LØRN Case #C1242
Generativ AI – hva er det?
Hva kan vi lære av hjernen vår, og hva kan hjernen vår lære av AI? Vi møter tech-gründer, Emil Anker Wiik, for å høre mer om hans unike læreglede og får en innsikt i ulike begreper som omhandler AI, både som student og fra et forretningsperspektiv.

Emil Anker Wiik

Tech-gründer og AI-student

Tilburg University, Nederland

"Jeg har et ønske om å forstå verden og menneskene i den "

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 35 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: AI- og datadrevne plattformer
Organisasjon: Tilburg University, Nederland
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 221103
Sted: OSLO
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Innsikt i AI-studier

Generativ AI

Gründerskap

Litteratur:

Autonomy – The Quest for a Driverless Future

Andrew Huberman - Hubermanlab

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0045
AI- og datadrevne plattformer

Michael Link

Forsker

Kongsberg

#C0044
AI- og datadrevne plattformer

Heidi Dahl

Forsker

Sintef

#C0043
AI- og datadrevne plattformer

Sverre Kjenne

Leder

BaneNor

Lytt #C1242

Video for Case #C1242

Tekst for Case #C1242

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei, hei og velkommen til en LØRN samtale. Vi har en utrolig spenningsserie i LØRN som vi gjør hvert år. Vi har faktisk to veldig spennende serier som vi gjør selv om vi ikke bare ikke hadde blitt betalt, men selv om noen hadde prøvd å stoppe oss fra å ville lage dem. For dette er da LØRN unge ledere som er en av de to. Vi har en annen som heter LØRN Women's Tech, men det er da flinke damer innenfor teknologifelt og ledelse og nå snakker vi med flinke unge folk innenfor teknologi og ledelse. Og gjesten min i dette virtuelle studioet vårt i dag er Emil Anker Wiik. Og han er gründer bak et veldig kult selksap som driver med AI. Også er han student ved et universitet i Nederland. Også har han hatt en veldig spennende reise fra å være en business person via produkt person til å bli en ganske ambisiøs tech nerd innenfor spesielt data og AI. Velkommen til deg og Emil.  

 

Emil Anker Wiik: Takk. Technerd er en titulering jeg liker. 

 

Silvija: Ja, men vi får se hva du vil eller hvor du vil eller hvorfor du liker det gjennom denne samtalen. Vi skal snakke om din motivasjon. Dine perspektiver på ledelse og strategi. Også skal vi snakke om AI. Og hvordan du har lyst å jobbe med det. For det også har blitt en sånn greie med nesten alt altoppslukende tema. Men før vi gjør alt det der Emil så vil jeg bli litt kjent med deg. Kan du fortelle oss kort om hvem er du både profesjonelt og personlig?  

 

Emil: Ja. Jeg heter Emil, jeg er fra Oslo. Akkurat nå så er jeg founder av Prettycool.ai hvor vi hjelper å selge huset ditt med virtuelle møbler. Og samtidig så studerer jeg som du sier Silvija, Kunstig intelligens i Nederland og har hatt mye fokus på produkt de siste ti årene. Og synes kanskje det mest spennende som skjer innenfor det feltet er dette med generativ AI.

 

Silvija: Vi kommer til en beskrivelse av det om et øyeblikk. Du kult. Vi skal snakke mer om generell AI Emil, men jeg har lyst å spørre deg litt mer om utdanningsbakgrunn din. Du har business utdanning, også har jeg lyst å spørre deg også om hvorfor dro du til Nederland? 

 

Emil: Ja. Jeg startet med å flytte fra Norge til England, fordi jeg følte Norge kanskje var litt lite. Og mye å lære utenlands for en forretnings grad. Synes finans kanskje var det mest spennende område på det tidspunktet. Og at finansverden var en måte å forstå mennesker, verden vår og menneskene i det fra et forretningsperspektiv. Jeg var kanskje 16 da jeg bestemte meg for å forstå hva alle selskapene i verden gjorde. Hva de het og hva de drev med. har nå skjønt at det kanskje er litt ambisiøst. Men har kommet et godt stykke på vei. Også flyttet jeg hjem igjen til Norge og var veldig heldig. Fikk anledning til å arbeide med konseptutvikling og tjenesteutvikling og produktutvikling i noen av de større selskapene i Norge. Nå senest med produkt i Vipps. Også skjønte jeg gjennom den prosessen at det er utrolig mye kult man kan gjøre, men vi måtte alltid videreføre det vi lagde til et teknisk team som bygde det. Så jeg har lyst å lære å bygge ting selv. Og da var den eneste måten å gjøre det på en god måte å komme seg ut. Så siktet mot Nederland og fant et sted jeg likte veldig godt hvor jeg fokuserte på både kunstig intelligens i teknisk form, men også kognitiv vitenskap. Så hvordan intelligens fungerer i hjernen vår og hvordan vi kan videreføre den forståelsen til maskiner. 

 

Silvija: Hva kan vi lære av hjernen vår? Og hva kan hjernen vår lære av AI? Det er utrolig mye spennende neuroscience. Og den utvikler seg faktisk også på basis av noe av det vi prøver å simulere med algoritmer. Så dette blir veldig spennende. Men hva liker du så godt med dette universitetet? Hvorfor ble det Tilburg? 

 

Emil: Det jeg liker aller best nå er at det er en skog rett ved siden av hvor jeg kan løpe så mye jeg bare klarer. Men det var mye spennende som skjedde i Nederland. Jeg hadde en kollega som hadde vært ved Tilburg tidligere. Pratet veldig pent om det. Og det er en kanskje litt vei utenom, da, men en god venn av meg hadde hørt en professor fra Tilburg prate ved universitetet i Oslo og var så utrolig imponert at hun tenkte at det må jeg. Så jeg tror jeg ble litt inspirert av henne også. 

 

Silvija: Jeg synes det er veldig bra, for jeg må innrømme at jeg synes at norske studenter reiser litt for lite ut. Man vil helst ikke lenger enn Trondheim eller Bergen, og mange vil ikke lenger enn Nordmarka. Så jeg tror det å gå ut å få noen år, det er utrolig utviklende både i forhold til livsstil eller forståelse av at livet kan være veldig godt andre steder. Og så setter man kanskje enda mer pris på hvordan vi har det i Norge. Når og hvis man kommer tilbake. Også knytter man utrolig spennende faglige relasjoner. 

 

Emil: Ja, menneskene er jo en veldig, veldig stor del av det. Jeg har mye gode venner utenlands. En av dem har jeg klart å lure til Oslo. Så hun har bodd her i et par år nå. Men jeg tror absolutt vi har mye å lære. Og samtidig har jeg forstått at de menneskene du møter ved utenlandske universiteter kan fortelle deg mye om kulturen og livsstilen i andre land. Men de er nok ikke representative for hele den befolkningen. For eksempel en person fra India eller universitetet i England kan nok ikke lære deg alt om hvordan det er å være og bo i India.  

 

Silvija: Selv om noen ganger er det egentlig sjokkerende hvor rart livet er. Jeg må fortelle deg om Sergej som er en av mine venner fra Oxford. Han kom fra en landsby. Genial matematiker. Men sparte pengene for å sende dem hjem så familien kunne kjøpe en ku til slutt. Og det stipendet han hadde. og han lagde mat til oss. Hvert riskorn telte. Det er ganske fascinerende hvordan folk likevel kommer til. Jeg hadde en venninne på INSEAD, Jana fra Kina som har vokst opp fra en familie på landsbyen i Kina. Hun er eldste barn, jente. Også fikk de en gutt. Og hun fikk ikke kjøtt, men det gjorde han under hele oppveksten. Og jord senger og ingen strøm og analfabetisk nærmest mor som likevel fikk Jana til å bli en av de største sjefene i en av de største amerikanske bankene i Kina. Livet er fascinerende. 

 

Emil: Utrolig reise.

 

Silvija: Ja ikke sant. Men du, du har jobbet også som prosjektleder for Vipps i sommer. Eller en del av produktet. Fortell litt om det. For Vipps er en utrolig fin historie.  

 

Emil: Ja, Vipps er et arbeidssted jeg kan anbefale utrolig varmt. I sommer var vi et team på ti personer. Tre designere, syv utviklere og meg. 11. Og vi hadde fokus på å gjøre kundelojalitet veldig, veldig enkelt. Så vi har brukt sommeren på en MVP for å hjelpe kunder å bygge nærmere relasjoner med bedriftene de elsker. Så rent praktisk var det knyttet opp mot et digitalt stempel kort. Og vi håper på at over tid kan dette integreres i hoved appen til Vipps slik at du kan belønnes for å gå tilbake å kjøpe kaffen din akkurat der du liker den mest. 

 

Silvija: Veldig bra. Veldig bra. Og så er du nå i TIU, og du studerer noe som heter generativ AI. Hva er det for noe? Kan du gi oss et par eksempler?

 

Emil: Ja, jeg tror det er mange som kanskje vil se det foran seg. Jeg kan anbefale noe som heter Lexica.art. Som egentlig er en søkemotor lignende Google sin, som viser deg masse forskjellige bilder generert av AI. Så jeg tror generativ AI egentlig enkelt forklart er at du gir en beskrivelse av noe du har lyst å se. Eller høre. Eller lese. Også drømmer denne modellen frem akkurat - eller tilnærmet likt det du ba om. Så det er den del forbrukerrettede eksempler på det. Hvis du har lyst til å leke litt med teknologien, så vet jeg at , beta.dreamstudio.ai er et fint sted å starte. Der har man tilgang til noe som kalles en diffus modell fra et selskap som heter stability AI. Det er også mid journey, det er dream. 

 

Silvija: Google sin Deep Dream eller noe sånt? Deep art?

 

Emil: Jeg vet at de har Imagine, eller Imagen, som en siste satsning. Men jeg har ikke helt kontroll på om den er åpent tilgjengelig eller ikke.  

 

Silvija: Jeg må spørre deg, for det finnes etter hvert verktøy som kan skrive ganske god musikk for eksempel. Også finnes det verktøy som kan ta i mot et kjent kunstverk og et fotografi. La oss si Van Gogh sin Starry Night. Og bilde av min datter. Også blir de flettet sammen på en uendelig morsom måte. Jeg har lekt mye med Picasso, med dette, men er dette generativt? Eller starter generativt bare med språk eller er det mye forskjellig man kan blande her?  

 

Emil: Slik jeg forstår det du beskriver er en stil overføring. Som tar stilen fra et bilde og legger det over på et annet bilde. Jeg tror det kan gjøres med GANs. Det som kalles Generative adversarial network, som har vært en av de mest populære måtene å generere ting på kanskje det siste tiåret. Mye av det vi ser nå baserer seg ikke lenge rpå Gans for å generere ting. Diffuse modeller er blitt veldig populært. Transformers har blitt veldig populært. Og litt avhengig av hva du har lyst å genere så bruker du forskjellige metoder. Om du har lyst å generere tekst så tror jeg en transformer slik som GPT-3 har blitt kanskje nevnt mest. Fra et selskap som heter Open AI. Og en transformer fungerer på en litt annen måte enn det en diffuse modell fungerer og det en GAN modell fungerer. 

 

Silvija: Jeg skal gi deg to eksempler hvor denne teknologien kommer til å være utrolig nyttig for LØRN i neste sving. For det høres ut som leketøy og sånn, men to områder som er utrolig spennende for oss er det ene at vi lager avatarer av alle våre gjester. Vi skal lage en av deg også. Det gjør vi manuelt. Vi har en tegner. Men det er ikke lenge før dette kan gjøres av maskinen omtrent like sjarmerende som det et menneske kan. Bare man bestemmer seg for en stil, og der igjen kommer man sammen med disse generative Generative adversarial network. Et annet området hvor denne GPT-3 kan være veldig nyttig for oss er denne samtalen som du og jeg har. Den kommer til å bli lagt ut som podcast, video og transkribering. Den transkriberingen trenger å ryddes litt opp i. Den kan lages automatisk, men det blir bedre og bedre det som kommer ut derfra. Alle venteord, overlappinger klarer de etter hvert å finne ut av. Og så kan vi overføre det til engelsk, og så kan vi etter hvert få den til å bli lest opp med en ordentlig menneskelignende engelsk stemme, uten å bruke masse penger på BBC skuespillere, for eksempel. Så jeg tror dette her kommer til å endre medieverden så grunnleggende. Og det som forblir vanskelig det er å finne disse unike menneskelige motivasjonsfaktorer hos folk og resten fikser teknologien.

 

Emil: Ja, akkurat. Jeg var nysgjerrig på hvordan dere lager disse illustrasjonene. Jeg synes de er kjempekule. Jeg gleder meg til å få min egen. Jeg er ganske sikker på at det kan gjøres i dag. Jeg tror det er rundt 1200 episoder laget av dere allerede. Det høres ut som nok data til å tune en billig, genererende modell slik at du kan ta et profilbilde, en person og gi dem den stile arten oppå det. Det tror jeg du kan finne i dag. Og jeg vet at Whisper som jeg lurer på om er fra Meta er et veldig godt alternativ. Nei, beklager, det er fra Open AI det også. Det er et godt alternativ for å transkribere tekst i nettopp podkaster. Så det er min anbefaling. 

 

Silvija: Veldig bra. Du har også bestemt deg for å lag et selskap. Kan du si to ord om det?  

 

Emil: Ja. Prettycool.ai kan man finne på nettet også. Og det jeg forsøker å gjøre der er å hjelpe deg å selge huset ditt eller leiligheten din raskere med digitalt interiør. Jeg har solgt leiligheter før og det er alltid jobb fordi du skal flytte deg ut og inn i et nytt sted. Og du har lyst å gjøre det pent for å tiltrekke så mange mulige fra Finn annonser over til å komme på visning. Alternativene du har i dag er at du ofte enten må ha skikkelig pent design interiør fra før av. Det er dyrt, det er det ikke alle som har. Du kan ta ut alt interiører også leie ny interiør fra en interiørstylist. Og da betaler du noen 10.000 lapper for å gjøre det og for også å leie det over tid. Så hvis en salgsprosess trekker ut, så fortsetter du å betale for det interiøret til leiligheten skal ut i markedet igjen. Og da er det et godt alternativ tror jeg å kunne generere digitalt interiør som ser akkurat ut som sånn du ønsker deg. Slik at flere av de som ser annonsen din kommer på visning og er med i en budrunde. 

 

Silvija: Veldig bra. Jeg har en hybel jeg må prøve å få leid ut, så kanskje jeg skal teste dette her. 

 

Emil: Jeg tror det er et godt alternativ også for Utleiemeglere, for de som leier ut selv. Kanskje spesielt for de som har oppussingsobjekter på markedet. Da kan det bidra til å skape litt mer ideel visjon av hvordan det kan se ut. Så det er de segmentene vi arbeider mot. 

 

Silvija: Så tror jeg det også er en veldig god visualisering når du er litt usikker på akkurat hva du vil gjøre. Litt sånn see before you build.

 

Emil: Mye inspirasjon som kan komme fra det. Absolutt.

 

Silvija: Du fokuserer mye på nevrobiologi om dagen, er veldig opptatt av hvordan vi skal holde hjernen så sunn og så god så lenge som mulig. Si litt om hva du gjør.

 

Emil: For meg så har det vært en en helt ny tilnærming til livet. Jeg tror tidligere så tenkte jeg litt på kroppen min som noe som bærer hjernen min rundt. Og ikke vært helt bevisst på hvor sterk koblingen er mellom disse to. Så nå har jeg brukt det siste året på å sikre at jeg sover godt nok, trener aktivt og lært meg koblingen mellom hvordan du har det og hvordan du behandler hjernen din. Konseptuelt for meg så var det veldig lærerikt å forstå at alle tankene dine er elektriske signaler som reiser rundt i hjernen din. Og følelsene dine er i stor grad påvirket av at hjernen slipper ut nevroner. Og andre nevro kjemikalier for å gi deg de opplevelsene du har. Så hvis du forstår sammenhengen mellom hva du gjør i hverdagen din og disse kjemikaliene, så forstår du også hvordan du kan ha det litt bedre. Det tror jeg er viktig for mange. 

 

Silvija: Der må du hjelpe med å finne litt ut av november og Norge. 

 

Emil: Ja, vi er ikke så heldig akkurat der men å få lys lengst mulig er viktig.

 

Silvija: Det har tatt meg flere år å skjønne denne besettelsen nordmenn har med både marka - eller Oslofolk, da. Med Marka og med langrenn og det å komme seg ut om vinteren. For jeg kommer fra Syd-Europa, og det blir fort sånn at du tenker at du går ut når det blir fint vær. Men da blir vinteren kjempetung. Men det å komme seg ut som du sier og få sirkulasjon av både elektroner og hormoner i gang er kjempeviktig. 

 

Emil: Veldig. Og hvis du klarer - og her refererer jeg til Andrew D. Huberman ved Standford som er en utrolig dyktig podkaster og som jeg kan anbefale til alle. Men det å få lys i øynene, direkte lys, så ikke gjennom et vindu, men å komme deg ut av leiligheten i løpet av den første timen etter at du våkner er veldig, veldig viktig. Og da vet du når du skal opp om morgenen og når du skal legge deg. Og jeg tror at hvis du kan gjøre hver tidlig morgen litt mindre smertefull, så tror jeg det er verdt innsatsen. Vi lever i et samfunn som er veldig rettet mot de som er -A-mennesker. Jeg tror det kanskje er 40% av befolkningen som liker å stå opp tidlig. Så for de resterende 60% så er litt lys en veldig god medisin. 

 

Silvija: Det er to bøker jeg må nevne. Jeg er veldig nysgjerrig på om du har lest dem. Den ene heter Lifespan av en som heter David Sinclair og den andre heter Why we sleep. Og jeg har glemt hvem som skrev den.  

 

Emil: Ja, jeg leser Why we sleep nå. Har lært mye der om hormoner. Jeg leste den på flyet, også sovnet jeg også glemte jeg den på flyet. Også har jeg akkurat kjøpt meg en ny. Så jeg har hatt en pause, også har jeg akkurat kjøpt en ny versjon for å fortsette. David Sinclair er jeg kjent med, men ikke lest så mye av arbeidet til. Men han fokuserer mye på aldring og hvordan kan vi leve for alltid og sånn, sant?  

 

Silvija: De to bøkene - den Why we sleep, det er flere rundt meg som har lest den og folk blir helt radikale søvn folk. Og jeg tror det er veldig god innsikt at vi trenger faktisk nok søvn av rent fysiske og kjemiske grunner. Men ja, fire barn så det ble litt vanskelig å implementere. Den andre er også litt sånn at du blir radikal på. Silicon Valley er så innmari opptatt av Life extension technology og man kan gå for langt der. Neurolink og alt mulig. Og det er nok kjemi og nok medisin og nok bioinformatikk. Så kan du tune noe som heter horvath clock eller noe sånt som er din biologiske klokke, hvor du skrur alderen tilbake hvert niende år med ti år også videre. Det høres helt forferdelig ut, og det høres helt utrolig fascinerende ut. Men det henger selvfølgelig mye sammen med hjernen også. For en ting er at vi kan stoppe håret fra å bli grått eller huden fra å bli saggy, men det å stoppe aldringen i hjernen er noe vi egentlig kan for lite om. Og der hadde det vært så utrolig interessant å snakke med noen som har gjort mye sånn neurobiology relatert kanskje til og med mot AI om hvordan det der kan påvirke oss. 

 

Emil: Ja, jeg tror det er mye man kan lære av hjernen og hvordan hjernen vår fungerer og legge det inn i AI. Men det er også kanskje noen viktige forskjeller. Vi pratet litt tidligere om Generative adversarial network, eller GANS. Og de trenes jo ikke på samme måte, de fungerer ikke på samme måte som det hjernen vår gjør. Der er det jo to forskjellige nettverk som sloss mot hverandre. Og det har ikke vi mulighet til med en enkeltstående hjerne. Så jeg tror det er viktig å se begrensningene som ligger i den forståelsen vi kanskje har lagt oss på. Det er ikke alt man kan lære fra hjernen. Jeg har brukt litt tid på det som kalles for attentions mechanisms. Så jeg skal prøve å ikke være alt for teknisk her. Men transformers som kanskje har vært en av de største gjennombruddene i kunstig intelligens de siste fem årene, underligger mye av den viktigste teknologien. Den baserer seg på en sånn attention mechanism. Og det kan vi også se spor etter i hjernen vår. Vi er veldig flinke til ikke å huske ting, men til å glemme til. Så du husker ikke hva du spiste til lunsj for tre dager siden. Fordi det er ikke viktig. Så hjernen vår er veldig god til å plukke opp hvilken informasjon som har nytteverdi i fremtiden. Og det prinsippet er veldig overførbart.  

 

Silvija: Du hva synes du er de mest interessante dilemmaer i feltet ditt? AI er jo både proppfull av muligheter men også kjempe dilemmaer. 

 

Emil: Ja, det er jo mye forskjellig. En av de tingene som jeg kanskje interesserer meg mest om nå er hvorvidt denne teknologien er tilgjengelig for alle. Om det blir demokratisert. Mye av de store språk modellene - ofte referert til som Large Language Models som er blitt bygget de siste årene. Det gjøres av enormt store teknologiselskaper. Microsoft, Google. Og årsaken til det er at de er så utrolig dyre. Igjen på grunn av disse attention mekanismene. De er veldig dyre å trene. Og da legges det ofte bak en betalingsmur. Du tilgjengeliggjør det med en API. En application program interface. Men du må betale for det. Den utviklingen vi begynner å se nå er at disse tingene er open sources. Så vanvittig mye er tilgjengelig via Hugging Face,  de starter gjerne på språk, men beveger seg over i bilde domene. Og sist nå Stable Diffusion, åpen tilgjengelig, utrolig mye som kan bygges på toppen av det. Så vidt det trenger å være tilgjengelig for alle tror jeg mange lurer på.

 

Silvija: Tilgjengelighet tror jeg kommer til å være veldig begrenset også av kunnskap eller forståelse. Evnen til å ta i bruk alt dette her som ligger der ute, begrenses av bare det å vite at det. Og hvordan man kan bruke det også fantasien til å anvende det riktig. Så er her det masse muligheter for alle som vil lære. Du beskrive deg selv som veldig flott med å si at du kjenner få som er like glad i å lære, eller som har like mye lære glede?  

 

Emil: Ja, jeg tror jeg fortsatt har til gode å møte noen som har det. Vi er alle mer forskjellig, da. Du opplever at du får mye intern belønning av kanskje å drive med idrett eller du er matematiker. Det krever jo et eget fokus for å gjøre det godt som matematiker. Jeg belønnes utrolig mye av å lære nye ting. Møte nye mennesker. Jeg tror det kommer til å gjennomføre mye av de tingene jeg kommer til å gjøre fremover også. 

 

Silvija: Du burde ha min jobb her i LØRN, for jeg drives også utrolig mye av læring. Og hver samtale er et nytt lite kurs. Både i livet og i fag for meg. Så jeg får live privatundervisning. 

 

Emil: Jeg har tenkt på det at det er jo drømmejobben, ikke sant. Å være podkaster i møte med så mange mennesker. Sette seg inn i et nytt domene hver gang. 

 

Silvija: Hvis du kan finne de gode folka, og det gjør vi heldigvis i LØRN med det fantastiske teamet vi har. Så det er veldig gøy. Men du, vi spurte hvem inspirerer deg og da nevnte du to damer og to menn. Vil du si hvem de er? 

 

Emil: Ja, Julie McCarthy. Hun er nå i Deloitte, også podkaster. For Deloitte sin podkast. Utrolig dyktig ingeniør. Alt på stell der. Men også verdens varmeste menneske. Møter alle med et smil og en klem og jeg tror hun alltid har inspirert meg til å bare le og elske så mye som mulig. Også en av mine eldste venninner Mathilde Fuglesang som er helt stikk motsatt meg på mange punkter. Så hver gang jeg kommer på besøk og er sånn hei, dette og dette er det som har skjedd i verden. Dette er den teknologien alle må lære seg å forstå. Så er hun sånn - kult. Hvordan går det med mamma? Har du rukket å sette deg ned å puste litt? Så hun er ikke like opptatt av alle disse tingene med å forstå fremtiden. Men hun lærer meg det å kanskje puste litt mer på veien. Maiuran Loganathan. De fleste kjenner han som Majo. Nå er han i London og bygger Mona som er et Startup som lar deg bestille ting hjem. Og hvor uredd han er som individ inspirerer meg mye. Serie gründer og bare født til å gjøre det. Og for meg kanskje den ene personen minner meg mest om at du kan bare gjøre det. Det er ingen andre som kommer til å bry seg om du ikke får det til eller det er ingen andre som har det perfekte svaret på hvordan ting skal se ut. Du bare starter og tar det første steget også skapes veien mens du går. Og han siste mannen, en litt annen kategori på mange måter. Det er vanskelig å ikke stille seg spørsmålet om man tenker stort nok når man ser det arbeidet som Elon gjør. Både innenfor romfart og elektrifisering av verden. Og mange andre domener. Ganske relevant i forbindelse med Twitter de siste månedene. For det var lengre runde enn jeg hadde forventet. Så mye inspirasjon der også. 

 

Silvija: Jeg er enig. Det jeg ikke forstår med Elon er at han ikke mister seg selv med å hvile så mye i så mange retninger og gjøre det så veldig fullt. 

 

Emil: Jeg opplever at han kanskje tidlig lærte - det man ser på resten av organisasjonen og kanskje på lederne sine hvor mye innsats man selv skal legge inn. Så har han tenkt at hvis jeg legger inn 9 000 000% innsats hver dag, så kommer andre til å legge inn hvert fall 100. Så jeg tror han lever den. 

 

Silvija: Det Emil mot slutten. Jeg skal ikke spørre deg om moderniserings tips til andre ledere, fordi jeg tror at bare det å begynne den læringsprosessen og følge ditt eksempel er et kjemepgodt moderinseirngstips for etablerte ledere. Men hva anbefaler du folk å lese. Hvor skal de starte? 

 

Emil: Jeg tror hvis du er interessert i en friskere hjerne og mer energi og å føle deg opp, så er det verdt å sjekke ut Huberman Lab. Andrew Huberman. Jeg har lært veldig mye der. Why we sleep også, enn så lenge det jeg har lest er ganske bra. Den ene boken som jeg tror skiftet perspektivet mitt mest er en bok som heter Autonomy som ser på spesielt Google sin reise med å bygge selvkjørende biler. Og var ganske raskt ut med å predikere at Google kom til å være først. Jeg tror det kommer til å være Tesla. Hvert fall på en skalert basis. Men det er en utrolig god bok. Autonomy. 

 

Silvija: Jeg har faktisk ikke lest den, og det må jeg. Så takk for det tipset. Emil, du har vært veldig inspirerende både farlig og praktisk rundt den litt morsomme måten å bruke AI på. Og også som person. Det er veldig spennende å se disse personene som du drar frem som inspirasjon til deg. For det dreier seg om varme, ro og mot. Også masse kunnskap og 9 000 000 % og sånt. Det blir kjempespennende å følge deg. Tusen takk for en lærerik samtale. 

 

Emil: Tusen takk og i like måte. Veldig gøy å være her. 


Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.

Quiz for Case #C1242

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her