Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn og denne podkastserien, som vi lager sammen med NKI. Serien samler gode og lærerike kunnskaps samtaler om overgangen fra studentlivet til arbeidslivet. Jeg er Sylvia Seres fra Lørn og jeg skal snakke med Tsvetan Simeonov fra NKI og Therese Uggerud fra Stolt KR velkommen til dere.

Silvija: Vi skal ha en samtale i fire deler. Det blir fire mikrokurs som resultat av dette her, både til leder av NKI sine studenter og kanskje folk fra utsiden som da finner ut at gjennom å bli inspirert av denne samtalen så har de faktisk lyst til å ta hele det store kurset hos NKI. Og denne første av fire samtaler dreier seg egentlig om en rammesetting, en motivasjon for tema. Før vi gjør det så pleier jeg å spørre folk om å fortelle oss selv om hvem de er og litt om hvorfor de ble sånn, så jeg tror vi kan starte kanskje med Therese, og så går vi til Tveta og gleder oss til å bli kjent.

Therese Uggerud: Like måte, jeg er da Therese Uggerud, daglig leder i Stolt KR. Er gift, har tre barn og ble involvert i dette ved at vi kvalitetssikret og hos konsulenthuset for NKI i sommer og skal også ta kurset så jeg skal begynne. Ellers så ble vi også utfordret på å fortelle noe vi kanskje ikke forteller eller kanskje ikke folk vet om oss. Jeg er halvt finne, og da er det ikke helt unaturlig at jeg liker å ta badstue, men jeg liker også å isbade, så det er ikke så mange det finner komboen isbader og badstue. Der har du meg så kort og godt.

Silvija: Men du har du? Brukt disse badstuene ved operaen ved havnelager I Oslo.

Therese: Det har jeg, på kok har jeg vært også har vi badstue hjemme. Jeg er ordentlig finne, så jeg har klart å finne en mann som også liker badstue så vi har bygd badstue hjemme, mangler bare isskvulp, men det har naboen lagd så da får vi begge deler.

Silvija: Det er litt sånn natural økonomi, hvor de får lov til å bruke badstuen hvis dere får bruke isskvulpet.

Therese: Når vi er ut å isbader på vinteren så er det lettere å isbade enn det er nå, så vi er ute og borer hull i isen til vinteren.

Silvija: Ja nei, jeg bygger opp mot til å prøve de badstuene i sentrum, så det er mitt mål for vinteren tror jeg.

Therese: Ja gjør det, kan anbefales.

Silvija: Men du Tsvetan? Hvis Therese er halvt finne, så er du helt eller halvt bulgarsk.

Tsvetan Simeonov: Egentlig ikke bulgarsk, etnisk tyrkisk som jeg tror det er sånn fordi vi har snakket tyrkisk hjemme hele veien i hele oppveksten. Men siden jeg er født og oppvokst i Bulgaria, så har jeg bulgarsk navn ja.

Silvija: Hvordan havnet du hos en NKI?

Tsvetan: I 2020 ble jeg litt oppfordret fra ektefellen til å ta en utdanning innen økonomi og administrasjon, fordi kan skryte litt av meg og si at jeg er litt flink i det og har hjulpet mange fra Bulgaria som ikke er så flink med språket. Jeg har hjulpet mange med økonomi og administrasjon delen.

Silvija: Veldig bra og har du en eksentrisk hobby, vane eller side ved deg så hadde det vært interessant for oss å kunne spørre deg om ved neste fest anledning.

Tsvetan: Ja, jeg er veldig interessert i old historikk, altså historie om det gamle før tidsregning og religion, undersøker også religion og historie ved siden av kan si at det er litt science også.

Silvija: Ja så gøy. Du da har jeg en historie til deg, men det får vi ta i større dybde ved neste anledning. Men jeg har bodd i Saudi-Arabia et halvt år og vær så heldig at jeg kjørte ganske mye rundt. Og da har vi vært blant annet på vestkysten i noe som de lokale kaller moses village, og det er en professor for Cambridge som mener at det kanskje er det at de som tror at Moses village var på andre siden av Rødehavet, tar helt feil. Så du og jeg kan diskutere dette ved neste anledning.

Tsvetan: Ja det kan vi godt.

Silvija: Ja, men dere nå skal vi snakke litt om HR og overgang fra å være student til å være arbeider, og der kommer til en del overraskelser på folk man skal bare bli ferdig med studier så skal man hoppe i jobben, men man har kanskje ikke mulighet til å få forestille seg hvordan en overgangsprosessen er før man er inn i den. Og her prøver vi egentlig å forberede folk litt. Hva er det viktigste vi skal snakke om? Kanskje Tsvetan kan starte.

Tsvetan: Jeg er her for å motivere studenter til å ta utdanning, fullføre det og komme seg ut i arbeidslivet. For å komme seg ut i arbeidslivet så må du ha først ha et mål som du ønsker å oppnå i fremtiden. Motivasjon til å nå målet ditt og arbeid og jobbe med for å få dette på plass.

Silvija: Jeg har masse og å si om tema og så kulturelt. Men en av de tingene som jeg skal legge på bordet som et lite eksempel allerede er at jeg opplever at det er mange nydannede som skriver når de søker jobb at på en måte de vil lære masse og det er kanskje ikke det som overbeviser en fremtidig arbeidsgiver mest. Ja vi vil ha folk som lærer hele livet, men vi vil også ha folk som er virkelig spent på oppdraget og kan ikke la være å ta det oppdraget. Hva tenker du, Therese?

Therese: Jeg er helt enig med deg. Når vi får søkere så ønsker vi ikke nødvendigvis å vite det, vi vet ofte vil lære mer og det er det vi er ute etter hos alle, aat man skal utvikle seg absolutt hele livet, så har vi noe å lære. Man kan ikke vite alt før man begynner, det er helt greit, men hvis du i søknaden din kan gå litt inn på kanskje hva du kan, hva du er interessert i og hva du ser for deg at du kan bidra med til den rollen man søker. Så tror jeg det kan komme et godt stykke lenger. Også er det jo noe helt annet å være student og å være arbeidstaker. Vi kommer sikkert mer inn på det, men dette med å forstå rollen man skal ut til så bør man lese seg opp om selskapene, må sette seg litt inn i hva man søker av jobb, og man må også være forberedt på at arbeidslivet krever noe annet av deg. Det krever at du står opp på et gitt tidspunkt til at du kommer av gårde, du logger kanskje aldri helt av, alle aktivitetene du har ved siden av må kanskje justeres litt i forhold til jobb. Det var vi også inne på når vi snakket litt tidligere, dette med må, jeg vil oppfordre alle som hører på å ikke ha så strenge mål, og så tydelige mål at man glemmer å leve litt på veien fordi du er ikke ferdig med å jobbe når du er 25 skal jobbe ganske mange år til, du er ikke ferdig utlært når du er 40, du har mange år igjen, så målet kan godt justeres, man bør kanskje legge noen delmål og ikke være for ambisiøs i forhold til at du skal ha lederstillinger innen du er 35. Det er ikke helt oppnåelig når du kommer ut i arbeidslivet å være toppleder på 35, men du kan ha det som et delmål eller et ønskemål, kanskje litt lenger ut i arbeidslivet.

Silvija: Det er faktisk et veldig viktig poeng til at veldig mange vil bli en toppleder en leder uten å ha noen god forklaring på hvorfor. Også er de bare ute etter status eller er det faktisk noe ved den der lederoppgaven som appellerer til noe veldig sterkt i deg, eller en av dine styrker, og det å forstå sine styrker og svakheter i det man definerer også sine fremtidige karriereveier. Det er et kjempeviktig, tenker jeg.

Therese: Utrolig viktig og hvert fall dette med svakheter, fordi en svakhet kan også vri om til å være en styrke, men se sine begrensninger se litt hvor man er i livet hvor man skal. Det er ikke alle som blir ledere, og det er ikke alle som passer til å være det, og det er ikke alle som har lyst heller.

Silvija: Og det er ingen nederlag.

Therese: Nei, og det er ikke det. Vi trenger folk absolutt alle stillinger i dette landet for at det skal gå rundt og da kan ikke alle bli toppleder i et stort selskap, det går ikke og det vil vi ikke ha heller.

Silvija: Jeg tror at det å komme til et sted hvor den jobben du tar, og det blir ikke den første jobben du tar, det blir en vei som leder deg til noen jobber som til slutt virkelig fyller deg med kreativ glede, og sånn at du du kan ikke la være å gjøre det du gjør på jobben selv om du liksom ikke får lønn. En venn av meg som var en veldig vellykket gründer, tjente mye penger og så gikk det egentlig ikke så bra etter hvert på grunn av markedet og mye annet. Skikkelig burnout, skikkelig sånn digitalt geni liv, også går han på en pause og ender opp som snekker. Og han lager noe helt sykt vakre møbler nå og har et godt liv, har et godt familieliv, barna har det godt for første gang på lenge, og jeg tenker at det er et vakkert eksempel på at til syvende og sist så må du ha arbeid som fyller deg med mening like mye kanskje som privatlivet ditt.

Therese: Ja og det det tror jeg man glemmer litt i dagens samfunn med generasjon prestasjon, så tror jeg vi glemmer det der for du skal ha toppkarakterer, du skal være topptrent, du skal ha masse venner, du skal være supersosial og du skal ha masse verv ved siden av studiene dine. Så du har så store krav til hvem du skal være allerede fra veldig, veldig god alder, og man tillater seg kanskje ikke å sette seg ned å tenke, er dette egentlig veien for meg å gå? Målretta, du skal ta den utdannelsen på fem syv år, det er det du skal, men midtveis så er det kanskje ikke det som passer deg og da er det lov å snu, det er lov å gjøre noe som gir deg mening, som gir deg lyst til å fortsette. Og det er det som er så fint med de studiene som kommer nå, som dette i HR konsulent studiet, at vi som har jobbet noen år uten egentlig å ha relevant utdannelse faktisk kan ta et sånt kurs nå selv. Jeg i voksen alder kan ta et kurs og oppdaterer meg.

Silvija: Ikke bare kan, men må.

Tsvetan: Det er aldri for sent å ta en utdanning

Silvija: De sier at kunnskapens halverings tid, altså halvparten av den tiden den kunnskap kan leve og før den blir helt irrelevant, at den har gått fra 30 år, altså før lærte man noe så holdt det i 60 år et helt arbeidsliv, ikke sant? Den har gått ned til 5. Det vil si at alle disse flotte nyutdannede folk er egentlig irrelevante om ti år hvis ikke de har fortsatt å utvikle seg. Der tenker jeg det er et veldig spennende tema vi kan grave litt inn i senere, og det er hvem sitt ansvar er det, ikke sant? Det er veldig mange som tenker at bedriften får hjelpe meg, bedriftene tenker at det er en samfunnsoppgave, samfunnet tenker at ja, men vi har jo universiteter og høyskoler og fagskoler, og det får vel holde. Men det er veldig få mekanismer som er tilrettelagt for at vi voksne kan lære sånn som ungene våre, og det er fra Youtube og fra sånne mikrokurs som vi lager nå. Men jeg har lyst til å gå tilbake til dette med rolleforståelse for jeg tror at et veldig godt sted å starte det er å virkelig prøve å sette seg inn i skoene til den du søker jobb hos både som bedrift og kanskje også som individ, og prøve å forstå hvilke problemer det er denne personen prøver å løse og hvor kan jeg bidra til å løse det. Og det overrasker meg stadig hvor få egentlig gjør det.

Therese: Ja alt for få gjør det ser vi på søkere vi har. Så er det også med dette her med at vi har hauset opp og så store krav så virker det som om det følger også med den der selvsikkerheten er så på topp. At du kan alt fra før så du glemmer litt å fortelle hva du kan gi det selskapet du skal til og det skal man ikke glemme for det er selskapet som skal ansette deg, man har en viss kultur der kanskje. Og kanskje du kan gå på det, jeg har lyst til å påvirke kulturen deres OK hvordan? Og det er en utfordre selskapet du skal til, se liksom på hva du har lyst til, men formidle det på den måten at selskapet kan tjene på det

Silvija: Altså uansett hvilket selskap eller organisasjon institusjon fra offentlig vi snakker om så eksisterer de for et oppdrag, ikke sant? Og altså første steget har vel egentlig å prøve å forstå oppdraget ved å lese litt på deres webside, og kanskje særlig hva de sier om seg selv og noen kunde eksempler eller deres økosystem da også tenker jeg det jeg ville anbefalt som steg nummer to, det er å se litt på konkurranse bilde, forstå litt hvem er det disse folka egentlig sammenlignes med, og hvordan kan jeg hjelpe dem i den sammenligningen. Og særlig til den steg nummer to, hvis du spør noen om ja, men konkurrentene våre, hvem andre gjør godt det jeg prøver å gjøre, det er helt utrolig hvor mange som er helt blanke. 

Tsvetan: Ja de som ute og søker arbeid må huske på kanskje at vi bor i hovedstaden og konkurransen er stor, derfor er jeg helt enig med Therese og deg Silvija, at du lærer litt mer om selskapet du søker jobb hos. For de fleste skriver en generell søknad og CV og sender det til 20-40. Annonser, det holder ikke, det er ikke sånn det funker, det holder ikke å svømme over vannet. Du trenger å dukke og se hva som er under vannet og gjøre deg kjent med selskapet du søker jobb hos.

Silvija: Altså bare tenk litt på dating som en parallell. Altså, hvis man som tar imot søknaden bare får en følelse av at ok dette her er blitt kopiert opp til 20 lignende og kanskje helt annerledes selskaper enn meg, så lurer jeg på hvor lojale kommer de til å bli? Hvor motiverte kommer de til å bli? Og kommer det til å hoppe av til den første nestemann som tilbyr dem litt større lønn. Mens sammen med dating, hvis det er en som er så desperat at han prøver seg på 20 damer eller menn da før det klaffer med nummer 20 så vil ikke de nummer 20 har særlig høye tanker om seg selv, og la oss anta at de fleste arbeidsgivere har litt høye tanker om seg selv, vi har et flott sted å jobbe og vi vil vite at du velger nettopp oss fordi du vil være hos oss. Så da er vi tilbake til det dere begge to sier at du må forstå selskaper og du må også forstå rollen du kan spille i det selskapet.

Therese: Ja, også må jeg legge til at når du søker stilling når du skal ut i jobb og du søker masse stillinger, så er det veldig opp i dagene, opp i vinden dette med søknader og stillingsannonser, hvordan utforme stillingsannonser for å få flest mulig søkere, for vi ser at søkemarkedet det er ikke like mange om beinet til hver stilling lenger som det har vært. Så vi trenger litt folk ganske mange steder. Men der sies det også at det gjøres jo løpende forskning på kvinner versus menn og ikke etnisk norske navn versus etnisk norske navn. Dette er med en inne på hele tiden hvordan er det, vi skal få folk til å søke. Der må jeg ta en oppfordring at selv om det er masse bulletspoints i denne annonsen, du skal ditt og datt skal kunne det og det. Se bort fra det, du trenger ikke å kunne alt for å søke den jobben, og vi som skriver disse stillingsannonser er ikke alltid best på å gjøre det, så noen ganger så leter vi etter deg som person og akkurat det du har lært for eksempel, eller hva du kan bringe av nye ideer inn i selskapet. Og da er den søknaden din som kan få deg inn og da ser man ikke lenger så mye på stemmer disse bulletpoints med det vi skrev der stemmer det med søknaden? Kanskje ikke, for hvis du kommer inn på intervju så er mye gjort.

Silvija: Jeg tror det er veldig viktig poeng at de som etter hvert har ansatt mange og måttet kanskje også si opp en del, vet at den der hire for personality and keep for talent er utrolig viktig, for riktig personlighet vil lære og ta en konstruktiv rolle nesten uansett, mens en supersmart primadonna kan kanskje aldri bli skikkelig nyttig

Therese: Nei, og det er akkurat det uansett hvor fantastisk flott dette cv til denne primadonnaen eller utdannelsen er så må personen også stemme vi snakker om kultur, vi snakker om noe bygge en kultur, flerkulturell kultur, så vi skal ha forskjellige folk inn, men man må fortsatt ha en person som gjør at du er åpen nok til å bli kjent med de rundt deg og bringe inn noe inn som gir merverdi. 

Silvija: Ja dere, vi må over til neste samtale nå tidsmessig, men bare oppsummerings vis. Vi skal snakke om jobbsøkerprosess i neste nummer to. Vi skal snakke om boarding programmer i nummer tre, og så skal vi snakke om en måte å jobbe med rolleforståelse i den siste samtalen vår. Det vi har egentlig snakket om mye nå det er motivasjon for riktig person i riktig jobb og at det er like mye opp til en arbeidssøker som for en arbeidsgiver å skape en riktig match. Det innebærer at begge sider må gjøre sin del av litt research, forskning sette seg inn i den andres situasjon, akkurat som det ikke er spennende eller ikke er positivt å se at en person kommer til et intervju og ikke skjønner noen ting om selskapet, så er det kanskje ikke så veldig spennende for personen som kommer til intervjuet og komme inn dit og se at den som du snakker med ser på CV-en din for første gang.  Dette er et forpliktende ekteskap som skal være en stund håper begge to og da er det viktig å mene det. Og det da hopper vi videre på jobbsøkerprosess om litt. bare et spørsmål til dere to, er det noe veldig viktig sånn oppsummerings vis av hovedpoengene som jeg har glemt å si.

Tsvetan: Nei, men jeg vil kanskje si at kort og presis kan du si at du må være deg selv når du søker, fordi den som er på andre siden forstår med engang at du er ikke den du beskriver deg som. Det er veldig lett å se dette her basert på din bakgrunn, din erfaring og dine interesser. Det forteller veldig mye om deg. Så Vær deg selv.

Therese: Vær ærlig og vær deg selv. Tillate deg selv å være nervøs, det er også helt greit. Tillat deg selv nå og være litt spent.

Silvija: Ja, tusen takk for en god prat så langt, vi møttes til del to om litt.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.