LØRN Case #C1209
Analyseverktøy for bærekraft
Hva skal man egentlig fokusere på når man skal gjøre bærekraftige tiltak? Og hvordan kan man kartlegge og måle det man skal? Denne serien gjester Axel Hammer, faglærer hos NKI og Gunn Kristine Notland fra Ecofric. De diskuterer blant annet verktøy for måling av bærekraft, viktigheten av å involvere interessenter, sirkulærøkonomi og hvordan nye lover påvirker bærekraftsarbeid.

Gunn Kristine Notland

Sustainability specialist

Ecofric

Axel Hammer

Faglærer

NKI Nettstudier

Varighet: 19 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Ecofric
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220620
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Analyseverktøy for bærekraft Grønnvasking
Aktsomhetsvurderinger
Viktigheten av å inkludere interessenter
Åpenhetsloven
Sirkulærøkonomi

Mer læring:

Stuart Hart, Capitalism at the Crossroads
Grønn vekst - Per Espen Stoknes

www.nki.no-sirkulaerokonomi-og-klimaregnskap
www.nki.no-innforing-i-sirkulaerokonomi
www.nki.no-baerekraftig-drift
www.nki.no-praktisk-ledelse

 

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Utskrift av samtalen: Analyseverktøy for bærekraft

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn, og denne podcast serien som vi lager sammen med NKI. Serien samler lærerike og inspirerende kunnskaps samtaler knyttet til de fagområdene som er relevante for NKI sitt undervisningstilbud. Og i dette tilfellet er det bærekraft i praksis. I dag skal jeg Silvija Seres fra Lørn, snakke med Axel Hammer, som er faglærer hos en NKI med Gunn Kristine Nodeland fra Ecofric, om hvordan vi kan lage konkrete verktøy. Oversikt for eksempel over hvordan bedriften påvirker og blir påvirket av bærekraft, og hvilke roller og interesser inngår i dette her. Og vi har hatt en samtale om hvorfor har bærekraft blitt et strategisk og praktisk relevant tema? Fra å ha vært et sånt pyntet tema, for ikke så veldig lenge siden. Og det vi snakket om er at det er veldig sterke finansielle krefter hvor det er lettere å få prosjektfinansiering. Det er lettere å få investorer og så videre. Så har vi snakket om at det er en regulatorisk driv, hvor reguleringen fungerer veldig bra. Og nå kommer det også nye, konkrete lover i Norge, for eksempel relatert til åpenhet, og det er sosial bærekraft blant her. Og så er det også noe med denne krigen om hoder som er historisk vanskelig og høy nå, hvor vi ser at folk flytter til de arbeidsgiverne som gir dem fleksibilitet og utviklingsmuligheter, og som kan formulere sin bærekrafts strategi eller oppdrag.

 

Silvija: Og dette her er litt krevende i et land hvor vi fortsatt... Vi snakker mye om dekarbonisering, men vi vet at vi lever av karbon, i oljeform blant annet, men igjen der skjer det veldig spennende endringer også i de største oljeselskapene og energiselskapene i Norge. Jeg har lyst å spille inn bare ett poeng til, og det er at det skjer politiske ting i verden hvor Korona har digitalisert arbeidsmåtene våre. Og dette her har endret våre reisevaner. Og så har Ukraina-krigen endret vår oppfatning om energisikkerhet og matsikkerhet, og dette vil også drive bærekraftige løsninger både innenfor da energi, og nye løsninger med selvforsynt grønn energi i veldig mange land og tilsvarende med mat. Så det er veldig mye som dytter bærekraft nå plutselig i nesten eksponentiell fart, og da er det en problemstilling som gjør at veldig mange bedrifter må nå argumentere for at de jobber aktivt, og konstruktivt og målbart med bærekraft. Så da stiller vi kanskje spørsmål først til Gunn, Hvordan skal man måle bærekraft og hvorfor er analyseverktøy viktig? Og kanskje du kan starte egentlig med å bare hjelpe oss å forstå? Vi har referert allerede til disse 17 bærekraftsmålene fra FN. Vi trenger ikke gå igjennom dem, men hva er det vi snakker om, sånn at ingen kan gå videre i dette kurset uten å ha i hvert fall et bilde av dem i hodet sitt.

 

Gunn Kristine Notland: Nei, altså bærekraftsmålene er på en måte en global agenda for FN, om de største samfunnsutfordringene som vi må finne løsninger på. Og så er det kanskje litt vanskelig og så trekke de her global agenda og de globale målene ned på et bedriftsnivå. Men det er på en måte der vi må begynne. Og nå kommer det jo reguleringer og lovkrav som vil gjøre det litt lettere og fokusere hva en faktisk egentlig må samle innsikt om i første omgang.

 

Silvija: Bare en sånn liten avklaring der, for noen av disse målene er opplagte. Det er sånn type mindre CO2 utslipp, og bevare naturmangfold. Men så er det også sånn mål som på en måte rent vann, og likestilling på jobben og så videre.

 

Gunn: Ja, absolutt. Ja, Axel.

 

Axel Hammer: Det er jo på en måte sånn at noen tenker på det her som en slags beskrivelse av alt som er vondt i verden. Det er jo litt sånn det omvendte, egentlig. For det er jo alle verdens ledere har gått sammen og funnet ut: hva er det verden trenger mest de neste tredve årene. Og alle bedrifter løser jo et samfunns behov på et vis. Så jeg ser det på som 17 ganske store forretningsmuligheter. Hvis du går gjennom de 169 delmålene og ser hva du kan gjøre som bedrift, så har du plutselig en plan for forretningsutvikling.

 

Silvija: Gunn, hvordan bruker vi dem i analyseverktøy?

 

Gunn: Nei, altså det er jo en pekepinne på hva du må finne innsikt om. Og som sagt på de her negative fotavtrykkene, og hvor er det de er med å påvirker negativt. Og det er jo da EU taksonomien og åpenhetsloven, og går inn på hvor... Og så kartlegge og vurdere hvor er det våre økonomiske aktiviteter kan føre til en negativ påvirkning. Og hvor er det vi kan bidra positivt? Så bærekraftsmålene gir jo en veldig god pekepinne i forhold til det. Ja, datt jeg litt ut her. 

 

Silvija: Nei, nei, jeg... Jeg har lyst å spille inn noe her, for jeg tenker at noen av bærekraftsmålene er veldig lette å måle, eller altså deler av de, ikke sant? Hvor mange damer har du i styre eller i ledelse, og ellers og så videre. Og så er det noen som er vanskelig å relatere til, som du sier, la oss si dette med mindre plass i havet, mikroplast og alt det der, ikke sant? Hva skal et regnskapsbyrå gjøre med det? Men det er noen bedrifter som kanskje burde se over listen en gang til. Sånn som når vi vet at mesteparten av plasten som vaskes ut på den norske kysten kommer fra fiskebåter, ikke sant? Så er det noe som fiskeribransjen kunne kanskje tatt ordentlig tak i, og at det er et like stort spørsmål for de som lus problematikken. Sånn at jeg tror det er lurt å gå gjennom disse målene, og som dere begge to sier, tolke dem, og så prøve å tolke de relevant til sin egen strategi og bedrifts målene.

 

Gunn: Ja, absolutt. Og det derfor det ville være så viktig med ulike former for analyseverktøyet fremover, som både interessentanalyse, risikoanalyse, vesentlighetsanalyse, aktsomhetsvurderinger, for alt det binder egentlig etisk handel, spesielt på grunn av EU taksonomien og åpenhetsloven, og det her med som vi snakket om litt tidligere i forhold til rapportering på verdikjeden sin. Og så tenker jeg at her er det så mye som må komme frem, sant, nå er det kanskje den... Der du ikke kan måle der du ikke vet av innsikt i din virksomhet. Der kan du heller på en måte ikke forbedre. Så det veldig viktig, hvis du ikke vet hvor du skal begynne med bærekraft, så begynn bare å kartlegg. Begynne, ja, begynne å snakke med interessentene dine om hvor det er viktigst å begynne.

 

Silvija: Du har brukt et ord, og det er vesentlighetsanalyse, og det har jeg lyst til at du skal pakke ut. Og er det sånn å forstå at jeg kan gå til la oss si en Ecofric-aktig bedrift og få litt hjelp med å lage et dashboard til å måle de her... Og så en "esg-dashboard" for eksempel, eller en "esg-rapport" som gjør at jeg kan få litt hjelp med å finne ut hva kan jeg måle og hvordan jeg måler det.

 

Gunn: Absolutt! Der kan du fylle ut en sånn "esg-egenerklæring" som en rekke spørsmål som på en måte oppklarer litt dagens nåsituasjon. Og så kan du og etter hvert ta med den dataen videre til ulike standard for bærekraft sånn som  NIS for SMB, for eksempel. Og så er det et klima- og forbruk regnskap, og så kan du lage deg ulike former eller format av rapporten basert på det da. Også kommer det andre verktøy og, for eksempel som en digital vesentlighetsanalyse, en interessentanalyse. Og litt annen risiko... Ja, og så kommer det en egen modul for risiko- og mulighetsanalyse. Og det her med vesentlighetsanalyse blir veldig aktuelt for både med EU taksonomien og åpenhetsloven for eksempel, så kan du ikke... Du må vite hvor du skal begynne å gjøre risikovurderinger. Du kan ikke gjøre risikovurderinger av alt på en gang. Så du må se etter det som er størst risiko, og i forhold til skade i... Ja, hvor det er mest sannsynlig at det er høy risiko for skade og negativ påvirkning i alvorlig omfang. Og da må du vite hvor du skal begynne, og du må vite hva som er viktig for bedriften og for interessentene i forhold til hva en må ta tak i først.

 

Axel: Har også muligheter...Vi må kartlegge den biten med fotavtrykk og risiko, og litt den der do no harm tilnærmingen. Men er det sånn, kan du også bruke dette på noe vis for å kartlegge muligheter og finne samarbeid og sånn?

 

Gunn: Absolutt! Og jeg tror det er når du skal begynne å kartlegge verdikjeden din. Så tenker jeg det handler ikke bare om å stille spørsmål på verdikjeden for å finne grums, sant? Pekefinger, og på en måte utelukke de leverandørene som du ikke føler svarer godt nok for seg. Jeg tenker at her er det viktig å ha ha et økt fokus på samarbeid, hvordan vi som verdikjede kan bli bedre sammen. Og da tror jeg at vi trenger mer system for å lage et økosystem der vi kan samhandle i forhold til grønne, rosa etiske innkjøp, sammen at vi kan dra hverandre i riktig retning, og dermed kan skape en “delende kultur” der vi deler de gode løsningene, og sånn at det flere kan bli gode sammen, rett og slett.

 

Silvija: Axel. Jeg har notert meg så langt at man skal tenke konkret gjøre seg en kartlegging av de viktigste prosessene sine der det monner, og så gjøre en risikoanalyse på dette her, og bruke litt sånn god "common sense" da. Istedenfor å prøve å fortape seg. Og der kan man få hjelp med noen gode strukturer fra Ecofric, for eksempel. Også notert meg at det er en del som [00:10:59] "com plains" (??) [00:11:00] drivende ting med regulering. Og så akkurat som bankene skjerpet seg veldig på alt bra [00:11:06] "no customer" til AML og så "anti money laundering" (??), [00:11:10]   og så videre. Når det ble plutselig pålagt, så kommer bedrifter til å måtte skjerpe seg når denne nye åpenhetens loven kommer og den trer i kraft, egentlig nå den har trådt i kraft innen vi har publisert denne samtalen. Så masse, masse ny regulering som kommer vår vei. Så jeg har lyst til å få deg til å kommentere littegrann på begrepet grønnvasking. Og så har du også sagt "grønnhyssing" tidligere hva er det, og hvorfor er vi ferdig med det?

 

Axel: Ja, vi skulle gjerne vært ferdig med det. Og vi husker jo den tiden hvor disse "glossy" bærekrafts rapportene kom, som handlet mest kanskje om noen enkelt insentiv, kanskje litt frakoblet bedriften, hva de egentlig driver med. Og grønnvasking handler egentlig om å fremstille en bedrift eller et produkt som mer bærekraftig, eller ha tributter som den egentlig ikke har. Og det er litt sånn, og det skal man være ærlig på, det er sånn med bærekraft at vi skal kommunisere det for å fremme bedriften din eller for å fremme et produkt, så må du være hele sannheten, ikke sant? I motsetning til kanskje når du selger en sofa så forteller du gjerne at: "nei, den er jo god å sitte i, og av moderne farger og sånn." Men hvis det er litt sånn bærekraft perspektiv da, som også da samtidig forteller at: "også er benet litt slarkete og putene kommer antakeligvis til bli sittet i stykker om tre-fire år." Men så det er hele “sannhetsbilde” som mange synes er litt skummelt. Det er der mange finner mulighetene sine, fordi at det er greit å ikke være perfekt. Det er jo greit å ikke ha alt på stell fra dag en. Og det å faktisk innse, og være med på: "jo, vi jobber masse, med masse bra ting, og vi prøver å søker masse god samarbeid med veldig mange relevante aktører. Men vi har også utfordringer, vi er en del av forbrukersamfunnet med bruk og kast, og vi prøver å gjøre noe med det og prøver å gjøre, men dette er utfordringene våre også. Og det å ha den åpne og gode tilnærmingen der, så du kommer du kjempelangt altså. Og det skremmer mange vekk også, som ikke tør å si noen ting i det hele tatt og ender opp med "grønnhyssing" i stedet.

 

Silvija: Jeg er litt der egentlig. Jeg har lyst å provosere der på to... Jeg har tenkt å skrive en kronikk da, som sier at hvis du ikke spiser restemat, så må du slutte å prate om bærekraft. Og den diskusjonen har jeg hjemme med familien min, blant annet. Og jeg hater å kaste mat, men jeg er den eneste som spiser det hjemme hos oss. Det blir sånn, mine gode nordmenn de... Det kan være det samme, da er det bedre med en brødskive. Og her har vi et lite problem som et veldig rikt land med at det er, liksom, noen som gjør bærekraft som mote. Og så er det de andres som skal egentlig fortsette med business for liksom vår felles velferd og fremtid, og så videre. Og så har vi ikke helt møttes enda.

 

Gunn: Ja, absolutt. Men så tenker jeg at vi skal være litt forsiktig med den pekefingeren og. For ingen vil være for perfekte her, så det viktigste er å gjøre noe. Og hvis vi skal komme... Hvis det er en bedrift som prøver å rapportere på bærekraft, og så skal de få, liksom, "refs" for at de grønnvasker seg, fordi at de forteller på en måte minimalt, og de forteller kun om det som er bra, sant? At da har de i hvert fall startet, men så er det sånn som Axel seier og, at jeg vil ta frem et eksempel som sosiale medier, sant?  Nå har det blitt mer... Før så skulle alt være picture perfect spesielt Instagram. Alt skal være så perfekt. Men nå har vi kommet til det punktet der nå er vi mer åpen for normalisering og mangfold. Og viser ulikhetene, vise det som ikke er perfekt. At det på en måte det som er blitt litt "trendy" i samfunnet, og da tror jeg at det disse nye reguleringene og disse nye mulighetene i næringslivet og, vil føre til at det vil bli litt det samme for bedriftene. At det er ikke om og så ta seg best mulig ut, og på en måte bare vise det som er bra. Det å være ærlig og åpne, og vise de faktiske utfordringene. Og hvem vet, hvis du faktisk forteller om utfordringene dine så er sikkert noen der som kan hjelpe deg å løse de utfordringene og, sant? Det er blitt økt samarbeid, og at ikke alle sitter på hver sin tue og prøve å gjøre noe.

 

Silvija: Dere, som avslutning i denne andre samtalen vår, så har jeg lyst å prøve å oppsummere, og det vi snakker om er at det er konkret arbeid som skal til, og det haster. Men vi trenger ikke å fikse alt på en gang. Det viktige er å begynne nå. Og så finnes det gode verktøy, og det finnes også gode hjelpere til å definere disse verktøyene. Jeg ser at vi alle tre har en felles beundring for Per Espen Stoknes og hans grønn-vekst, og dermed også hans grønne kompass og grønn-veikart, og så videre. Så det finnes steder hvor man kan lese seg frem til litt sånn konkrete veikart til praktisk bærekraft. Men det viktigste er å kartlegge, hvor er det det monner mest? Gjøre en ordentlig god risikoanalyse, både i forhold til økonomi, men brand, og ikke minst det nye regulatoriske. Og så komme i gang med konkrete handlinger. Er det sånn noenlunde oppsummert Axel, eller vil du legge til noe mer?

 

Axel: Ja, også er det litt sånn alt dette her binder jo i at du må ha en god interessentdialog. Det er det som gir all "input-en" din. Er der du ta pulsen på omgivelsene dine.

 

Silvija: Og interessenter er?

 

Axel: Alle som er påvirket eller påvirker bedriften på et vis da.

 

Silvija: Så ansatte, eiere, ledere, kunder...

 

Axel: Organisasjoner, konkurrenter. Alle som egentlig jobber i din [00:17:10] sfære staten(???), for [00:17:11] den saks skyld. Kommuner. Alle egentlig som kan påvirke eller blir påvirket av bedriftene. Og det er der det fanger opp i dialog med omverden, det der du plugger det samfunnet.

 

Silvija: Her sa du noe kjempeviktig, for det du sa er at dette er ekstremt viktig å ha en aktiv dialog om også, ikke sant? Og at man kan påvirke reguleringen. Av og til kanskje i retning av enda tøffere regulering, nettopp for å være med på den utviklingen selv også. Og at man må tenke helhetlig på tvers av verdikjeden også.

 

Axel: Kjempeviktig! Hvis du skal være en samfunnsaktør, så må du delta i regulerings utvikling. De som lager regulering kan ikke sitte å gjøre det i blinde uten å tenke litt på hvem de lager regulering i forhold til. Så altså absolutt, det myndighets medvirkende, det er noe vi er kjempegode på i Norge. Det ligger jo som en del, på en måte, som også spiller seg ut gjennom åpenhetsloven da, at vi har et åpent samfunn hvor man skal være med, man skal delta, man skal være transparent.

 

Silvija: Veldig bra! Da sier vi tusen takk for en interessant samtale så langt, og vi møtes om kort tid for å snakke om ledelse og kultur aspektet relatert til bærekraft.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten, på vårt online universitet, Lørn.university. 

 

Quiz for Case #C1209

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: