Hei og velkommen til LØRN - 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, lese eller se alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til denne LØRN samtalen i serien unge ledere. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Lars Martin Berglund som er CEO og gründer av selskapet Grin. Velkommen til deg også Lars Martin.  

Lars Martin Berglund: Takk for det!

Silvija: Vi har laget en serie for tredje år på rad med noen av de mest spennende up and coming ledere i Norge. Det blir veldig fort sånn at man ser litt for mange på scenen som har holdt på veldig lenge. Og veldig mye av det mest spennende gründerskapet i Norge foregår da av veldig unge folk. Noen av de mest spennende politikken foretas av veldig unge folk. Og i noen tilfeller ås snakker vi faktisk med folk som har hoppet av utdanning i sin iver til å bygge og endre. Og det er noen av de mest spennende folken jeg har fått lov til å snakke med. Så jeg gleder meg veldig til denne samtalen også. 

Lars Martin: Jeg gleder meg selv jeg. 

Silvija: Så bra. Vi pleier alltid med å be folk om å introdusere seg. Fortell oss litt om hvem de er. Men gjerne litt personlig også. Så hvem er denne flinke unge mannen?  

Lars Martin: Ja, det er veldig hyggelig å bli kalt flink ung mann. For det er litt sånn som at jeg har blitt vokst opp i Asker og i et ishockey miljø hvor jeg driver fortsatt å spiller og holder meg aktiv, men på et veldig lavt amatør plan. Men der er det sånn at når du er blitt 37 år gammel så er du plutselig ikke så ung lenger. Du ser tilbake også se rman de som henter inn disse million kontraktene rundt om kring i utlandet. De er mye, mye yngre. men fortsatt i arbeidslivet så ser jeg det at jeg må anerkjenne at jeg er ganske ung. Og har mye igjen å gå på. Så det er veldig kult.  

Silvija: Kan jeg bare kommentere at jeg har blitt 52 og jeg må innrømme at jeg fortsatt tenker på meg som en av de unge lovende. Også er det ofte noen som retter meg opp og sier Silvija, nei, hvert fall ikke ung men lovende. Men jeg tror at når vi skal leve et så utrolig langt arbeidsliv - det er godt håp for mange av oss i nærheten av 100 år i livslengde. Og da tenker jeg vi skal jobbe i så mange år og det er mer med potensialet å gjøre enn med antall år du har levd da. 

Lars Martin: Og så er det litt artig - vi kan å titte litt på hvor lenge har man igjen av arbeidslivet nå når man er 37 kontra når man hadde det litt tidligere ller 52 for den slags skyld. For dette er noe som bare forlenges for veldig mange. Spesielt hvis man kanskje ikke har de aller beste pensjonsplanene. Så jeg er på mange måter forberedt til å jobbe til jeg stuper jeg for å si det sånn. 

Silvija: Man snakker om velocity escape på livslengde. Og det er disse crazy Silicon Valley folkene som er veldig opptatt av life extension technologies så der er det blant Ray Kurtvild* også som sier at vi har nådd et punkt - eller veldig snart så når vi et punkt ikke bare med singularity hvor AI og teknologien etterhvert overgår mennesker i sin utviklingsevne. Og læringsevne. Men også i livslengde hvor for hvert år vi blir eldre så utvikles teknologien. Helseteknologien så mye at den gir oss et år til. Og det er en forferdelig tanke egentlig, men hvis vi tenker på hva det betyr for arbeidslivet også og så lenge vi er klare i toppen så kan vi jobbe evig.

Lars Martin: Men så er det noe som kommer etter og som skal slippe til, og det er kanskje litt interessant for dagens tema også. Og det er kanskje noen av de utfordringene som man får nå med at veldig mange står lengre i arbeidslivet og velger å ikke pensjonere seg. Så hoper det seg opp en del av de vervene som vi burde gitt til yngre mennesker som er veldig ambisiøse og som vil opp og frem. 

Silvija: Kan jeg bare avbryte deg? Jeg er helt enig med deg på det. Også er jeg litt sånn der også at da må de fortjene det. Fy søren meg konkurrere meg ut av bildet og vise at de kan mer og vil mer. Og det er en liten utfordring også til utdanningssystemet. 

Lars Martin: Ja, det er litt sånn å få muligheten til å komme inn på den arenaen om man kan konkurrere. Det er også ganske viktig. Jeg tror det er ganske mange unge i dag som føler at man tråkker inn i en stor maskin og skal gjøre det. Det er ganske vanskelig å komme seg opp og frem. Og når jeg snakker med andre og hvis du var flink å komme inn i en organisasjon tidlig så var det lettere å bli oppdaget i forhold til den innsatsen du la inn. Veldig mye som forsvinner i disse dagens målingssystemer og i hierarkiene og strukturene i store, store organisasjoner på en helt annen måte enn ting ble driftet tidligere.

Silvija: Du, det er et kjempeviktig poeng. Vi kommer tilbake til temaet Lars Martin, men du må ikke provosere meg med så mange spennende tanker så tidlig. Og det som jeg opplever da er akkurat som med styrings posisjoner er at ingen har lyst å gi fra seg en posisjon som de som sitter i posisjonen, for de liker makt og vil ikke gi fra seg det privilegiet og den makten det er å være der. Og det er veldig lett å kreve at den kompetansen som skal være der er nettopp den kompetansen man selv besitter. Og den er veldig erfarings basert. Og det å gå derfra til målingssystemer som måler potensialet - altså du kan ikke ha en konsernsjef som er under 50 hvis du krever at den konsernsjefen skal ha vært en konsernsjef før.

Lars Martin: Jeg snakker med mange unge nyutdannede i dag som søker på stillinger rundt omkring i selskaper hvor stillingen og jobben du skal gjøre krever omtrent ikke at du har utdanning i utgangspunktet når du skal komme inn. Men det står at man skal ha kvalifikasjoner med flere års erfaring og mastergrad og et kjempeproblem for moderne økonomi at vi ikke er villige til å gi unge mennesker sjansen. Og man kan bare se på et sunnhetstrekk i forhold til hvordan ting fungerte tidligere. At hvis du var flink og hadde ambisjoner når du kom inn, så tillot folk at du kom inn og lærer deg et yrke og blir god i de i mye større grad enn det som er tilfelle nå. 

Silvija: Vi lider litt av denne mastersyken. Og du vet utlendinger som meg lider kanskje av det med dobbelt så mye som dere for vi føler alltid at vi må bevise to ganger så mye som andre. Og det gjelder kanskje litt damer også. Så det å gi litt selvtillit til å hoppe i det også gode livslang systemer hvor du får denne strukturen og systematikken underveis. 

Lars Martin: Ja. Tenker du mer globalt der, eller mer spesifikt for Norge du kommer inn med det perspektivet?

Silvija: Når jeg snakket om at innvandrere - jeg mener globalt, men jeg tenker Norge også. Norge tror jeg er et av de mest sosiale mobile systemer i verden. Også har vi den amerikanske drømmen mer enn Amerika noen gang hadde og hvert fall i dag. Men hvis du ser på alle disse kjempeflinke unge pakistanske leger, advokater, ingeniører, det er et behov for å skape seg kredibilitet gjennom sertifisering. 

Lars Martin: Jeg ser det helt klart. Jeg synes det er veldig interessant og det er mye farlig man kan drive å dra ut av statistikken, men noe av det jeg synes er veldig interessant er hvis du ser på andre generasjons iranere for eksmepel og hvor høyt oppe de topper alle utdanningsstatistikker for eksempel i Norge. Men når du kommer med et navn som avviker fra normen så er det vanskelig å få seg jobb. At det er helt ute i det oppdaterte og alle vet det. At vi fortsatt har den problemstillingen mener jeg er ganske problematisk. Men samtidig så er det en ganske kul mulighet for gründere som driver selskaper som oss fordi det gjør at vi kan få tak i flinke folk som ikke kommer inn i den standard normen rett og slett. Så jeg takker fortsatt for at det er en del gamle holdninger der ute som gjør at det er mulig å få tak i et topp talent inn i norske oppstartsbedrifter.

Silvija: Det var veldig interessant. Vi hadde en samtale med en som het Håkon og som er 18 og har tre selskaper under beltet og 80 ansatte og lager en fabrikk av plattformer. Kjempeflink faglig, hoppet av skolen fordi han var for utålmodig til å komme i gang med å gjøre det og bygge det. Lærte seg ting på Github og Coursera og forhåpentligvis litt på LØRN også. Så spurte hva er det viktigst du vil lære voksne ledere? Hva var det du vil lære bort i denne reverse mentorringen som vi egentlig driver med nå. Og kanskje det viktigste er å tenke nytt rundt rekruttering. Det blir vanskeligere og vanskelig å finne flinke folk, og han sier jeg finner veldig mange av mine i utlandet, og jeg merker at det er vanskelig å overbevise gode norske ledere om at noen fra Montenegro eller Iran da eller i Ukraina er like god som en med NTNU grad. Så kan vi diskutere det litt for NTNU er en fantastisk grad. Men det koster å ansette sånne folk også. Ikke sant. Og samtidig så er det krevende å finne flinke folk i utlandet når du ikke har det nettverket. Når du ikke har de referanse punktene som du har her. Så spurte jeg ham hvordan gjør du det? Så sier han nei, jeg jeg går på alle disse her utviklings plattformene - om det er GitHub eller om det er disse her 9-to-9* designs eller noe annet. Så ser jeg på folk som har porteføljer jeg liker. Og så inviterer jeg dem til å jobbe for meg. Og så sier de ja. Og tenk at det er så annerledes enn å drive å lage annonser hvor du sier at du skal være sånn og sånn og ha alle disse kvalifikasjoner. Og så skal du være både kjempe erfaren og super lærings villig, også tar du bare de med norske navn inn. Kampen om talenter kommer til å drive kanskje en videreutvikling i måten vi tenker ressurser.

Lars Martin: Absolutt. Og det er jo litt sånn som det vi ser i dagens økonomi. Så er det blitt mer ekstremt vanlig mer med remote work og det har på mange måter revolusjonert hvordan du kan bygge en tech bedrift i Norge. Sånn sett. Vi jobber på en måte både i den fysiske den digitale verden som vi vi har en ulempe der med at vi må ha folk som fysisk jobber på samme kontor som meg og kan være i nærheten av kundene våre. Så det vil si at vi er nødt til å bygge et team og den kulturen på gamlemåten. Men vi har fortsatt folk som kan jobbe remote og sånn. Det er veldig mange selskaper nå som er spredt over hele verden med utgangspunkt i Norge, da. Og det vil jeg si er ganske fint at man kan drive rekruttering og få folk inn i selskaper uten at de på liv og død må flytte til Norge. For hvis vi skal sparke litt til siden til AS Norge så tar det litt for lang tid å få inn flinke folk til å komme i arbeid her. Det er ganske rigid og tung prosess. Jeg forstår at UDI har vært gjennom en pandemi hvor mange av de som satt og skulle ta inn folk i arbeid og bedrifter og se på de avtalen eat de også fikk veldig mye med pandemi håndteringen, men nå er vi på sett og hvis ferdig med den tilstanden. Og det er alt for mange oppstartsselskaper som sitter blant annet der i Forskningsparken, som har sånne grøsserhistorier på hvor lang tid det tar å få inn kompetente, veldig flinke folk inn i jobben sin da. Og det er en kjempeutfordring for norsk næring og hvordan vi skal utvikle. Fordi vi konkurrerer om godene globalt og fram til nå har vi hatt en veldig stødig økonomi, så det har vært en veldig etterspørsel etter å komme hit bare på grunn av det. Men det er ikke noe vi skal ta for gitt. Og det å få flinke folk inn i landet og få de til å bli her fordi de har en enorm etterspørsel etter tech hodet for eksempel, dekker ikke det med dagens utdannings situasjon her i Norge, så vi er helt avhengig av å tenke nytt der. Så vi må rigge det system litt annerledes. Vi skal ikke dra veldig langt før man finner mye større grad av smidighet rundt hvordan du får inn flinke folk på en litt mindre byråkratisk måte. Kanskje litt større grad av tillit hadde vært positivt.

Silvija: Jeg tror Lars Martin at vi er i en helt unik situasjon nå hvor problemet er ikke at det står masse folk der ute og vil jobbe og får ikke jobb. Nå er det sånn at vi får ikke tak i folk verken i store eller små bedrifter. Og jeg var med DNV og besøkte GL kontoret i Hamburg og de mangler noe sånn som 2 millioner eksperter innenfor Cyber Security i Tyskland. Du får ikke produsert dette over natta. Du får ikke importert engang. Det er så ekstremt underskudd på visse yrker, og så må de andre yrkene beholde sin relevans ved å videreutvikle seg med de nye verktøyene, ikke sant? Og jeg tror at det som avgjør om du har jobb i fremtiden kommer til å ha mindre med din utdanning å gjøre, og mer med din evne til å følge med i tiden og viljen, kanskje enda mer. Og det er veldig spennende. For dette snakkes veldig mye om i fagforeninger i Norge. Jeg var på Fagforbundets møte og det er politimenn og hjelpepleiere og lærere. Og det er en sånn læringsvilje. Også er det noe med at vi må tilrettelegge det for dem på jobb og ved siden av jobb. 

Lars Martin: Jeg håper at det går litt den veien du sier der, men jeg ser ikke helt at det skjer. Jeg ser at vi har en utvikling generelt som går i form av  kravet til formalkompetanse altså at du må kunne dokumentere at du har gått på skole heller enn hva du har faktisk gjort i arbeidet som trumfer for veldig mange stillinger. Og det er litt det vi hadde som sånn utgangspunkt her i sted. Og jeg ser det spesielt, kanskje i mer i andre land, at hvordan type utdanning du har, for eksempel, det har ikke så mye å si egentlig. Man blir oftere tatt inn, og så får man et utgangspunkt at vi tror at du er et godt hode som kan lære deg dette her. Jeg har brukt mye tid på å snakke med noen av de fra India som jobber hos oss. Hvor det er greit nok at vi skal jobbe med de utviklings språkene, men hvor det er helt vanlig å bare bruke tiden på å lære seg det også kommer man opp på det. Men når man ofte ser på stillingsannonser som kommer ut så er det veldig sånne strenge særkrav til at du skal ha denne faktisk utvikler kompetansen når du er på utkikk etter folk som kanskje skal jobbe i et selskap i 10 år. Og det å lære seg et språk tar ikke så veldig lang tid for en som har lært seg ganske mange andre for å si det sånn.

Silvija: Du er inne på noe utrolig spennende her. Det er noen bedrifter som kommer til å være veldig store vinnere nettopp fordi de klarer å se litt i kombinasjon med krav til formalkompetanse. Jeg mistenker at han Håkon Ellingsen, som vi snakket om at han får tak i kjempeflinke folk som da ikke får innpass i DNV, for eksempel. Og at dette her er en konkurranse - kraft eller muskel han har over tid. Og så sitter jeg å tenker - jeg har to sønner og to døtre og jeg tar det som en selvfølge at alle fire skal gå på NTNU. Også skal de finne noe spennende å gjøre etter det. Og kanskje skal en av dem rett og slett gå å jobbe for Håkon? Fra han er 16. At vi lager et lite akademi for Håkon som gjør at han kan lære opp disse 16-åringene som bare vil i gang med en gang. Og plattform akademiet til Ellingsen AS.

Lars Martin: Jeg tenker jo sånn som Håkon som jeg tror jeg har lest litt om, men det virker for meg som at han er en type som har hoppet litt ut og valge å følge sin egen passion eller drøm eller hva han kjente i magen var riktig, men som kanskje hodet sa at var galskap. 

Silvija: Han har så selvtillit at hodet sa ikke det altså. Den sa go for it boy, dette fikser du og han gjorde det. 

Lars Martin: Men det jeg tenker som jeg ofte ser er at det er veldig mange som ender opp med å tenke strategisk rundt hvordan er det jeg får en jobb og kan passe inn i normalsamfunnet uten å tenke på hva er det jeg brenner for? Og hvis flere hadde vært litt mer passion orienterte så hadde det vært mye lettere å danne deg et liv som du får oppleve litt lykke og velstand i utover årene for å si det sånn. Jeg kjenner så mange mennesker som har gått i den der diskusjonen med foreldrene om hva skal jeg bli? Det er kanskje lurt og gjøre sånn her og sånne ting. Også har de egentlig aldri lært å kjenne på hva er det faktisk jeg vil? Hva er det jeg synes er interessant og hvor er det jeg vil utvikle meg? Og hvis man kan gå den retningen der så får du mye mer kraft. Fordi når det begynner å lugge litt så har du faktisk interesse for det du holder på med og da er det kanskje ikke så farlig at du ikke har den høyeste lønnen det året eller at sjefen var helt forferdelig. Du brenner for det du driver med enn at du skjønner ikke helt hvorfor du jobber med dette bare for å ha en jobb du kanskje ikke liker. 

Silvija: Du Lars Martin, du er 37 år, du er 15 år yngre enn meg. Og du har akkurat verbalisert noe som jeg tror er helt kjernen i å få et lykkelig liv og et lykkelig arbeidsliv. Og jeg tror veldig mange av oss tenker at de skal ha en CEO stilling og alle vil være ledere. Eller alt for mange vil være ledere? Hvorfor det? Ingen skjønner hva det vil si å være en leder før man har slitt livet av seg ved å prøve å være det. Og det gjør du gjerne når du er 50, eller noe tidligere sånn som deg, da. Men jeg tror det å tenke at livet og arbeidslivet er en reise og det skal være en reise med mening. Og det er ikke stasjonene som er hovedgrenen, men det er den reisen i mellom stasjonene. I mellom de punktene på CV'en som er greien med livet. Og det å tenke persons drevet - strategisk prøver jeg å formulere dette. Jeg har jobbet i Silicon Valley i 1999 med AltaVista. Vet du hva AltaVista er? 

Lars Martin: Jeg har vært AltaVista bruker jeg.

Silvija: Så du er gammel nok hvert fall. Og det var jo en utrolig kul tid. Vi bannet mye. Disse gutta banner, og det er ikke noe vondt ment, vi så jævlig gøy var det. Men vi bygget teknologi, og så hadde vi ikke noe business modell for det. Og vi var eid av Deck SRC og det var så vidt greit. Deck skjønte det ikke og ville ikke putte penger i oss, men de 16 første ansatte i Google hadde jeg lunsj med. Og det var også folk som hadde lidenskapelig interesse av å løse et problem som de mente var både viktig og spennende. Og hadde null business modell, også er de da verdens mest verdifulle selskap i dag. Og dette er noe som jeg innleder alle mine foredrag med i dag. Og sier at poenget her er egentlig ikke å starte med en business modell, eller en sånn forretningsplan for seg selv. problemet er å finne problemer som du digger å jobbe med. Og som du tror vil være veldig viktig for verden fremover. Og hvis jeg bare legger til to setninger så vil jeg ha dine tanker på dette. Så har vi egentlig aldri snakket om personligheten Lars Martin, men jeg tror den skinner igjennom ganske bra. Jeg bruker to sitater, to  anekdoter, to bilder for å få folk til å forstå hva jeg egentlig prøver å si her. Og den ene er en hockeyspiller, og det er Gretzky som ble spurt hvorfor er du så god? Jo, det er fordi jeg ikke er der pucken er, men der pucken kommer til å være. Og det andre er en røver som heter Willie Sutton som ble spurt om hvorfor røver du alle disse banken? Så sa sa han, det er jo der pengene er. Det å kombinere litt hockeyspilleren og røveren og tenke at hvilke pucker har jeg lyst å ta? Hvor tror jeg de skal være? Og hvordan tror jeg dette vil lønne seg? Så har du egentlig en ganske god strategi for livet tenker jeg. Hva tenker du?  

Lars Martin: Jeg tenker at det der var et veldig godt bilde. Nå kommer jeg til å høre på dette igjen og begynne å bruke den historien selv. Men jeg tenker som så at det er mye man kan si om det, men det å kunne se hvor verden går og tilpasse seg det er jo en egen måte som kan gjøre at du får - hvis du ser ut i fra arbeidslivet så kan du få et godt liv, men det er mange andre ting som kan gjøre det. I forhold til det å være ung leder så er jo det ganske viktig på sett og vis. Du må på en måte lese spillet. Du kan ikke bli for fanget i alt det operasjonelle som du gjør her og da. Hvis Gretzky hadde stått å jagd pucker så hadde han aldri hadde så mange pasninger og scoret så mye mål fordi han dro dit han visste hvor pucken skulle være. Og jeg har sett han gjøre det mange ganger. Og han hadde en helt unik evne til å forstå det. Jeg tror ikke han kunne forklare det til andre heller. Men i forhold til det å forstå hvilke samfunnsutvikling vi står overfor og hvor er det jeg vil være i forhold til den og hvilke valg kan jeg ta for å sørge for at jeg sikrer meg og mine. Det kan man gjøre ganske mange gode tanker rundt. jeg tenker jo litt det som mangler generelt for de fleste i dag er at vi ser ikke helt summen av alle våre egne individuelle gjerninger. Vi ser det veldig i klima og miljø i dag og at det er enormt fokus på det. Men fortsatt den aggregerte summen av din families Co2 avtrykk for eksempel er noe som vi nordmenn har et veldig lite dårlig forhold til for å si det sånn. Det er kanskje ikke noe vi ønsker å se. Men det er fortsatt langt unna det vi må nå på for å kunne gjøre noe med de miljøproblemene vi står ovenfor. Jeg hørte på radioen i dag at vi har nettopp gått igjennom to år med en rekord nedsenkning i Co2 avtrykk. Men don't you worry. Vi er tilbake igjen og setter nye rekorder i fossilt brensel og co2 avtrykk i energisektoren. Det er litt sånn ja, men det er jo helt forferdelig. Det er jo det som skjer på energisiden og sånne ting og vi må forholde oss til det. Men det jeg tenker er at det er ganske lett å bli stuck i den ruten her og bare skylde på energikriser og den slags da. 

Silvija: Det eksempelet du bruker bruker jeg også hver gang jeg snakker om bærekraft nå og jeg er så lei av sånn lip service bærekraft, da. Det finnes ikke et sånn corporate Responsibility rapport fra de siste to årene som ikke skrøt av at de har halvert co2 utslippene sine. Og det var korona. Vi reiste ikke. Det som er spennende er å se hva som skjer i år? Jo vi er forbi der vi var i 2019. Så vi har egentlig ikke endret vanene våre, vi var bare heldige i to år. Og spørsmålet er hva gjør vi som virkelig monner. Her har vi et eksempel til også må vi snakke om Grin. Og den misjonsbaserte ledelsen og strategien. Og før jeg gir deg det eksemplet må jeg ta den andre tanken, fordi hos meg kommer det ting og forsvinner litt for fort. Og apropos dette med hvor skal pucken være? Det er faktisk en matematisk tanke bak dette som Gretzky uttrykker ekstremt spennende ved å bare spille. Hvis du tenker deg det han løser. Det er ikke en lineær ligning som kan fremskrives ved å se på de tre forrige slag, også vite hvordan man skal lage de. Det er sånn vi tenker strategi og det er sånn vi tenker økonomi. Tre måneder tilbake, tre år tilbake også fremskriver vi. Sånn kan du jobbe med lineære, ganske stabile systemer. Verden har blitt som et hockeyspill. Et veldig dynamisk høyt komplekst spill. Og i matematikk så vet vi at disse går ikke å fremskrive med de samme metodene som man bruker på disse lineære stabile systemene. Sånn som verden var kanskje de siste 40 år. Og da er det sånn at verden vokste med 2-3-4% hvert år. Vi kunne regne oss frem til det meste. Nå, en dynamisk, kompleks, veldig volatil system. Vi kaller det VUCA verden - Volatility, uncertainty, complexity and ambiguity. Og hvis ikke dette høres ut som et hockey spill da vet ikke jeg. Også er det mange lokale spill. Også har de veldig selvforsterkende effekter og spill over effekter på hverandre. Og det å kunne tenke scenarioer er den eneste måten fremover. Og jeg mistenker at Gretzky hadde utviklet en intuisjon for å forstå disse scenarioene. Du har din intuisjon både for hockey og for den businessen du bygger. Og du tillater deg å tenke fremover på det scenarioet du tror er mest sannsynlig. Også jobber du planmessig for å komme dit. Også håndterer du noen sorte svaner også som er disse slagene fra siden som  Gretzky også etter hvert måtte være ganske rask til å kunne håndtere, ikke sant? Og det å tenke disse scenarier, det tror jeg er utrolig viktig måte å jobbe strategi på. Og så tenker jeg at det å bestemme seg for et område man skal virkelig rule. Og der jobber du da utrolig spennende i et område hvor du mener at dette trenger verden. Det er her vi pengene ligger for meg. Også har du noen sånne Gretzkyer som sier at pucken om tre år vil bli der. Vi kan ikke fortsette sånn som vi gjør nå med å være litt mer effektive på Tomra boksene våre. Det tar oss ikke der vi må være, og jeg skal fikse denne overgangen. Det tror jeg er det Google gutta gjorde. Og det er det Amazon gutta gjorde og det er det Apple gutta gjør og det håper jeg er da Grin gutta gjør. Også håper jeg du har noen jenter også i motsetning til de andre. 

Lars Martin: Bare for å ta det siste først. Det er jo noe som vi jobber ganske mye med for å sørge for at vi har en diversitet i gruppen. Det er ganske kjedelig å bare ha norsk tech gutta stemning på jobb. 

Silvija: Det er lov å snakke om noe annet enn disse skiløperne i lunsjen deres håper jeg.

Lars Martin: Det går ikke hos oss. Vi har ikke så mange som kan gå på ski rett og slett. Så det blir vanskelig. Vi har folk som ikke tør å gå på ski så det er litt sånn er det. 

Silvija: Derfor har jeg litt lyst å jobbe hos dere. For jeg er lei av å være den eneste som ikke skjønner diskusjonen rundt fem mila. 

Lars Martin: Det er et ganske interessant lunsjtema som går rundt hos oss. Kanskje ikke den fem mils entusiasmen hos oss enda, men jeg håper jeg kan få inn noen fem mils entuasiasjer hos oss etter hvert også. Men vi har det veldig høyt oppe på plakaten nå fordi vi skal inn i en rekrutterings boots for å si det sånn. Og noe av det som vi har ganske høyt på agendaen er å sørge for at vi kan få et miljø som er rikt på personligheter og at det er diverst sånn sett. Og sørge for at vi ikke blir en homogen stereotypisk gjeng selv om vi har vanskelig for oss i utgangspunkt å bli det. Men kjønnsbalanse er også viktig. Men det er vanskelig og det er noe man kan se går igjen i norsk tech. Og det er fordi i tidlig fase hos veldig mange sånn som oss bruker veldig mye penger på å få inn flinke teknologer og det er veldig få av de flinke kvinnelige teknologene som søker på stillingene som ligger ute. Det er vanskelig å få de inn. Jeg ser det har vært en endring der, men at det er har generelt vært en sånn oppstatsbølge som har gått. Men vi får se hvordan det står seg nå i de litt nyere tidene som er kanskje en dels første generasjoner som ser på at renten går opp og kanskje det er vanskelig å få seg lån eller virkelig behandle det lånet man har. Kanskje de ikke har råd til de og de tingene lengre på en helt annen måte enn de har hatt de siste 20 årene. Så en liten sånn vekker for oss alle. Men uansett veldig spennende hvordan du ser parallellen mellom Google og Gretzky og scenario tankegang og sorte svaner. Jeg må si at jeg kunne godt tenkt meg å sett at det er litt den tankegangen og hva vi har sett kommer til å være gjeldende om 5 år som gjør at vi lykkes. Og jeg kjenner litt på det i dag. For vi startet jo med å gå inn i 2018 og da var det litt sånn at det kom ut i fra en tanke om at du så at det kommer en haug med direktiver som kommer til å forbli en rekke av de eksisterende produktene. Og i de direktivene så står det ganske mange krav som gjør at du trenger smartere innsamlingssystemer og pantesystemer på en rekke andre ting enn de som eksisterer frem til vi egentlig har kommet på markedet nå. Men da var jeg nok litt optimistisk med tanke på hvor kort tid det skal ta. For når er det etterlevelse av direktiver skjer? Og i 2021 så ble det en sånn stille revolusjon i Europa som vi i Norge kanskje ikke har fått helt innover oss. Men da endret egentlig spillets gang i forhold til hvem er det som tjener penger på emballasje og en del sånne tradisjonelle logistikktjenester og sånne ting. Og det er noe av det jeg synes er spennende nå at vi gjorde en del bets ganske tidlig. Og nå ser vi at det har klikket inn. Også har vi egentlig basert på den strategien gjort noen nye veddemål og ser egentlig nå at vi treffer på det. Så det er noe av det som er mest interessant og som jeg er mest glad for. For jeg for min del hadde vel hvert fall to ganske magre år der hvor jeg så at nå er det bare å overleve og sørge for at man har en posisjon hvor man klarer å bygge litt stein på stein. Da var det ikke noe klassisk parallell sånn som vi har i dag. Og de selskapene og utviklingen og hvor fort det kan gå da. Men det er ikke det som betegner oss.

Silvija: En ting som jeg nå har lært gjennom å vært gründer selv og investert i noen gründere før det. Og det er noe som John Markus Lervik sa til meg for veldig mange år siden. Det er bare å overleve i 10 år også løser det meste seg. Og det tar så mye lengre tid enn det man trodde. Men samtidig så har jeg også utviklet en intuisjon for folk Lars Martin. Og du har både et intellekt og en struktur og en disiplin og et format, så jeg tror du er en som ror dette i mål og får denne pucken i mål eller hva det riktige bildet er for deg. Og det er utrolig modig det du gjør med å være gründer. For det hadde vært mindre risiko å prøve å kjøre dette prosjektet under vingene til DNV eller Norsk Gjenvinning eller Tomra. Mens det du lager er noe grunnleggende nytt. Hvis jeg har forstått deg riktig så har dere en gjenbruks hardware og mekanisme som gjør at man kan resirkulere eller ta i mot pante nesten hvor som helst innenfor visse størrelser. Og det krever AI og kamerateknologi. Men samtidig er den fleksibiliteten fremtiden trenger. Utrolig modig idé og veldig strukturert gjennomføring. Og da tenker jeg at det å vite at ting tar tid uansett for gründere er kanskje en mager trøst, da.

Lars Martin: Det er lett å sitte og se i avisene, og så leser man om noen sånne suksesser. Og så tenker man jøss, så fort det har gått og sånt. Jeg hørte først om de for et år siden og nå har de en milliard verdi eller har blitt solgt eller noe sånt. Det er et fåtall av selskapene der ute som kommer i media, og du hører om de type historier. Jeg synes det er interessant i Norge også at du har en del mennesker som har gjort disse tingene en del ganger som du aldri har hørt om. Mens i USA for eksempel så er de jo helter. Så for meg selv som gründer nå så dukker det opp folk når du blir kjent med de så har de gjort helt eksepsjonelle ting fra Norge og 70- 80-tallet, men veldig få som har hørt om de og sånn. Men de har gått disse reisene mange ganger og da vet de. Men jeg tror det er en del der ute som tenker som så at hvis du starter en bedrift så gi det 2-3 år så er det en milliard omsetning.  Det er ganske greit. Det er ikke sånn det fungerer nødvendigvis. For uansett så tar det lang tid. Du får noen sånne suksesshistorier hvor det er selskaper som plutselig treffer på en sånn timing bølge at de har en teknologi og kanskje noen få resultater som gjør at de får veldig mye investering for eksempel. Vi har jo hatt en bølge av det nå de siste 1.5 årene egentlig. Det har vært veldig spennende å følge fordi den magien i den verden på den ene siden kan gå fra at nå skal du bare overleve til å bare plutselig bygge et milliard imperiet som strekker seg globalt og fra 200 til 1000 ansatte. Det er en sånn stillingsbeskrivelse som CEO. Det er veldig spennende å se noen av de som jobbet ved siden av det på startuplab som egentlig har tatt den reisen og også en del av de selskapene som jeg ser er fort på vei inn i det også kanskje også at de har klart å jobbe oss inn i en posisjon hvor vi nå i løpet av kort tid har et enormt vekstpotensial også har de en del avtaler som backer det. 

Silvija: To ting jeg har lyst å kommentere der, Lars Martin. Det ene er at uansett hvem du snakker med om det er Oda eller Huddly eller Kahoot, eller Otovo eller Tibber, så er det flaks på visse tidspunkter. Og ja, man må ha flaks, men det ligger vanvittig mye god planlegging og hardt arbeid bak de flakssituajsonne. Og det har sikkert noen paralleller til hockey det også. Du skal putte deg selv i veien for den flaksne. 

Lars Martin: Men de selskapene du nevner der, du trenger ikke å bruke veldig lang tid for å snakke med noen av de som står bak der. Og du forstår at dette er veldig flinke, dyktige folk og som har lagt inn ganske mye arbeid. Satset enormt mye over tid. Og vært på en reise som har tatt mye lengre tid enn det som er kjent for folk flest. Hvis du ser gjennom selskaper som er registrert og sånne ting, ting tar tid da. Også er det veldig mange andre som også har prøvd litt på det samme og på det samme tidsrommet som ikke har lykkes. 

Silvija: Som også var flinke

Lars Martin: Ja ja. Flaks er en liten del av det. Det er mange dyktige mennesker som kommer til å mislykkes. Du har statistikken i mot deg om du skal prøve å lykkes som gründer. Men det er noe som skjer med at i noens øyne så er det visse mennesker som kanskje ikke mener de er dyktige og flinke folk og sånn, men det er alltid noen egenskaper ved de som står bak og klarer å bygge disse suksessene som egentlig er helt unike. Noen ganger er vi kanskje bare litt blinde for å se det. Og det er det som er spennende ved å prøve å karakterisere for eksempel gründere og hvordan er de og hvilke egenskaper skal du ha for eksempel. jeg har havnet i mange diskusjoner om det fordi jeg har organisasjonspsykologi som bakgrunn. Med da professorer som har gitt opp. Det er som å prøve å si at dette er karakteristika ved en vellykket gründer. Og det er så forskjellige mennesketyper og sånn, men det er noen ting som går igjen. 

Silvija: Hva tror du?

Lars Martin: Nei, jeg tror det går litt tilbake til at du må helt klart ha den  Gretzky tankegangen. Du må vite litt hvor det kommer til å være omgitt tid. Også må du også vite hvordan du skal komme deg dit. Du må ha en god formening om det. Ellers må du ha en enorm arbeidskapasitet for å jobbe deg dit. Og du kan være strategisk og utaktisk. Det er også mulig. Det er mange måter å komme til målet på, men jeg tror litt det er det. Du kan komme inn også å bare ha flaks. Bare starte noe også tok det litt av. Men det er et fåtall av gangene. Det er som regel at du er flink til å jobbe strukturert mot målene dine og få med andre på det. For en gründer klarer veldig sjeldent å bygge noe stort. Vi er helt avhengig av å få med andre mennesker som liker målene og som tror på de og på planen for å komme dit og er villig til å ofre en del år av livet sitt og andre muligheter for å bli med på det, da. Jeg tror det er litt beskrivende.

Silvija: Det er to ting her du har sagt som jeg vil understreke. Det ene er at jeg tror det er behov for å ha en visjon og å være kompromissløs på den visjonen. Og du kommer til å bli utfordret så mange ganger. Folk som ikke nødvendigvis har sett lyset som da sier at struktur og det er ikke sånn det funker. Men det som jeg har lært på den vonde måten er at det er ikke alltid den samme personen. Eller det er et trehodet dyr som jeg tror er den vellykkede gründeren. Og det er kanskje bare tre personer med mindre man er ekstremt flink på tre ting. Det ene er en CEO med visjonen. Det andre er en COO som liker å lede og få med team, men også få dem til å holde ut. Bygge sruturer er kjempeviktig. Og det tredje er selve CTOen. Personen som bygger produktet. Og det blir for mye av å prøve å sause alt sammen inn i en og samme person, så evnen til å bringe disse folkene om bord og holde dem varme og glade og sultne tror jeg er kjempeviktig i å kunne lykkes. 

Lars Martin: Det er en kjempefordel å kunne fra starten av ha et veldig godt team. Men for noen så er det faktisk litt sånn en del av arbeidsinstruksene. Det å starte med å få med andre på dette. Det er litt sånn - har man tenkt rundt hvordan man får disse superteamene med folk som blir med inn og lager suksess bedrifter og sånn. Og ofte starter det med at det er en som startet med det og prøvde å få med seg en del. jeg brukte også litt tid på å få med de andre som er hos oss også. Som har kommet inn som co-foundere. Daniel som også er en gammel kollega fra DNV. Og det er ikke nødvendigvis sånn at man sitter der over en kaffe også har man en kjempe idee også starter man. Det er noen timer med overbevisning. Og litt sånn arbeid for å få inn de rette profilene hvor du egentlig har det teamet. Så hvis du har en CTO, COO og en CEO, så har du allerede løst en kjempe utfordring i forhold til det å starte å bygge en bedrift. Så allerede der kan det være at du bruker bare 2 år på å få bare det til. 

Silvija: La oss si dere får noen superløp, men noen veldig gode pucker de neste fem år. Hvor er dere om fem år?

Lars Martin: Om fem år, så mener jeg at sånn ut i fra den posisjonen og de oppdragene som vi har nå, så kommer vi til å levere i åtte europeiske land i løpet av veldig kort tid. Og jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal kunne sause over og levere egentlig mer eller mindre i alt som er av europeiske land i tiden som kommer.  

Silvija: Og det dere leverer er?

Lars Martin: Det vi har er fysiske innsamlingspunkter som man kan bruke på et sett med produkter. Ofte på gjenbrukbar emballasje, men også på elektronikk og klær og sånt. Så er det koblet opp mot ulike typer belønningssystemer, digitale apper som noen bruker eller lojalitetsprogram, spill. Det er på en måte den fleksibiliteten vi har og kan tilby. Så er det viktig at vi har brukt mye tid på å få til den sensor funksjonen og igjen måten å kjenne igjen produkter på og si hvilke verdi har dette. Men det skal også være enkelt å forbruke så du bare kan kaste inn i den valgfrie løsningen. Også er det billig. Det er også viktig. Det er ikke noe bevegelige deler, eller ting. Du kan bare sette det opp også står det å gå og jobber egentlig. 

Silvija: Og så er dette en virtualisering av infrastruktur som er egentlig veldig mye lettere å rulle ut enn liksom enda en innsamlingsboks foran hvert hus og vil gjøre kanskje også folk bedre i stand til å vi resirkulere det som er virkelig kostbart for naturen, sånn som elektronikk som du nevnte eller batterier, ikke minst det. I Montenegro så kaster vi bare batterier i vanlig søppel, fordi vi er ikke i stand til å sette opp en infrastruktur. Og bare tenk på all den cyaniden som havner til syvende og sist i havet.

Lars Martin: Det er jo kjempe business der da. De må bare satse i Montenegro tydeligvis. Men det der er veldig interessant. For hvor er det vi passer inn. Og noe av det vi jobber med går litt i den strategiske forankringen og i den verdenen vi ser. Og det er en litt ambisiøs målsetting på vegne av alle andre og det er at vi skal gå fra en avfallsbasert økonomi til en sirkulær økonomi hvor vi tråkker mye lengre opp i avfallshierarkiet. Vi snakket om resirkulering. Den gjenbruks økonomien som vi er i ferdig med å fasilitere på en rekke produkter hvor du går fra å ha bruk og kast produkter på emballasje til at du får null avfall forbundet med take away for eksempel er systemer som vi er inne nå og samarbeider med å sette ut nå. Det samme er egentlig med medisinsk utstyr sammen med noen av de største selskapene innenfor elektronikk og medisinsk utstyr. Hvordan er det du går fra å ha en bruk og kast modell på det digitale helseutstyret ditt. At du har en gjenbruks modell på det. At du har de sensorene som du satte på kroppen her og der. At det er noe som man leverer tilbake også blir det fikset litt på i stedet for at du schreder det eller at du må ta materialene fra hverandre. At de samme produktet blir solgt igjen og igjen. Og det som vi sitter å ser er at det er ikke så lenge til det er en realitet. For vi sitter å skalerer teknologi inn i de produktene, og da blir jeg litt glad fordi det er et litt tegn på at vi tar det selv om vi sliter litt på energi om dagen. Vi sliter med å reverserer CO2 uttrykket vårt. Så på produktsiden har vi enormt rom å ta i. Og hvis vi hopper noen steg opp i denne avfalls regimet så er det enorme besparelser å tas. Og det er det som er spennende nå med at vi ser på grunn av disse direktivene, på grunn av forbrukernes krav og det at det er totalt u-hipt å ikke være grønn i dag så skjer det en litt stille revolusjon på hvordan de store bedriftene tenker rundt sine produkter og hvordan de skal modulere og tjene penger på den tiden. Så er det en del som mister retten til å operere hvis de ikke endrer seg. Og det er også en viktig driver da. Og det skjer nå i løpet av de nærmeste 5-10 årene. Så har du en kjempe endring som står inne. Veldig mange selskaper har begynt å gjøre det allerede. Så jeg er mer optimistisk enn det veldig mange andre er i forhold til den forbrukskrisen. Samtidig så er vi litt avhengig av at vi akselerer litt raskere. For noen av de prosjektene vi er inne i nå så ser vi at vi er litt tom for de ressursene og råvarene som man trenger for å lage sensorer for eksempel. Det er snakk om dette tiåret her. Så vi kan ikke stå å vente på at det blir prekært, fordi da har vi en hel haug av ikke medisinsk utstyr som ikke kan lages for eksempel. Så disse krisene er det vi har sett de siste to årene. Så fort det er en skikkelig krise så drives endringen. Men jeg håper vi skal kunne på en del av disse områdene klare å legge inn den gode innsatsen. Og jeg ser egentlig at vi er i ferd med å ta noen av de stegene allerede altså. Og det er veldig bra. 

Silvija: Lars Martin, tusen takk. Utrolig spennende. Nå sitter jeg egentlig med flere businessmodeller her for Elkjøp, for de bekymrer seg for hva gjør de med Black Friday? For på den ene siden så skal de få solgt mest mulig, på den andre siden er det ikke spesielt bærekraftig. Og de dytter på folk de egentlig ikke trenger bare for å få en ny versjon. Kanskje man kunne brukt deres stasjon og gitt folk ordentlige rabatter på det de kjøper bare hvis de har returnert noe annet. 

Lars Martin: Det er hele greien. Hvis du ser på Elkjøp nå og elektronikk forbrukere eller elektronikk og hvordan det er laget så er det laget bare for at det skal vare veldig, veldig kort tid. Man kan lage elektronikk som fungerer i mye lengre tid og på den måten kan de produsere og disse distributørene fra elkjøp kan begynne å ta fra produsenter som lager ting som kan vare i lengre tid, og du kan plassere nye forretningsmodeller på det. Det er vel litt det vi er ute etter egentlig. Og det er helt klart en mulighet i tiden som går nå fremover. Så det som er spennende er hvem er det som blir de første til å virkelig gjøre dette stort. Jeg har sett noen selskaper som kom inn i det spacet nå. Det blir veldig interessant å følge den utviklingen fordi det er både noen unge og nye som kommer opp her i Norge nå, men også noen større, store aktører som endevender litt på måten de produserer produktene sine rett og slett for at de skal kunne støtte direktiver, men også nye forretningsmodellen som er sirkulær da. Så Black Friday, hvis du hadde hatt det i en delings økonomisk løsning med produkter som kan vare over tid så hadde det kanskje ikke vært så ille da. For da kunne det gått på tvers og vi kunne tenkt litt rundt det. Og det er noe av det vi kan tenke litt rundt den sirkulære økonomien også, at hvis man i større grad bruker mekanismer som man kan fordele de ressursene man har mer i mellom folk og dele på det og flytte på det og sånn, så kan man fortsatt ha et høyt forbruk uten at vi går under. Og det er det som er grunnen til optimismen da. Vi må jobbe litt for å komme dit.  

Silvija: Du Lars Martin, utrolig spennende å snakke med deg. Veldig spennende prosjekt du har. Og veldig godt gründerskap. Så tusen takk for inspirasjon og læring.

Lars Martin: Tusen takk og takk det samme. Kjempemorsomt å få være med og dette var jo kjempehyggelig. Jeg kunne godt bare sittet å kost meg i en halvtime til jeg. 

Silvija: Da tar vi det igjen. Og så snakker vi litt mer om teknologi for sirkularitet med bare fokus på det i neste runde. Tusen takk skal du ha. 

Lars Martin: Kjempeflott. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.