LØRN Case #C1241
Hvordan små oppstartselskap kan ha en stor påvirkning
Folk drives av forskjellige ting. Du må finne en mening i jobben du gjør, så pengene ikke blir meningsløse, sier Klimato-gründer, Erik Olsen, fra sitt kontor i London. I episoden utforsker vi blant annet tankesettet til Marcus Aurelius og den stoiske lære. Og vi blir inspirert av endringsledelse og hvilken betydning en liten oppstartsbedrift kan ha for samfunnet.

Erik Olsen

Head of Growth

Klimato

" Som en ung leder er du kanskje mer åpen om dine feil og sårbarheter "

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 36 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Klimato
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 221027
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Hva er Klimato
Bærekraftig løsning for restaurantbransjen
Endringsledelse
Ledelseskultur
Internasjonal start-up

Litteratur:

Attenboroughs "Et liv på vår planet"
Marcus Aurelius’ «Til meg selv»

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

More Cases in the same topic

#C0250
Moderne ledelse

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
Moderne ledelse

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
Moderne ledelse

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation

Lytt #C1241

Video for Case #C1241

Tekst for Case #C1241

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til denne samtalen i LØRN serien om unge ledere. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Erik Olsen som leder selskapet Klimato. Velkommen Erik. 

 

Erik Olsen: Tusen takk Silvija.

 

Silvija: Jeg skal si to ord om serien først, sånn at folk vet litt hvilken ramme som er rundt samtalen vår. Og dette er en såkalt case, cirka 30 minutters samtale. Proppfull av konkrete eksempler basert på dine erfaringer og erfaringer med Klimato. Men det hører til en serie om spennende og inspirerende unge ledere fra Norge, selv om de ikke trenger å være i Norge. Sånn som du er et eksempel på. Hvor vi har lyst å forstå hvordan er ledelse i endring? Hva er det dere gjør som voksne ledere kunne lært noe fra? Og hvordan skal vi som samfunn la oss inspirere av det dere prøver å få til? Så det er tematikken. Ledelse, men også bærekraft fordi veldig ofte er oppdraget slik dere forstår det ikke nødvendigvis å tjene mest penger eller ha største marginer eller markedsandeler. Men å gjøre en god nok business, men i prosessen bidra til å gjøre verden bedre eller mer bærekraftig. Og Klimato er et veldig godt eksempel på det. Og du er et veldig godt eksempel på proaktive unge ledere som tar ansvar og går å gjør ting. Så vi starter med å spørre deg om hvem er du og hvorfor ble du sånn og hva er Klimato?  

 

Erik: Takk for at jeg fikk komme. Jeg er da Erik Olsen. Jeg er la Eirik Olsen. Jeg er da Head of Growth i Klimato, som er en rolle som innebærer veldig mye morsomt. Hvorfor jeg jeg jobber i et impact startup er kanskje det jeg kan starte med. Som du var inne på der er det ikke alltid sånn at vi jobber for pengene, vi jobber først og fremst mot å ha en klimapåvirkning. Akkurat nå ser vi på hvordan vi kan redusere klimautslipp, men også på mer helhetlig miljø. Men hvorfor jeg ble sånn tror jeg har mest med min oppvekst å gjøre. Jeg kommer fra Sarpsborg som er en arbeiderklasse. Og der er det viktig å ha gode verdier og se på samfunnet som en helhet. Og jeg har vært veldig mye ute å reist som liten og som voksen. Jeg har da som 27 og har bodd i 6 u-land på min korte voksne reise. Så jeg ble veldig inspirert til å reise da jeg var liten og se verden og med det har jeg hatt lyst til å kunne ha en påvirkning på verden også. Når vi kommer fra et lite land som Norge som bare har fem millioner mennesker, men som jeg tror har verdens beste samfunnsstrukturer slik jeg har sett det i min tid i utlandet. Så har jeg lyst å bruke de forspranget jeg har i livet til å gjøre noe bedre for andre og bedre for meg selv. 

 

Silvija: Hvor er du fra i Norge?

 

Erik: Jeg er fra Sarpsborg. Det er en by en time sør for Oslo, rett ved svenskegrensa.

 

Silvija: Ja, og jeg er litt nysgjerrig på dette her med at du dro ut. Jeg syns nordmenn kan kanskje reise mye, men det er veldig få av dem som velger å jobbe internasjonalt.

 

Erik: Ja, det er veldig sant. Jeg reiste ut da jeg var 18 år gammel. Så rett etter videregående så flyttet jeg til Buenos Aires. Jeg hadde et stort ønske meg om å lære spansk fra jeg var liten. Og Buenos Aires kom liksom som følge av at jeg så mye opp til Che Guevara da jeg var mindre. Synes han var en kul figur. Han er fortsatt en kul figur synes jeg. Han har sikkert noe syn på skogen som kanskje ikke er så bra heller. Men han hadde en god ide. Han var idealist. Så jeg dro til Buenos Aires. For å studere litteratur. Latinamerikansk litteratur og spansk.  

 

Silvija: Ikke Cuba? Det ble litt for mye?

 

Erik: Det ble litt for mye ja.

 

Silvija: Jeg må avbryte. For jeg er opprinnelig fra gamle Titos Jugoslavia. Og jeg kom meg til Cuba endelig. Og jeg lærer forresten spansk nå på Duolingo for å lære om gode læringsplattformer og spansk som er et fantastisk nydelig språk. Men Cuba reisen for meg var liksom som å se Jugoslavia i en skikkelig sexy setting. Så jeg synes Cuba var superkul jeg. Sorry.

 

Erik: Nei, det er spennende. Jeg har alltid hatt lyst til å lære mer om Titos og gamle Jugoslavia også. 

 

Silvija: Det kan vi ta i neste samtale.

 

Erik: Og Serbia som man snakker om mye der. Men det tar vi neste gang. Men jeg ble bitt av basillen da for å være ute. Så kom jeg da over et studie og jeg reiste i et halvår etterpå i Sør-Amerika. Så kom jeg over et studie som ga oss mulighet til å flytte til tre ulike steder på de tre årene som studien var. Og tilfeldigvis var det mangement eller business studier. For meg var det først muligheten til å reise og bo ulike steder. Så da ble veien min formet litt etter det. Så da flyttet jeg til London. Første året mitt som student også videre til Madrid. Så hadde jeg et kort opphold i Mexico på sommeren der jeg jobbet hvor jeg jobbet med impact investing. Også gjorde jeg siste året mitt i Berlin før jeg igjen dro tilbake til  Mexico og var der i omtrent et år før jeg kom hjem å startet med Klimato. 

 

Silvija: Og du startet Klimato da fra?

 

Erik: Klimato ble startet av mine to beste venner faktisk som jeg møtte i Argentina i Buenos Aires. To svensker fra Lund helt sør i Sverige ved Skåne. Han ene av de begynte jeg å studere med etterpå også. Og de startet Klimato det siste året på studiet vårt i Berlin. Så jeg føler jeg alltid har vært på sidelinjen og vært en liten delaktig av det. Og da jeg flyttet hjem fra Mexico så åpnet jeg kontorer i Norge. De ringte meg en kveld og spurte om jeg ikke hadde lyst til det. Og da sa jeg selvfølgelig ja, det var noe jeg selvfølgelig hadde lyst til å gjøre. 

 

Silvija: Veldig bra. Og nå jobber du da fra London?

 

Erik: Ja, jeg flyttet til London for et år siden, så vi har alltid sett om vi skal bli større og ha en enda større påvirkning, så må vi hit. En eller annen gang. Vi skulle egentlig åpne opp her den 13-14. mars i 2020. Så jeg var faktisk på vei til Danmark fordi jeg skulle fly videre derfra til London for å åpne her. Vi hadde UCL  med Kjetil som første kunde. Men så hadde Erna Solberg en pressekonferanse som gjorde at hele landet stengte ned så da endte det på grensen. Men jeg sitter her nå og har vært i et år. Og det har gått veldig bra for oss. Markedet her - det finnes fem ganger mer restauranter i London enn det finnes i hele Skandinavia. Så for oss som selskap med mer kapitalister i bakgrunnen så betyr jo det større marked. Men for oss som et impact selskap så betyr jo det at vi kan nå ut til mange flere millioner mennesker. Både turister og folk som bor her. 

 

Silvija: Og veldig enkelt fortalt så driver Klimato med å hjelpe restauranter med å redusere klimapåvirkningen fra mat også mindre svinn. Kanskje også mer kortreist mat. Fortell litt om hva er de viktigste driverne som dere jobber med?

 

Erik: Ja, så vi ser først og fremst på klimagass utslipp av mat i både produksjonen og prosessering og transporten. Så helt klart har vi ønsker at folk kjøper mer lokal mat. Det betyr ikke nødvendigvis at all lokal mat er bedre enn mat som er reist inn. For eksempel om vinteren og når vi skal kjøpe noen tomater så kjøper vi de heller fra Spania enn fra Norge. Fordi de har mye lavere klimautslipp i produksjonen. Og vi ser da at man må måle klimautslippene sine for å vite hvor vi er i dag og vite hvor man skal i morgen. Det er ganske mange selskaper som setter seg sånne mål om hvor de skal være i 2030 og 2050. Når de ikke engang vet hvor de er i 2022. Så det er det vi jobber mot og hjelpe selskapene med å kartlegge hvor de er i dag. Hjelpe de med kommunikasjonen ut mot deres kunder igjen. Det å da altså ha klimagassutslipp på menyen som kan være i en merkeordning eller bare rene tall. Folk husker tall overraskende godt om de deler de flere nok ganger. Slik at alle blir bevisste på matens påvirkning på klima som er så ufattelig stor. Jeg visste heller ikke at det var så massivt før jeg begynte med Klimato. Også til slutt så hjelper vi med å telle utslippene over tid så vi kan redusere de. Så vi kommer med litt tips her og der.

 

Silvija: Jeg har lyst å legge til to ting. Vi kommer tilbake til mange av de tingene du snakket om Erik. Men en annen samtale i denne serien er Anja Bakken Riise og der har jeg nevnt dette eksempelet og det var en veldig spennende artikkel i Economist for noen siden med overskriften "All talk, no trousers", som referer litt til den type både rapporteringen på klimaet. Det er veldig mye sånn lip services som de beskriver det. Og lip service ser veldig bra fordi investorene ville høre det, kundene ville høre det, men så lenge du prater mye om klima kan du ofte la hver å gjøre noe med det. For du har forpliktet deg til noe i 2050. Og vi tar det når vi kommer dit holdning. Mens vi kommer aldri dit hvis vi ikke begynner i dag. Og da er det veldig spennende å måle ting. Å holde selskapene litt ansvarlig for disse kostnadene som de pålegger fellesskapet og samfunnet og det globale samfunnet gjennom sine business. Og det finnes masse eksempler der med selskaper som pynter seg med veldig mye bærekraft. La oss si fiskeproduksjon i Norge hvor man egentlig sender frossen fisk til Kina for bearbeidelse der og sender det tilbake. Det er vanskelig å argumentere for at dette er spesielt bærekraftig bare for å spare pengene på de arbeidsplassene som er billigere i Kina enn i Norge. Men det å finne løsninger som gjør at dette faktisk koster. Eller at man gjennomfører de handlingene som koster noe, men er nødvendige. Det tror jeg er kjempevanskelig. Men første steget er å måle kanskje? 

 

Erik: Ja, først steg er å måle. Men jeg tror også det krever en ganske helhetlig samfunnsendring i at okey det trenger ikke nødvendigvis å være å skvise ut all profitten man kan gjøre. Så klart hvis vi kan spare noen millioner på å sende til Kina, så gjør vi det. Jeg synes det er den holdningen der vi må endre litt på. Fordi for det første bruker du med fisk, så bruker du ressursene til Norge. Våre naturlige ressurser. Også gjør du profitt for fin business. Da kan du også skape muligheter i det landet du er.

 

Silvija: Her kan jeg gi deg et eksempel til. Det er en superflink mann fra innovasjon Norge i Alta som jobber med reinsdyrkjøtt. Reinkjøtt. Og han har som ambisjon å posisjonere kjøttet fra Rein på samme nivå som Kobe biff. Kvaliteten av kjøttet er minst like bra på alle mulige kjemiske og andre typer måleparametere. Og uendelig mye mer bærekraftig. For det første så har det dyret vært lykkelig. For det andre så er det kortreist. I hvert fall for oss i Europa for eksempel. Og det å lage dette til noe som er mye bedre enn de Kobe biffen som er det motsatte av bærekraftig hvis du tenker på dyrene, burde være noe som vi får til, da. Men da må man vite hva man måler kanskje. 

 

Erik: Ja, start med å måle og se hva du gjør i dag. Også kan du få til bedre i morgen. Og jeg føler at mye av denne fremtidige planleggingen om at vi skal være det og det innen finalene er en veldig stor ansvarsfraskriving. For det er antageligvis ikke du eller de rundt deg som sitter på det samme bordet da i 2050 eller 2030. Det er litt sånn politikere også gjør i dag. At man sitter i en fireårsperiode også tenker man bare på de fire eller åtte års perioden som man kanskje får til. Man tenker ikke hva som vil skje om 20-30-40 år. Og mange av oss som er her i dag kommer til å leve om 20-30-40 år. Så du må begynne å tenke litt i de banene også. Tenke på hvordan vi har det i dag og gjøre noe med det vi har i dag for at det skal fortsette å være bra om 20-30-40 år. Det er det som er bærekraftig utvikling. 

 

Silvija: Hvordan måler man? Hvordan skaper dere verktøyene for å være litt konkret på det vi snakker om? Hva?

 

Erik: Ja, vi har en veldig enkel kalkulator som er sofistikert i bakgrunnen. Så for de kundene våre så legger vi inn oppskrift basert på hvor kundene kommer fra, hvordan de er produsert - om de er økologisk eller konvensjonell. Og til slutt da mengde. Og da får du et klimagassutslipp, også kan du se hvilke av ingrediensene som har et lavt utslipp, medium eller høyt slik at vi kan gjøre om på det deretter. Det er mye av de utslipps reduksjonene som vi har fått til med kundene våre som kommer rett og slett fra kokker som blir mer bevisst på hva de lager og setter et eksempel for dem igjen som de kan ta med seg hjem. Så vi håper på denne people down effekten som sprer seg utover gjennom utdanning og læring gjennom disse faktorene. Men i bakgrunnen så ser vi på livsløpsanalyser. Vi ser på nasjonal data som er den beste dataen tilgjengelig i dag. Og vi ønsker å være med på å utvikle enda mer spesifikk data slik at vi kan finne denne gården og denne gården også videre. Men det er ikke så lett i dag. Så vi ser da på data som finnes tilgjengelig i tillegg til noen egne tabeller som vi har. Hvor vi da ser på produksjonen pågår for eksempel, prosesseringen og til slutt transporten fra gård til distribusjonssenter. Så Asko da utenfor Oslo.  

 

Silvija: Kan jeg forretningsutvikler litt for dere? Det jeg tenkte mens du pratet er at det hadde vært innmari kult å kunne gå til en resturant også som kunde idet du bestiller - dette kan vi få til med en liten ipad type bestilling. Jeg er vant til å se en rett med litt ingredienser og med en pris. I tillegg til den prisen hvis man kan sette en slags klimapris og sette en slags kalori pris. Også hadde man kanskje hatt mulighet til å bytte ut Kobe biff med norsk rein. Eller fløte med noe soyaprodukter. Og se hvordan både klimaprisen og kalori prisen justerer seg. For jeg tror kokkene har gode ideer på hvordan man kunne forbedret dette, men det er litt gammel konservatisme med at det er dette som er ingrediensen og folk vil ha den skilpadden eller kalven. Mens jeg tror at veldig mange folk hvis de får valget og smaken er tilnærmet lik vil egentlig satt veldig stor pris på og betalt samme pris i pund eller i kroner det som de opplever som mer bærekraftig eller kanskje sunnere.  

 

Erik: Ja, det er veldig spennende også, og det har det blitt gjort noen prosjekter på. Det var her University Oxford som du kjenner til hvor de hadde åpnet en matvarebutikk hvor de satte da en carbon pricing i pounds. Og man så at folk valgte mye mer klimavennlig fordi da ble jo biffen sånn at i stedet for at den kostet 15 pund, så kostet den 200 pund. Og det har blitt skrevet bøker om dette også. Det finnes en bok som heter How much does it in dollar cost eller noe sånt. Hvor de skriver den reelle kosten i forhold til samfunns bekostning. Hvor en hamburger fra McDonalds koster ikke i kroner, den koster 214 kroner. Så det er noe vi absolutt ønsker å gå inn på, men vi får se hvordan det blir.

 

Silvija: Veldig bra. Jeg har lyst å bruke noen minutter på snakke om ledelse. Så jeg teker med deg så er det flere veldig spennende perspektiver. Det ene er kulturperspektivet. Jeg tror du er flerspråklig når det gjelder ledelse. Og hvis du kunne resonnere litt rundt verdien av det. Vi snakker om mangfold som en pynte greie. Litt sånn alibi. Ja, damer, og ja vi har sikkert noen utlendinger også. Også klarer vi å få til noen som er litt sære på sin kjønnsdefinisjon så blir dette kjempeflott. Mens det som det egentlig dreier seg om - og dette begynner jeg å bli ganske bestemt på. Min kreative styrke kommer av at jeg har alltid vært en minoritet og har alltid vært i tilpasning prosjekter. Og det å se at det er mange måter å tolke noe på - og det dreier seg i like stor grad om faglig mangfoldig bakgrunn, som om etnisk mangfoldig bakgrunn eller noe annet. Denne evnen til å se på ting med mange briller og forstå at folk har mange typer forskjellige briller. Ikke bare de som man selv har på. Det tror jeg er utrolig viktig. Så hvordan kan norske ledere som ikke har hatt den reisen du har hatt være litt flinkere på dette med å tenke flere modeller? Tenke mangfold som en styrke er en ting jeg vil spørre deg om. Det andre jeg vil snakke med deg om er rett og slett Stoisisme og Marcus Aurelius. Men første spørsmålet er vel egentlig hvorfor ønsket du å bli en leder?  

 

Erik: Jeg tror ikke det er noe å ønske jeg har hatt sånn fra smått eller nå heller. Det er ikke noe stort ønske jeg har. Jeg tror det tar det som kommer på veien egentlig. Jeg prøver å ikke planlegge så fryktelig langt frem i tid for min egen del. For er det noe jeg har lært så er det at det jeg trodde skulle skje om fem år for fem år siden så ingenting av det skjedde. Men det har skjedd mye annet bra på veien. Og ja, jeg tror veien bare er kommet deretter. Jeg er målbevisst, jeg er glad i å være rundt mennesker og jeg er glad i å snakke med mennesker. Jeg er glad i å se at menneske rutivkler seg, og jeg kan også se min utvikling i at andre rundt meg utvikler seg. Og jeg tror det har litt med mangfold å gjøre også. At man omfavner seg med mennesker som er ulike deg selv. Om du havner i en sånn homogen trap om at du bare er rundt andre mennesker som er lik deg selv blir du bare lik alle andre og havner i den her og får ikke helt din egen unike tankegang. Som er viktig i diskusjoner, samtaler og utvikling. Å ha som du sier ulike innfallsvinkler. Ulike syn på ting. Og om alle kommer fra samme sted og snakker samme språk, har sett de samme tingene og har samme preferanser så kan samtalene fort bare blir at man er enig alle sammen og går i samme retning. At man får ikke noe ulikt syn på det. Og det er litt det som er mangfold at man kan se den check boksen om at nå har vi så mange jenter og nå har vi så mye av det ene. Det er ikke sånn det funker. Jeg prøver alltid å se på hvordan jeg har det selv med de rundt meg. Jeg har en vennegjeng og en familie som er veldig forskjellig fra meg. Jeg liker å ha ulike strenger å spille på. Jeg hadde hatet om jeg bare hadde hatt venner som hadde studert det samme som meg og jobber som konsulenter eller jobber i startup miljøer innen tech. Da hadde ikke jeg kunnet utvikle meg på samme måten som jeg gjør nå som jeg har venner som jobber med musikk, som jobber med film, lærere, sosionomer, psykologer, arkeologer. Så det er viktig å ha denne miksen og det prøver jeg å ta med inn på jobb også. Når vi ansetter så prøver jeg å se etter noen som har en litt mer unik X faktor ved seg ved et syn på livet de kan ha eller en idrett de har drevet med eller en interesse de kan ha. Og prøver å se bort i fra om hva de har studert. Det er ikke så veldig viktig for meg egentlig. Vi ansatte tidligere her i våres en utrolig flink jente i markedsføring. Og hun hadde studert screenwriting og jobbet i film i tre år og jobbet i barnehage i to år. Men jeg tenkte at dette kan bli veldig kult, for hun burde ha veldig mye potensiale for markedsføring. Og hun er en av de beste markedsfører jeg har sett bare seks måneder senere. 

 

Silvija: Veldig bra. Jeg tror det også er hire for talent and personality and develop for skills er også noe man lærer over noen sånne ansettelser. For noen år siden så nevnte jeg for deg tidligere at jeg plukket opp en bok som heter How to live a better life eller good life. Og det viste seg at det var skrevet av en filosof. Jeg tror han var Amerikansk, som hadde opplevd Stoisisme. Og stoisisme dreide seg om å leve på minst mulig og være veldig stoisk. Men det dreier seg om å leve et liv hvor du tar ansvar har jeg lest meg frem til. Og hvor du bestemmer deg for å jobbe med ting som du har kontroll over. Og akseptere det du ikke har kontroll over. Og kanskje også erfaring nok til å forstå forskjellen. Og det er gamle grekere som har tenkt mye på dette. Også var det en som du anbefalte som en lesing som har inspirert deg. Og det er Marcus Aurelius - Til meg selv. Og for meg, hvis man hadde klart å leve et sånt liv som det Marcus Aurelius beskriver der så tenker jeg at da ville man vært en lykkelig og god person. Så vil jeg spørre deg hvordan det former deg? Kanskje også som leder?  

 

Erik: Jeg kom over Marcus Aurelius for tre-fire år siden, men jeg har alltid hatt en sånn hvis tankegang gjennom folk jeg har jobbet med tidligere, men også min far. Han har alltid vært sånn always keep the zip upper lip. Men han har også vært veldig interessert og snakket om Stoisme, hvordan man skal ha en sunn holdning til ting og ikke tenke på så mye hva andre rundt tenker. Tenk på hva dine nære gjør og hva du føler med deg selv. Men jeg tror den tankegangen har jeg tatt med meg inn i arbeidslivet. Og jeg tror det er en veldig sunn holdning å ha. Spesielt, jeg har bare jobbet i Startups, men jeg tror det er en sunn holdning å ha i arbeidslivet. At du skal kontrollere og ta kontroll over et du kan kontrollere og ta ansvar for det. Også stille ansvar. Og det som er utenfor din kontroll. Du får vente og se hva som skjer med det. Men gjør det du kan, også er du fornøyd med det. Ikke gå rundt å bekymre deg for at noen tenker dette, at noen skal gjøre dette. For du får ikke gjort noe med det, og bekymringer er egentlig en stor bortkasting av tid som du kan bruke på noe produktivt eller noe annet. Og det tror jeg er viktig i arbeidslivet, ellers så kaster man bort veldig mye tid og tid får vi ikke nok av. 

 

Silvija: Veldig bra. Jeg tror at det er veldig mange som vil bli ledere, men ikke nødvendigvis vet helt hvorfor. Det høres bare kult ut å bestemme. Min erfaring der har vært at det starter med at du finner et problem du har brennende ønske om å få fikset. Og veldig mange unge går rundt med en sånn udefinert konsept om at jeg vil jobbe med bærekraft. Men det å oversette det til en jobb. Jeg vil jobbe med noe kreativt, men det ender fort opp - de tror det bare er design som er kreativt. Og det er bare norsk gjenvinning som jobber med bærekraft. Men det er noe med å finne de aspektene ved så og si alle problemer rundt oss i samfunnet. Også løse dem. Også blir du kanskje en leder hvis det viser seg at det er den eneste måten å få fikset problemet. Så vil jeg spørre deg litt om at Che Guevara inspirerte deg og sånt. Han hadde et samfunnsproblem han hadde lyst å løse. Hvordan kan unge folk finne problemet sitt? 

 

Erik: Det er et godt spørsmål. Jeg tror det handler om å se hvor du ser urett. Som Che Guevara. Det kan handle om hvor du ser et helhetlig bilde om et stort problem som ingen vet om som vi burde løse. Som i NATO. Jeg tror det handler om å gå inn i seg selv og finne ut hva kan jeg gjøre. Om man har lyst å jobbe med kreativitet, hva er det jeg er flink til å gjøre innenfor kreativitet? Er det et problem jeg kan løse innenfor kreativitet? Og det å være kreativ kan være på veldig mange måter. Det er ikke bare film, kunst og musikk og maleri og design. Jeg føler at om alle skal gjøre sitt beste, så må man være kreativ hver dag. Finne på kreative løsninger både for deg selv og hvordan du skal utnytte arbeidet ditt til det bedre. Så jeg tror det er vanskelig å kunne finne sitt eget problem, men se rundt deg og se hva er det jeg kunne gjort som hadde gjort verden til et bedre sted i morgen? 

 

Silvija: Og det jeg har lyst å legge til er at det er ikke alle som er nødvendigvis motivert av det samme. Og det er kanskje en av de viktigste leksene jeg hadde fra mitt management utdanning. Vi hadde en sånn egentest på dette med motivasjonskrefter. Og jeg husker jeg så på mine svar. Og dette var på slutten av et veldig intenst år, og vi kjente hverandre godt. Ved siden av men en veldig rik russer og ved siden av meg en veldig rik dame fra Taiwan. Og russeren ser på mine resultater og på Lisa sine svar og sier nei, jeg tror dere jenter lyver til hverandre. Alle vi går på denne skolen for å tjene mest mulig penger. Og han har da penger som hovedkrav. Også sitter Lisa og ser på hans og mine svar og sier at nei, jeg tror dere lyver til dere selv, fordi vi går alle sammen på denne skolen for å minimere risiko i livene våre. Hun har giftet seg med en av de rikeste folkene i Taiwan. Og der står jeg med mine svar, og mine svar er at jeg vil ha makt. Så tenkte jeg herregud, er jeg et sånt maktsykt menneske. Men jeg vil ha evne til å påvirke er vel egentlig det jeg tror var svaret mitt. Og jeg tror vi må akseptere at folk drives av forskjellige ting. Men selv de som drives veldig av penger må finne en god mening i den jobben de gjør. Du må bli Norges beste aksjemegler. For du skjønner aksjemarkedene. For ellers blir de pengene meningsløse. Og hvis noen drives av minst mulig risiko og velger å være en tannlege, så må du finne glede i å være Norges beste tannlege tror jeg. For å virkelig nyte tross alt den tredje delen av livet ditt som du tilbringer på jobb. Så oppdraget er utrolig viktig, og da kommer vi tilbake til Marcus Aurelius som dreier seg om å finne oppdraget sitt.

 

Erik: Ja, man må finne oppdraget sitt. Og arbeidslivet og hva man driver med i livet generelt tar jo mye av tiden din som du sier. Og det er viktig at du har noe å brenne for. Om det er å tjene penger, eller bli jævlig god på det da. Om det er å bli tannlege og pusse tennene så godt du bare kan. Men å bare ha penger som motivasjon, eller ikke ha noe risiko som motivasjon, så må du trives godt med det. Det vil ha andre effekter i livet ditt også. Som vil gå utover vennene dine, familien din, helsen din og deg selv. Du må være fornøyd med det du driver med og være tilfreds og finne en ro ved det. Enkelt og greit. 

 

Silvija: Veldig bra. Vi nærmer oss slutten på vår tilmålte tid. Hva tenker du Erik er det viktigste som eldre ledere kunne lært av den kommende generasjon unge ledere? Hvor tror du er den største forskjellen?  

 

Erik: Jeg tror at som en ung leder, så er du kanskje litt mer åpen om dine feil og dine sårbarheter enn du er som en eldre leder. Og jeg tror det er veldig viktig for oss å bygge et godt team rundt deg. Team som er basert på tillit. For det er det igjen om du baserer jobben din eller livet ditt på tillit og skaper tillit hos andre. Så gjør det at de kan prestere bedre. Og at det blir mye hyggeligere stemning på kontoret eller hjemme også. Så jeg tror det er en viktig ting som jeg ønsker å ta med meg videre også. Det å kunne være ærlig og sårbar overfor mine feil og hva jeg kanskje skulle gjort bedre. Og prøve å få det ut hos andre også sånn at de hele tiden kan bli bedre sammen. For det handler ikke om å skape en gjeng med individualister som gjør alt for seg selv, men det handler om å få en tillit og kunne yte sitt beste for vår alles beste. Og det tror jeg kanskje er noe som den eldre garde kunne plukket på. 

 

Silvija: Veldig bra. Det jeg har som en slags oppsummering er at jeg tror det er veldig viktig å beholde ydmykhet og evne til å fortsette å lære hele livet. Vi er i utvikling alle sammen, Og så er det utrolig viktig å virkelig være opptatt av oppdraget. Og kanskje en ting som ikke vi har snakket så mye om, men Klimato er kanskje ikke ditt siste oppdrag heller? Så på mange måter så dreier livet seg om å koble disse oppdragene. Det er en reise, og det er egentlig reisen som er målet. Men hver del av reisen må gi mening og være oppbyggende og motiverende. Og at man skal tørre å kaste seg ut i litt nye kulturer og i litt nye fagområder også skal man ha en meningsfull reise. 

 

Erik: Ja, jeg har veldig lyst til at når jeg blir gammel så vil jeg se tilbake og se en rød linje gjennom det jeg har gjort. Både på jobb, men også på den personlige siden. Å kunne si at jeg har utført mitt oppdrag etter beste evne. 

 

Silvija: Veldig bra. Erik Olsen. Tusen takk for en god og inspirerende samtale om ungt lederskap.

 

Erik: Takk for at jeg fikk komme. 

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University 

 

Quiz for Case #C1241

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her