LØRN Case #C1240
Vilje til å endre verden
Kan ett menneske endre verden? Leder i miljøorganisasjonen, Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise drives av hvor stor forskjell et enkeltmenneske kan gjøre. At vi betyr mer enn vi tror. I denne episoden hører vi om Anjas drivkraft i å være en leder som skaper gode rammer og systemer for å oppnå målene man setter seg. Vi lærer også om Åpenhetsloven, og hvorfor den var så viktig og endelig få på plass.

Anja Bakken Riise

Leder

Framtiden i våre hender

"Vi trenger kjennskap til planetens tålegrenser. Å virkelig forstå at naturen må være rammen som alt vi gjør bestemmes ut ifra. "

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 47 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Framtiden i våre hender
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 221027
Sted: OSLO
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Klimapolitikk
Åpenhetsloven
Tekstilindustriens mørkeside
Bærekraft

2000+ lyttinger

Litteratur:

I all beskjedenhet - min egen bok? Mitt klimaregnskap.
Dag O. Hessen, På vippepunktet.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

More Cases in the same topic

#C0250
Moderne ledelse

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
Moderne ledelse

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
Moderne ledelse

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation

Lytt #C1240

Video for Case #C1240

Tekst for Case #C1240

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til denne lærerike og motiverende samtalen i regi av LØRN med Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender. Velkommen til deg også Anja.

 

Anja Bakken Riise: Tusen takk.

 

Silvija: Jeg skal introdusere veldig kort serien, så folk vet hvilken del av helheten dette hører til. Vi lager en ny serie, og dette er faktisk den første samtalen i den og om nye ledere. Norges ledelses fremtid. Og du er en av dem. Og det vi ønsker å utforske er både hvordan vil du lede og hva er målene dine og hvordan vil du kommet til dem? Hvorfor og hva er det egentlig du ønsker å oppnå? Vi har veldig tro på at ledelse dreier seg egentlig ikke i så stor grad om teknikker, man lærer på en business skole. Men det dreier seg veldig mye om personlighet, og enda viktigere om viljen til å løse et problem. Så vi kommer til å fokusere mye på problemet du vil løse. Og hva tror vi er gode strategier for å komme dit. Anja, vi starter alltid med å prøve å bli kjent litt med vår gjest, og vi må også bli kjent med denne fantastiske organisasjonen du leder. Så kunne du fortelle oss kort hvem du er? Og hvem er Fremtiden i våre hender?

 

Anja: Ja, nei, jeg heter Anja. Jeg er 35 år gammel nordlending. Har studert noe som heter utviklingsstudier som handler om hvordan verden henger sammen. Og jeg engasjementet mitt har alltid handlet om at jeg synes verden er utrolig urettferdig, og det har jeg lyst å gjøre noe med og det var derfor jeg valgte de studiene jeg gjorde. Så ble jeg etterhvert aktiv i sivilsamfunnsorganisasjoner og noe som heter SAIH, studentene og akademikernes hjelpefond, og etterhvert begynt å jobbe for Framtiden i våre hender. Først som politisk rådgiver, også etter hvert som leder.Og framtiden i våre hender er en miljø og solidaritetsorganisasjon. Vi jobber for en mer bærekraftig, mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Og det gjør vi på mange måter. Vi jobber mye med politisk påvirkning. Så jobber vi mye med kommunikasjon og formidling ut mot folk. Både fordi folk lurer på ekstremt mye. Hvordan kan jeg ta gode valg. Hva er mest bærekraftig. Kaffe eller te? Fra de små tingene til hvor kan jeg handle klær, hvor kan jeg handle møbler? Hvordan får jeg reparert tingene mine. Masse. Alt fra stort og smått lurer folk på. Også har vi lyst til å engasjere folk og få dem med oss til å skape politisk endring. Så det bruker vi også mye tid på gjennom måten vi kommuniserer på. Også jobber vi en god del opp mot næringslivet og opp mot kommunene. Vi har mye praktiske prosjekter rundt om kring i hele landet. For eksempel jobber vi i kommuner med å kutte matsvinn. Vi har opplæring for personell på kantiner, på sykehus, på storkjøkken. Vi har en del undervisning ut mot skoleklasser. Du vil nok se at det er en rød tråd gjennom mye av det vi gjør handler om formidling og bevisstgjøring og engasjering på ulike nivåer for å bidra til å skape det samfunnet vi ønsker oss.  

 

Silvija: Veldig bra. Jeg pleier å spørre folk litt personlig også. Du er nordlending, du er 35. Har du noen eksentriske hobbyer? Eller jobben er kanskje det? 

 

Anja: Ja. Altså jeg kommer fra en familie der vi verdsetter arbeid veldig høyt. Så jeg er vant med at du skal legge ned en innsats og at det betyr noe. Da jeg skulle finne ut hva jeg skulle gjøre med livet mitt så var jeg veldig opptatt av å finne noe som var viktig for meg. Noe jeg brenner for. Fordi jeg vet at jeg kommer til å bruke så mye av tiden min på det. Men samtidig så etter hvert som jeg er blitt eldre er jeg blitt mer og mer opptatt av at jobb ikke kan være alt. Og prøver å ha et balansert liv og ha plass til alle ting. Så jeg vet ikke om jeg har så veldig eksentriske hobbyer, men jeg har skjønt at noe som er viktig for meg er yoga. Yoga ikke minst når jeg sitter mye i ro og mye stress i hverdagen. Så er det en fin måte å avspenne på. Og gå i skogen. Jeg leser også mye. Glad i å lage mat. Drikke litt vin. 

 

Silvija: Veldig bra. Båd SAIH og Framtiden i våre hender er organisasjoner som jeg godt skjønner både krever hele deg og kan sees på som både fritid og fulltid og heltid og jobbetid og alt mulig. Si to ord om SAIH Hvorfor var du engasjert der?  

 

Anja: Veldig tidlig så ble jeg opptatt av rollen utdanning kan ha. Altså hvor viktig utdanning er for at mennesker skal ha mulighet til å utøve sitt fulle potensiale og for at vi skal kunne utvikle samfunn over hele verden i riktig retning. Så SAIH er en studentorganisasjon som jobber med retten til utdanning i store deler av verden. Jeg gikk på utviklingsstudier. Der lærte vi mye om bistand gone wrong. Og noe av det som jeg synes var så kult med SAIH var at vi gjorde alt det som vi lærte var riktig. SÅnn at de samarbeider med små bistandsaktører i andre land og mottakere av bistand. Jobber der langvarig over mange tiår gjerne. Og med lokale partnere. Så jeg fikk veldig troen på hva SAIH drev med. Også er det en solidaritetsorganisasjon. Og det er noe med forskjellen på veldedighet og solidaritet som ikke er så tydelig for alle, men som står veldig sterk der. Solidaritet handler om at vi står skulder i skulder. Vi er søster og bror som kjemper sammen for de samme rettighetene og vi har en felles interesse over at vi skal begge ha de samme mulighetene. Men det er ikke veldedighet at vi er liksom snille hjelpere som gir noen andre hjelp fordi vi er så god av natur. Og den solidaritets tankegangen gir veldig mening for meg, da. 

 

Silvija: Du, jeg må spørre deg. Veldig ofte så hører man ungdommen si at jeg vil bli en leder. Bare fordi det høres kult ut tror jeg. Hvorfor ville du bli en leder? En ting er å jobbe med saken, men en annen ting er å også lede saken. Hvordan gir det mening for deg? 

 

Anja: Et veldig godt spørsmål. Jeg synes det er vanskelig å svare på. Jeg har aldri vært et menneske som har en femårsplan. Om fem år så skal jeg komme dit, også skal jeg ha gjort det og det og det. Så jeg føler det har vært veldig organisk den utviklingen. Men det er ikke noe tvil om at jeg har noen medfødte lederegenskaper tror jeg vi kan si. Og at jeg har både vært utsatt for mindre gode ledere, så jeg er opptatt av hvordan skape gode rammer og gode prosesser, systemer. Jeg er veldig målorientert. Jeg drives selv av hvordan oppnår vi de målene vi har satt oss. Også er jeg opptatt av å legge gode planer og rammer som tar oss dit. Og det er vel det som at jeg har lyst til å ha en finger eller en hånd på rattet i å være med å legge de gode planene og styre oss. jeg tror nok at jeg kan være både ganske god på å legge sånne planer, også er jeg kanskje en ganske sterk gjennomfører. Sånn at i ledelse så får jeg brukt de tingene. Og jeg er en leder som er opptatt av å inspirere og engasjere. Og det er noe av det som jeg er god på. Sånn at i en lederrolle så får jeg spilt på kanskje mange av mine sterkeste kvaliteter, da. 

 

Silvija: Jeg kan tenke meg at du er veldig drevet. Og hvis man ønsker å se at ting blir gjennomført så finner man fort ut at til slutt må man rett og slett ta på seg ledertrøya for å sørge for at rammene er på plass. Og det er et eller annet også med at disse oppgavene finner ofte de som kan levere på dem til slutt, da. Og dette er veldig meningsfulle og viktige oppgaver. Og det jeg har lyst å gå litt tilbake på er egentlig din motivasjon. Når jeg snakket en del med folk innenfor HR og rekruttering også videre. Det å finne folk som ikke nødvendigvis har perfekt bakgrunn for å gjøre en oppgave, men som er virkelig drevet for å løse problemet. Jeg ser det også i gründerskap at de som får det til er de som holder ut alle utfordringene nettopp fordi de mener problemet er så verdt å løse. Viktige problemer. Og i Fremtiden i våre hender så jobber dere med langsiktige problemer som hele verden prøver å løse.   

 

Anja: Ja, og det kan jo være en mildt sagt overveldende oppgave. For å ta et steg tilbake, så noe jeg skjønte etter mange år i dette gamet er noe som kanskje skiller meg for veldig andre er at jeg har veldig troen på at jeg og vi som enkeltmennesker faktisk kan gjøre en forskjell. At vi kan skape endring. Og jeg er så sterk i den troen at det har jeg lyst til å få veldig mange flere til å forstå. For jeg tror at noe av grunnen til at vi ikke klarer å utvikle samfunnet i den retningen som vi ønsker oss, og som mange av oss ønsker oss er fordi at litt for mange tror at det dem gjør ikke har noe å si. Så da lar dem være. Også tenker dem at noen andre som styrer samfunnsutviklingen, politikere, næringsliv, det er noen andre. Så vi får bare gå på jobb og gjøre det vi gjør også får vi se hva som skjer. Mens hvis flere faktisk hadde skjønt at dem faktisk har en viktig rolle. Det er ingen som er så opptatt av hva folk flest er opptatt av som politikere for eksempel. Så hvis flere folk var med på å gjøre det tydelig på vi vil ha det mer bærekraftig og vi vil ha en mer rettferdig verden. Hvis det var enda tydeligere så ville politikerne i større grad også turt å ta de vanskelige valgene. Så det er en veldig viktig drivkraft for meg og noe av grunnen til at jeg fortsetter. Det er jo slitsomt. Og det tar masse energi. Men jeg har så lyst til at flere skal se og forstå det. Jeg tror det er noe av det som driver meg.  

 

Silvija: Det er veldig mange som sier jeg har lyst å gjøre en forskjell. Når man putter seg selv i en posisjon for å gjøre en forskjell så lærer man fort at det koster litt. Det å endre ting, det å utvikle noe som er vanskelig å utvikle krever både personlig investering, og det krever at du leder, du jobber på en ganske tøff måte. Det enkleste er å lede ting som ikke endres. Hvor man vet nøyaktig hvordan man skal oppnå målene fordi det er det samme man har gjort i 20-30 år. Jeg er stygt redd for at vi belønner de lederne som driver endring, gjør en mange ganger vanskeligere oppgave og får mindre kred for det. Jeg vil bare få deg til å reflektere litt over hvordan er det egentlig å gjennomføre ting som gjør en forskjell? 

 

Anja: Ofte jobber du i oppoverbakke og i motbakke i år etter år etter år. Og det er masse usikkerhet. Det er veldig mange ganger underveis der du stiller spørsmålet funker dette? Går dette? Får vi det til? Men som for eksempel nå, da. Hvis jeg kan ta et konkret eksempel som vi har jobbet med lenge så i flere tiår har vi jobbet med å forbedre arbeider rettighetene til dem som syr klærne våre. Og det ble et vendepunkt i 2013 da fabrikkene Rana Plaza i Bangladesh i Dhaka - det var en fabrikkbygning, en tekstilfabrikk som var bygget med fem etasjer, men den var bygget for å tåle fem etasjer. Så var det bygd tre etasjer på toppen av det. Så den var en ekstrem belastning. Det var flere 1000 arbeidere som jobbet der. Også en dag så kollapset hele fabrikken. Over 1000 tekstilarbeidere døde. Og da hadde vi i flere år jobbet med et klesmerke som selger klær i Norge. Jobbet på og pushet på for at dem skulle være åpen om hvor de produserte klærne sine, og hvordan forhold klærne ble produsert under. Jobbet for at arbeiderne skulle få en lønn å leve av. Møtte motbakke på motbakke på motbakke. Veldig lite forbedringer.  Også skjedde den tragedien. Og det ble et vendepunkt. Og vi bestemte oss sammen med fagforeningen i landet i sør og sivilsamfunnsorganisasjoner som vi samarbeidet med at vi må slutte å bare prøve å få på plass frivillig eorndinger inand i selskaper. Vi må få på plass noe nytt. Også klarte vi å engasjere folk over hele verden. Samle inn underskrifter. Masse nordmenn som engasjerte seg der i å få på plass en juridisk bindende sikkerhetsavtale for Bangladesh som forpliktet både klesmerkene og fagforeninger og fabrikker som var omfanget til å få på plass trygge fabrikker. Og det var et første steg. Etter det så jobbet vi videre i Norge for å se hva kan vi gjøre her. Og det vi klarte - vi startet med en idee om det vi kalte en etikkinformasjonslov. At du og jeg som forbrukere skal få lov til når vi går i butikken, så skal vi kunne spørre hvordan forhold er dette plagget eller denne varen produsert under? Og det var ideen. Og vi samlet inn underskrifter og vi hadde folk som stod på torg som samlet inn underskrifter. Vi hadde demonstrasjoner i klesbutikker, masse sosiale medier kampanjer. Og sakte men sikkert bygget opp en sak som vi fikk KRF på stortinget til å fremme. Og for å gjøre en lang historie litt kortere, så klarte vi. Vi startet da i 2016 med å legge frem et forslag på stortinget om en etikkinformasjonslov. Og nå i 2022 så ble det som kalles for åpenhetsloven innført. Den ble implementert fra nå i år. Og det den loven gjør både at jeg og du som forbruker har rett til å spørre om hvordan forhold en vare er produsert under. Men det gjør også at de selskapene som har produksjon både i Norge og utenfor Norges grense har en plikt til å kartlegge risikoen for menneskerettighetsbrudd, og gå inn å gjøre avbøtende tiltak. Hvis dem ser at det er en mulighet og risiko for brudd eller det har skjedd brudd. Noen har blitt sagt opp fra en fabrikk fordi dem har blitt sagt opp uregelmessig eller dem har engasjert seg for eksempel i en fagforening. Så skal da merkene eller de selskapene som hører til i Norge, de skal gå inn å gjeninnsette den personen eller å gi dem en form for erstatning eller kompensasjon. Vi har jobbet så lenge i oppoverbakke, og i mange år nå har vi også jobbet med ulike politiske partier. Ulike regjeringer for å få denne loven gjennom. Og det har vært masse tvil underveis. Det har vært kjempevanskelig. Men i år er det altså norsk lov. Og det var det vi i Framtiden i våre hender og mange andre som også har vært en del av det. Og også våres medlemmer og støttespillere som har vært med å skrevet under på kampanjer og delt på sosiale medier. Dem har også en liten bit av denne loven som er ganske unik i verdenssammenheng, et sånt type lovverk. Og det tenker jeg at fruktene av det vi jobber frem - alle disse oppoverbakkene, alle de sene dagene. Fruktene av det vi jobber frem er så utrolig mye større og kan skape så utrolig store endringer. 

 

Silvija: Jeg synes dette er et utrolig spennende og imponerende eksempel Anja. Og det er sånn at for det første så forstår man at den retningssansen er kjempeviktig. Du må være sikker på at dette er en viktig prioritet og at dette er den beste veien frem for å løse la oss si Bangladesh bygge problemet over tid. Også må man være tålmodig. Det er ikke så lett å gå i oppoverbakke i tre-fire fem år. Og man lurer på når kommer denne toppen til slutt som er den innføringen av loven i dette tilfellet. Også tror jeg at når det har skjedd, så tror jeg det vil ta lang tid før verden forstår hvor stort dette egentlig er. Så man får ikke den champagnen og fanfarene heller når man har nådd toppen. Men denne åpenhetsloven har faktisk enorme konsekvenser for både norsk næringsliv og norsk næringspolitikk og styring. Og jeg har masse eksempler fra bedrifter hvor jeg sitter i styret hvor man plutselig ikke kan inngå avtaler om leveranse fra busser fra en bestemt fabrikk i Kina fordi man kan ikke fremskaffe bevis på at det ikke er barnearbeid. Man kan ikke fremskaffe bevis om fornuftige arbeidsforhold. Man kan ikke fremskaffe diverse andre tilfeller nødvendig bevis om håndtering av klimagassutslipp eller toxic materialer. Vi kan liksom ikke bare offload all vårt skittentøy og mørke problemer til leverandørene i andre land og la de ta seg av det. Og det gjør at fordi vi krever det, så må de fikse det. Og man har funnet en realistisk vei inn i et problem som virket uløselig. 

 

Anja: Jeg er så glad for å høre deg si det Silvija. For det har jo vært en oppoverbakke. Men det var jo nettopp det at vi prøvde å jobbe inn mot næringslivet. Enkeltaktører, store aktører, Hennes og Mauritz, Zara, alle de største i så mange år. Også bare så vi at frivilligheten går ikke. Vi kommer ikke til de store endringene vi snakker om her. Vi må ansvarliggjøre alle, og da må vi gjennom loven. Men det også, det at så mange. Når vi i Norge har fått på plass miljøreguleringer, vi har fått på plass gode arbeiderrettigheter her. Samtidig har har vi flyttet vareproduksjonen ut av landet til andre land der disse tingene mangler. Og det har vært en skikkelig nøtt for oss lenge. Hvordan kan vi få dem til å ta ansvar når det er land langt unna, fordi dem har jo laget disse organisatoriske strukturene nettopp for å unnslippe ansvar. Hennes og Mauritz eller hvem det nå er vi snakker om. De eier jo ikke de fabrikkene. Så da har jo dem sagt at det er fabrikk eierens ansvar, det er ikke vårt. Men det som er så genialt med denne loven er at nå omgår vi det. Nå kan man ikke lure seg bak. 

 

Silvija: Det blir vårt problem.

 

Anja: Det er akkurat det.

 

Silvija: For det er vi som betaler for driften av de fabrikkene, og da får vi sette noen krav som passer med den etikken vi liker å pynte oss med. Og det blir mye sånn etikk man pynter seg med, og det blir veldig mye bærekraft prat man liker å pynte seg med. Jeg leste en artikkel i Economist som gjorde veldig inntrykk på meg. For et par uker siden. Overskriften er "All talk and no trousers", og den refererer da til at de største bedrifter i verden har begynt å snakke om bærekraft. Og hvis du teller litt sånn antall ganger bærekraft begreper blir nevnt i disse her markeds presentasjoner hos de største bedrifter på alle børser og investeringsselskaper, så har det gått opp fra en eller to ganger til 17 ganger i gjennomsnitt. Men når du ser i praksis konkret og på mellomlang sikt, ikke sant? Hva har de egentlig laget noen planer for? Så viser det seg at selv bedrifter som har forpliktet seg gjennom forskjellige sånne konstellasjoner som Bank of England og Mark Carney har laget, de største investeringsselskaper i verden har skrevet under på at de skal bare investere i etisk fornuftige selskaper. Selskaper som kunne bestått åpenhet prøven. Og sånne selskap har ofte da forpliktet seg til og skriver mye om det i sin markedsføring om at innen 2050, så skal de være karbon nøytrale eller kutte med så og så mange prosent. Men man har gått gjennom hundre, tror jeg sånne selskaper som har forpliktet seg til 2050. Ekstrem nedgang i CO2 utslipp. Og så spør man hvor mange tror du har noen konkrete handlingsplaner for å komme dit? Og det viser seg det er under en femtedel. Og hvis ikke du har noen planer om hvordan du skal dit, så er dette her bare ren markedsføring. Dette er bare leppestift på grisen, ikke sant. For å kunne fortsette å tiltrekke seg investorer og talenter og kunder, men uten konkrete handlingsplaner, uten regulering som forplikter deg til dette her skjer ingenting. Og jeg har lyst å gi deg fire eksempler som styrker caset dit. Det første er bilbransjen, og dette bruker jeg ofte når jeg snakker om bærekraft. Dette har jeg lest, faktisk i en bok som er skrevet av en kineser av alle. Og han snakker om Vision Based Economy. Så han mener land må ha sine missions akkurat som du har dine missions også videre. Og det er Mariana Mazzucato tankegang også. Og han skriver om bilbransjen som for 50 år siden fikk veldig strenge krav på seg. Eller strengere krav på seg innenfor HMS og sikkerhet og utslipp. Og Amerikanske bil lobbyer gikk til sine politikere og sa sorry dette kan vi ikke gjøre. Det ødelegger vår konkurransekraft. De fikk det som de ville. Japansk bil lobby gikk til sine politikere og sa bare kjør på. Dette leverer vi på bedre enn noen andre i verden. Dette fikser vi. Og de fikk det også som de ville. Og da ser du at for ikke i dag, men for ganske mange år siden så er det Toyota som er blitt det største bi selskapet i verden. Ikke GM. Så dette utvikler. Tøffe krav er med på å gjøre oss bedre. Også konkurransemessig. Fordi verden trenger gode produkter som ikke raser sammen eller dreper folk eller krasjer og forurenser forbi alle grenser. Så det var bilindustrien. Det andre er en Netflix film som går om DuPont og denne juristen som har klart å stoppe dem i å lage disse gamle teflonkjele som forgiftet vann og dyr og barn. Også er min favoritt film av alle tider en som heter Amazing Grace. Men det har ikke noe med Aretha Franklin å gjøre, den kan man finne  i Kina sin streamingtjeneste. Og den dreier seg om hvordan fikk to unge engelske politikere slutt på slaveriet. Den er utrolig spennende. Og jeg tror den hete Wilbur Force, og han var barndomsvenn med han andre som var tidenes yngste prime minister i England før denne vi fikk akkurat nå. Og han William er også fra en veldig rik og aristokratisk familie. Det er House of Lords også videre. Bestemmer seg for at han må få slutt på slaveriet, men det er så mange som er for slaveriet fordi det er en økonomisk nødvendighet for mange av de som vedtar lover. Og han holder på å miste hesten sin. Og holder på og holder på. Det er oppoverbakke hele veien. Og bryter sammen. Og i sin restart når han bestemmer seg for at dette gjør vi igjen så finner han en jurist som hjelper han å tenke gjennom hvor kan vi sette inn støtet for å gjøre industrien bak slaveriet lønnsomt. Også finner de et hull som dreier seg om å skip som pleide å smulge slaver kjørte ofte ikke med britiske flagg. Og jeg husker ikke lenger regelen for det, men det var en grunn til at de ikke gjorde det. Og da gjorde de det lovlig for pirater å angripe skip som ikke kjørte med britisk flagg. Og da etter to-tre år - og den loven hørtes så utrolig opplagt og kjedelig og meningsløs ut, ikke sant. Men det er litt sånn som åpenhetsloven, ikke sant. Hvis du gjør det ulovlig for norske selskap å jobbe med bedrifter som har bygninger i Bangladesh, og som kan drepe 1000 mennesker så kommer folk i Bangladesh til å begynne å bygge ordentlige bygninger. Så jeg synes det var så utrolig fascinerende strategisk, politisk og diplomatisk. Og det går i akkurat den retningen som du jobber i. Man må finne et problem man vet man må løse, også må man finne ut hvordan kan man løse det på nye måter. Og da gjør man en enorm forskjell. Og derfor tenker jeg at det dere gjør i framtiden i våre hender egentlig er utrolig viktig og spennende og må være ekstremt attraktivt for all den ungdommen som er veldig, veldig opptatt av å gjøre en forskjell. Og jobbe med bærekraft, men vet ikke helt hva det betyr når de sier at de vil jobbe med  bærekraft. 

 

Anja: Det er akkurat det. Og vi lever i en ganske overkant interessant tid. Men akkurat nå der du både har et kjempe engasjement fra veldig mange på alt som handler om bærekraft, men så er det også noen som ser at det kan dem proffitere på. Du var inne på det selv i sted med den grønnvaskingen som skjer, og så mange selskaper som bare kaster rundt seg med grønne slagord. Jeg så et flyselskap nå som hadde en reklamekampanje der dem skrev natures wingman. Dem kalte seg for naturens wingman. Og det er så utrolig provoserende. Og jeg tror det er så vanskelig for veldig mange å navigere i denne jungelen av grønne ord og merkelapper. Og også for folk som skal ut i arbeidslivet og så kommer du til et selskap som smykker seg. Som sier at vi har alle disse ambisiøse målene, vi skal gjøre alle disse tingene. Vår måte å produsere på er mye mer bærekraftig. Og hvis du ikke har kompetansen knyttet til bærekraft og en virkelig god forståelse av hva det handler om, så er det nok ganske lett å bli med på noen av disse glossy rekrutteringsstrategien til en del selskaper. Så til unge folk som har lyst til å jobbe med bærekraft, så tenker jeg at kanskje først og fremst skaff deg kunnskapen. Sett deg inn i problemstillingen sånn at du også kan være med å avkle det som til dels bare er sånne glossy PR og rekrutteringsstrategier fra en del selskaper.

 

Silvija: Og jeg det som er viktig her også er å lese seg opp. Det finnes nesten for mye av rapporter også bare innenfor klima og miljø. Jeg traff en venn av meg som heter Andreas Thorsheim, Otovo-grunderen. Og han ble ganske klima bestemt for 7-10 år siden. Da husker jeg at jeg lo litt av han og sa Andreas er du liksom blitt klima radikal i voksen alder? Er ikke vi litt gamle for dette? Men så ba han meg lese en bok som heter The uninhabited earth. Og den er litt som Black Mirror, men på klima. Og hvis du leser den og skjønner hvor mye 4+ grader egentlig betyr for vår helse, for mental helse, for mat, for krig, for livet slik vi kjenner det. Så skjønner du at de Paris målene er faktisk ganske vesentlige. Da må du gjøre en innsats for å lære litt forbi sånne fine fraser om rent vann og ren luft og ren ditt og datt. Jeg synes bedrifter kjøper seg fri litt for lett med å prakke på oss litt papirsugerør og papp skjer i stedet for å gjøre de endringene som virkelig monner. For de er mye dyrere både i produksjon og i markedseffekt på kort sikt. Og det å gjøre de investeringene også på kort sikt i stedet for å bare prate om dem for 2050 er noe som din generasjon og de som kommer etter dere kan få igjen. Men bare hvis dere sloss for det og ikke blir kjøpt opp som alibier for de store selskapene. 

 

Anja: Akkurat det. Og der ser vi for eksempel i tekstilindustrien som vi jobber mye med, så snakkes det mye om at vi skal lage nye materialer. Vi skal ta i bruk bananskall og lage nye fiber av det. Eller andre avfallsressurser. Eller vi skal plukke opp plastflasker fra  havet og lage resirkulert polyester. Problemet er jo bare at hvis du fokuserer bare på fiber produksjonen, så gjør du egentlig ikke noe med det som er hovedutfordringen med tekstilindustrien som nemlig er overproduksjon. Dem produserer alt for store volum. Vi har jo allerede produsert mer klær. Hvis vi bare tok i bruk alle klærne som finnes rundt omkring i verden så hadde vi sannsynligvis ikke trengt å produsere mer klær. Men greit, vi skal nok fortsette å produsere noen klær. Men hvis du ikke går inn å gjør noe med volumet i klesbransjen, så kommer vi ikke til å løse de miljøutfordringene som bransjen og verden står ovenfor. Så det jeg sliter mye med i tekstilbransjen i dag, og jeg kan skjønne mange som har lyst å gå inn der. Det er at du snakker om de feile tingene. Du fokuserer på de feile tingene. Du har kanskje noen pilotprosjekter på litt mer reparasjoner og teste ut leasing og sånne ting. Mens det vi virkelig trenger er å gå fra dagens modell som er at vi skal kjøpe, eie og bruke og kaste veldig mye i løpet av veldig kort tid til at vi skal reparere. Vi skal sy om. Vi skal leie og lease en god del. Og ikke eie alt selv. Og det er det skiftet den bransjen må gjennom. Men til nå er det veldig mye snakk, veldig mye glossy greier. Conscious Collection fra Hennes og Mauritz, jeg ser Zara plasserer merkelappen Sirkulær på et plagg som er fullt av paljetter. Det er ikke noe sirkulært med et. Det kan du egentlig ikke vaske. Det slipper ut masse mikroplast. Så det er jo fullstendig Texas i den bransjen. Og jeg tenker at unge når du skal gå inn å jobbe i en interessant sektor i dag, bare pass på at du ikke blir det grønne alibiet som du sa. 

 

Silvija: Jeg tror vi som land også og ungdom ikke minst skal passe seg litt. Vi er det rikeste landet i verden, og av og til kjøper vi bare fordi vi kan. Og det med å slutte å bruke både retail terapi og status bak det dyreste, det nyeste. Det tror jeg er noe å hige etter. Vi må gå mot landing snart, men det er så mye mer jeg har lyst å prate med deg om. Jeg har bare lyst å si en ting i relasjon til det du snakket om nå. Og det er at jeg tror at byggebransjen trenger dere. De største og flinkeste i byggebransjen mener det virkelig når de skal jobbe mer sirkulært for eksempel. Entra har bygget hele  bygg med bare donor byggematerialer. Det er helt rått. men det som er problemet er at de må slåss mot regulatorene for å få lov til å bygge dette. For våre standarder krever nye materialer. Så når du skal bruke gamle doer eller gamle vinduer så får du plutselig ikke lov. Og du må tenke nytt som arkitekt og du må tenke nytt som en som skal forvalte dette også. Og der tror jeg noen som hjelper politikerne å lage en politikk som gjør det lett å gjøre rett tror jeg vi trenger virkelig hjelp av noen som forstår og som klarer å se koblinger mellom bransjens muligheter og  behov, og politiske rammer for å få det til å skje.  

 

Anja: Jeg tror du har helt rett. Og byggebransjen er jo den bransjen i Norge som skaper mest avfall. Og på verdensbasis også enorme miljøbelastninger knyttet til måten vi bygger på. Og det er litt interessant, fordi det vi var inne på i sted om å sette krav.  Hvor mye kreativitet som kan komme ut av det. Du kan faktisk bygge fantastiske byggverk bare på gjenbruk av materialer. Men jeg tror at vi i Norge har vendt oss til - og mye er en god tanke. Vi må ha en viss standard på ting. Vi skal vite at det skal vare så og så lenge. Vi må bygge veier som skal være trafikksikker. Men det vi gjør med mange av disse standardene er at vi eser ut. Vi spiser opp mer av naturen. Vi tar i bruk mer og nye ressurser fordi der har vi funnet standardiserte måter å teste kvaliteten og teste varigheten på. Men som med mange av de veldig høye standardene som vi har i dag så kommer enorme klimagassutslipp og enormt ressursbruk. Så jeg tror du har helt rett i at vi må gå inn regulatorisk og se på de standardene. Og jeg skal ta den oppfordringen om at vi må jobbe med byggebransjen.  

 

Silvija: Jeg tror de har veldig behov for dere. Vi må gå for landing innen tre-fire minutter. Og de tre-fire minuttene har jeg veldig lyst å bare fylle med en liten anbefaling. Du har skrevet en bok som heter Mitt klimaregnskap og der kan folk lese hvordan din reise har vært i å forstå hvor kan man bidra selv, og hva munner ut i fra et individperspektiv.

 

Anja: Ja, det kan man. Også må jeg bare innrømme at det er en litt snik politisering. Jeg skriver med utgangspunkt i meg selv i boken og jeg skriver om min reise og jeg gir mange tips og råd underveis til hva man kan gjøre. Men hovedkonklusjonen med hele boken er at hvis vi virkelig skal klare dette så er det politisk endring som må til. Men jeg prøver å vise hvordan jeg og du kan spille en rolle i å få det til.  

 

Silvija: Og så anbefaler du Dag Hessen sin bok På Vippepunktet. Og der er vi 100% enige. Jeg anbefaler en audiobok som du minner meg veldig om, og det er rett og slett Noam Chomsky sin Understanding Power. Utrolig fin lytting, for det er samtaler og det er lett å lytte til. Neste tur inn i øret også bare la seg inspirere av en av verdens viktigste aktivister og intellektuelle.

 

Anja: Den har jeg ikke hørt. Det gleder jeg meg til. 

 

Silvija: Ikke sant? Og så vil jeg stille deg mitt siste spørsmål. Du er kjempe inspirerende, du er kjempesterk og du er en god leder og du er en dame. Og når vi spurte hvem inspirerte deg så sa du hele kvinner. Jeg digger det svaret. Og der har du tre navn, så jeg vil gjerne at du sier hvem de er og hvorfor de inspirerer deg. 

 

Anja: Ja, jeg sa Deborah Levy, Ordlaud og Maggie Nelson. Og alle de tre er skrivende og tenkende kvinner vil jeg si. For en del år siden så var det en terapaut som spurte meg om eg hadde noen rollemodeller. Også klarte jeg ikke å komme med noen navn. Og jeg tror jeg sa Per Fugelli. Også sa hun Anja, har du ingen kvinnelige rollemodeller? Også klarte jeg ikke å komme på noen. Og jeg tror litt av grunnen til det er at mange av de lederskikkelsene, kvinnelige ledeskikkelsene vi har sett har vært ganske smale. Dem har enten vært beinhard eller kjempe feminin. Dem må hvert fall være veldig tøff.  

 

Silvija: Men bak silkehanskene.

 

Anja: Ikke sant? Men jeg tror grunnen til at vi bare har fått sett en liten del av hva disse kvinnene er verdt og hvem dem er er fordi dem har måttet det. Det har vært en veldig mannsdominert verden og du må bare gunne på. Men det har ikke blitt veldig rom for å være både tøff og modig. Og være sårbar. Være feminin samtidig som du er maskulin eller mer androgyn. Og har plass til både følelser og fakta. Å være nettopp hele levende vesener. Og jeg måtte til litteraturen for å finne det. Og disse damene, altså Deborah Levy er hovedsakelig en skjønnlitteratur Aud Laurd* er en kjent borgerrettsaktivist fra USA som levde på 50-60-70-tallet. Så hun var shaved, hun var svart og hun krysset av på alle de vanskelige boksene på den tiden. Og var en kjempeviktig stemme. Og Meggie Nelson skriver også mye om skjønn, om seksualitet, om politikk. Politikk gjennomsyrer alle disse. Men dem er tøffe, modige, ærlig, sårbare, hele kvinner. Og det inspirerer og jeg tenker at vi trenger flere hele kvinner i den offentlige tilstedeværelsen. 

 

Silvija: Du vet, jeg hadde også en sånn ideal om en slags superwoman, stål barbie på en måte som må være den lederen som gutta aksepterer og som fungerer. Også har jeg fått disse fire ungene mine på rappen. Første barnet fikk jeg som 37, og siste barnet som 42. Og i den perioden oppdager man at man bare er biologi. Man er bare kjemien sin. Man klarer nesten ikke å ta det rasjonelle tilbake. Og etter det så var det veldig mye lettere å være den uperfekte lederen. Som en sånn sorry sånn er det bare. Det er en del av det å være et helt menneske. Jeg tror at dette er utrolig både viktig og nødvendig for å inspirere flere unge kvinner til å følge i dine fotspor for eksmeepl og tørre å ta på seg krevende lederoppgaver og vite at de ikke skal msite seg selv. Så sånn sett vil jeg takke deg for både en kjempefin samtale og et veldig godt rollemodell eksempel som du hjelper oss å bygge her. 

 

Anja: Tusen takk og takk det samme må jeg bare si. Og jeg tror for meg - jeg vokste opp med en tre år eldre bror, jeg har alltid sett opp til menn. Men når man kan se sånne som deg og se at det går å ta plass og gjøre ting på sin egen måte. For meg som kom inn i Fremtiden i våre hender og det bare hadde vært mannlige ledere her før. Men jeg tenkte at jeg trenger å gjøre det på min måte, og de tha rjeg gjort, og da føles det ritkig og da kan du ha det gøy underveis også. Så gjøre ting på sin måte og det som er riktig for seg tror jeg er et godt råd for det fleste føler jeg. 

 

Silvija: Tusen takk for en veldig fin prat Anja Bakken Riise.

 

Anja: Takk.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University 

Quiz for Case #C1240

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: