LØRN Case #C1245
Ledelse i energitransisjonen
I denne episoden blir vi bedre kjent med Richard Schytte som forteller om hvordan det er å lede i en energibedrift og mestringsfølelsen som følger av å se sitt eget team lykkes med det man ønsker å oppnå. Hva er hans tanker og refleksjoner rundt lederskap? Og hvilke nye løsninger krever energitranisjonen for fremtidens energisystemer?

Richard Schytte

Vice President, Nordic Sales

Volue ASA

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 38 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Volue ASA
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 221103
Sted: OSLO
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Lederskap

Energitransisjon

Teambuilding 

 

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0250
Moderne ledelse

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
Moderne ledelse

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
Moderne ledelse

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation

Lytt #C1245

Video for Case #C1245

Tekst for Case #C1245

Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en LØRN samtale i serien LØRN unge ledere. Jeg er Silvija Seres og gjesten min er Richard Schytte som er visepresident for Nordic Sales i Volue AS. Velkommen Richard.

 

Richard Schytte: Tusen takk for det.

 

Silvija: Jeg skal si to ord om serien, og så starter vi vår faglig og inspirerende samtale. Dette her er et prosjekt som LØRN gjør hvert år, hvor vi hvert år har en liten serie med noen av de mest inspirerende kvinnelige teknologi ledere vi vet om og noen de mest inspirerende unge teknologi ledere som vi vet om. Og der kommer du inn i bildet, og det vi prøver å finne ut av er hva fikk deg der du er nå og hvor vil du videre? Perspektiver på ledelse, perspektiver på strategi, perspektiver på fremtiden. Nå er du leder i et utrolig spennende selskap og marked som er i ekstremt endring, så vi kommer nok til å snakke litt om energibransjen og energimarkeder også. Så har jeg veldig lyst å bli litt kjent med deg. Så det jeg lurer på er hvem Richard og hvorfor ble han sånn?

 

Richard: Hvem er Richard, ja. Jeg heter jo Richard og jeg kommer fra et veldig lite sted i Telemark som heter Langesund. Telemark er jo et fylke som er veldig opptatt av prosessindustrien med Yara og Hydro og en lang tradisjon innen produksjonsbedriftene. Og jeg fattet jo veldig fort interesse for typisk det å produsere og det å bruke teknologi til å løse problemer. Og veldig raskt kom jeg inn på at jeg ville utdanne meg innen det å jobbe med teknologi. Så jeg begynte på en spesiell videregående linje i Telemark som heter teknisk og allmenn fag. Der kombinerer du en realfags utdanning med den vanlige allmennlinjen med prosesslinjen. Så da jobbet jeg to-tre dager i uken hos Yara i prosessindustrien med drift av salpetersyre produksjon som er en del av verdikjeden for å produsere fullgjødsel som man bruker til å produsere mat rundt omkring i hele verden. Samtidig som jeg på skolen tok realfagene. Så det var litt forberedende studie for å gå videre til NTNU. Og faktisk jobbe med teknologiutdanning for å løse verdensproblemer. Hvor Yara, de jobber jo med å løse verdensproblemer og å ha nok mat til verdens befolkning ved hjem av teknologi. Og på NTNU fikk jeg veldig interessen for dette ved elektrisk kraftproduksjon og overføring av kraft for å faktisk bidra til elektrifisering. Som handler om å løse et problem som er mer knyttet til global oppvarming, altså legge til rette for fornybar samfunnet ved hjelp av elektrisk kraftproduksjon for fornybar energi og overføring. Og allerede i andre klasse så klarte jeg å få lov til å bli med en professor og en prosjektdirektør på NTNU i oppstarten av Smart Grid Senteret. Som handlet jo veldig ofte om det jeg egentlig kaller om å samle A-laget, som handler om å samle de fremoverlente teknologi leverandørene i Norge, nettselskapene og forskningsmiljøene til å faktisk gå sammen om å utvikle teknologi for å gjøre det grønne skiftet. Da kalte vi det grønne skiftet mer Smart Grid, ikke sant. Som gjorde at jeg begynte å få øynene veldig opp for det å etablere strategier for hvordan du kan oppnå en verdiskapning og en omstilling gjennom pilotering av teknologi og utvikling, endring til det mer kostnadseffektive ved hjelp av moderne teknologi. Og sånn sett også et springbrett inn i prosjektet, masteroppgave med temaet distribuert energi til lavspentnettet som er jo den store energiomstillingen som vi ser world wide rett og slett med at det kommer med fornybar energi. Altså solceller, batterier eller biler inn i det vi kaller for lavspentnettet som er jo helt ytterst i strømnettet som er historisk bygget for å være endestoppet i kraftsystemet som betyr det er dimensjonert relativt høyspentnett veldig lavt. Skal ikke komme inn på produksjonen der, så det blir jo på et grunnleggende problem, da. Så hvordan løse det problemet ved hjelp av teknologi er jo det jeg har jobbet veldig mye med. 

 

Silvija: Richard? Kjempefint, men du snakker veldig mye fag. Jeg har så lyst å bli kjent med Richard utenom fag også. Fortell meg noe som dine bestevenner ikke vet om deg - du trenger ikke gjøre det, men de som jobber med deg ikke vet om deg kanskje? 

 

Richard: Ja, det var et vanskelig spørsmål. En eksentrisk hobby, jeg har ikke så veldig mange eksentriske hobbyer. Det er litt sånn at når man får barn så blir på en måte barna hobbyen på sett og hvis. Så jeg har to små barn, fikk en til sønn nå bare for noen uker siden. 

 

Silvija: Nummer to?

 

Richard: Nummer to ja. To sønner. Så i den grad man har noe partyfaktor lenger så er jo det partyet. 

 

Silvija: Veldig mye prat om gulping og sånn. 

 

Richard: Jada, så veldig mye prat om hvor fin den småbarnstiden er. Og det er en veldig fin tid, det er det. Og veldig krevende.  

 

Silvija: Det var krevende. Jeg synes den er fantastisk, og hvis jeg kan komme inn med en liten sånn gammel-mor type råd her er at man må la seg rive litt med i den biologien. Jeg har prøvd å organisere meg gjennom den tiden. Og det å nyte litt at ting er på mange måter enkle hvis vi bare tar oss tid til det i den fasen. Jeg håper du har tid til å nyte det også. 

 

Richard: Ja, man må jo bare anerkjenne at rutiner er å ikke ha rutiner. Og egentlig sette pris på at det er to friske barn som liker hverandre. Det er kjempegøy å se at han eldste synes det er veldig gøy med han yngste. Og går bort og stryker på han og kysser på han. Og det er jo veldig gøy å se. Også går de veldig fint sammen. 

 

Silvija: Vi hadde en veldig fin LØRN podkast hvor en av gjestene var en dame fra Litauen, en superkul dame. Men hun fortalte oss historien om at når hun var født så prøvde hennes storebror å selge henne ganske bestemt hele det første året. Så du har hvert fall ikke det problemet.  

 

Richard: Nei, han har ikke lyst å levere tilbake lillebror, nei. Det har han ikke. Han synes det er veldig stas. Og vi som foreldre synes jo det er veldig fint å se, da. Det er veldig bra.

 

Silvija: Du, det der er jeg absolutte kvalifiserer om ikke som en eksentrisk hobby så hvert fall som en ekstremsport i en periode. Men du, så har du da studert Electric Power Engineering hvis jeg har forstått deg riktig på NTNU? Du har også en Master of Management. Fokusert på Energy. Og det synes jeg også er litt fascinerende. Det er ikke en generell master og management lenger, men det er ekstra mye kunnskap om de nye energimarkedene og business modellene.

 

Richard: Det stemmer. Det studiet du spør om er jo et samarbeidsstudie mellom BI og AFI i Paris som er Paris sitt svar på NTNU i Norge. Så man ser jo egentlig på forretningsmodeller knyttet mot det mer tekniske. Og det er en meget interessant kombinasjon synes jeg og gjenfokusere inn mot energi. Man baserer jo egentlig ledelse på prinsipper om at man må lede uten å vite alt. Energitransaksjonen går fort. Man vet ikke alle endringene som kommer til å skje. Og man må lede og beslutte ut i fra informasjonen man klarer å tilegne seg og anerkjenne at man vet ikke alt. Man vet at man ikke vet. Og man vet noe man vet. Også får man jo i et studie som er med studenter fra strengt tatt hele verden, så får man jo veldig mange ulike perspektiver på hva energi egentlig handler om. Bare i Norge har vi jo en helt annen energisituasjon. En helt annen start på reisen og potensielt end goal enn det man har i Afrika hvor det ikke er sammenlignbart. Hvor man i Afrika kanskje er fornøyd hvis man kan få opp et solcellepanel for å få lys. Så er man i Norge egentlig at man regner med det er strøm i riktig kvalitet døgnet rundt. Det er forventningen. Så man har et helt ulikt utgangspunkt. Og har hele tiden ligget foran i Norge og vært et foregangsland når det kommer til energi. Vært en eksportvare for kunnskap rett og slett. Det er jo det vi ser veldig mye i forhold til vår posisjon i Europa og for en del utenfor Europa. 

 

Silvija: Vi må komme tilbake til historien om Volue og hvor dere kommer fra og hvor dere skal. Jeg vil bare fortelle dere en liten personlig inngang fra min side i dette her. Jeg har vokst opp i gamle Jugoslavia og drar fortsatt til Montenegro regelmessig. Jeg er veldig godt kjent med at strømmen bare forsvinner. Ellers har du lange perioder hvor det er ikke strøm to timer om dagen, eller seks timer om dagen. Og av og til er strømmen også veldig ustabil. Og dette blir jo også ganske krevende for alt fra PC-er til mye dyrere maskineri. Og viktigere maskineri også. Om det er sykehus, om det er noe annet. Så det i det hele tatt med noe så enkelt som at vannpumper kan plutselig ikke pumpe vann til de øverste etasjen ei bygningen også videre. Så det å stabilisere og gi folk en sikker tilgang til strøm forstår jeg veldig som en del av den elektrifiseringen eller energi transisjonen som verden er i. Og sånn sett samfunns motivasjonen - kjempesterk. Også er jeg veldig fascinert av businessen i dette også. Jeg har vært i styret til Statkraft for en del år siden. Og det arbeidet som Statkraft har gjort - og nå snakker vi om 10-15 år siden, allerede den gangen snakket man om energimarkeder i endring. Og det Norge har gjort med Nordpolen og det å tenke energipriser og energisalg og kjøp og kortsiktig og langsiktig på en veldig dynamisk markedsdrevet måte. Det for meg var nytt. Før dette  så hørte jeg Hege Melhus mens hun fortsatt var i Hafslund holde foredrag et eller annet sted om energimarkeder. Hvor vanskelig kan det være? Supply, demand, Pris. Men fordi vi har endret måten vi produserer og fordi vi har endret våre behov hvor alt har blitt elektrisk drevet. Alt er et batteri fremover. Så har dette blitt et eget kunstverk å styre og optimalisere og å tjene penger på dette. Og der står dere midt i dette fremtidige kunstverket som alle i samfunnet er avhengig av. 

 

Richard: Ja, det er helt perfekt. Nei, vi gjør det. Noe av det jeg synes er veldig interessant i forhold til Volue sitt verdiforslag til energitransisjonen er at man har et såpass stort ben og bred kompetanse inn i nettbanken og tilsvarende inn i produksjonsbransjen hvor elektrifiseringen og behovet for både mer nett og mer kraft. Det møter kraftbransjen med ønsker om utbygging av mer produksjon. Både oppgradering av eksisterende produksjon, men og vindkraft og sånn for eksempel til havs og vanns. Solkraft, nye aktører som kommer inn med nye forretningsmodeller innenfor varmelagring og varmeproduksjon hvor man ser at alle disse trendene møtes rundt nettet som en tilrettelegger egentlig. Hvor du må ha sluttkunder som kanskje nå ser på muligheten for å være mer fleksible. Stille mer fleksibilitet til rådighet. Se på ulike forretningsmodeller rundt å kunne abonnere på komfort hjemme. Abonnere på en temperatur eller at noen kan styre strømforbruket mitt så lenge det er innenfor  gitte grenser. Elbil lading. Når er det man skal lade? Må du lade hele tiden? Kan du tilby batterier som støtter tilbake til nettet. Og det er jo den fleksibiliteten fra sluttkundene. Hvor privatkunder en ting, men den større industrien har jo kjempemye fleksibilitet som Statnett TSO de har jo og ha tilgang på, men det åpnes mer og mer og legges mer og mer til rette for at nettselskapene vokser og kan bruke dette til å balansere nettet som jo igjen vil gjøre det lettere for de å integrere mer produksjon, som vil gjøre det lettere å elektrifisere mer. For da kan du utnytte nettet mye bedre til å frakte energi fra A til B. I kombinasjon med at man må forsterke nettet på sikt også. 

 

Silvija: Du, jeg har lyst å pakke ut litt noen av disse begrepene dine sånn at folk som ikke jobber i energibransjen kan følge med visjonen. Så et eksempel er at vi har sagt at bilparken i Norge skal elektrifiseres kanskje først i verden egentlig. Og innen 2025 så har vi som en ambisjon at de fleste privatbiler - om ikke alle, skal være elektriske. Dette legger et helt nytt sett med krav på strømnettet og det er veldig viktig at vi ikke absolutt alle lader bilen klokken syv om kvelden. Tilsvarende har vi gått over til induksjon drevne komfyrer, hele huset er et stort batteri. Så er det mange av oss som har kjøpt solcelle panel fra Otovo. Noen har kanskje installert noe andre greier i hagen eller på hytta. Så det er modning i både produksjonsteknologi, som gjør at vi produserer strøm litt selv. Og det er her denne mikro produksjonen som blir veldig vanskelig for nettet å håndtere kanskje? Og vi bruker mye mer av energi og jeg ser at det huset jeg bor i - det er rett og slett ikke nok strøm her. For sånn som vi bruker huset i dag versus sånn det egentlig var bygget for. Og noen må få dette til å gå i hop. Og prisen av energien er veldig avhengig av hvor mye etterspørsel og hvor mye tilbud det er. Det å prøve å balansere dette og unngå disse ekstreme toppene. Dette er en ny form for matematikk egentlig som dere prøver å løse for husholdninger og for industrien. Er det noenlunde riktig forklart billedlig? 

 

Richard: Ja, altså tilbud og etterspørsel vil alltid bestemme pris. Også er jo kraftmarkedet veldig vanskelig å være ekspert på. For det er veldig komplekst og vanskelig synes jeg hvertfall. Men det er en rekke ulike markeder i kraftmarkedet. Det er jo ikke et marked. Det er jo flere markeder. 

 

Silvija: Hvorfor det?

 

Richard: Fordi du skal jo sikre en balanse frem i tid og gjennom døgnet og ned på veldig kort tidshorisont. 

 

Silvija: Så det du sier er at dere har noen langsiktige kontrakter med kunder og så den spotprisen vi snakker om også er det kanskje produksjon fra disse fornybare kilder som ikke er like stabile som den produksjonen vi har for vann eller fra kull. Og det å få dette til å være stabilt kanskje på pris og på tilgang?

 

Richard: Det er helt riktig, og det er jo derfor Norge blir omtalt som et grønt batteri fordi vi har det som heter hurtig regulerende vannkraft. Du kan regulere opp og ned produksjonen kjempefort. Det kommer ikke på varmekraftverk som man har mye av i Europa, derfor vil de ha en stabil produksjon. Mens vi i Norge kan regulere opp og ned veldig fort som betyr-

 

Silvija: Vi må ha bilder. Så betyr det at du åpner kranen litt mer? Også kan vi plutselig lage mer? I disse fossene eller turbinene? Også produserer vi plutselig mye mer strøm hvert fall for en periode? Mens de kan ikke shuffle dobbelt så mye kull inn i sine kraftverk? 

 

Richard: Du kan produsere mer eller mindre veldig mye fortere med vannkraft, da. Og det betyr egentlig bare at det er lettere å håndtere en integrasjon av for eksempel vindmøller som produserer når det blåser. Og de kan jo setet sånn produsere mindre. Du har ikke den samme styringsmuligheten på vindmøller eller for den slags skyld sol. Sol produksjonen kan jo gå fra å være maks til at det kommer skyer over. Så kan den falle med opptil 90% på et sekund. Det betyr jo at vi egentlig har en utfordring. Og det kan jo du håndtere i stor kraftsystemet når du har hurtig regulerende ressurser sånn som for eksempel vannkraft er. 

 

Silvija: En ting er at dette gir oss tilgang til å selge energien vår mer effektivt kanskje. Akkurat når det er dyrest kan vi sørge for at det er mer. Men dette er kanskje også eksportartikkel til veldig mange andre land som skal lære å håndtere sine energinettverk som da kommer til å ha mer vind og mer sol fremover.  

 

Richard: Ja, og det er jo sånn sett en eksport vi har holdt på med i ganske mange år egentlig. Vi har jo en ganske stor markedsposisjon i Europa innenfor tilsvarende forening som det vi har i norden basert på den kunnskapen vi har opparbeidet oss i Norge over veldig mange år. Så har man blitt et foregangsland. 

 

Silvija: Og dette er et kjempeviktig poeng Richard fordi jeg tror veldig mange tenker på at strøm er noe vi bare lager i noen fosser også eksporterer vi det. Og til nød kan vi sikkert ha noen flytende vindmøller også. Men det vi snakker om egentlig er at vi ikke bare lager nye produksjonsfelt - la oss si flytende vind. Men vi har også en leverandørindustri som er veldig optimalisert og eksportartikkel av den grunn. Og det er masse kunnskap om hvordan produktifiserer man dette her på businessiden og markeder også videre. Og det er også en kjempeviktig eksportartikkel.  

 

Richard: Det er kjempeviktig, for det ligger og veldig mye høy kompetanse inn i softwaren vår. Hvor det er kanskje mer i riktig å kvalifisere som nisje programvarer enn hylle programvarer. Hvor det er stort sett veldig høyt utdannede og utrolig flinke folk som lager modeller og tolker modeller og bygger opp optimering løsninger for å sikre at man til enhver tid får mest mulig ut av det vi kaller for verdien i vannet. Vannverdien din til en hver tid. Som jo er veldig bra. 

 

Silvija: Ja, også er det også det med at husene våre blir smartere og smartere som en del av disse energinettverkene med disse ASM målerne som vi har installert for noen år siden. Og dette skaper også styrings og overvåkings og optimalisering muligheter kanskje? 

 

Richard: Ja, AMS måleren er jo starten på digitaliseringen av huset kanskje. Hvor du kan få mer informasjon for det første. Mer forståelse av hvordan bruker du strømmen og når bruker du strøm. Hva koster det når jeg bruker strøm? Og hva er effekten min? Man har jo også en nettleie. Det er forskjell på en nettleie og krafthandelen for husholdningen. Så AMS målingen legger til rette for at du kan gjøre mer informerte besutninger om strømbruk. Også er det jo på den andre siden kanskje ikke kjempelett for alle å bare flytte forbruket sitt til den billige timen. Men det er jo det man tenker med smarthusteknologi. At så langt det lar seg gjøre å faktisk flytte forbruket er jo et eksempel med elbil lading. Du vil alltid ha så og så mye strøm på batteriet. Så du vet at du kan kjøre etter fotballtrening eller den type ting. Men du trenger ikke å fullade. Oppvarmingen av varmtvannstanken, du trenger kanskje ikke å gjøre det på morgen etter du har dusjet når strømmen er dyrest. Du kan kanskje vente til klokken 12 hvor du produserer din egen solstrøm kanskje. Eller strømmen fra nettet er vesentlig billigere enn klokken syv om morgen. For du trenger jo ikke varmtvann igjen før du er hjemme fra jobb. Og det er jo den type grep man kan gjøre som et smarthus. Å flytte forbruk.  

 

Silvija: Ja, og det kan sånne løsninger som Tibber for eksempel sørge for at du klarer å planlegge og programmere huset ditt til å være energismart. Jeg må si to ting. Det ene er at jeg skulle ønske jeg fikk viljen min gjennom for tre-fire år siden. Vi renoverte huset også ville jeg gjerne ha noe sånt tibber aktig. Og da ble jeg overbevist fra entreprenøren om at strømmen er så billig. Det kommer aldri til å lønne seg. Nå med disse energipriser har det vært kjempespennende både å kunne styre og forstå hvor er det vi egentlig bruker. Hva er mitt energiregnskap privat. Det er veldig vanskelig å vite om det er dusjen, varmegulv på badene, er det bilen, hvor er det det virkelig monner? Og sånn sett er det litt sunt at disse energipriser har gjort oss litt mer bevisste på at det er ikke endelig og gratis.  

 

Richard: Ja absolutt. Man sier jo at alltid har strømprisen har ingen betydning for forbruket ditt. Det er det man lærer på skolen. Men man har vel kanskje sett nå at bare den blir høy nok så har den betydning. Men fortsatt bare til en hvis grad fordi vi har jo egentlig bygget hus i Norge og bygget våre forbruksmønstre i Norge rundt at strømprisen er nærmest neglisjerbar. Hadde vi hatt de strømprisene som vi har sett nå den siste perioden hadde man nok sett mer på alternative energiformer for oppvarming av tappevann og oppvarming av rom og bare tenke at panelovner og strøm er supert. Man hadde nok det. Jeg er ganske sikker på det hvert fall. 

 

Silvija: Ja, du jeg har lyst å bruke noen minutter på å snakke om deg som leder. Du er i et utrolig spennende og veldig dynamisk marked og bransje. Det er en bransje som kanskje er preget av litt konservatisme spør du meg. Hvis jeg tenker på ledelsen i noen av de største energiselskapene i Norge, så er det kanskje ikke de som har tradisjonelt vært mest opptatt av omstilling. For det har rett og slett vært en effektiv pengemaskin. Du er veldig opptatt av modernisering i hele sektoren. Hvordan får dere det til i Volue og hvordan skal hele bransjen være med på den reisen? 

 

Richard: Hvordan får vi det til i Volue? Det jeg liker veldig godt med kulturen i Volue er at det er en ganske flat organisasjon. Og det tror jeg er veldig viktig å ha i høy kompetanse bedrifter fordi det er organisasjonen som vet best. Og da må man egentlig klare å legge til rette for en kultur hvor det er åpenhet og hvor folk tør å si ting. Tør å komme med sin mening. Tør å utfordre og at det er høyt under taket som vi sier. For det er egentlig organisasjonen som helhet og teamet som helhet som sitter på kompetansen. Fordi konkurransefortrinnene våre vet hva som egentlig må gjøres i motsetning til en sånn top-down strategi. Det tror jeg ikke fungerer egentlig. Det tror jeg er en utdatert måte å gjøre ting på. Så det liker jeg veldig godt i Volue. Vi har en flat organisasjon. Det er en høy kompetanse som må utnyttes og legge til rette for at man kan vokse og utvikle seg videre til å svare på transaksjonen. Og det ser vi også i forhold til kundene våre. Energibransjen, nettselskaper, nettprodusenter og rene trading hus. De er nok så utrolig avhengig og veldig interessert i bistand om hvordan de kan utnytte ny teknologi, nye måter å løse problemer på til å faktisk omstille seg og anerkjenne litt at man er en tradisjonell aktør som er utrolig flink på vannkraft, men nye energiformer har ikke vært fokus. Så man anerkjenner at det er noe nytt og vil utfordre forretningsmodellene. Jeg opplever at de er veldig interessert i diskusjoner og strategi workshops for å kalle det det. Hvordan man skal omstille seg. Og det er jo noen selskap som er selvfølgelig litt mer innovative enn andre. Og det tror jeg er basert på enkeltpersoner. At det er enkeltpersoner som virkelig vil utfordre. Jeg synes selvfølgelig det er lurest å jobbe med de. Vi har noen selskaper vi jobber veldig tett med på omstilling hvor det handler om å bryte ned den grønne transaksjonen ned til de enkelte utfordringene, mulighetene og problemene og løse de bottom-up da. Det er jo veldig interessant fordi da kan vi utfordre hvordan løse et problem som kanskje alltid har vært der eller blitt litt endret ved hjelp av en ny teknologi som vi har nå. Og ikke ved hjelp av den teknologien vi hadde i går. Og hvordan kan det igjen bidra til å utnytte vannet bedre for kraftprodusentene. Levere høy leveringssikkerhet for nettselskapene og redusere kostnadene for å overføre strøm. Du ser kostnader tap i disse monopolister som har noen tidsramme, regulering og en en monopol. Dem sier jo ganske klart og tydelig hva de blir målt på. Så det handler om å prøve å bli målt bedre på de parameterne til en billigere penge. Man må jo være en kostnadsleder som et nettselskap. Og det er jo de interessante skjæringspunktene i moderniseringen i hvordan bruke teknologi til å legge til rette for endring. Det synes jeg er veldig gøy å jobbe med. Og noen selskaper som definerer seg med temmelig bolde ambisjoner og flytter mer arbeidsoppgaver fra for eksempel kontoret hos ingeniøren og ut i felt. Hvor de tidligere har vært mye manuelt arbeid i felt kan man si. Både på papir og penn og ikke digitalisert i det hele tatt. Til at man nå ser på det vi kaller for en digital transformasjon. Hvordan klarte å redusere kostnader til arbeid som blir utført og legge til rette for at man kan bruke teknologi til å utføre det arbeidet enda bedre. Sensorikk er jo det noen eksempler på. På en ganske enkel modernisering, ikke sant. Der man tidligere gå inspeksjoner for å se om det står bra til kan man bruke en sensor objekt til å egentlig kontinuerlig se at det står bra til. 

 

Silvija: Masse muligheter i teknologi også er det noe med viljen og kanskje evnen hos selskapene og å drive å ta det i bruk for å endre måten de både leverer, men kanskje også tjener penger på. Men du er en relativt ung og nesten nyutdannet ingeniør som har det lett med å ta i mot det nye. Hvor skal folk som allerede jobber og som har jobbet en stund i bransjen gå for å lære seg om de nye mulighetene og den nye teknologien?

 

Richard: Takk for at du synes jeg fortsatt er ung. Nei hvor de skal gå? Det jeg synes er veldig læringsrikt er å delta på ulike foraer innenfor ulike temaer du interesserer deg for. Både rene faglige møteplasser eller konferanser, men jeg ville også sett på videreutvikling programmer til litteratur - det er jo veldig mye litteratur man finner fra spesielt de amerikanske universitetene knyttet til hvordan jobbe med innovasjon. Men også innenfor NTNU og BI og NHH for den slags skyld. Så har man jo en del videreutdanningsprogrammer for å få et påfyll. Og det er sånn jeg synes er veldig godt investert tid. Da møter man folk som har den samme interessen som deg og diskutere de samme tingene som deg. Også får du også en mer formalisert verktøykasse å bruke og lære deg om ting. Du kan jo ble selvlært eller god leder, men det er også veldig greit å ta noen kurs for å få satt ord på noen ting og få en verktøykasse og forstå ulike ting. Hvordan angripe ulike situasjoner. Lære litt å diskutere. Spille litt på hverandre og få et sånt type miljø, da.

 

Silvija: Kanskje gå til Volue sine sider også og se etter noen gode artikler. Om ikke der så er det international energy transition eller lete etter transition og the future of energy, så er jeg ganske sikker på at vi finner ganske mye der ute på nettet. Så er viljen til å bruke tid på å lære det som er det store cruxet her. 

 

Richard: Nøkkelen er ofte å sette av tid til endringsprosesser og tid til opplæring er ofte nøkkelen. 

 

Silvija: Site spørsmålet mitt Richard, hvorfor valgte du å bli leder?

 

Richard: Det er et veldig vanskelig spørsmål, men jeg valgte vel å gå videre den i den retningen da jeg synes det er veldig gøy å jobbe med et team. Jobbe med å utvikle folk. Jeg får jo litt mestringsfølelse og ser jo også de i mitt team lykkes med det de ønsker å oppnå. At de kommer til meg og vil diskutere ting synes jeg var veldig fint. Og det å bli leder betyr jo at man får lov til å søke og være visjonær innenfor det man selv brenner for. Og klare å få både de man har et personalansvar for som leder, men og de man ikke har det for. Altså øvrige folk til å gå i en retning som man tror på selv. Og det å se at det fungerer er jo kjempegøy. Og det å få diskusjoner rundt de tingene som jeg er opptatt av synes jeg jo er gøy. Så det er kanskje et langt resonnement som ender opp i at jeg tror kanskje det å være en leder og det å jobbe for å være en leder har veldig mye med det visjonære, men og påvirkning å gjøre. For å oppnå resultater så må man prøve å lede og utfordre. Prøve å gå først på et vis.  

 

Silvija: Vise vei og skape den endringen man egentlig ønsker å skape. 

 

Richard: Ja, tørre å utfordre.

 

Silvija: Veldig bra. Jeg synes det var veldig interessant og inspirerende å snakke med deg og høre på deg Richard. Vi gleder oss til å egentlig lære enda mer om både Volue og de selskapene som Volue ble laget av. Blant annet Pavel. De er noen av de mest spennende selskapene vi har i forhold til å tenke fremover på et av områdene som er Norges historiske og kulturelle styrker. Så tusen takk. 

 

Richard: Tusen takk selv.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1245

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her