Analyseverktøy for bærekraft Grønnvasking
Aktsomhetsvurderinger
Viktigheten av å inkludere interessenter
Åpenhetsloven
Sirkulærøkonomi
Del denne Casen
Velkommen til Lørn.tech. En læringsstruktur om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn, og denne podcast serien som vi lager sammen med NKI. Serien samler lærerike og inspirerende kunnskaps samtaler knyttet til de fagområdene som er relevante for NKI sitt undervisningstilbud. I dette tilfelle bærekraft i praksis. Kanskje vi skulle si i SMB praksis eller industriell praksis, men det vi snakker om er egentlig effektiv og litt sånn virkelighetsnær bærekraft for norske bedrifter. I dag skal jeg, Silvija Seres fra Lørn, snakke med Axel Hammer, som er faglærer hos NKI og med Gunn Kristine Notland fra Ecofric, om hvordan man kan lage en konkret, praktisk tilnærming til tre ting relatert til bærekraft. Og det første er hvordan kan man være med på å utvikle verdikjeden? La oss si en bedrift har leverandører i Kina eller Burma, eller andre steder som ikke finner det så lett å rapportere på om det er barnearbeid eller ikke, ikke sant? Hvordan kan vi sørge for at de fortsatt kan være leverandører for oss, men også utvikler seg i prosessen? Så skal vi snakke om sirkulær økonomi, som er et sentralt begrep, men også litt sånn abstrakt for veldig mange. Og hvordan kan man være med på dette her? Og det tredje temaet er de nye lovene som driver dette her. Vi har snakket om denne nye åpenhetsloven. Og mitt spørsmål til dere er: "skal vi forvente 17 eller 74 nye lover? Eller hvordan kan dette reguleres etter hvert på en god måte? Da starter vi med Axel. Eller vil du... Altså dette med interessenter og verdikjeder. Hva kan vi gjøre?
Axel Hammer: Det er jo det er jo alltid mulig å få litt hjelp, tenker jeg. Du trenger ikke å finne opp alt selv. Og kanskje særlig i vesentligs analysen hvor du finner de tingene som er, de tema som er relevant for både deg og dine interessenter, så finner du også mye god partnerskap, og du nevnte Burma. Jeg snakket forleden med noen i Burma som lurte litt på. Nå som militærdiktaturet har tatt over, skal vi bli. Er det sånt at vi burde legge ned produksjonen vår i Burma, siden det er et totalitært styre. At det er noe vi helst ikke vedkjenne oss, eller ha et ansvar for de medarbeiderne vi har der og. Og da er det typisk at man kan finne samarbeid som for eksempel med rådet for etisk handel eller andre som kan være med å veilede deg de prosessene der, og hjelpe deg å finne gode metoder og muligheter, eller finne rådgivere som Ecofric.
Gunn Kristine Notland: Nei, og det er det som er så fint. Det føler jeg åpenhetsloven gir ganske mange positive muligheter i forhold til ringvirkning, sant? Til og med før åpenhetsloven, at det ble snakk om åpenhetsloven, så har jo aktsomhetsvurderinger har jo vært en ting lenge, se på ulike risikoelementer for å få skade på menneske, eller brudd på menneskerettigheter da. Men nå er det, på en måte, at så langt flere må gjøre. Også stille krav til hverandre har, på en måte, ikke vært så oppe i vinden, sant? Det og så stille kritiske spørsmål, og stille de riktige spørsmål bakover i verdikjeden for å finne ut hvordan det faktisk påvirker negativt. Det har, på en måte, ikke.. Det kan ikke... De aller største selskapene som, på en måte, har gjort det aktivt. Nå er det snart noe som ganske mange har nødt til å forholde seg til. Også har jeg hørt fra konsulenter som allerede har jobbet med det her, at det har blitt litt negativ tatt i mot, at de sier at 90 prosent av forretningsforbindelse er innkjøp fra leverandører i, liksom, tillitsbasert. Og at hvis man da begynner å stille spørsmål og graver liksom i verdikjeden sin at leverandørene føler seg, spesielt de utlandet da, føler seg mistenkeliggjort.
Gunn: Så jeg tror at vi må snu på det her som en sånn, ikke en sånn negativ greie, der en har fått et krav om å stille krav til andre, men litt sånn som Ikea, på en måte, har håndtert dette her. Litt sånn tre trinns tilnærming, der de, på en måte, får med seg leverandørene på denne reisen. At de legger opp til at det skal være et samarbeid i forhold til åpenhet og forbedringer, og hvordan vi kan, på en måte, sammen håndtere det. Ikke sånn at du skal stille masse krav, og hvis de ikke leve opp til disse nye forventningene, så bare kutter du de ut. Og mange leverandører har kanskje ikke et "fluss", nei, eller mange aktører har kanskje ikke et "fluss" av leverandører å velge mellom. Så hvis du da finner litt "grums" og negative påvirkninger hos dine leverandører. Og så har du kanskje ikke noen andre å velge mellom heller, sant? Så en kan jo få større ringvirkninger, og en kan påvirke positivt i mye større grad hvis en tar med seg alle og er tydelige på hva forventningene er, og verdiene og hvor du vil hen. Men at en heller er inkluderende enn avvisende.
Axel: Men er det mange som omfattes av våpenets loven nå, når den trer i kraft.
Gunn: Ja, altså det er større virksomheter, sant? Så det er om du har salgsinntekt på over 70 millioner, eller om du har en balanse sum på over 35 millioner. Eller hvis du har en gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapet, regnskapsåret på over femti årsverk. Du må, liksom, treffe to av de kriteriene, de tre kriteriene før du blir omfattet. Men da...
Axel: Gjelds det hele SMB-sektoren?
Gunn: Nei, kun større virksomheter. Men jeg tror det som er viktig å tenke på er at selv, det samme gjelder for EU taksonomien og, sant, de større virksomhetene som må rapportere på det her.
Silvija: Så de kan variere inntektskravet?
Gunn: Inntektskravet, altså salgsinntekt på over 70 millioner kroner. Men det her vil jo og skape ringvirkninger, fordi at selv om at de nye lovkravene påvirker direkte de større virksomhetene. Så når de større virksomhetene skal begynne å rapportere på hele sin verdikjede, så må jo de samle informasjon fra sine underleverandører for disse små og mellomstore bedriftene igjen. Og her bør de små og mellomstore bedriftene, selv om at de ikke blir direkte påvirket, så bør de være proaktiv her i forhold til det å søke på anbud. Og i forhold til konkurransekraft, at de og, på en måte, setter det i et system i forhold til disse spørsmålene de kan få, og samle den her innsikten og gjør forbedringer sånn at de større aktørene kan velger de. Fordi hvis ikke så blir det ikke en positiv verdikjede-rapport, hvis at...
Silvija: Sorte hull i den.
Gunn: Ja, hvis det er mange sorte hull i den. Så jeg tror det er veldig mange som, på en måte, ikke helt forberedt på verken hvordan de kommer til å bli direkte påvirket, og indirekte påvirket. Og så er det, liksom, det er tre store paragrafer som det er viktig å få med seg her. Det er da at i åpenhetsloven, så ligger der en plikt ut fra aktsomhetsvurderinger, og da må du forankre dette styre og ledelsen, og legge en plan for hvordan du har tenkt å håndtere aktsomhetsvurderinger, også har du en plikt til å redegjøre for aktsomhets vurderingene. Da må du faktisk publisere offentlig til allmennheten, hvordan aktsomhets vurderingene er håndtert. Så det nytter ikke bare å forankre det i styret. Her må du faktisk gjøre jobben med å kartlegge, gjør risikovurderinger og aktsomhetsvurderinger og fortelle offentligheten hvordan du har håndtert dette her. Og da hvis du har funnet "grums" i verdikjeden, så må du og redegjøre for hvordan du har håndtert det, og om du er erstatningspliktig forhold til den skaden du har gjort, og hvordan du har gjenopprettet, og vært med å redusere, forebygge eller stanset den negative påvirkningen da. Og så hadde du en siste som er veldig spennende i forhold til rett til informasjon. Altså informasjonsplikt. Det som vi snakket om tidligere at du kan få et skriftlig forespørsel fra hvem som helst, og det kan ha vært på Facebook, på e-post, uansett. Og så kan du få en skriftlig forespørsel eller en klage i forhold til noe der bedriften må svare innen tre uke eller innen rimelig tid. Så ditt...
Axel: Der må du få på en ganske god "rigg", altså. Få kanalisert en forespørsel som kom over bedrifts kontoens markedsavdelingen sin Snapchat
Gunn: Ja, ja.
Axel: Inntil noen som kan svare på hvorvidt en gummi bjørn, eller hva det er for noe er produsert med gode, gode forhold for medarbeidere og menneskerettigheter, og trekke det gjennom leverandørkjeden.
Gunn: Ja, det må du ha et system, for kravhåndtering, rett og slett.
Axel: Og gjøre det på tre uker.
Silvija: Men jeg tror du må ha både system for håndtering, men også kanskje noen policies, som er enkle å forstå og forstått av alle ansatte. Og her har vi i lille Lørn vært gjennom en sånn personalhåndbok. Og jeg tenkte Gud, og så en start up med drive personalhåndbøker, men det er der du definerer data håndterings policies, der du definerer hva mener vi med etikk? Og det trenger ikke være lange greier, men det burde være liksom definert da. For da kan du svare med det, også er det dette vi forholder oss til.
Gunn: Ja, altså det begynner jo med retningslinjene og policy gjerne i virksomheten. Men så, når du får mye krav rettet mot deg, så er det viktig at du setter det i system, og at du har den informasjon lett tilgjengelig. Og da må du ha gjort en vurdering av dine leverandører og kunne svare for det og. Da må du kunne svare for at: "nei, vi er sikre på at det ikke er barnearbeid der vi får våre tekstiler tilsendt, sant? Du må være forberedt på å svare, svare på ganske kritiske spørsmål. Og jeg er veldig spent... Jeg vet at det er mediebyrå, og at det er større organisasjoner som "lobbying", og står klar til å sender krav, så er jeg ganske spent på hvordan det her smeller faktisk.
Axel: Journalistene har fått selv helt splitter ny brekkstang inn i bedriftene, og det er klart at de skal prøves ut.
Gunn: Yes.
Silvija: Kanskje dette er en mulighet for mediebedriftene, nettopp på å være en god rådgiver på å besvare dette her. Ha systemer.
Axel: Ja, det er mange som vil trenge mye hjelp her nå. Det er... Jeg tror også en god del av av frivillige organisasjoner som har lyst til å teste ut loven litt i praksis. Det er ikke satt noe noe juss på dette her enda, og rettsutøvelse på noe vis. Men Forbrukerrådet har i hvertfall "staffet" opp ganske bra. Jeg tror de fikk en, de har vel styrket staben sin med 10 millioner, tror jeg, og årsbudsjettet. Og det står noen... Jeg tror nok noen står klare nå til å sende noen forespørsler. Jeg kjenner det riktig.
Silvija: Ja. Kjempespennende dere. Vi må bruke et par minutter på sirkulær økonomi. Og så skal vi bruke et par minutter helt til slutt på dette med, altså, skal vi forvente å se en drøss av nye lover, eller hvordan skal vi håndtere dette her? For jeg hører dere si at man skal styrke staben, og så videre. Men det er mange som kjemper om overlevelse som det er, så det må være bærekraftig business også oppi alt dette her. Så hvem vil definere å gjøre sirkulær økonomi begrepet relevant for våre studenter nå?
Axel: Jeg kan jo prøve meg da. For studentens del så handler det jo om å la produkter og materialer gå i kretsløp, og designe for kretsløp. Og tenke, på en måte, at det... Da jeg studerte sirkulær økonomi før begrepet eksisterte. Så kalte man det for industriell økologi, og det handler om å imitere økologien kretsløp, ikke sant? Med alle produkter, alle råvarer, og å tenke på hvordan ting kan brukes på nytt. Designe for å... Hvordan ting kan brukes på nytt og ikke minst forbruke, ikke sant? Og på en måte, som om man tar i bruk alle delene av en ressurs på best mulig vis egentlig.
Gunn: Ja, du må få råvarer og materiale produktet inn i flere kretsløp, uten at det blir avfall, eller før det blir avfall. For nå... Altså mange snakker om klimakrisen, men vi har jo natur krise og. Vi bruker ressursene våre i... Ikke bruker vi ressursene våre rettferdig fordelt, og vi bruker så sykt mye. Altså hvis hele jordkloden skulle, eller hele verden skulle bruker like mye ressurser som vi forbruker i Norge gjennomsnittlig, så måtte vi ha to og en halv jordklode, sant? Og det viser bare den skjevheten i forhold til at vi forbruker, og forbruker og forbruker, og så sitter det andre verdensdeler og, på på en måte, ikke har den muligheten. Sant, både på grunn av klimaendringer og den startende ressursknapphet. Så det handler jo om å forvalte de ressursene vi har i mye mer ansvarlig, og få de til å vare. Jeg vil da se hovedfokuset med sirkulære økonomien.
Silvija: Jeg har bare lyst til å gi dere et lite eksempel fra byggebransjen. Vi lager en serie nå for tiden med forskjellige aktører som innoverer i byggebransjen, og der har vi blant annet snakket med Entra som er stått sammen med flere bak. Kristian August gate 13, som er et bygg rett ved gamle universitetet, som er bygget på basis av donor-bygg, ikke sant? Og utrolig spennende design man resulterer med og egentlig veldig spennende, eksempel det kommer folk fra Harvard, og over hele verden. For å forstå hvordan funker dette her. Og det er klart at det er en kompliserende prosess, og det er kompliserende ingeniørkunst også. Du må bevise ting for gamle materialer som du veldig mye lettere kan sertifisere på ny, og så videre. Så det er på kort sikt fordyrende, men på lang sikt en mye mer effektiv måte å drifte samfunnet vårt. Hvis jeg tolker dere riktig.
Gunn: Absolutt! Dette handler om å få mest mulig ut av mest mulig, altså optimalisere, effektivisere prosesser og bruken av ressurser. Sant? Si for eksempel i byggeindustrien da, sant, så generere de enormt mye avkappet, som de ikke kan bruke til noe som helst, så hvorfor ikke bruke i stedet for kaste det avkappet, så kan mindre aktører eller privatpersoner og ta i bruk da avkappet til å produserer nye ting. Mindre ting. Du kan bryte avkappet ned i en ny råvare igjen, sant som flis. Du kan, altså å bare ta plastikk da, sant, plastikk-avfall kan du jo nå på en måte bryte ned til plastikk-pellets og 3D printer nye produkter igjen. Sant, det er så mange lønnsom og spennende muligheter her.
Axel: Ikke sant? Og der er det også den biten med å klare og sirkulere opp. Ikke sant, for ofte så får du en del produkter som blir, du vil få mer... De blir mer og mer innblandet det blir, råvarene blir mer og mer vannet ut. Er slik at de kan brukes til mindre og mindre ting etterhvert, sånn som aluminium ender stort sett opp sitt liv som motorblokker med masse forskjellige inni seg som ikke kan brukes,til så veldig mye mer annet. Men sånne type initiativ som klarer faktiske sirkulere opp, sånn som og bruke flis til å lage nye, bygge-bjelker av for eksempel da. Bygg i Boks driver med det akkurat nå og produserer, skal produsere opp konstruksjons virke som er basert på flis. Hvor du da sånn sett klarer å sirkulere opp et hakk. Og der ligger det mange fine utfordringer som kan få arkiv. Men det handler også sånn til syvende og sist hvordan vi lever også, ikke sant? Hva er det vi etterspør? Jeg prøvde... Jeg skulle lage meg kokoverk en dag. Det er ikke mulig å få tak i en høna. Det er det et tre millioner høner som gasses i Norge hvert år, som... Jeg får ikke noe.
Silvija: Du er en kokoverk purist, har jeg lært akkurat nå. For det går an å gjøre det med en vanlig kylling. Men det blir kanskje ikke det samme.
Axel: Det blir ikke det samme, vett du. Det handler litt altså... Det er en system utfordring på mange sett.
Silvija: Ja.
Axel: Her har du et system hvor alt er bygget opp rundt at man da gasser tre millioner høner hvert år. Det er som selvfølgelig sikkert går til fôr-industrien, og alt mulig sånt noe. Men man sirkulerer ned ikke sant? Det går ikke tilbake.
Silvija: Ja. Nei.
Axel: Og det er det... Og dette systemet ligger veldig, veldig, veldig satt. Og da får man stor utfordring med å produsere kraftfôr hvis man ikke har de tre millionene hønene sikkert. Altså ikke vet jeg. Men det det er, det er veldig mye som man faktisk klarer å endre da, for å få til en sirkulær hverdag.
Silvija: Og det er litt sånn verdikjede-innovasjon også, ikke sant? Akkurat i byggebransjen så er det aktører som da gjør det lettere å få tak i disse avkapp og brukte vinduer, og alt mulig, i stedet for at man skal gå og løpe på Finn for hver eneste bygge-del. Så dette her er innovasjonsmuligheter, så som dere begge sa massevis. Men det krever noen ildsjeler, og så krever det kanskje noen villige kjøpere også. Disse store bedrifter har kanskje et ansvar å drive dette her gjennom gode bestillinger også.
Gunn: Ja, og her er det altså muligheter i forhold til å selge rest-materialet på disse her nye markeds plattformene for restmateriale, sant? For ditt avfall, sånn som mesken fra øl-bryggeriet kan bli gjort til dyrefôr, sant? Det som på en måte du ikke kan gjenbruke, er det andre som kan gjenbruke til spennende formål.
Silvija: Men da har vi en liten sånn bedrifts mulighet her. Også tenker jeg at jeg betaler masse penger for å kaste avfall på ICI, og så videre. Kanskje burde det være noen der som står rett foran døra til ICI og kjøper mitt relevante avfall, for de vet hva de skal gjøre med det på en økonomisk og økologisk effektiv måte. Dere, ett minutt til slutten, regulering, forventer vi oss en sånn, holdt på si shit storm av nye lover. Eller hvordan regulerer vi dette her uten å på en måte gjøre det umulig vanskelig for folk å drive med business?
Gunn: Der kommer jo en rekke nye standarder for bærekraftsrapportering. Og her håper jeg jo at dette her blir sammenfattet i en, i hvert fall for Europa i første omgang etter en felles standard rapportering, sånn at det blir lettere å sammenligne bedrift for bedrift og sektor for sektor. Og så tenker jeg at nå har du åpenhetsloven og EU taksonomien som kommer. Og det er komplementerer ganske hverandre ganske fint. For at hovedfokuset for åpenhetsloven er jo sosial bærekraft. Og hovedformålet med EU taksonomien er jo det her med klima og miljø. Og så bindes det sammen med de her tre bunnlinjen, fordi at det jo driften av disse to, de økonomiske aktivitetene. Altså den økonomiske bærekraften som på en måte binder disse to sammen, sant? Så da må du se på NACE-kodene dine, og transaksjonene og bilagene dine. Og hvilke økonomiske aktiviteter er det vi faktisk har og, hvordan treffer de åpenhetsloven i forhold til aktsomhets vurderingene som vi må gjøre, og hvordan treffer de i hvilken klassifisering av EU taksonomien som treffe oss, også som vi må redegjøre i forhold til det med å bidra positivt eller negativt. Og så må jo banken... Nå er det jo finans og banken som først og fremst blir truffet av EU taksonomien, også disse aller største virksomhetene. Men de skal jo lage sin grønne brøk. De må jo vise i forhold til porteføljen sin, hvor mye de investerer og hvor mye lån de gir til grønne, bærekraftige aktiviteter, sant? Så det er jo ikke bare de større virksomhetene heller. Til slutt som de lage en som viser den grønne brøken i forhold til hele porteføljen sin, også de her små og mellomstore bedriftene. Så her skjer det mye.
Axel: Men svaret er ja.
Gunn: Ja!
Axel: Det kommer...
Gunn: Det kommer!
Axel: Stort sett all regulering på miljøet og sosial bærekraft kommer fra EU, i stor grad i Norge. Og EU er et virke-maskineri til å produsere lovgivning. Parlamentet er veldig, veldig ivrige, og på tema. Og det er stort sett bare rådet som holder litt igjen av og til eller prøver. Men det er klart det at med den primus motoren vi har EU så kan vi bare vente oss mye regulering. Det kan vi, og vi kan også for så vidt vente oss at den biten med å prøve bare akkurat å gjøre minimum, da blir man veldig fort akterutseilt. Og det handler litt om den risikoen du løper hvis du ikke er litt frempå tærne. Når det kommer.
Silvija: Da tenker jeg at dette her med å hjelpe både bedrifter og nasjoner med etterlevelse av disse lovene, og sørge for en eller annen form for relativt lik fordeling der, vil være veldig viktige ledelses eller politiske, kanskje, muligheter fremover. Veldig bra! Axel, dette her er caser for ditt kurs. Er det noe veldig viktig du har lyst til å legge til på slutten, eller? Hvordan vil du oppsummere? Hva vil du at studentene skal tenke når de har hørt på oss nå?
Axel: Altså det beste er hvis de kan dra ut i sine bedrifter eller ut andre steder, og klare å implementere et grønt skifte. Det er... Det handler om, som vi har vært inne på med å gjøre god vesentlighetsvurderinger som du får fra gode interessent, en god interessent. Klare å koble seg på samfunnet. Også videre da trekke en endringsprosess gjennom en bedrift som handler mye om vilje, ikke sant? Man har lyst til å endre bedriften og de medarbeiderne som har lyst til å endre seg. Så jeg tror egentlig, jeg tror det er litt der det ligger. Jeg tror styre og ledelsen i de fleste bedrifter er ganske klare for å gjøre noe. Og nå er det kanskje de som sitter på mellomledernivå, og skal implementere dette her og gjøre det ut i praksis der. Det er kanskje der skoen klemmer akkurat nå. Og få omsatt ord til handling.
Silvija: Det er rett og slett opp til de som er på disse kursene nå, til å ta dette videre. Og da...
Axel: Det er de som må gjøre det.
Silvija: Good speed, og may the force be with you, sier vi. Lykke til! Takk for en veldig interessant samtale.
Gunn: Tusen takk!
Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten, på vårt online universitet, Lørn.university.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS