LØRN case C1207 -
LØRN. ENTERPRISE

Andreas Vik

og Haider Chishti

Gründer & Leder

Aider

Faglærer og og partner

NKI Nettstudier

Bærekraftsrapportering

Hvordan ser en arbeidsdag ut for en regnskapsfører i årene som kommer? Denne miniserien gjester Haider Ali Chishti, faglærer hos NKI og partner i Easy Accounting og Andreas Vik, leder i Aider. Serien tar for seg temaer som kommende arbeidsoppgaver, de viktige endringene som har vært, hvorfor regnskapsførere ikke vil bli erstattet av maskiner og hvorfor regnskap aldri bli kjedelig.
LØRN case C1207 -
LØRN. ENTERPRISE

Andreas Vik

og Haider Chishti

Gründer & Leder

Aider

Faglærer og og partner

NKI Nettstudier

Bærekraftsrapportering

Hvordan ser en arbeidsdag ut for en regnskapsfører i årene som kommer? Denne miniserien gjester Haider Ali Chishti, faglærer hos NKI og partner i Easy Accounting og Andreas Vik, leder i Aider. Serien tar for seg temaer som kommende arbeidsoppgaver, de viktige endringene som har vært, hvorfor regnskapsførere ikke vil bli erstattet av maskiner og hvorfor regnskap aldri bli kjedelig.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

17 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.  

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn og denne podcastserien som vi lager sammen med NKI, serien samler lærerike og inspirerende kunnskaps samtaler knyttet til de fagområdene som er relevante for NKI sitt undervisningstilbud. I dette tilfellet fremtidens regnskapsmedarbeider. I dag skal jeg Silvija Seres fra Lørn med Haider Chisti fra NKI, sammen med partner i Aider, Andreas Vik, snakke om fremtidens regnskapsmedarbeider og denne fjerde samtalen dreier seg da om bærekrafts rapportering. Velkommen til dere to. Jeg har lyst til å introdusere et tema superkort også har jeg lyst til å spørre Haider om hvordan dette relaterer til kurset. Det jeg ser er at det kommer ny regulering, det kommer nå på åpent helseloven, og det forventes mer og mer informasjon om alle de tre aspekter ved bærekraft. Jeg pleier å si at bærekraft er ikke bare grønn, den er grønn, rød og blå. Vi har gått fra å snakke om 17 SDG sensibility, development, goals til å snakke om 17 ESG hvor det er E for enviroment, S for society og G for governance og derav grønn for enviroment rød for society og blå for governance. For nå skal man vise at man ikke bare slipper ut så lite karbondioksid som mulig eller fanger den eller er forsiktig med plast eller ikke ødelegger naturmangfold og så videre, men også at man bidrar til et bedre samfunn, for eksempel med jobb mot anti polarisering også videre, eller bedre innovasjonsevne, samarbeid og så videre og innovasjon der er tenker jeg å være effektiv å bruke innkjøpsreglene på en effektiv måte og ikke konserverende måte og så videre. Men det blir så mye, og det blir så mye å både bevise og etter hvert bruke som vekstmotor. Fra et regnskaps perspektiv Haider, hva er bærekrafts rapportering?

Haider Ali Chisti: Det som er spennende med regnskap er at det er mange som tror at regnskapet skal bli borte, men det kommer jo nye momenter hele tiden inn og bærekraft er en av disse nye store områdene som dagens regnskapsførere ikke er så gode på enda, det er kanskje de beste og store regnskapskontorene som har kommet litt langt i dette her, men de små aktørene enda sliter med bærekrafts rapportering og der ligger fremtiden og uten tvil er det som er bra med NKI er at vi kan endre veldig raskt fordi vi er en liten institusjon, så vi kan jo endre ganske raskt i forhold til omgivelsene, og det kommer mer og mer spørsmål fra elevene om bærekraft inn hos meg og elevene. Jeg ser at det kommer om fly kvoter, hvis du kjøper, hvordan skal man føre det i regnskapet, mange sånne ting, og det er spennende ting som skjer, så jeg mener at fremtiden er jo veldig bra for regnskapsførere og bærekraft vi er en stor del av denne satsingen her. Det vil bli bærekraftig rapporteringer, egne ansatte dedikerte folk som vil jobbe med dette her og NKI setter mer og mer i agenda når vi har spørsmål og svar runder med våre elever, så kommer det veldig mange sånne spørsmål, hvordan skal vi få dette her til? Og jeg tror at dette blir egne utdanninger etter hvert innenfor det området, for det er ganske spennende og det vil komme fra NKI eller andre institusjoner sin side. Så det er mye å ta tak i der og det er ganske stort fagfelt og det er noen ting som regnskapsførere enda er på veien til å starte, og det sies jo at tyggegummi ble oppfunnet av regnskapsfører, og tenk hva vi kan gjøre i bærekrafts-verden når vi kan skape tyggegummier som vi tygger i dag var det en regnskapsfører som sto bak sies det historisk sett da. Så vi kan gjøre mye i bærekraften.

Silvija: Veldig bra. Andreas spørsmål til deg, jeg opplever at vi har gått fra å ha litt sånn bærekrafts strategier som en del av branding litt sånn nice to have med litt grønnvasking som en del av pakka til å faktisk se på bærekraft som en grunnleggende del av strategien. Min opplevelse er at det finnes rett og slett ikke lenger unge folk som vil jobbe for deg hvis ikke du kan, med litt tall base, bevise at du tenker effektivt og progressivt på bærekraft. Hvordan kan dere hjelpe kundene deres med å finne ut av det å kvantifisere bærekraft?

Andreas: Ja, jeg synes at det er veldig spennende at nettopp de som regnskapsførere blir på sett og vis bedt av samfunnet og myndigheter til å involvere oss i dette her, og det tenker jeg er et veldig tydelig tegn på at nå begynner vi å ta disse tingene på alvor, for det er litt sånn som vi sier at til nå så har dette vært noe som man kan ha liksom snakke litt om å lage litt glossy papers rundt, men som er veldig vanskelig å sammenligne og måle. Og det vi som regnskapsførere er gode på, det er at vi er gode til å forholde oss til fakta, altså vi kan samle inn data, vi kan forholde oss til regler rundt hvordan dataene skal rapporteres og vi er ganske gode til å systematisere data og forholde oss til milepæler sette det sammen i en prosess.

Andreas: Jeg synes ikke det er overraskende at det er at man nå går til regnskapsføreren og regnskapsfunksjonen nå som samfunn sørge for at bedriftene rapporterer på disse tingene på en likelydende måte. Det er fremdeles tidlig fase, som også Haider sier, altså det er EU som er en drivkraft i forhold til det arbeidet og først nå så er det jo de største bedriftene våre som blir underlagt dette lovverket, men vi ser akkurat som vi sier at mange bedrifter ønsker å være tidlig ute fordi vi er mange av oss engasjerte og drives av å jobbe i bedrifter som tar ansvar og bedrifter som på en måte sørger for at man allerede nå begynner å etterleve den lovgivningen. Det vil si at kommer til å skje er at etter hvert som de store bedriftene ruller dette ut så kommer de også til å spørre leverandørene sine om å etterleve de samme kravene og da kommer dette her veldig fort til å også bli en del av rapporteringskravene som små mellomstore bedrifter kommer til å forholde seg til. Så jeg ser egentlig på dette her som veldig positivt, ikke bare fordi at det her er business for oss som regnskapsførere, men som samfunnsborger at nå tar vi det på alvor for nå vil vi ha noen som har ordning og reda som håndterer dette her ikke bare liksom d e er i store ordene og glossy visjonene, men at vi klarer å dra det ned helt til konkrete handlinger, også synes jeg personlig at det er veldig spennende at man har gjort bærekraft mer enn bare grønn, at man tar helhetsperspektivet rundt dette her sånn at en del av rapporteringen også innebærer en måte å rapportere på likestillings dimensjoner, mangfolds dimensjonen og også goverment elementer i hvordan man styrer bedriften. Jeg kan legge til at for Aider så utarbeider vi nå var ES rapport for første gang i 2021 og vi har brukt det som en måte å lære dette på selv, vi har ikke gjort det for noen kunder enda, vi synes det var viktig å bruke oss selv nå som en sånn plattform å lære på, og så er vi nå klar til høsten til å kunne hjelpe kundene våre til å gjøre det samme.

Silvija: Jeg tror det er det å lage disse ESG rapportene, bærekrafts rapportering, ikke bare sånn generell ansvarlighet rapportering hvor man sier at vi kjører elbiler, men at man viser at for oss betyr dette målet så mye mindre reiser per år, og for oss betyr dette målet likestilling ikke bare mellom kjønnene, men kanskje også på tvers av alder og kanskje et faglig mangfold og det er sånn vi måler det, så jeg tror det å tvinge seg selv og bli konkret gjør at det er lettere for andre å forstå hva du mener med det og dermed også bli attrahert. Jeg er hellig overbevist om at det er de bedriftene som gjør dette best kommer til å attrahere de beste talentene og vi ser en historisk høy krig for disse gode hoder, gamle og nye. Så dette her blir strategisk vesentlig for alle bedrifter.

Andreas: Helt enig.

Silvija: Haider, hvor begynner man utdanningsmessig?

Haider: Angående bærekraft, tenker du til?

Silvija: Ja.

Haider: Jeg tenker at nå har regnskapet gjort det veldig bra, vi har fjernet disse årsberetning og noter det som var urelevant der og vi fjerner dette her inn mot bærekraftig rapporter. Før var det sånn at de skulle skrive på årsrapport om hvor mange menn og kvinner som satt i styre, litt mer om det miljøet du setter inn, nå har staten gjort det sånn ok, det er veldig bra av myndighetene at de prøver å få rene kanaler inn, at årsregnskap og ligningspapirer skal være rent regnskapsmessig informasjon også skal du komme med bærekraftig i en annen sammenheng. Og det er jo ganske bra, og det er der de starter nå, at mange blir mer opptatt av disse løsningene. Nordmenn er veldig flinke til å sette opp tvangsmulkt og sånne ting, så det vil komme sikkert en bærekraftig rapport en gang i året og leverer du ikke innenfor tiden så renner det inn 600 kroner om dagen tvangsmulkt hvis du ikke gjør dette her. Vi har jo fått nå OTP nå på tvangs mulkt, at hvis du ikke har noe pensjon fra første krone så får du tvangsmulkt, så vi er veldig flinke til å sette litt myndighet bak våre rapportering, og jeg tror det vil komme noe der i fremtiden der vi vil pålegge at alle bedrifter kommer med en bærekraftig rapport. Det er også viktig å påpeke at i Norge så er det veldig mange små aktører, Norge er ikke bygget av de store selskapene som Søta bror, Ikea og Volvo, vi er veldig mange små gründere her inne og der må vi si det er lettere for dem med bærekraft og alt det innebærer.

Silvija: Da skal jeg komme med en liten innrømmelse, det er at det er ikke så veldig mange år, kanskje to-tre år tilbake, at jeg husker flere styremøter i store, store selskaper hvor det var litt sånn HR og sånt de får gjøre det der bærekraft greiene og don’t waste my time var egentlig sitatet fra et par av disse veldig store finansfolkene rundt meg, de og anså det som deres jobb først og fremst er å tjene mest mulig penger og sørge for utbytte til aksjonærer og så var alt etter bærekraft greiene der litt sånn for sin skyld. Det har endret seg voldsomt og i år vil ingen sagt det lenger. Det har skjedd noe rundt bærekraft, og det er mulig det er regulering, både på EU nivå, der synes jeg egentlig at EU driver hardere enn Norge, men også generelt kulturelt, altså hvis det er så mye som har skjedd på de siste to-tre årene, hva ser dere for dere fremover? Altså, hva er det er de viktigste endringene? Hva er det vi kommer til å snakke om Haider og Andreas om et år når vi lager disse fire samtaler igjen for en fornyet regnskapsmedarbeider kurs.

Andreas: Ja, men bare for å ta tak i det du sa, jeg er helt enig i den oppfatningen og jeg tror egentlig at næringslivet ligger to hakk foran de regulerende myndighetene her for det er sånn at man er i ferd med å utvikle regelverk, det er ikke på plass enda, så spørsmålet hvor skal man lære dette her, men det er mange standarder, det er noe av utfordringen. Så når vi skulle lage vår bærekraft rapportering for eksempel, så starter det med at vi må velge en standard som ønsker å rapportere på, så det er det er fremdeles litt sånn tidlig fase, men det som vi ser det er at finansbransjen er med på å drive dette framover, fordi du skal du få investorer så er det veldig mange og flere og flere investorer nå som stiller krav til at man har dette som en del av styreagendaen og en del av det som rapporteres formelt i selskapene. Så jeg pleier å si at for å svare på det siste spørsmålet hvor går vi, og da med tanke også på den store overskriften var da altså med regnskapsførers rolle framover, jeg tror det er en kamp om å være relevant, altså en av de kampene vi må ta som regnskapsfører det er at vi må passe på at vi er relevante framover, og der er det mange på en måte som kjemper om det, det kan være revisorer, det kan være konsulenter, og det kan være andre, vi må sørge for at vi er relevante ved at vi klarer å jobbe med de relevante tingene. Bærekrafts rapportering er en av disse tingene. I dag er det noen, som Haider sier, regnskapsbyrå som har begynt å gjøre noe rundt dette her, jeg tror når det kommer to, tre, fire år fram så kommer dette her til å være en helt naturlig del av regnskapsførers hverdag, og vi ser jo nå at de store studieinstitusjonene, NKI er en av de men BI, handelshøyskolen rundt omkring, de har egne masterprogrammer som går akkurat på dette her for å utdanne spisskompetanse på dette området. Så det så for meg så er dette her en del av den endelig sånn større overskrift i forhold til regnskapsførerens utvikling. Det dreier seg om å være relevant, sørge for at vi interesserer oss for mer enn bare hovedboka og moms, men interesserer oss for det som virkelig betyr noe for bedriftene våre og da er bærekraft en av de tingene.

Silvija: Noen siste ord fra Haider?

Haider: Ja, det det jeg sier at hva skal fremtidens regnskapsmedarbeider om kanskje vi sitter her om ett år eller fem år da, hvis du ser utviklingen i 2020, hvem var den største i regnskapsbransjen? Så var det en sparebank, sparebank én er den største i vår bransje nå, og hvem hadde trodd at en bank skulle være det største regnskapsbyrået i 2020, det viser utviklingen. Da byder hva fremtiden vil bli, når bankene som er veldig vanskelige folk å snakke med, går du til banken for å kjøpe en eiendom, så ser de at de er veldig forsiktighets folk og når de blir det største regnskapsbyrået da tenker man hva økningen går. Vi har alle mulige veier framover åpen, når de forsiktige pessimister går opp og sier at det er optimister, da er det optimisme i bransjen.

Silvija: Dere er utrolig gøy å snakke med dere to. Jeg har i hvert fall blitt inspirert til å tenke forbi hovedboka av moms og årsregnskap, og jeg tenker på hva gjør regnskapsmedarbeidere, jeg tenker på folk som kan etter hvert mye finans, mye juss, mye teknologi og etter hvert er vi bærekraft også, og det bildet her i hodet det er det som beskrives som the shape individuals hvor man har en sånn veldig sterk vertikal og det er hovedboken og moms og på en måte grunnleggende faglighet i forhold til regnskapsfaget, men så er denne horisontalen full av nye fag som gjør egentlig faget mye rikere og mer spennende.

Silvija: Tusen takk for en veldig fin serie. 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.

YOU WILL LØRN ABOUT:

De største endringene i regnskapsbransjen Hva regnskapsførere kan tilby
Hvorfor tilpasningsevne er en kritisk egenskap for regnskapsførere
Hvordan digitalisering påvirker bransjen
Regnskapsføreres jobb innen bærekraftsrapportering

LITERATURE

1. Regnskapspodden

TEMA: DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
DURATION : 17 min
DATE : 220620
CASE ID: C1207
More Cases in topic of DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
#C1118
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Overføringsverdier og endringsledelse

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Endringer i offentlig sektor

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Autonomous Drilling

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer