer vi gjøre sammen, men det klarer vi faktisk ikke å gjøre alene. Så den hjelpen vi får der er det ekstremt viktig.
Silvija: Camilla hva er det du gjør egentlig? Er du en data person? Energi person? Bygg person? Hva optimaliserer du?
Camilla: Jeg sitter et sted midt mellom det operasjonelle og de informasjonsteknologiske løsningene. Så den miksen mellom det som styrer byggene og få prosessene til å skje, og det vi kan gjøre av å skape innsikt av den dataen som kan hjelpe oss og vite hva som er riktig å gjøre og hvordan vi skal gjøre det riktig, både i et kortsiktig og på litt lengre sikt. Så jobber jeg jo med hvordan disse systemene virker, ikke sant, hvordan de henger sammen og hvordan de må snakke sammen og virke sammen for at vi skal få til det vi ønsker. Så det er jo deler av bygg og bygge automasjon i den styringen der. Så det blir litt sånn ja takk begge deler, også få involvert de riktige ressursene for å komme langt nok ned innenfor de ulike fagområdene når vi ser hva vi har behov for. Så det som vi har gjort aller først med Entra er jo å hjelpe til å få opp litt informasjon om hva de har. Og det er jo veldig gøy å jobbe med en kunde som Entra som vil, og som vil kanskje mer enn det de har krav på seg til å gjøre. For da har de en iboende nysgjerrighet som gjør at vi kan utforske ting og også planlegge for det som vi antar kommer fremover. Så da får vi med oss de lange linjene. Men den første jobben som jeg startet med er å rydde litt. Hvilken informasjon er det vi har fra alle disse Entra byggene? Er den lett å få tak i? Hvilken kvalitet har den? For vi må kjenne kvaliteten på den og usikkerheten i den for å kunne bruke den til noe fornuftig. Og hvordan skal vi samle disse dataene fra systemer som bor litt her og der? Og noen er kanskje litt nedgravd i en kjeller og står på en eldgammel datamaskin, mens andre ting er allerede tilgjengelig via moderne kommunikasjons grensesnittet og kan enkelt høstes da for å skape innsikt. Så det er litt sånn tegne det kartet. Hvor er vi egentlig i dag, og hva må vi gjøre for å komme oss til sted hvor vi har oversikt over hva som skjer? Er det første punktet.
Silvija: Så om det jeg har av bilder i hodet mitt er bygg med masse sensorer. Vi samler sanntidsdata, vi modellerer energibruken, og så ser vi hvor er de største flaskehalsene? Hvordan brukes bygget effektivt? Hvordan flyter energien her? Men det er kanskje mye mer enn det.
Camilla: Ja, men det er jo god oppsummering, for det er jo egentlig akkurat det vi ser på som et utgangspunkt. Men vi ser jo på en del av disse systemene som er levert er jo eksperter på løse en litt sånn begrenset oppgave, og er veldig opptatte av å løse den oppgaven godt. De er ikke nødvendigvis så opptatte av hvordan det påvirker resten av bygget og de andre systemene som finnes. Så det å koble disse systemene sammen og få de til å virke i en helhet, det er ikke de bygget for i utgangspunktet. Og da må vi kanskje putte på en funksjonalitet på toppen som kan ta inn informasjon fra begge, og så koble den sammen og se på hva er det mest fornuftige at dere gjør sammen? Og det kan vi gjøre for de ulike systemene et bygg. Men vi kan også begynne å se på hvordan ulike bygg i et område kan virke sammen på den måten, sånn at byggene kan ta hensyn til hverandre i et område som for eksempel har utfordringer med at det brukes altfor mye energi på en gang, og vi får en høy effekt opp som nettet ikke er tilrettelagt for. Så her er det snakk om å koble sammen bitte små brikker til en større og større og større helhet, og etter hvert også lære oss å forutse hva som kommer til å skje og agere i forkant av det. Sånn at vi kan forberede byggene på det som kommer til å skje om en time eller i morgen eller en uke fra nå, for da kan vi få glattet ut forbruks kurvene og styrt langt mer effektivt enn det som er da. Men da er det jo sånn som du sier også at det da må vi å ha denne innsikten i hvordan byggene brukes og menneskene som er der og hvilke behov de har. For de er jo så forskjellige i ulike type bygningsmasse.
Silvija: Hva er de største hindringene for at dette her skal fungere?
Camilla: Vi har jo møtt på mange gøyale utfordringer. Som det ene er det jeg var inne på i sted med systemer som rett og slett ikke er bygget for kommunikasjon, og som står innelåst på et kott i en kjeller i et bygg. Så det er med at data bor i ulike siloer på helt ulike formater, og at man har en manglende grad av standardisering. For standardisering er en helt sentral nøkkel til å kunne sette disse dataene effektivt sammen hvis vi skal jobbe med å hente ut ett og et signal og lurer på hvordan skal vi behandle det? Hvordan skal vi håndtere det? Så blir denne digitalisering reisen og optimalisering reisen fryktelig komplisert og dyr. Så jo mer vi kan bli enige om hvordan disse dataene skal se ut og deles og hvilken form de skal ha, jo enklere vil det være for å sette fart på utviklingen i det som ligger på toppen. Så standardisering, sikkerhet når disse operasjonelle systemene - de er utviklet med tanke på å sørge for driftsstabilitet og IT systemer. Altså informasjonsteknologiske systemer. De er bygget for å behandle større mengder data. De har litt sånn forskjellig tilnærming, selv om teknologien kan se ganske lik ut. Og det å passe på at vi ikke utfordrer den stabiliteten vi trenger i de byggnære tekniske systemene. Det er kjempeviktig. Og at vi ikke åpner for tilgang utenfra på systemer som da skal håndtere prosessene i byggene våre. Det er også kjempeviktig. Men disse IT systemene har ikke de samme sikkerhets løsningene som det vi ser i informasjonsteknologien, og der er det åpenbare utfordringer som vi er nødt å håndtere.
Silvija: Hva tenker du, Carine?
Carine: Jo, jeg føler meg enig i det Camilla sier. Også litt datakvaliteten. Hvis ikke vi får ut riktig data, så klarer ikke vi å agerer riktig heller. Hvis dataen er feil, så det jobber vi også veldig mye med. Hvordan datakvaliteten som kommer ut fra disse systemene, at det er eksakte målinger, at de faktisk måler det de skal, og at det er riktig det de måler. Det har vært og er fortsatt en utfordring. Og ikke minst dette med bruk av sensorikk. Man kan ikke bare putte inn sensorikk ie t bygg fordi man tror at det løser et problem. Og det er det mange som tror. Men det er jo faktisk hva skal du løse ved å putte inn sensorikk i bygget? For vi er veldig opptatt av at det er ikke bærekraftig å bare dytte masse sensorer i et bygg. Overhodet ikke. Man er nødt til å vite hva som er standardisert i et bygg fra før av. Hva slags data gir den sånn at man ikke plutselig ender opp med å sette inn noe sensorikk som faktisk måler det samme. Så det å ha en stor grid over hva et bygg faktisk måler og hva som eventuelt er manglene for å kunne få til en god verdikjede på dataene på tvers er også en utfordring, og som det må jobbes mye mer med.
Silvija: Begge dere to har nevnt egentlig samarbeid på tvers. Og da er det både på tvers av verdikjeden og kanskje innenfor prosjektet med at det blir samarbeid med konkurrenter av og til. Han må finne de beste løsningene på det nye. Kan ikke dere si litt om hvordan får man bevegelse der? Hva gjør bransjen for å få til denne viljen til samarbeid?
Carine: Jeg kan starte jeg. Det som er at vi har jobbet en del med dette i noen år, fordi vi så at dette var en utfordring. Og det vi da gjorde for noen år siden var at vi startet noe som til Entra Labs som var egentlig at vi så at det vi satte inn i byggene våre av teknologi var ekstremt dyrt. Det som ble vist på Power Point, det var ikke det det var i realiteten når det faktisk kom i drift i byggene våre. Og fant ut at dette kan vi ikke fortsette med. Så det vi da gjorde var å invitere leverandører, samarbeidspartnere, konkurrenter inn til et labb miljø hvor vi faktisk ønsket å teste teknologien før vi satte ut i drift. Og det gjorde også at vi fikk mange feilkilder. Vi fikk satt sammen deler av verdikjeden til å faktisk også se hvordan dette fungerer i et bygg, fordi noen leverer noen ting, og så har man kanskje ikke den gitte kompetansen på hvordan alle de andre systemene i et bygg snakker sammen, og hvordan få til denne dynamikken? Så da startet man noe som heter Entra Lab og det eller noe som vi fortsetter med den dag i dag. Og det er jo også litt av derfor Camilla er en del av dette initiativet, for hun jobber da med noen av de initiativene som vi kjører gjennom Entra Labs, som er egentlige nye innovative løsninger på hvordan vi kan bruke data mer effektivt, og hvor vi da faktisk har muligheten til å teste det. Vi kan søke innovasjonsmidler for å bli gode på energioptimalisering, og så finner vi svarene underveis fordi det er vel litt av det. Vi vet ikke svaret før vi begynner. Og det er jo litt av det som er utfordringen, og da trenger man sånn som Camilla. Man trenger andre fag, høykompetente miljøer som kan teknologi og bygg. Og ikke minst det at man har samme mindset at man ønsker og har en motivasjon til å la være med å flytte bransjen fremover. Så der er samarbeid nøkkelen, uavhengig om det er konkurrenter, om det er konsulentselskaper, om det er de som bygger om det er de som eier ST anleggene i byggene våre. Vi er nødt å jobbe sammen for å få det til for vi må forstå hverandre.
Silvija: Camilla, hva tenker du?
Camilla: Ja, jeg stiller meg bak alt du sier Carine. Det med det felles mindset tror jeg er kjempeviktig for det at vi er nødt å stole på hverandre. Vi er nødt til å hvile i samme retning, og for meg så er det jo sånn at data er en av de få tingene som øker i verdi, jo mer den deles. Fordi at alle ulike kunnskapsmiljøer kan bidra med en innsikt som vi ikke satt på fra før av. Så hele forutsetningen for å kunne skape verdi av data handler om å gjøre den tilgjengelig for folk som kan bidra med sin kunnskap til å gi oss mer informasjon som vi kan bruke til å ta verdifulle beslutninger. Så det er kjempeviktig. Og sånn som vi jobber sammen med Entra nå fra Norconsult sin side, så jobber vi jo både med dette med den digitaliseringen og bærekrafts hensynene med energioppfølging, og effekt oppfølging i bygg. Men vi jobber jo også med å se på helhetlige løsninger. For det er jo kombinasjonen av alle disse ulike teknologiene med solceller, varmepumper, energilagring i byggene, bygningskroppen i senter. Alle disse fagområdene henger jo sammen. Og det å ha da en byggherre og en eiendomsforvalter å jobbe sammen med, som har hele perspektivet til et bygg å jobbe med. De planlegger og prosjekterer og setter opp bygg, og det er bygg som skal leve i Entra porteføljen i veldig mange år. De er helt avhengig av fornøyde leietakere for å kunne leie det ut. Den innsikten som bor i Entra organisasjonen, da på alle faser i et bygd livsløp. Det gjør det jo ekstra spennende for oss å få bruke vår fagkompetanse også til disse er gode, langsiktige valgene.
Silvija: En av de tingene som har dukket opp i mange samtaler med DOGA og arkitekter er den her tidlig fase planleggingen. Men det jeg hører dere snakke mye om nå er fokus også på den andre enden av livsstiden til et bygg, ikke sant? Jeg har inntrykk av at bransjen var ganske fragmentert med at det er noen som regulerte, noen som tegnet noen, som spekket, noen som leverte, noen som vedlikeholdte over tid. Og det var litt sånn forskjellige måter å tenke budsjett på. Men det å tenke kanskje på livstids både kostnader, men også energi profil og så videre. Det er noe som man kan bare bli god på hvis man jobber som som dere beskriver nå. Eller hur?
Camilla: Ja, og det har jeg lyst å starte med. For vi hadde et samhandlingsmåte med Entra i går nettopp på dette, og det er jo en ny måte å angripe problemstillingen på. Men det med å få med seg nettopp den sluttbruker perspektivet inn når vi skal ta helt fundamentale valg i tidlig fase prosjekt, lenge før reguleringen egentlig er på plass. Det er jo helt essensielt å se hvordan den brukertilfredsheten, og kvaliteter ved bygget som skal leve i mange, mange år henger sammen med bærekraftbegrepene med mulighetene til å påvirke området rundt og med den rollen et bygg skal ha i et lokalsamfunn. Det syns jeg er helt fantastisk at man tenker på den måten når man er så tidlig ute.
Silvija: Carine?
Camilla: Det er jo litt av den muligheten vi har også med den verdikjeden vi har og hvordan vi er rigget. At vi har mulighet til å tenke i tidlig fase. Vi eier hele verdikjeden selv, og da er vi også ekstremt opptatt av å bygge ting som er bærekraftig over mange, mange år og det byggets levetid når vi tar nye prosjekter. Men det er jo også vel så viktig å tenke på de byggene som fortsatt er i porteføljen, som kanskje fortsatt har veldig mange leveår igjen, men som kanskje ikke skal ha de ombyggingene. Det skal ikke rives, men det skal gjøres noe med bygget for å gjøre de også mer bærekraftig. Så det er flest bygg som står her, og de må vi også gjøre noe med. Men vi må også tenke tidlig fase på der vi bygger nytt. Så er det også kjempeviktig å tenke i hele verdikjeden. Så det er to måter å gjøre det på, og vi jobber på begge akser, selvfølgelig.
Silvija: Også to ting jeg har lyst til å legge til her. Det ene er - jeg har nå sluttet å prate om det, men jeg har dette husprosjektet privat som er et sånn verneverdig hus. Jeg har gått tre runder til helvete og tilbake for å bli ferdig med. Og kunnskapsløshet nivået i byggebransjen hos veldig mange av de som ikke er Norconsult og ikke er Entra er bare kolossalt. Og kanskje en av de største hindrene til å kunne gjøre dette her i skala for samfunnet. Men en ting er signalbygg og innovasjonsarenaer og sandkasser. Men en annen ting er hvordan vi skalerer denne kunnskapen ut til resten av samfunnet. Og der tenker jeg dere har både en mulighet og en plikt da, til å formidle den læringen som dere gjør gjennom disse fantastiske prosjektene deres, ikke sant? Og hvordan kan vi formidle så fort som overhodet mulig ting som ikke er ferdig perfeksjonert? Men liksom, så langt kom vi, og dette manglet vi nå som neste steg. Jeg hører dere snakke om samhandling og helhetlig livsløp. Og så hører jeg dere også nevne regulering. At regulering er ikke bare hjelpemiddel her, men av og til også et slags hinder. Hvem vil starte med det?
Camilla: Det er det jo definitivt. Reguleringen forholder seg jo til både lokale hensyn der hvor ting skal reguleres, og det forholder seg til en ganske konservativ relasjon til teknologiens modenhet. Om man bruker lang tid på å jobbe seg gjennom, om noe er en god idé eller ikke, og man kan stole på at dette kommer til å resultere i noe positivt for samfunnet. Og derfor så går reguleringen ofte litt saktere enn det teknologiutviklingen gjør. Og når man er utålmodige som Carine og meg eller Entra og Norconsult, så har jo vi et behov for å utforske mulighetene. Og da gjør vi jo eksempelvis konsept utredninger med en Enova støtte fordi at vi har energi og miljøet helt i front av de oppgavene vi da ser for oss, og ser at dette kan vi ikke gjøre nå. Men allikevel så kan vi gjennom å konsept utrede og finne ut hva som vil lønne seg, planlegger bygg vi setter opp i dag, eller starte planleggingsfasen og forberede for noe som kanskje ikke vil være klart før om 5-10-15 år. Og gjennom det jeg igjen så ligger også det du var inne på med å dele kunnskap. For det er jo en forutsetning for disse støtte prosjektene at denne kunnskapen gjøres tilgjengelig. Og da må aktørene også være villige til å stå og tegne og forklare og fortelle hva vi har kommet fram til og dele åpent med de som er interessert i innsikten som er opparbeidet gjennom prosjektene da.
Carine: Og dele feil også. Hvor var det vi møtte på utfordringer? Sånn at andre slipper å gjøre det samme, men også kan være med å flytte sånn at det skal ikke være flere som går på samme feil, men at de må lære fort. Det er jo sånn på alle andre områder også, og det er det som gir de beste løsningene og gir en reell verdi. Det er hvis vi kan klare å gjøre ting raskt, feile fort og komme oss videre. Og da også fortelle det til andre, sånn at ikke andre går på samme feil som oss.
Silvija: Derfor så er jeg veldig stor fan av måten dere jobber på, egentlig begge to, i forhold til at det er konkrete prosjekter også sånn som KA 13 eller disse energi optimaliserte byggeprosjektene som dere jobber med. Det er sånn man finner ut raskest hvor det er skoen trykker aller verst. Er det å få tak i sirkulære materialer i KA13 tilfellet, eller er det å få dem sertifisert og få tillatelse til å bruke dem. Og i deres tilfelle så har dere snakket om det å få tak i data, samle data, sunne data, forstå kanskje hva som skal måles og hva er det som gir største utslag. For jeg mistenker at det kan være et vi har målt helt feil ting til å begynne med. Så hvis dere skal lære meg litt om hva er det som gjør at et bygg blir veldig energieffektivt? Er det liksom enda et lag med glass i vinduene? Skal man tillater folk å åpne vinduer og heller ha heller ha en mer effektiv oppvarming? Eller hva er det som gjør størst utslag?
Camilla: Det er jo mye som skal gjøres med bygningskroppen åpenbart. Men når vi jobber med bygg som står der, så er det jo kostbart. Vi kan ikke rehabilitere alle de opp til en moderne standard, og da er vi jo nødt å se på hva vi kan gjøre for å få systemene til å tilpasse seg bruken av bygget i aller størst mulig grad, og hvert fall sørge for at vi har systemer som ikke jobber mot hverandre. For det er faktisk fremdeles et tema i eksisterende bygg i Norge at man kan ha varme og kjøling gående på en gang, eller at varmekabler kan stå på utenfor et bygg gjennom hele sommeren fordi det er skrudd manuelt på av en vaktmester som glemte å skru det av. Vi har veldig mange sånne små og åpenbare ting som lett lar seg løse. Du må bare vite at de foregår. Og da må vi jo samle denne informasjonen på en måte som gjør at vi ser at her er det avvik. Her kan vi ta tak i ting.
Carine: Så handler det også om - som vi snakker mye om Camilla, så handler det om perspektivet. At også de som faktisk bruker bygget til enhver tid, at de også er bevisste på det fotavtrykket de har når de bruker et bygg. Det at man tar riktige valg, det at man ser at hvis lyset står og det ikke er skjedd noe, så må man skru det av. Alt hjelper. Det er liksom viktig at det er alle mann til pumpene for å kunne klare å nå de målene. Og det handler også litt han brukeropplæring rett og slett.
Camilla: Og så er det jo dette med at hvis man ser på energiøkonomisering da og ikke bare energiforbruket i seg selv. Med effektive bygningskropper, og dette som handler om å holde forbruket nede over tid, så er det jo også dette med effekt toppene. Fordi at når vi bruker veldig mye energi på en gang, så får vi jo sånne peaker*. Og det er jo en stressfaktor for nettene våre. Og det er jo derfor innenfor næringsbygg så har man jo hatt over tid et sånt effekt ledd som man betaler. Nå kommer jo det også over i private husholdninger, så det blir mer vanlig. Folk blir også opptatt av det. Hva kan jeg skru av nå, eller kan jeg vente med å lade bilen? Og det kommer stadig flere smarte løsninger på det. Men for et næringsbygg da, som ligger i et område med mange andre næringsbygg, så har de nesten samme profilen. Og da får vi jo disse ekstreme effekt toppene hvis ikke vi tenker litt smart og helhetlig og kan styre dette mellom bygg også. Så der er det jo også energiøkonomisering da.
Silvija: Og også energi innovasjon i forhold til batterier som etter hvert kan fungere som nesten lokale energimarkeder og. Men jeg hører dere si at det er ikke bare snakk om å oppgradere bygningsmassen, men det å være smart på bruken av bygg. Forstå virkelig hvordan dette bygget lever. Og der er det sikkert også endringer nå etter korona med nye måter å jobbe på og Entra som er veldig aktiv. Så man kan til og med gå tilbake til hvordan designer vi kontorene våre?
Camilla: Ja, og det er kjempeviktig. Og man kan jo bruke data til mye og energioptimalisering av en ting. Men man driver også energioptimalisering hvis man er arealeffektivisering, ikke sant? Fordi det krever også en god innsikt i hvordan man faktisk prosjekterer et bygg riktig. Og vi har jo nå et prosjekt gående på Lilletorget. Og der ønsker vi jo faktisk å se på og bruke sensorikk i inneværende bygg, for eksempel her på Posthuset. Nettopp for å se hvordan dette bygget blir brukt i dag etter korona, sånn at vi kan prosjektere Lilletorget og ta med det kvantitative datasettet som vi da får på bruken av dette bygget, som kan sammenlignes på noen måter etter hvordan vi faktisk kan prosjektere det bygget arealeffektivt når det står ferdig om 6-7 år da. Og det er en helt ny måte å tenke på. Og det er også et Entra Labs prøveprosjekt hvor vi faktisk skal gi den innsikten til byggeprosjektet og si at så mye bli heis batteriene brukt. Vi bygde 20 garderober her nede. Det er bare 10 av de som blir brukt. Trenger vi så mange da? At at man har denne innsikten, så kan man ta mer bevisste valg sammen med selvfølgelig det kvalitative og det faglige da. Men det er ikke gjort så mye tidligere.
Carine: Og det er jo dette her som jeg gjør at jeg synes det er veldig gøy å jobbe med Entra også, fordi det er jo flere ganger du kan bruke et datapunkt som du har spart på. Og jo mer effektiv utnyttelse av den dataressurser er det. For data også har et fotavtrykk. Og hvis vi har det samme data punktet i mange ulike systemer og bruker de ulikt på helt ulike arenaer, så klarer vi ikke å hente ut den effekten. Og da blir data egentlig også en miljøversting. Men å sammenstille data og bruke bruke de samme målingene til å gi innsikt i hele byggeprosjektet er jo noe jeg brenner veldig for.
Silvija: Dere, jeg har lært masse om energi optimalisering av både eksisterende bygg og fremtidige bygg. Og jeg tenker litt sånn digitale tvillinger av bygg med både sanntidsdata og ny måte å tenke på bruk og være Lean. Legge inn en fleksibilitet i disse byggene ikke bare på energi, men på mye annet også. Jeg har lyst til å avslutte egentlig med referanse til et par ting som dere anbefaler oss å følge med på. Dere sier at mye spennende skjer i EU, og der er det blant annet noe som heter smart readiness indicator som vi kan lese oss litt opp på for å se på målbar heten og konkretisering av disse bærekraft drivere. Dere har snakket mye om samarbeid på tvers av verdikjeder og kjeden deres, og det er systemer av systemer vi driver optimaliserer her. Og så snakker vi egentlig om å dele dagens praksis så fort som absolutt overhode mulig. Del KPIene deres. Det var utrolig spennende å høre de 70-80% fra deg, Carine. Og Camilla jo mer dere kan hjelpe oss andre å forstå hvordan de dataene konkret brukes, jo flinkere kan vi andre blir på å være med på denne datadrevne verdiskapingen. Og det jeg skulle si avslutningsvis er Anders Våge Nilsen sitt sitat som dere nevner, og det er at standardisering er den kjedelige veien til radikal innovasjon. Jeg legger til kunnskapsdeling. Tusen hjertelig takk for at dere deler av deres kunnskap og erfaring med oss.
Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: