LØRN Case #C1225
Jobbsøkerprosess
Hva er det egentlig arbeidsgivere leter etter? Og er det mulig å gjøre svakhetene sine om til styrker? Del to i denne serien tilbyr blant annet eksempler på måter man kan skille seg ut som jobbsøker, vanlige fallgruver og gode råd.

Tsvetan Simeonov

Regnskapskonsulent

NKI Nettstudier

Therese Uggerud

Daglig leder

Stolt HR

"Noen studenter er utbrent før de i det hele tatt har fått jobb, dette er blant annet på grunn av urealistiske forventninger "

Varighet: 25 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: NKI Nettstudier
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 221026
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Motivasjon 

Rolleforståelse og forventninger 

Hvordan skrive en god jobbsøknad

Onboarding og offboarding 

Hybrid hverdag 

Dynamiske roller 

Mer læring:
  1. HR magasinet 
  2. HR-podden til Anne Lise Heide
  3. Marketing Management - Philip Kotler.
  4. Økonomistyring - Kjell Gunnar Hoff
  5. Organizational Behaviour 
  6. https://www.nki.no/studievelger/hr-konsulent
  7. https://www.nki.no/blogg/studenttips/4-tips-til-a-skrive-en-god-cv

 

 

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0250
Moderne ledelse

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
Moderne ledelse

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
Moderne ledelse

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation

Utskrift av samtalen: Jobbsøkerprosess

Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en Lørn samtale, Lørn podkastserie som vi har sammen med NKI. Den samler noen gode perspektiver og kanskje litt provoserende ny kunnskap for folk som er studenter og skal i arbeids søkeprosess, men også kanskje for folk som allerede er i arbeid og vurderer å bytte. Dette er noe som vi kommer til å gjøre mer og mer eller flere og flere ganger i løpet av et langt arbeidsliv, fordi arbeidslivet blir lengre og mer dynamisk. Med meg så har jeg Tsvetan Simeonov fra NKI og Therese Uggerud fra Stolt HR. Velkommen til dere.

 

Tsvetan Simeonov og Therese Uggerud: Takk!

 

Silvija: Nå skal vi snakke om jobbsøkerprosess, og da skal jeg egentlig åpne med å si at når jeg leser en CV og et følgebrev, så har jeg egentlig et bilde av en person jeg har lyst på ut ifra oppgavene som jeg trenger at den personen skal fylle. Og jeg tenker egentlig på bare tre ting; kan denne personen som jeg leser om, kunne gjøre jobben, vil denne personen som jeg leser om gjøre den jobben, og vil jeg like å jobbe med denne personen. Også er utrolig hvor sjelden følgebrevene svarer noenlunde kort og konsist på disse tre spørsmål. Det står masse der, men ikke nødvendigvis det du egentlig leter. Hvordan kan vi hjelpe folk til å være mer effektive i jobbsøkerprosessen? Og da kan kanskje Tsvetan legge inn sine hovedpunkter og Therese hjelpe oss og forstå dem i dybden.

 

Tsvetan: Ja, til å begynne med, så kan vi si at vi må huske på at konkurransen setter terskelen litt høyere og kravene, og derfor du som en arbeidssøker må være fleksibel og kreativ, når du skal søke jobb. I den prosessen skal du ikke begrense deg til de kjente søkeplattformene, du skal bruke alt, fordi alt kan være referanse, alt kan hjelpe. Husk at skolen, din medelev, læreren din, kan være referanse for deg. Jeg har erfaring og gleden av å ha blitt kjent med mange gode mennesker i studietiden min, mine medelever og læreren min og skolen min. Derfor jobber jeg hos NKI i dag, fordi jeg har ikke avsluttet den kontakten med skolen. I hele søkeprosessen har jeg vært i kontakt med skolen og med mine medelever. Derfor oppfordres alle til å bruke alle plattformer, alle kjente og ukjente, og til og med din krets av venner og medelever og kjente.

 

Silvija: Du Tsvetan, vi skal snakke litt om på en måte innholdet i en jobbsøknad, og så skal vi snakke litt om prosess også. Og der har du dekket egentlig begge to og så har vi nevnt tidligere at det er viktig å være seg selv, viktig å vise forståelse og motivasjon. Kanskje også være veldig reflektert over sin erfaring, både personlig og faglig. Hva tenker du, Therese?

 

Therese: Jeg vil komme med et eksempel på meg selv når jeg søkte jobb. Jeg har ikke søkt så mange jobber, fordi jeg har blitt ringt etter, så heldig har jeg vært, men nå så jeg en stillingsannonse for en stund siden, hvor Stolt HR søkte daglig leder, det er der jeg jobber i dag. Jeg så den ikke fordi jeg søkte egentlig ikke, jeg fikk den tilsendt av mannen min, så leste jeg den og tenkte om jeg som er så stolt person kan få jobbe i Stolt og tenkte at dette vil jeg gjøre og føler at dette er riktig for meg å gjøre nå. Jeg leste ikke alt i annonsen, men den var veldig kult, veldig morsom annonse, det traff meg rett i hjerterota. Men dette var dagen før søknadsfristen, så det var litt dårlig tid og jeg antok at de allerede var i gang med intervjuer. Også tenkte jeg at nå skal jeg gjøre det på en annen måte. Jeg skal gjøre det på en måte som er langt ut av min boks egentlig, men jeg må tørre og utfordre, og det må en daglig leder stort sett tørre å gjøre. Så jeg lagde et teamsopptak av meg selv, når jeg brukte da ting jeg har hatt i ledelseskurs tidligere, hvor jeg presenterte meg, jeg hadde referanser som jeg oppga. Alt på en kveld, da for det skulle gå fort. Det var kjempekleint å lage den videoen, også skal jeg sende den inn og så tok ikke mottaker imot video, så jeg fikk ikke lastet den opp, og da var det sånn hva gjør jeg? Så jeg tok bare googlet litt om selskapet, fant ut at ok eierne er disse personene, så jeg antar hva som er mailadressen deres, også sender jeg video på mail. Også fikk jeg svar tidlig morgenen etter at: “Herregud så gøy, dette var morsomt, du må komme inn på intervju”. Og det gjorde jeg, og jobben fikk jeg. Jeg hadde ikke fått den hvis jeg sendte et tradisjonelt søknadsbrev, for de hadde allerede hatt innen to personer til annengangsintervju. Så man må tørre å levere litt annerledes, akkurat som du sa Tsvetan, du må tørre å gjøre noe annet, bruke de kanalene man kjenner til eller ikke kjenner til og kaste seg litt ut i det tror jeg. Det fungerte godt for meg og det fungerte også godt for den neste senioren som jeg har rekruttert inn nå. Som søkte på stilling som HR-dirigent, rar tittel, men vi tenkte vi skulle ha en annerledes person, så vi var nødt til å ha en annerledes tittel. Hun rakk ikke å skrive ferdig søknaden sin før hun klarte å trykke “enter”, så jeg fikk bare innledningen på den, men den innledningen, tenkte jeg: Dette er personen jeg skal ha! Det var ikke mer som skulle til, jeg tok opp telefonen, og sa: “Hei hei skal vi ta et intervju” og hun svarte: “Ja, det skal vi”. Også har jeg ansatt henne. Og det er noe med at hun gjorde noe annet, hun var så kort, det var så enkelt beskrevet om hvem hun var. Hun visste akkurat hvem hun var også, fordi det var kladden hennes, så hun var jo kjempeærlig om hvor hun var og hvor hun skulle, og det fungerte godt på meg, en annerledes søknad.

 

Silvija: Men dere har begge to sagt noen på en måte noen knagger her, så hvor er du og hvor skal du? Det vil jeg gjerne vite for å forstå at er dette en mach, også vil jeg gjerne vite hvorfor nettopp meg som arbeidsgiver? Og da er det greit å ha lest søknaden, men les også det folk sier om oss, blir kjempeimponert hvis man kanskje har snakket med en ansatt. Vis at du har gjort en innsats for å forstå at dette her er riktig for deg, det er mye mer overbevisende enn å si at jeg er flink og dere er kule.

 

Therese: Jeg skjønner at det kan være litt sånn vanskelig, når det er i en jobbsøkerprosess å skulle gjøre så mye research per selskap, fordi har du som sånn Tsvetan fortalte at han brukte litt tid på å få seg jobb og komme inn, så er det tidkrevende, så jeg skjønner det at det kan koste litt, men det er det verdt, for at du kommer til riktig sted, hvis du gjør den innsatsen. Så jeg vil virkelig oppfordre til å lese om selskapet og sette deg inn i det. Gjør noe ekstra ut av søknaden.

 

Silvija: Og så har jeg lyst til å henge meg opp i to ting til som du sa, begge to litt uvanlige. Det ene er at det går an å skrive en morsom annonse. Det har ikke jeg sett så mange gjøre, det blir veldig likt det som står der og alle vil ha de samme, folk som vet hva de vil og er kjempegode teams spillere, og det er ikke måte på hvor snill og hvor bestemt du skal være helst på samme tid. Men ved å vise at du skjønner hvilke komplementariteten du ønsker deg nå, dynamikk, helheten, hva er unikt med selskapet, hvordan speiles det. Jeg tror det er veldig spennende for de som du helst vil ha, og det er de flinkeste. De vil også ha noen arbeidsgivere som skiller seg ut. Det er arbeidsgivere kan gjøre det med dette, men også arbeidstakere kan gjøre det. Så det ene er at arbeidsgivere må tørre å by på seg selv, men arbeidstakere må tørre å by på seg selv. Også og det å snu en svakhet til sin bakside av medaljen til å være en styrke, det tenker jeg også er noe som viser utrolig mer modenhet. Tsvetan?

 

Tsvetan: Ja det er derfor i begynnelsen jeg sa at du skal ha et mål, skal være motivert og skal du jobbe for å nå målet ditt. Mål er ikke bestemte ting. Mål kan være forskjellige, vi har forskjellige mennesker, så vi kan ha forskjellige mål i forskjellige steder og på forskjellige ting. Sånn som med Thereses eksempel. Hun så et mål, den jobben er for meg, den skal jeg få og så var hun så motivert at hun har jobbet hardt for å få den, også ser vi resultatet. Det kommer an på hvor motivert er du for å få denne jobben, fordi motivasjonen gjør deg til å bli kreativ og finne på uvanlige ting. Og vi med tanke på at vi lever i en teknologisk verden, du har masse ressurser til å bruke. Det trengs bare å ønske det og være kreativ for å finne en annen måte å komme og vekke interessen til arbeidsgiveren, fordi sånn som du sa også Silvija, en arbeidsgiver ser hundre søknader på en dag. Hvordan skal du vekke interessen til arbeidsgiver? Der må du være et steg foran de andre.

 

Silvija: Men dette med styrke versus svakheter, hvis jeg skal være veldig personlig: Jeg er ekstremt utålmodig, og det er virkelig en svakhet for jeg kjører meg selv i senk, og jeg kjører folk rundt meg i senk. Men det er også en styrke, det er det som gjør at det blir laget så mye og det har jo noen positive sider også. Og så er vel det store spørsmålet hvordan passer det inn og hvordan håndterer du det, hvilke mekanismer taktikker her du selv for å for å være god og konstruktiv med den personen du egentlig er. Og der tror jeg at folk er litt for redde for å vise hele personligheten sin. Det blir veldig sånn A4 polert, også vet du at ingen er sånn egentlig.

 

Therese: Nei, og så er det der, fordi nå har vi øvd i ganske mange år å tørre å skryte av oss selv og hevde oss selv til at vi er så fantastiske bra, og så glemmer vi den andre siden, som jeg sa tidligere, en svakhet er ikke en svakhet det kan gjøres om til styrke. Du kan bruke svakhetene dine også. Og der har du det samme som du er litt inne på, i forhold til introvert og ekstrovert, alle er ikke ekstroverte og alle er ikke introverte

 

Silvija: Og det er ingen skam å være introvert.

 

Therese: Overhodet ikke, virkelig ikke, for vi trenger jo det også. Og det er ingen skam å være introvert heller, man trenger gjerne en blanding av det. Og det skal man ikke glemme, for det er ikke noe negativt å ha en såkalt svakhet, man må bare tørre å jobbe med det og være ærlig om det. Jeg tenker at så lenge man er ærlig og viser hele bredden av seg selv, så får man en mye bedre forståelse av de rundt deg også. Det lærer deg å kjenne og det er så viktig i forhold til de målene man setter seg da.

 

Silvija: Jeg tror også at det å være litt sånn ikke for streng med seg selv, der tror jeg det er litt forskjell mellom damer og menn. Jeg tror også innvandrere, ala meg da og kanskje Tsvetan, vi har behov for å overprestere bare for å føle at vi er med i konkurransen. Av og til blir det overivrig. Jeg har hatt en utrolig flink ung mann, men han var så desperat: “Jeg må få jobb, nå har jeg søkt så mange steder og jeg får ikke, jeg må jeg må” På et annet tidspunkt så tenker du at dette har jeg ikke energi til, ikke båndbredde til. Så det å finne en balanse mellom jeg er god nok og la oss se litt på hvordan matchen er. Og der, Therese, sier du at kanskje våre nyeste nye arbeidstakere, altså studenter kan av og til nesten være utbrente før de kommer i gang med jobben sin. Alt har bare vært en maraton av prestasjoner.

 

Therese: Altså fra man er liten også fra man er veldig ung så begynner man jo med forventninger, og forventninger til seg selv. Jeg har en datter, det ene barnet mitt, jente på 9, som satt og gjorde lekser forrige dagen og sa: “men rekker ikke alt i dag”, og jeg svarte: “Men du trenger ikke å levere alt i dag, du har jo god tid, du har hele uken på deg” “Ja, men det er mandag og jeg vil levere alt. Og jeg sa: “Det er ingen som forventer det av deg, kjære frøken fryd, det er ingen som forventer at skal levere alt i dag”. Men jeg reflekterte litt over det i ettertid, og tenkte jo jeg er jo sånn selv, jeg skal gjøre absolutt alt unna med en eneste gang. Men det er krav som jeg har satt til meg, det er ikke forventninger rundt. Studentene i dag har en forventning om det av andre, andre lærere forventer noe, hjemme forventer noe, i tillegg så skal du kanskje forsørge deg selv eller delvis forsørge deg selv. Og du skal studere mange, mange år. Forventningene er så store og derfor tror jeg også dessverre at vi ser en økt oppgang i psykiske utfordringer. Utbrenthet er plutselig noe som vi har på frempå alle sammen, fordi man brenner seg ut litt selv og forventninger som er rundt seg. Så jeg tror at alle hadde hatt godt av å meditere litt innimellom, eller finne noe som gjør at skuldrene senkes og pulsen går ned litt i forhold til forventninger. Ikke brenne deg ut når du er 19, 20, 21.  Det er ikke noe vits rett og slett, du tjener ikke noe på det, verden går ikke under om du ikke har gjort absolutt alt på en gang. Ta tiden litt til hjelp, synes jeg.

 

Silvija: Tsvetan?

 

Tsvetan: Jeg kan si at livet har ikke en fasit, og derfor du trenger ikke å komme deg opp i for eksempel noe lederstilling. Du skal jo ikke sette ditt mål så høyt, at som Therese sier, skal bli utbrent før du har nådd. Den skal være litt mer ærlig og... du skal si sannheten til deg selv, hva?

 

Silvija: Dere har lyst til å bygge på to ting her og det ene er denne opplevelsen, som jeg tror vi bygger inn i barna våre er at den “only way is up”, ikke sant? Og det er opp eller ut en del steder, og derfor så skal de nå så vanvittig mye før de er 35. Og ja altså, jeg tror, at livet er en slags sinuskurve, ikke sant? Og du er nødt til å ha restitusjoner. Folk som driver med toppidrett vet det. Og jeg tror det er litt sånn det er med livet også. Det er faser hvor du satser skikkelig, og det er kreves det faktisk faser hvor du får lov til å puste litt. Og jeg tenker, hvis jeg får lov til å være litt personlig på den siden også, så tror jeg at det å være kvinne og kanskje mamma etter hvert gjør dette veldig vanskelig, fordi vi pakker ting veldig sammen, og vi har liksom i en sånn høy fase både i det biologien vår, i privatlivet for øvrig og i arbeidslivet. Det er lov å tenke faser og ikke alt skal skje før du har 35. Det er helt mulig å ha karriere to og tre, når du er 50 og kanskje 70, når vi kommer så langt. Livet er langt.

 

Tsvetan: Det er derfor vi sier at da aldri for sent å ta et kurs eller en utdanning. Jeg kjenner folk som er i 50-60 årene og tar et kurs eller en utdanning, for å forbedre ting. Så du som er i 20-årene, du har god tid.

 

Therese: Ja, men jeg tror jeg tror dessverre at man ikke rekker å reflektere over det. Jeg tror kanskje at sånn som vi sitter nå og snakker om de unge, at de kan høre det vi mener tar og så slappe litte grann mer av. Pust i bakken og hør på oss, vi vi har levd en liten stund, gjort noe, og vi vet at vi har lenge igjen. Vi er ikke ferdige enda, så det er nå som du sier, Silvija, at livet går litt opp og ned på hva du skal. Ikke prøv å gjøre alt på en gang.

 

Silvija: Jeg tror, at vi prater så mye om bærekraft, og folk tenker med en gang på sånn type plast i havet, og karbonfangst og sånn, men det går an å tenke seg også et bærekraftig samfunn. Mange av målene dreier seg om det, men også et bærekraftig liv, ikke sant? Og hva er et bærekraftig liv for deg? Og da mener jeg ikke at du ikke kjører bil eller ikke spiser kjøtt, men hvordan skal du bære livet ditt lenge? Du har god god sjanse til å leve til du er 100 år Hvordan skal de 100 årene se ut på en måte som gjør de meningsfulle, også når du har 40 og 60 og 80 og 100? Da får du kanskje et perspektiv som gjør at ja, men jeg må jobbe med noe som er meningsfylt for meg. Da må jeg finne ut: Hva er det som er meningsfullt for meg, og da må jeg putte meg selv i en posisjon til å til å kunne gjøre det.

 

Therese: Absolutt. Jeg tenker meg selv AS. Det å sette seg selv foran. Det er lov og viktig, tror jeg.

 

Silvija: Så tror jeg at jeg som utlending har lyst til å si noe annet om Norge og arbeidslivet her. Jeg tror at vi lever i et av de veldig få privilegerte land i verden, hvor du faktisk ikke må konkurrere i en sånn helt blodig konkurranse om de få jobbene som gir deg et verdig liv. Det meste er det du jobber med i Norge er faktisk betalt godt nok til, at du kan leve et helt ok liv med det. Så vi jobber ikke først og fremst for pengene. Vi jobber på grunn av identiteten vår. Vi jobber på grunn av den meningen dette her skaper rundt oss og i oss. Og jeg tror det er veldig viktig å bruke tid. Og kanskje ikke bare for den første jobben, men å huske at dette her er en reise for å finne på en måte et arbeidsliv som harmonerer med ditt indre liv.

 

Tsvetan: Ja, jeg vil kanskje si her at før jeg tok utdanning, så hadde jeg jo andre jobber, andre kvalifikasjoner som jeg kan tjene like godt som nå, men det var spørsmålet der om: Hva er det jeg brenner for? Hva er det jeg ønsker å jobbe med resten av livet? Og det som var inni meg, jeg måtte slippe det fri. Jeg måtte si nå skal du ta den utdanningen, fordi du brenner for det og du hele tiden retter deg mot den type oppgaver. Så ta den utdanningen som var på ett år og se deretter hva du kan. Og for å nevne det, så jeg jobber som økonomi og administrasjonsmedarbeider hos NKI. Men har kapasiteten til å ta høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, profilering for regnskapsfører. Så tenk deg godt om, hva er det du brenner for. Hva er det du ønsker å jobbe resten av livet? Fordi jobb er ikke bare det at du skal tjene penger og leve av det. Men det skal være også en del av livet ditt. Jobb er 1/4 av livet ditt, og det skal være gøy.

 

Silvija: Jeg har lyst til å spørre Therese, hvordan vet man hva man brenner for når man er 18 eller 25? 

 

Therese: Du vet jo ikke hva du brenner for, det kan endre seg, jeg må påpeke det også. Men det som engasjerer deg. De som gir meg energi, på den ene eller andre måten, det er folk jeg har jeg lyst til å jobbe med. De som tapper meg for energi de har jeg ikke lyst til å jobbe med, og det samme er det noe motivasjon. Det som gir meg energi det har jeg jobbe med, det jeg sitter og kjenner litt på at dette er ikke så gøy, det har jeg ikke veldig lyst til å jobbe mye med heller, så jeg tror det er der man kan finne det. Hva er det du kjenner inni deg når du skal gjøre en oppgave, men det kan endres da, jeg mener ikke det samme nå som jeg gjorde når jeg var 20, det må jeg si. Når du nevnte barn i sted Silvija, at livet forandrer seg, det har faser, og det må man bare erkjenne og man kan også snu retning.

 

Silvija Og det er helt ok og vent. Men det jeg hørte dere si hvis jeg skal prøve å oppsummere, er for det første så er ikke den første jobben eller den femte jobben den endelige jobben uansett, så jeg tror at man skal tørre å ta litt sjanser og bruke denne reisen som de forskjellige jobbene er. Gjerne når du først er der gjør en skikkelig god jobb, ikke gi deg med en gang, men lær det du kan, bidra med det du kan for dette vil følge deg, ikke sant? Men finn ut hvorfor du vil jobbe der, hvis ikke du klarer å skrive en enkel kort og presis og litt personlig søknad så har du kanskje ikke helt forstått hvorfor du egentlig prøver eller bør jobbe der. Så sett deg ordentlig inn i jobben, arbeidsgiveren og kanskje din situasjon relatert til den.

 

Therese: Skriver under på det.

 

Silvija: Veldig bra, men da fortsetter vi egentlig samtalen på hva skjer når du først har fått jobben i vår neste samtale om hardings programmer. Tusen takk så langt.

 

Tvetsan: Det blir spennende.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.

 

Quiz for Case #C1225

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: