Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.  

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn og denne podcastserien, som vi lager sammen med NKI. serien samler lærerike og inspirerende kunnskaps samtaler knyttet til fagområdene som er relevant for en NKI sitt undervisningstilbud. I dag skal jeg Silvija Seres fra Lørn sammen med Haider Ali Chisthi fra faglærer hos NKI og partner Easy accounting og Andreas Vik fra Aydar AS snakke om fremtidens regnskapsmedarbeider. Velkommen til dere to, haider og Andreas.

Andreas Vik: Tusen takk 

Haider Ali Chishti: Takk

Silvija: Andreas, jeg må bare komme clean med en gang, snakke litt om inhabilitet. Jeg må innrømme at du er en av lederne for dette regnskapsbyrået som Lørn også har jeg valgt å bruke og dere er ikke et vanlig regnskapsbyrå, dere er noe mer, en strategisk partner, og det er litt det vi skal snakke om i denne serien. Hvordan regnskapsfaget er i voldsom endring og hvordan automatisering og AI og data skaper fantastiske muligheter, men også utfordringer for de som ønsker å fortsette å jobbe og tenke tradisjonelt.

Silvija: Så Hayder, du er faglæreren i kurset og rollene våre i de fire samtalene vi skal ha nå. Det er fire korte samtaler som er litt kortere enn det Lørn vanligvis pleier å gjøre, 15 minutter, vi skal sammen utforske tema med Andreas som gjest. Jeg er egentlig en slags første student i kurset, og du relaterer det til pensumet og faget slik det er levert av deg og Andreas skal hjelpe oss å forstå hva skjer der ute som eksperten vår. Denne første samtalen dreier seg egentlig for en introduksjon til tema, også er det en introduksjon til våre professorer, også er det litt sånn provokasjon til studenter og alle andre lyttere på hva de spennende dilemmaer er her.

Silvija: Før jeg introduserer dere to så skal jeg kaste inn et dilemma med en gang. Regnskapsfaget synes jeg er veldig spennende, fordi jeg har alltid tenkt at jeg egentlig ganske kjedelig, jeg har tenkt at dette er sånn man puncher inn tall og så med mer og mer Excel og etter hvert med mer og mer verktøy, så gjør verktøyene alt tankearbeidet, det er formler der som du forholder deg til å regulere, du må kunne regulering tenkte jeg. Så har jeg begynt å lese at når Excel kom så ser man det at nå er det slutt på regnskapsmedarbeidere for nå kommer maskinene til å gjøre alt. Så har accountants og finansfolk egentlig fått mer å gjøre enn noen gang før, fordi jobben deres endret seg grunnleggende og plutselig så måtte de gjøre noe annet enn å punche inn tall eller å regne uten feil, nå måtte de tenke ut nye formler, nå måtte de tenke ut hvordan de formlene egentlig funker for deres kunder og for samfunnet. Og nå med AI så tror jeg kanskje det kommer en enda mer dramatisk endring i den retningen. Veldig kort spørsmål, er dere enig eller uenig?

Haider: Jeg er enig i at det er store endringer og det er positive endringer, og jeg tror det er det best for regnskapsbransjen med disse endringene. Vi får mer tid til å gjøre mer av det morsomste, det vil si rådgivning, følge opp kundene og mer av det kjedelige som du snakker om da at det punchingen det kan systemet ta seg av da.

Silvija: Hva med deg Andreas?

Andreas: Jeg enig i det, og så er det jo litt sånn interessant hvis vi ser på tallene, så ser vi at antall regnskapsfører i Norge det øker hvert år, og det øker ganske mye, cirka syv prosent i året. Så er det helt riktig som du sier at mange av de arbeidsoppgavene som vi som bransje tradisjonelt har gjort blir borte, men likevel så blir det flere av oss og det er jo nettopp som Haider sier også, det er jo nettopp fordi at regnskapsføreren begynner å få nye og enda mer spennende oppgaver å jobbe med, ikke bare hva skal vi si repetitivt papirarbeid 

Silvija: Bilagsføring.

Andreas: Helt riktig, det blir automatisert. Mens det vi ser at vi jobber mye mer med det er å hjelpe kundene våre og forstår virksomheten sin. Hva som på en måte er de underliggende drivkreftene og hjelpe kundene til å lykkes.

Silvija: Veldig bra. Jeg tror at vi må legge til en ting til og da er det egentlig en slags profesjonelt ansvar som påligger hver eneste regnskapsmedarbeider å følge med på denne utviklingen og det er ikke sånn at man kan velge å like eller ikke like digitalisering og så videre. Det er litt som å være for eller imot tyngdekraften. Dette kommer fordi det er så effektiviserende, men da må vi være aktivt med og det er dette kurset egentlig forsøker å inspirere til. Så folk lærer best fra folk vi egentlig liker og klarer å forestille seg. De av våre studenter som faktisk ser på video kan se to veldig kjekke menn, men hvem er dere, hvem er bak fasaden? Litt sånn drivkreftene deres, og da starter vi først med Haider, hvem er du og hvorfor ble det sånn? Og så går vi til Andreas.

Haider: Ja, jeg ble vel sånn fordi jeg ble født sånn, men jeg kan fortelle litt om meg selv. Jeg er en 35 år gammel mann som er født i Oslo jeg har levd hele livet i Oslo, opprinnelse er fra Pakistan. Mine foreldre kom fra Pakistan i 1970-1980-tallet, også er det jo sånn at mange i søskenflokken har studert innenfor økonomi og regnskap, og jeg husker godt da i 1990-tallet da jeg var veldig ung da, så kom broren min med permer på lag på lag, disse store permer og disse T-kontoene som de skulle åpne sånn at det blir sånn 100 sider og det fascinerte meg veldig mye da, hva er dette her for noe? At siden blir til flere sider og de skrev som lege skrift at ingen kjente regnskap i det hele tatt. En dag satt jeg når jeg var 15-16 år gammel, så satt jeg og åpnet denne boka her også jeg dette her er jo løkkeskrift og hvem skal finne ut om dette regnskapet da? Og det gjorde meg nysgjerrig i fagfeltet, dette her er jo interessant, og dette her vil jeg studere, så da tok jeg revisjon utdanning i mine tider i Høgskole Oslo og har jobbet i de siste årene med å drivet mitt eget regnskapskontor, samt er foreleser for en NKI. Jeg ville endre litt på den T- greia og gjøre det lettere å lære regnskap til andre, og da ble det en fascinasjon å jobbe for en NKI og være med på å endre bransjen og endre dette her.

Silvija:: Og du Andreas?

Andreas: Jeg kommer fra et lite sted utenfor Oslo som heter Siggerud, og det er vel mest kjent for å ha fostra Lasse Kjus som vår store lokalhelt, så han er året eldre enn meg, og vi gikk på barneskolen, så jeg jeg har tråkket mine barnsbein etter ham i skiløypene.

Silvija:: Da skal jeg gi deg en funfact om meg, jeg er så lite norsk tydeligvis at når du begynte å snakke om Lasse kjus så tenkte jeg Norwegian og Bjørn og nei det virker ikke riktig aldersmessig så ille er det med meg.

Andreas: Han er en av de store heltene. Jeg var jo ikke på hans nivå på noen som helst måte kan man si, men en annen fun fact, det er vel at etter konfirmasjonen, så hadde jeg veldig lyst til å invester konfirmasjonspengene mine, men det var en tid før digitalisering, så da hadde vi aksjemeglere som tok veldig høy kurtasje, så jeg så at hvis jeg skulle begynne å investere disse på børsen, så kom alle pengene til å gå bort til aksjemegler. Så da fikk jeg med alle guttene i klassen så tok vi alle konfirmasjonspengene våre den gangen 150.000 kroner også startet vi en aksjespareklubb sånn at vi fikk ned kostnadene på transaksjoner og det holdt vi gående noen år, og det gikk bra faktisk. Ellers så har jeg vel ganske tradisjonelt gått handelshøyskolen i Bergen, startet som revisor og har jobbet i Telenor med å bygge opp Telenor sitt servicesenter rundt regnskap, og jeg har også vært partner i BDO før jeg startet Aider i 2019.

Silvija: Kjempekult og det som på en måte jeg ser som en slags felles faktor for dere to også er at dere ser på mulighetsrommet i regnskapsfaget, og så har dere en eller annen uforklarlig forkjærlighet for dette faget og det som jeg skal da komme som en liten hjertesukk som en gründer i dette Lørn selskapet, jeg trodde at ok jeg er matematiker så dette med var dette her må da kunne gå an å fikse, men jeg gikk meg veldig fort vill og det som varveldig vanskelig er egentlig regulering, altså feriepenger skjønner jeg fortsatt ikke, og dette med hva som er MVA og konsekvenser av det som er diverse avgifts kategorier og så videre så det det er utrolig mye ny kunnskap som man måtte legge til en effektiv regnskapsfører og revisor. Kan ikke dere fortelle meg, hva dreier dette faget deres seg om egentlig? Hvis man tenker litt forbi bilagsføring. Haider du kan starte og så kan Andreas fylle på. Hva er det viktigste en god regnskapsmedarbeider kan?

Haider: Det er bra du snakker om momsen da, de sies jo at regnskapsbransjen sin boost kom i 1970-tallet da skatteetaten begynte med moms for da fikk jo regnskapsførere mye å gjøre. Det som er med regnskap er det at dagens regnskapsarbeidere, de er ikke de som puncher, det som sies som regnskaps far er Luca Pacioli som blir kalt regnskapsføreren sin far, han skrev i boka si følgende, du skal ikke sove før debet og kredit går i null, det skrev han i boka si

Silvija:: Og nå snakker vi om renessansen og Italia mange, mange 100 år siden

Haider: Dagens regnskapsmedarbeider trenger du ikke å tenke på akkurat det, at debet og kredit skal gå i null at du trenger søvnløse netter. Systemene har jo gjort det at alt går av seg selv og mye automatisering har skjedd, men husk at dette her er jo et fagspråk og det er et fag som du må kunne. Det har blitt mer og mer synlig i det siste og det er jo det dagens regnskapsmedarbeider bør kunne sette seg i faget for engasjement for faget og moms er en del av dette her bilag er i en annen del av dette her, men regnskap er mye, mye mer enn bare dette her. Som jeg sier til veldig mange er at alle har noen assosiasjoner til et regnskap, og grunnen til det er at hverdag går du i en butikk så må butikken føre regnskap, privatøkonomien, du må føre regnskap. Over alt er det regnskap direkte eller indirekte i din hverdag, og det er jo det som er litt fascinerende da at denne typen økonomi er en del av deg. 

Silvija: Også med en innvandrer i Norge, jeg var 18 da jeg kom hit, og en av de første tingene som sjokkerte meg. Det er 3 ting som overrasket meg med nordmenn. Det ene er at de ikke røyker, det andre er at de bruker bilbelte, og det tredje og største er at de betaler skatt, men grunnen til at vi betaler skatt er at systemet fungerer, og det er et uhyre komplekst system etter hvert, eller hur, Andreas?

Andreas: Ja det er jo det. Jeg tror det er to innganger til det det ene er jo at dette er noe som er pålagt oss, altså er noe som vi er nødt til å gjøre, så vi kommer ikke unna uansett hva vi vil. Men i forhold til det vi snakker om nå med en regnskapsfører rolle som er i ferd med å endre seg så tror jeg at det andre elementet det å faktisk bruke regnskapet for å få styring og informasjon og kontroll det er den viktige grunnen til at denne bransjen vokser og at denne bransjen tiltrekker seg mer og mer kompetente mennesker. Dette er ikke noe vi bare gjør kjapt og greit fordi vi må og skal gjøre det så billig å så enkelt som mulig å bli ferdig med det, men noe som vi ønsker å bruke for å gi innsikt, og vi ser at kundene våre etterspør det i større og større grad, og det gjør det også mye mer morsomt å være regnskapsfører.

Silvija: Ok mot slutten av denne første seansen, hvor er det feilene begås oftest, hvor trykker skoen i regnskapsfaget i dag? Kanskje Haider første, så Andreas igjen.

Haider: Ja, det jeg tror er jo at det første man gjør feil i den bransjen er det at utviklingen er enormt, det er ganske stor utvikling i regnskapsbransjen. Det kommer hele tiden nye lover og det kommer hele tiden nye ting som vi må gjøre, bare i fjor kom det nye kompensasjonsordning som regnskapsfører måtte sitte seg inn i en veldig kort tid i et veldig omfattende regelverk, og det viser jo at vi må være i takt med endringene, og det er jo noe en NKI for eksempel har tatt til seg. De endrer ganske raskt i forhold til det å lære nye regnskapsførere, og det vi har gjort er at vi har jo digitalisert hele regnskapsutdanning på nett istedenfor en fysisk utdanning, at folka skal bruke systemer vi skal greie å bruke canvas, vi skal greie å ha zoom møter nettbasert, bruke teknologien både som på forelesning sånn at man er klar når man kommer ut i markedet. Så dagens regnskap, der skoen trykker er at det kommer veldig mange systemer, det kommer veldig mye nytt, og her må det være at man er god på IT. IT er vår beste venn nå, menneskets venn er hund og regnskapsførerens beste venn er IT systemer, og da er det veldig viktig at vi er med på å lære IT systemer og sånne ting.

Silvija: Andreas hva tenker du, som også gjør dette her i praksis for mange bedrifter?

Andreas: Jeg tenker at det er veldig mange ting man kan gjøre feil på, men heldigvis så skal vi være den profesjonelle part som passer på og er en hjelper som gjør at kundene våre skal unngå å gå i de fellene som er. Det kan jo være alt fra liksom hvordan man setter opp en bedrift i forhold til beskatning til liksom løpende hvordan man fører fradrag om det skal være skattemessig eller moms håndtering. Det det kan være mye, men det som er det viktige det er at flere og flere bedrifter nå ser at de ønsker å bruke en profesjonell part for å kunne hjelpe seg med disse tingene, sånn at de kan bruke tiden selv på å utvikle sine egne bedrifter. Man kan jo velge å gjøre det selv, det er ikke noe som er lovpålagt, enhver bedrift kan velge å føre sitt eget regnskap, men nettopp derfor så er det viktig at vi er relevante gjennom at vi kan regelverket og hjelper kundene og navigere innenfor det regelverket da. Så hvis jeg skal si den største feilen man kan gjøre det er å ikke bruke en regnskapsfører for å si det sånn.

Silvija: Veldig fint, da tror jeg vi avslutter denne første samtalen og møtes som noen minutter til å snakke om nye arbeidsformer for regnskapsmedarbeideren. Takk så langt.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.