LØRN Case #C1244
Vaskegründere baner vei i servicenæringen
Hvordan starter man et vaskefirma uten å eie en eneste mopp? Og igjen skalere til å bli en av landets største servicebedrift? Vi hører om gründerreisen til Ghazi Khder Jezdin og Patrick Solrunarson i CARES AS, om deres ambisjoner for servicebransjen og deres tanker rundt ledelseskultur.

Ghazi Khder Jezdin

Daglig leder

CARES AS

Patrick Solrunarson

CFO

CARES AS

"Som ledere er vi åpne for at vi kan gjøre feil "

Varighet: 41 min

LYTTE

Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: CARES AS
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 221103
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Entreprenørskap

Servicebransjen

Gründerskap til ledelse

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: Vaskegründere baner vei i servicenæringen

Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en LØRN samtale i serien LØRN unge ledere. Jeg er Silvija Seres og gjestene mine i dag er Ghazi - jeg må uttale etternavnet ditt riktig Ghazi. Ghazi Kheder Jezdin. Er det sånn noenlunde? 

 

Ghazi Khder Jezdin: Veldig bra.

 

Silvija: Og Patrick gjør det ikke lett han heller. Patrick Solrunarson. Og dere er altså to utrolig spennende gründere, og dere er et spennende team og dere har en spennende case. Så et lite kinderegg for denne serien hvor vi prøver å eksponere noen av de som er veldig spennende ledere innenfor teknologi eller gründerskap, eller gjerne begge deler. Velkommen til dere to også. 

 

Ghazi: Takk.

 

Patrick Solrunarson: Takk for det.

 

Silvija: Dere! Vi skal nå på cirka 30 minutter prøve å utforske hva som motiverer dere. Og hva er deres refleksjoner på suksessen deres så langt? Før vi gjør det, så har vi veldig lyst å blitt litt kjent med dere. Så spørsmålet er først til Ghazi også til Patrick - hvem er du? Og ikke bare profesjonelt, men la oss se litt også av den private siden. 

 

Ghazi: Ja, jeg er 27 år. Jeg kommer opprinnelig fra Irak. Flyttet til Norge i 2002. Pappa gjorde noe veldig klokt når vi flyttet til Norge. Vi flyttet til et sted som heter Hvasser. Langt, langt herfra i Tønsberg og fra Oslo også. Bodde der. Det var ikke noen utlendinger der, så vi lærte oss norsk ganske fort. På seks måneder kunne jeg og søskene mine nesten flytende norsk. Bor i dag i Tønsberg sammen med samboeren min og har to barn. En gutt på 7 måneder og jente på tre år. Elsker å drive med business. På fritiden så går det litt i jakt og golf. Og på vinteren er det ski.  

 

Silvija: Fantastisk. Jeg blir egentlig litt irritert når folk sier til meg at du snakker veldig bra norsk. Men det er ikke et spor av en sånn utenlandsk lyd i måten du snakker norsk på. Det er fascinerende. Veldig musikalsk. Eller så funker Tønsberg og Hvasser veldig bra. 

 

Ghazi: Ja, altså Tønsberg er en fin by. Og når vi startet reisen vår her jeg og Patrick og ble godt tatt imot så sier jeg det at jeg elsker å bo her, så jeg kan ikke flytte herfra. Jeg trives veldig godt her altså. Virkelig. Det gjorde jeg på Hvasser også, men Tønsberg er litt større og det er litt mer å finne på. Vi var jo 42 elever på hele skolen når jeg bodde på Hvasser. Nesten 60 000 som bor her. Så det er et fint sted å bo. 

 

Silvija: Veldig bra. Og du Patrick, hvem er du?

 

Patrick: Patrick 27 år fra Island. Flyttet til Norge for 16 år siden. Jeg har en datter på ett år. Samboer. Jeg er glad i musikk og jeg leser mye bøker. Og jeg elsker å bygge business akkurat som Ghazi. Så jeg er egentlig alt som Ghazi ikke er. Og omvendt. Sånn at til sammen så er vi en veldig zen og balansert leder. 

 

Silvija: Yin og Yang rett og slett. Det må du utdype litt ledelsesmessig, For jeg ser etnisk - det er virkelig yin og yang. Og begge to kommer fra land som kommer fra I, men bortsett fra det. Men ledelsesmessig hvordan utfyller dere hverandre?

 

Patrick: Ghazi er jo den fødte virvelvind. Og kommunikator. Og jeg er den fødte analytiker  kan du si. 

 

Silvija: Og kontrolløren?

 

Patrick: Ja.

 

Silvija: Men så bra. Man trenger begge deler, og jeg ser at jeg er mer lik Ghazi i personlighet enn Patrick. Men jeg vet hvor avhengig jeg er av flinke folk av typen Patrick. Man trenger en dynamo, så trenger man en stabilisator.

 

Patrick:  Helt riktig.

 

Ghazi: Veldig bra sagt.

 

Silvija: Veldig bra. Og Patrick, jeg fikk med meg Island og jeg fikk med meg barn. Da begynte jeg å tenke på noe annet. Så hjelp meg en gang til. Hvordan er familiesituasjonen? 

 

Patrick: Jeg møtte drømmedama for to år siden, og vi kjøpte oss hus rett utenfor Tønsberg og fikk en datter for ett år siden som akkurat begynte i barnehagen. Så nå er jeg småbarnspappa.

 

Silvija: Så nå flytter du ikke du heller?

 

Patrick: Nei, det gjør jeg ikke.

 

Silvija: Spennende. Og hvordan fant dere to hverandre?

 

Ghazi: Veldig spennende historie. Det var litt sånn kjærlighet ved første blikk. Jeg gikk på Greveskogen i Tønsberg på videregående. Også hadde Patrick akkurat flyttet fra Drammen. Han bodde der sammen med moren sin og faren sin. Også begynte han i førsteklasse på videregående på Greven. Og de to første månedene så skjønte vi at dæven vi er en skikkelig match. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg skulle bomme en snus av han. Og kom i kontakt med han. Det var liksom bare dæven, vi har liksom samme. Og begynte å snakke om jobb og jeg jobbet ganske mye og han jobbet ganske mye for et annet stort selskap. Så tenkte vi at vi har liksom samme mål, ambisjoner. Vi ville oppnå noe stort. Men vi visste ikke helt hva vi skulle drive med. Så kom vi inn på etterhvert at vi ville starte noe for oss selv. Og det var sånn vi ble kjent. Også begynte vi å jobbe litt sammen også ble vi enda bedre kjent. Også drakk vi et par ganger sammen. Det var ganske fort at vi var en match. Ganske fort skjønte vi at vi ville oppnå noe stort sammen.  

 

Silvija: Dere er drevet av i hvert fall tilsvarende ambisjonsnivå og kanskje sånn arbeidsetikk og fascinasjon av å oppnå noe?

 

Ghazi: Ja, vi er ganske forskjellige på veldig mange områder. Men en ting vi har til felles er det vi vil oppnå i livet og sånn business messig. Vi vil skape noe stort. og vi hadde lyst til det helt fra starten. Og vi har hatt samme ambisjoner nå også, og har det videre. Både når det gjelder økonomi og business og å skape arbeidsplasser. og ha samme menneskesyn. Det synet vi har på menneskene som jobber hos oss. Det har vi til felles. Og vi er forskjellige på veldig mange områder. Vi utfyller hverandre der. Men vi har også mye likt da. 

 

Patrick: Og det tror jeg ha vært helt avgjørende. Jeg og Ghazi har delt kontorer nå i 10 år og vi har aldri kranglet. Vi har hatt diskusjoner, men vi har alltid funnet ut av det. Jeg tror det vesentlige er det som Ghazi nevner at vi vil til samme sted. Så det kan hende vi er litt uenig noen ganger om retningen om hvordan vi skal komme dit, men vi har samme mål. Og det tror jeg har vært helt avgjørende. Og det tror jeg er veldig viktig hvis man ønsker å drive business med en partner.

 

Silvija: Dette opplever jeg vel egentlig også i ekteskap for eksempel. Samme mål med barneoppdragelse og sånn. At vi kan gjøre det på forskjellige måter, men så lenge dere er på samme reise så er det veldig bra. Og hvor vil dere? Hva vil dere? Fortell litt om selskapet deres og sånn. 

 

Patrick: Altså, vi vil bli størst mulig fortest mulig. Så lenge det er gøy, og så lenge vi på en måte holder den integriteten og kvaliteten og de gode relasjonene. Så lenge det er hyggelig det iv skaper så ønsker vi å skape mer av det i bunn og grunn, da. Selskapet vårt er veldig lite tech. Det er gammeldags bransje. Renhold. Og Kantinedrift. Det er det som er kjernetjenestene i selskapet. 

 

Silvija: Men dere har truffet likevel tidsånden i forhold til outsourcing. For deres vekst baserer seg på at dere har klart å ta en eller annen bølge riktig. Ikke sant? 

 

Ghazi: Ja, vi har gjort det Silvija. Og vi har truffet bra. Og vi er en av landets 10 største firma nå i vår bransje. Omsetter for 150 millioner ca. i året og har over 450 ansatte. Og dekker ganske store deler av Norge fra Sørlandet og hele øst også videre. Men vi skjønte ganske fort og tidlig at hvis vi skal lykkes så må vi - vasking, alle tror de kan vaske. Det er jo en ting. Men de som jobber med dette yrket de var det vi så ganske tidlig. Hvis de har det bra på jobb og trives i jobben sin så vil de gjøre en god jobb. Og da kommer det godt med for oss, kunden og ikke minst service medarbeiderne. Så vi skjønte tidlig at at renholderne våre skal være på toppen av en pyramide. Så med renholderne på topp så kommer administrasjonen i midten, også kommer jeg og Patrick helt til slutt. Så det tror jeg er litt av suksessen vår. Det finnes jo 6000 vaskefirmaer i Norge i dag med små, mellomstore og store. Så vi  har truffet noe. Og jeg tror kanskje det er at medarbeiderne våre har det bra på jobb.

 

Silvija: 450 ansatte over hele Norge, renhold og og kantine spesielt. Jeg tenker kanskje at Cares - vi har ikke sagt hva selskapet heter. Der må vi jo starte. men jeg tror på den ene siden så kan man si at dere er så kontra sykliske på dette. For dette er bare varme hender. Mens vi skal jo digitalisere og automatisere alt. Og den andre siden er at jo mer man digitaliserer, jo mer setter man pris på og ser nødvendigheten av disse varme hender. Og det er egentlig der man har det største underskuddet akkurat nå i antall ansatte. Og det er de jobbene som faktisk ikk går å automatisere bort. Og dette landet har en demografi som ikke vi har tatt innover oss. Jeg har sett noen tall relativt nylig at innen noe sånt som 15 år så kommer det til å være en halv million - kanskje det er til 2060, da, men likevel, det kommer til å være en halv million mennesker over 65 enn ungdom og barn. Det blir flere gamliser enn alle andre. Det er den største generasjonen eller største puljen i landet. Og vi kommer til å trenge flere og flere velferdstjenester. Og hvor renhold og ernæring kan inngå veldig naturlig. Så dere betjener et ekstremt raskt voksende marked. Og det er vanskeligere og vanskeligere å få tak i folk i det markedet og i de tjenestene. Så godt gjort å velge. 

 

Patrick: Ja, akkurat der var vi ganske heldige egentlig. Vi valgte et marked som alltid Kommer til å eksistere. Uansett hva som skjer i verden, så trenger folk renhold. Og det er også en bransje som er vanskelig å digitalisere. Vi jobber mye med digitalisering i administrasjonen, men i selve tjenesten - altså, bord må tørkes av. Man får ikke digitalisert det. Men du får effektivisert mye av prosessene som ligger rundt tjenestene da. Og du sier dette med eldrebølgen, det fordrer jo at vi gjør ting litt annerledes og at vi er litt mer effektive. Og her er digitalisering et sentralt poeng, da. 

 

Ghazi: Det så vi når covid kom. Når jeg og Patrick startet reisen vår så fikk vi så mye motgang. Vi hoppet jo av skolen, ikke sant. Nå skal vi gå all in her og avsluttet skolegangen. Og vi så hvor mye folk hadde ikke troen på oss for det første, men også når vi skulle drive med vasking så ble vi ledd av av vennene våre, og lærerne. Det var ingen som hadde trua på oss. Og spesielt når vi skal drive vask. Men vi så viktigheten av dette når koronaen slo inn. Da var folk stolt av renholderen. Bedriftene våre la bilder av renholderne våre på Facebook siden og på sosial medier og skrøt av hvor bra jobb de gjør. Vi trengte det løftet, men samtidig er det litt trist. Fordi måtte det noe sånt til at vi skulle bli sett. Så vi merker jo at det er flere og flere som vil jobbe i bransjen nå, og det er vi veldig glad for. Så litt trist, men det var godt at vi ble sett nå da. 

 

Silvija: Dere, jeg må bare smile fordi dere er virkelig fascinerende par. Dere beskrev dere selv. Jeg spurte hva dere er best på. Ghazi - kommunisere med mennesker, Patrick Excel. Anbefalt lesing - Ghazi, kun lest en bok i hele mitt liv og det er boka til Petter Stordalen. Patrick, massevis av bøker. Alt innenfor det du ikke kan noe om. Og jeg tenker det er veldig bra. Også vil jeg anbefale Ghazi lesestoff på LØRN. For jeg tror du har litt tålmodighet med bøker, og du kan ha oss på øret når du går på jakt eller står slalom. Og det er samtaler med flere sånne fantastiske gründere og teknologi tenkere sånn som dere. Og en av dem er eieren av Sundvollen hotell. Tord Moe Laeskogen, og han snakker om noe utrolig spennende. Og der har vi hatt en serie som går på Hotelldrift. Og det er både kantine, renhold, resepsjon og administrasjon. Og de har samarbeidet med en ung mann fra USA. Han var en av disse 30 under 30 på en av de Times eller store avisene, som da har utviklet verdens beste industrielle støvsugerrobot. Det er en støvsugerrobot som må gå mye og ikke bli ødelagt, også må man designe rommene så den kommer seg til og under. Så dette henger sammen med et system. Også må den gjøre den delen av jobben. Det er fortsatt massevis av oppgaver for renholdsarbeidere, men det halveres kanskje. Og kanskje noe av det mest fysisk tunge kan tas av noe form for teknologi. Så roboter kan ikke erstatte oss, men de kan kanskje gjøre jobben og livene våre lettere. Og sånn sette er det utrolig relevant for dere å høre hva sier helsefarbeidere. I sykepleie og i hjelpepleie så kommer vi til å ha et underskudd på 18 000 i hver av de gruppene innen noe sånt som 10 år fra nå av. Og du kan ikke utdanne nok folk. Du kan ikke importere nok folk, så du må sørge for at du bruker de folkene du har skikkelig skikkelig bra. Og der har vi snakket en del med disse helsefagarbeiderene, og jeg skal fortelle dere fire ting jeg har lært om dem som jeg tror kanskje vil gjelde om jeg hadde fått lov til å snakke med deres renholds folk. Det første er at de er ikke redde for teknologi, men de vil ha teknologi som hjelper dem. Ikke tulle-teknologi. Nummer to er at de orker ikke å bli forsket på. De vil definere hva innovasjonen skal dreie seg om. Nummer tre er at kommunene og forskjellige sykehus lærer utrolig lite fra hverandre. Så det er et kjempe rom for konsolidering av kunnskap og der høres det ut som at dere også tenker på tvers av hele landet for eksempel. Og det fjerde er at det er en rolle glidning hvor den som "bare" var en sykepleier før gjør det som legene gjør nå. Og kanskje er det den som bare er en renholdsmedarbeider eller kantinemedarbeider blir ganske snart også en som er ansvarlig for drift. Servicetekniker pluss også tjeneste administrator. At det er en rolle vekst som er utrolig spennende. Hvor det er rom for at folk som er renholdsmedarbeidere kan utvikle seg på veldig spennende måter. 

 

Patrick: Det er jo veldig mye som skjer i bransjen vår om dagen. Spesielt dette med roboter. det er veldig rask utvikling på det også innenfor de som vasker gulvene og ikke bare støvsuger dem. Og som tømmer tanken og fyller seg opp selv. Så der skjer det veldig mye spennende. Og sensorer som sier i fra til renholderen at nå har det vært 40 besøk på dametoalettet. Nå er det på tide å gjøre rent der. Så kan du fylle på dispenseren på herretoalettet ved siden av hvis den er tom. 

 

Silvija: Ja.

 

Patrick: Så det er veldig mye, mye smart som er under utvikling om dagen. Og som helsefagarbeideren sier så har vi samme erfaring med at folk er ikke redde for teknologi og endringer så lenge det er positive endringer. Den endringsmotstanden - de har jo akkuart avlsørt at det er en myte. For det finnes to forskjellige endringer. Du kan enten gi folk noe eller så kan du ta noe fra dem. 

 

Silvija: Naturligvis så tror jeg alle mennesker er redde for endring. Vi hater det ukjente, ny risiko og vi har akkurat vent oss til hvordan vi har det og blitt gode på det. Men sånn er det og de kan virkelig vokse på nye oppgaver og dermed bli mer verdifulle, verdsatte og bedre lønnet. Så det er en viktig vei opp. Men dere er 27 begge to? Dere ble venner da dere var 16?

 

Ghazi: 17.

 

Silvija: Så ti år sammen. Det er jubileum. Dere sa dere krangler aldri, det tror jeg ikke noe på når man har bygget noe opp for 450 mennesker. Så hvordan jobber dere med planlegging, vekst og ledelse rett og slett? 

 

Ghazi: Vi gjør ganske mye sammen. Men etter hvert så har er det en ting jeg har blitt god på også er det ting Patrick har blitt god på. Og der igjen utfyller vi hverandre. Men når Patrick sier vi aldri har kranglet, så er det faktisk sant. Vi har aldri kranglet. Vi har diskusjoner, men vi har aldri hatt noe krangel eller noen store krangler eller diskusjoner. Det er aldri noe kjempestor greie. Men så har vi alltid vært flinke på å ha folk rundt oss som er gode. Og hvis det er noe vi er uenig sammen om, så kobler vi inn en tredjemann. Er det noe jeg og Patrick ikke er helt på lik linje så hører vi med Heine. Han har garantert vært gjennom den reisen eller tingen før. Så vi er ganske flinke på å forhøre oss med andre. Det er egentlig et veldig godt tips til andre ledere eller unge folk som vil starte for seg selv. Koble på andre ganske tidlig. Det gjorde vi. Vi var ikke redde for å spørre folk om hjelp. 

 

Silvija: Okay, og så har lyst å spørre dere også. Så etter koranen spesielt, så sier absolutt alle i servicenæringen at det er en super tørke når det gjelder ansatte. Og dere har 450. Hvordan finner dere folk?

 

Ghazi: Ja, det var faktisk skikkelig tørke. Og spesielt nå etter koronaen. Og vi merket det veldig før sommeren at det var mangel. Norge er jo ikke like attraktivt som før for folk fra utlandet for å flytte hit å jobbe. Det er jo dyrt å bo her og lønningene i andre land har blitt gode. Så vi må jo jobbe hele tiden med å tilby folk som vil jobbe hos oss gode avtaler. Og vi jobber veldig, veldig mye med at folk skal trives i jobben sin. Når du driver med renhold så er det plass til store skader. Det er veldig mye ergonomi. Fysisk aktivitet. Så vi tilbyr folk fagbrev og vi tilbyr folk norskkurs. Og så har vi et eget kurs. Så har vi litt høyere lønninger når du har fått det fagbrevet. Så det er en totalpakke som vi tilbyr de ansatte når vi skal tiltrekke oss folk. Så vi får veldig mye nå. Og vi har aldri vært redde for å satse på folk. Vi henter veldig mange fra NAV som kanskje ikke hadde fått jobb et annet sted. Men vi tør å satse på de. Og når du da tør å satse på de så lover jeg deg at de legger sjelen i jobben sin altså. Fy søren de gjør en innsats. Det er veldig mange som kan ha problemer av mange ulike årsaker. Men vi er ikke redde for å satse på de. Så tar vi mange fra konkurrentene våre.  

 

Silvija: Fordi det er rett og slett kanskje hyggeligere hos dere.

 

Patrick: Jeg tror det er litt kulere her. Vi er jo to fremadstormende unge menn i en veldig gammel bransje som er drevet av tradisjonelle gubber stort sett. 

 

Silvija: Jeg savnet begrepet kjekke.

 

Patrick: Slutt, da.

 

Silvija: Men flinke er dere og morsomme er dere og flinke og kjekke og morsomme. Så jeg synes dette her med at dere tør å satse på folk, og at dere bruker det veldig bevisst er en utrolig god strategi. Og det jeg har lyst til å bruke littegrann tid på med dere er at dere har begge to svært likt på ett spørsmål, og det er utdanning, utdanningsbakgrunn deres. Og der er jeg vant til å få folk med doktorgrader og mastergrader og ditten og datten grader. Her har jeg to herrer med grunnskole. Og det er bra. Det er utrolig spennende. Dere har lært om ledelse ved å lede. Hvis dere skulle hatt noe kur som ledelse, hva ville dere valgt? Hva er det dere ville synes var nyttig? Og dette spør jeg om fordi jeg håper noen fra businesskoler driver å lytter til samtalen.  

 

Patrick: Vi går på et kurs akkurat nå. Lederkurs.

 

Silvija: Som skal lære dere hva? 

 

Patrick: Å lede er enda bedre. Det er så ekstremt stort det ledelsesfaget. 

 

Silvija: Struktur? Kommunikasjon?

 

Patrick: Jeg tar meg av strukturen og Ghazi kommunikasjonen. Vi prøver hele tiden å bli bedre i alt vi gjør hele tiden. Så er vi åpne for at vi kan gjøre feil. Og det er essensielt. Og vi er flinke til å gi hverandre tilbakemeldinger. Ikke foran de ansatte, men når de har gått ut av rommet så gir vi hverandre feedback. Og vi er oppriktig interessert i at den andre skal bli bedre og at vi skal bli bedre selv.  

 

Silvija: Kult! Ghazi?

 

Ghazi: Ja, det Patrick sa egentlig. Men jeg tror du kommer veldig langt med kommunikasjon på hvordan du leder folk. Altså menneskene som er under deg og gir deg tillit, ansvar, myndighet. Det lærer vi om på lederkurset vi er på nå. Og ikke være redd for det. 100% ansvar som vi kaller det. At du går all inn. Dette er din rolle og du får 100% ansvar også regner jeg med at du gjør det som du er satt til da.

 

Patrick: Ja, så får resultatene snakke. 

 

Ghazi: Ja.

 

Silvija: Men dere er på 150 millioner omsetning per år på 450 ansatte. Har holdt på i ca. 10 år? 

 

Ghazi: Snart 10 år ja. 

 

Silvija: Når skjønte dere at dette blir bra? For en av de tingene jeg har lært om gründerskap ved å ha prøvd å være gründer selv er at man må bare overleve lenge nok så går det etterhvert. Det er kjempe krevende. Når skjønte dere at det er liv laga? 

 

Patrick: Egentlig før vi startet. Jeg kan ikke huske noe magisk punkt i løpet av vår reise hvor vi skjønte det. Det har skjedd gradvis egentlig. Det har aldri vært noe valg, det har ikke vært til vurdering en gang. Det skulle bare gå. Vi skulle bli landets største, ferdig med det.  

 

Silvija: Men, vent litt. Jeg leser overskriften på vår samtale og her står det - startet vaskefirma uten å eie en eneste mopp.  Så det var ikke masse investor penger. Det er en ganske fascinerende historie. 

 

Ghazi: Vi kunne ingenting. Vi hoppet av skolen. Patrick var ganske god på skolen. Jeg elsket å jobbe. Var arbeidsnarkoman. Jeg valgte studiespesialisering fordi alle vennene mine gjorde det. Vist noen på grunnskolen eller videregående hører på dette, så burde vi få bedre veiledning i skole prosessen før vi skal begynne på videregående. For det synes jeg er litt dårlig per dags dato. Men vi ville få til dette. Og investorer, vi visste ikke hva det var en gang på den tiden. Men vi skulle ut å vaske. Pappa hadde jobbet litt med renhold før. Og fikk vårt første oppdrag. Jeg jobbet på resturant som het Himmel og Hav den gangen og vi spurte eierne der om vi kunne få lov til å vaske der. Og dette var før vi startet firmaet vårt. Vi var 17 og et halvt år. Vi var ikke myndige for å starte et AS. Vi visste ikke at vi skulle ha AS en gang, vi bare hørt med regnskapsføreren om hva vi burde starte og siden vi var to så ble det et AS, da. Også fylte vi 18 også spurte vi eierne på Biola om at nå kommer vi til å fakturere dere. Så det gikk veldig på tillit. Vi lånte 30.000 i aksjekapital for å starte dette og når det var startet så fakturerte vi 60.000 til den restauranten vi hadde vasket i 6 måneder hver dag før vi dro på skolen. Og det var de pengene vi hadde for å drive.

 

Silvija: For å kjøpe en mopp?

 

Ghazi: Ja, den moppen fant vi faktisk i garasjen min. Eller garasjen til pappa. Han hadde en mopp også hadde vi en bøtte også ante vi ikke hva vi gjorde. Alt det vi har fått til nå og har oppnådd nå er jo egentlig selvlært. Men vi har vært veldig flinke til å tilknytte oss gode folk som vi har forhørt oss med. 

 

Silvija: To ting jeg hører deg si Ghazi uten at du sier det helt direkte. Det ene er at dere er ikke i dette - hvert fall ikke bare for pengenes skyld. Dere synes det er gøy å bygge. Og det er den bygningen som er greien deres. Dere skal få til landets beste renholds og kantine og kanskje andre tjenesters selskap. Det er det ene. Det andre er at dere er veldig sultne på læring. Måten det var organisert på i skolen var rett og slett ikke tilfredsstillende nok. Ikke raskt nok, ikke konkret nok, ikke praktisk nok. 

 

Ghazi: Nå snakker jeg litt for meg selv da, men den dagen jeg slutter å ta ting til meg og lære meg nye ting, da er jeg ferdig som leder. Jeg skal alltid lytte til folk som er godere enn meg og som kan gi meg noe jeg kan få nytte av. Så det har vært veldig viktig og jeg tror også det er samme på Patrick. Og vi kunne sikkert pensjonert oss nå i en alder av 27 år hvis vi hadde solgt. Men vi snakker ofte jeg og Patrick som kjører vi avdeling i Kristiansand og Hønefoss hvor vi har lange bilturer, så snakker vi ofte om at det hadde vært gøy? Nei, jeg tror ikke vi hadde blitt lykkeligere av å få en del penger inn på konto og kanskje ligger på solsengen i syden. Jeg tror vi hadde kjedet oss og vi hadde gått ganske fort på veggen hvis vi bare hadde vært hjemme og ikke gjort noe i den alderen vi er i dag og penger på konto. Så det som driver oss er alt det vi får til ved å se at folk lykkes og gi folk en mulighet. En sjanse til de som ikke får seg jobb noe annet sted. Det er det vi brenner for. Det er det vi ønsker å skape. Også er det veldig gøy å slå de konkurrentene våre som er så veldig høy på seg selv når vi startet. Veldig mange som ikke hadde troen på oss. Og som lo av oss. Det er alle disse her vi vil vise. Så det er vårt mål.  .

 

Silvija: Patrick, du vil heller ikke ligge på en solseng i syden eller i en varmekulp på Island?

 

Patrick: Kanskje noen få dager av og til. Jeg tror det er veldig viktig at vi ledere også kobler litt av og drar litt av gårde. Lader litt av batteriene. Men i det store og hele så brenner jeg for å ikke utvikle og lære. Og det punktet med å være i en oppoverbakke. Jeg husker det første store målet vi satt oss var å omsette for 100 millioner. Og når vi var på 50 så var ikke det noe spennende lengre. Så da flyttet vi det til en milliard. Så lenge vi føler at vi er i den oppoverbakken er vi på vårt beste og da er det gøy å stå opp om morgen. Og da er det motiverende å jobbe. Under koronaen for eksempel når alt stengte ned og vi fikk ikke bygd og vi følte at det bare stagnerte. Du kom på jobb til en tom innboks og det var ingen der. Det føltes som vi nesten mistet meningen med livet. Det var deprimerende. Så det var veldig deilig når samfunnet åpnet igjen og vi kunne fortsette å bygge.  

 

Silvija: Veldig, veldig gøy. Helt på slutten. Hvor tror dere at dere er om ti år? Om ikke i syden.

 

Ghazi: Vi har store ambisjoner, og vi er godt på vei å nå målet vårt. Målet vårt er å nå milliarden innen 14 år eller bli 13 år nå, så vi må vokse med mellom 60 og 70 millioner hvert år for at vi skal kunne det nå det målet. Og når vi har nådd det og dekket store deler av Norge - altså de største byene, så er planen utlandet. Så vi har 40 år da. Vi får se, men vi har god itd. 

 

Silvija: Jeg her enn en venninne jeg har lurt på på et et tidspunkt i fortiden om jeg skulle tørre å søke doktorgrad i Oxford. Hvordan i all verden skal jeg komme meg dit. Så sier hun venninnen min hva har du å tape? Så sa jeg at jeg kanskje skal søke på noe helt annet hvor det er mye bedre sjanse å komme inn. Men hva har du å tape ved å prøve? Prøv det du virkelig vil og det verste som skjer er at du kanskje må skli til neste valg. Og jeg tror det å høre dere om en milliard innen 13 år, det er store mål, men et er veldig inspirerende mål. Og nå tenker jeg veldig hardt på å finne gode strategier for å komme dit. Det er motiverende på den måten også. Det høres veldig spennende ut som en reise å være med på. Så jeg håper dere klarer å attrahere enda flinkere både kunder og ansatte. Og ansatte som vasker og ansatte som bidrar med salg eller med administrasjon på denne veldig vennlige reisen deres. 

 

Patrick: Takk for det.

 

Ghazi: Ja, vi er helt avhengig av det. 

 

Silvija: Dere har beskrevet dere personlig som Ghazi at han er en meget blid person. Ghazi, vet du hva Patrick skrev? 

 

Ghazi: Nei, jeg vet ikke. Få høre.

 

Silvija: Han skrev en passe blid.

 

Ghazi: Det også stemmer faktisk.

 

Patrick: Det var jeg som fylte ut det skjema etter Ghazi. Når han skrev meget blid og glad, så var jeg sånn passe blid. Det er et snev av humor, men det er en bit av alvorlig undertone der og.

 

Silvija: Det er faktisk et veldig viktig poeng der, og det er at jeg tror komplementaritet i lederteam er viktig. Vi snakker ofte om mangfold som en pyntegreier. At det er veldig fint og vi har masse damer og sikkert noen med mørkere hud og så viser det seg at vi glemmer helt at verdien av mangfold er nettopp dette med å ha forskjellige perspektiver og forskjellige måter å løse problemer på. Det er den komplementariteten som gjør at mangfold er relevant. Og det at dere klarer å bruke mangfold bare mellom dere to så godt er veldig fint eksempel.  

 

Patrick: Sånn er det også i egentlig hele selskapet vårt. Du skulle vært innom kontoret vårt en dag så hadde du sett at det er veldig stor variasjon av mennesker her fra ulike bakgrunner og ulike aldre. Og det man får er at man får det meningsmangfoldet også. Når de eldre trekker i den retningen at vi skal beholde post-it lappene våre og de unge trekker i mer retning av teknologi og ulike kulturer som trekker i hver sin retning. Så det som skapes i midten er ofte den perfekte gyldne middelveien. Som er veldig bra. Så jeg tror det er veldig bra for business. Vi snakker om kvotering og sånne ting, men jeg tror oppriktig det er en veldig klok ting for et selskap å ha mangfold på alle nivåer.

 

Silvija: Helt enig. Dere, lykke til med Cares, og lykke til med de neste ti. Og utrolig hyggelig og lærerikt å få snakke med dere. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.