LØRN Case #C1253
Fagløft og opplæring av nye utviklere
Dette er en episode i samarbeid med Bouvet. Gjennom fem samtaler skal vi utforske spennende prosjekter og kundehistorier innen teknologi og ledelse. Dagens gjest er konsulent og fagambassadør, Tor Arve Stangeland, som jobber med opplæring av utviklere. Episoden belyser systemutvikling, brukeropplevelse og fagsatsing internt.

Tor Arve Stangeland

Konsulent

Bouvet

"Jeg motiveres av å se mestring i teamet, og inspireres av å løfte frem folk som jobber med tema som de brenner for. Det bidrar til god kunnskapsoppbygging. "

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 41 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Bouvet
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 221207
Sted: ROGALAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Rollen til seniorer i et team

Opplæring av nye utviklere

Dataplattform for innovasjon

Transportplanleggeren til Stangeland maskin

Systemutvikling

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0024
Innovasjon i ulike sektorer

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

#C0023
Innovasjon i ulike sektorer

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
Innovasjon i ulike sektorer

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

Lytt #C1253

Video for Case #C1253

Tekst for Case #C1253

Hei og velkommen til Lørn 1500, læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På lorn.doc kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til denne kunnskapsserien som Lørn lager sammen med konsulentselskapet Bouvet. Gjennom fem samtaler skal vi utforske noen av deres mest spennende prosjekter og kundehistorier, inntekt, teknologi og ledelse. Med meg i denne første samtalen har jeg Tor Arve Stangeland som er konsulent og fagambassadør i Bouvet - velkommen Tor Arve.

 

Tor Arve Stangeland: Tusen takk.

 

Silvija: Jeg kjenner Bouvet fra langt tilbake, blant annet så er jeg en stor fan av Simen Sommerfeldt, og vi har også lurt på å lage noen spennende data plattformer sammen. Også har jeg hørt om deres kunnskapsdelings-tirsdager for veldig lenge siden. Og jeg må innrømme at det var en av kildene og inspirasjon for å lage hele Lørn serien, hvor dere for lenge siden begynte å lære fra hverandre. Ikke bare sende folk til Singularity University, som noen gjør eller til kurs innenfor dataservice, men dere skjønte at gitt de utrolig spennende prosjekter som dere jobber med og den faglige stoltheten og erfaringsbasen dere har, så er dere hverandres beste mentorer. Nå jobber Lørn sammen med fem av dere for å formidle de gode kunnskapshistoriene, kanskje enda bredere innenfor Bouvet, men også eksternt utenfor Bouvet. Så vi begynner alltid disse samtaler med å spørre folk om å introdusere seg selv litte grann, og mitt spørsmål er hvem er du og hvorfor ble du sånn? Jeg vet ikke hvor dypt du vil gå.

 

Tor: Ja, jeg heter Tor Arve Stangeland er født og oppvokst i Stavanger, konsulent hos Bouvet siden 2019. Jeg pleier å si at jeg er utvikler, men jeg har litt ulike roller i forskjellige prosjektor. Jeg er opptatt av litt sånn seniorutvikler og arkitektroller. Utover det sånn på privaten, så er jeg er gift, far til fire, de begynner å bli litt gammel nå, så det heldigvis er det litt mer ledig tid til andre ting. Ellers så bruker jeg en del tid på familiehytta, som vi har rett ved kysten her.

 

Silvija: Jeg pleier å spørre folk om de har noen eksentriske hobbyer, men både med jobb i Bouvet og fire unger, så har du mer nok eksentriske greier.

 

Tor: Har masse hobbyer som ligger på is, som skal tas opp etter hvert. 

 

Silvija: Hva står blant dem?

 

Tor: Jeg har lyst til å gjøre en del i hobbyprosjekter innen utvikling og jeg har en frimerkesamling som har stått litt på vent i en del år. 

 

Silvija: Du har ikke gitt deg med det sånn helt?

 

Tor: Nei, jeg har abonnement på frimerker, så jeg får nye frimerker hele veien. Det er bare det at nå blir de bare lagt inn i en boks sammen med alle andre. Jeg har nok måneders arbeid foran meg, så det er på tide å sette meg ned. Ellers interesserer jeg meg for alt som jeg synes er spennende og interessant, så det er alltid mye nytt å prøve. Nå har det vært en del arbeid med hytta i det siste og jeg prøver jo å finne prosjekter som gjør at jeg har en grunn til å kjøpe nytt verktøy.

 

Silvija: Jeg kjenner igjen teknikken.

 

Tor: Trenger i hvert fall kapsler, sag og litt forskjellig. Så fikk jeg en idé for et par dager siden av en kollega. Han hadde 3D-printer hjemme og vi måtte finne en god grunn, men han hadde 3D printet en lås som han skulle bruke en håndfreser og frese ut noen bokstaver på. 

 

Silvija: Men du, der har jeg svaret til deg, men jeg har også en forferdelig innrømmelse å gjøre. For oss er det min mann som ofte er den som gjør alt, men jeg har prøvd å 3D skanne barna. Og jeg har noen venner som faktisk har gjort en kjempegod jobb med det, og de har 3D printa barna for meg, - først i plastikk i Norge, og så har vi bestilt bronse utgaver etter hvert fra utlandet, og det ble fantastisk. Så du kan fylle hagen og huset og hytta med statuer av disse fire ungene dine.

 

Tor: Ja, jeg tenker det er jo kjempegøy at jeg kan ha 3D-skriver.

 

Silvija: Og scanner.

 

Tor: Det er mye spennende her nå kjenner jeg.

 

Silvija: Du, jeg har lyst til å gå litte grann tilbake til din fagambassadørrolle. Jeg har lyst til å høre om hvor kommer den ideen fra? Jeg liker så godt disse kunnskapsdagene deres, eller jeg vet ikke om det fortsatt er tirsdag eller torsdag. Men ideen for Lørn, hvis jeg kan starte der, er at vi tror at folk må lære fra hverandre, og hvis du ser på kursene som ligger ute for voksne, så er det veldig todelt. Det finnes noe fantastisk bra greier, Coursera, kanskje LinkedIn Learning, Ted og Masterclass, men enten så er det veldig sånn ledelse eller så er det veldig deep tech. Du kan plukke ting opp også i noen sånne Github steder og så videre. Men det å finne noe som kan inspirere folk flest til å plukke opp AI, det må være eksempelbasert, og det må være nære eksempler og det er vanskelig å finne. Og hvis man snakker med gode teknologer, så tror de at de må snakke nerdete eller så virker de ikke flinke nok. Så det å få folk som kan det til å snakke om det på en lett forståelig måte på tvers av fag på tvers av interesser og kunder det også er en greie, tror vi. Så hvis vi hadde en baby med Teknisk Ukeblad og Sweetie Pie kom inn i denne mixen med litt sånn blogg-gener, så tror vi at de ville laget noe som ligner på Lørn. Men hovedinspirasjonen kommer av at man er nødt til å gå på en sånn liten Ivar Aasen rundtur i landet og samle de historiene. Fordi flinke folk er som regel også litt ubevisste på hvor flinke de er, og hvor spennende historier de sitter på. Det blir fort sånn at ja, men er ikke dette sånn som de fleste kan? Og det er ikke det, og der har jeg opplevd at dere har vært tidlig ute og veldig flinke til å fortelle en del av historiene. Fortell litte grann om hvor det kommer fra?

 

Tor: Ja, altså vi er jo delt inn i forskjellige regioner, slik som Simen Sommerfeldt er jo ved Øst. Og vi i Rogaland har litt felles med de, og så har vi en del ting for oss selv. Sånn at her i Rogaland, så har det vært det som kalles fagsatsning som har vært som den ukentlige eller månedlige tingen, pluss vi har det uv-wonder som vi har to ganger i året etter vi har hatt større foredrag. Men det har vært veldig opp til hver enhet å arrangere, så det har vært varierende i forhold til hvor mange eller hvor ofte de har hatt innhold. Så det blir veldig fokusert på den enheten. Litt av poenget med fagsatsingen var få litt mer, spesielt etter korona når mange hadde sittet hjemme lenge, fokus på å få i gang og finne nye måter å løfte fag fram både internt og kanskje litt eksternt. Og det har i mange år vært litt sånn anonymt i forhold til hva vi gjør, og hva vi kan. De 4-5 siste årene har de begynt å løfte seg litt mer opp og vise seg mer fram. Så min rolle som fagambassadør for min enhet, har vært å prøve å ta tak i den interne biten internt, løfte den opp, både faglig og skape engasjement rundt fag ved å holde foredrag, Men også treffe andre fagambassadører fra andre enheter og høre hva de holder på med, høre hva som er interessant. 

 

Tor: Vi har kjørt noen interne opplegg der vi har hatt en sikkerhets challenge, kveld på tvers av noen enheter. Det siste vi hadde var tre enheter, der vi gikk i sammen og hadde en co-challenge.  Alle kom og brukte et verktøy som heter Sonic Pi som er for å lage musikk med kode. Da hadde vi to timer til å lage en eller annen liten musikksnutt og deretter skulle vi vise det, og vi ga premier til de som var best. Så da fikk grupper på tvers av enheter med forskjellig bakgrunn prøve nye ting og se hva som er mulig. Jeg tenker min rolle som fagambassadør først og fremst er å finne ut hva er det som er spesielt i min enhet. Hva skjer, hva holder du på med, hva er det som er spennende å prøve? Litt det du var inne på tidligere, det  at det sitter folk med ting som de tror alle andre kan, og det er da man må prøve å få de opp og prøve å være med, så får de til å dele det. Også er det selvfølgelig det at ikke alle har lyst til å ha en fagcafé, noen synes det er bare grusomt å stå foran en gruppe mennesker og snakke, selv om fagcafé er ganske low key. Det er kanskje 10-20 personer som sitter og ser på og du kjenner de fordi du jobber med, men allikevel så kan det være vanskelig for de. Da gjelder det å finne andre arenaen de kan dele på eller måter de kan være med på. Være med på å løfte opp de som har lyst, kanskje til å strekke seg enda lengre, om de har lyst til å ha foredrag på forskjellige konferanser eller andre plasser, hjelpe folk og strekke seg til det de vil og hjelpe folk som brenner for et eller annet tema. Vi har en i vår enhet som brenner for dette her med accessibility eller universell utforming og det synes jeg er kjekt. Det er litt sånn å gå litt i forveien og trekke i det og dytte de fram og vise at dette har du lov til å være med på. Når de griper tak i dette og får utfolde seg på ting som de brenner for av forskjellige årsaker, det synes jeg er spennende. Jeg liker jo fag, som jeg sa på det første møtet vi hadde. Og som en del av ambassadørsatsingen, så fikk vi en egen fagleder i Rogaland nå på nyåret. På det første møtet vi hadde der så var det en sånn icebreaker og det vi da skulle fortelle var en favoritt ting. Det kan være favorittmat, favorittfarge og så videre. Og da var jo jeg litt der at jeg klarer ikke å bare si en ting, også snakket jeg med en annen fagambassadør etterpå - problemet er ikke å finne en ting, problemet er at det var veldig mange ting. Altså det er veldig mye man har lyst til å prøve, mye jeg synes er kjekt, det er veldig mye, men han mente man måtte forsøke å holde på en ting. eg synes var veldig bra sagt av han. Også merker jeg at etter hvert som jeg har blitt eldre, så er det andre ting en finner glede i. Jeg tenker utvikling og den tekniske biten er en ting, men som utvikler som utvikler IT systemer, så er det jo litt av poenget at du skal utvikle en løsning som hjelper folk. Når brukerne har problemet du skal løse, som du skal hjelpe de å løse, så ble det tidlig et fokus for meg at OK, det er ikke hvor smart eller flink jeg er i det tekniske eller hvor god løsningen er til det. Det kan være utrolig smart og utrolig bra, men hvis ikke brukeren kan bruke det, så har du ikke gjort jobben din. Så fokuset mot brukere, men også i forhold til utviklere.

 

Silvija: Jeg tror at det er flere ting her som er utrolig viktig og veldig riktige i det dere gjør. Det ene er å skape et slags felles folklore... Jeg tror vi som jobber veldig fokusert med et prosjekt som vi har jobbet med kanskje over tid, ikke klarer å forstå hvor lite resten av bedriften vet om prosjektet vårt og kunden, og ikke minst, den den strategiske verdien som kunden har fått fra vårt tekniske bidrag. Så jeg tror det å dele verdiskapningen med kundene på tvers av hele bedriften gjør folk både mer stolte av jobben sin, men også av hverandre De vet hvem de skal gå til for å spørre om hjelp, de kan komme med nye innsalg og det bygger rett og slett bedrifts identitet. Også tror jeg at det du også snakket om at for mange så er det en terskel å begynne og snakke om ting. Jeg tror at det å skape settinger som er uformelle, men som likevel skalerer og derfor tror jeg veldig på at dere kan kombinere det med den type digital produksjon som vi jobber med her. For det er ikke noe vanskelig å sitte og prate med noen, litt nerdeprat en halvtimes tid, og likevel så kan resten av bedriften lytte til det når det passer for dem. Og det er det tredje poenget mitt som jeg tror er veldig viktig her, det er at det er veldig fint at dere har de lokale samlingene. Det må komme seg ut av den lokalene til resten av bedriften, også må det også komme seg ut av den lokale tidslomma. Det er veldig få av oss som har den ekstra halvtimen om kvelden, særlig de av oss som har fire barn, sånn som du og jeg. Men det å ha en god samtale på øret mens man kjører bil eller snekrer noe på hytta, det kan være en mulig ny måte å bli kjent med kollegaer, prosjekter og kunder på. Så jeg tror at nå etter korona, det å finne hybride kombinasjoner både sosiale og dypt faglige, det tror jeg er veien å gå. Og sånn sett utrolig spennende at vi får lov til å snakke med fagambassadørene fra Bouvet, og hva er du fagambassadør på, hva er det du brenner mest for?

 

Tor: Ja, det var jeg litt selv inne på tidligere, at jeg brenner mest for er jo egentlig...

 

Silvija: Litt for mange ting?

 

Tor: Ja, og da blir det litt sånn at man velger et par ting som en ønsker å fokusere på og som en bruker tid på. Men den mest viktigste biten er som utvikler og da spesielt i forhold til at jeg er på en prosjekter der jeg er den med lengst erfaring. Jeg faller automatisk inn i en rolle som tech-lead eller seniorutvikler, eller arkitekt fordi det er en bransje som skriker etter folk. Og jeg har i hvert fall tidligere og en del andre steder opplevd at de gjerne vil ha nye folk, men de s ikke så veldig villige til å bruke tid på å lære opp folk. Og jeg merker jo selv med ungene mine, når ungene var små og når jeg mestret ting, så er det en utrolig gledefølelse. Det kjenner jeg igjen når man jobber som utvikler som må jobbe i et par måneder, deretter ser man hva de andre lærer, ser de stegene de tar... Det kjenner jeg at gjør godt langt inn i hjerte, du blir stolt over dem, og det synes jeg er viktig for bransjen, og jeg synes det er viktig for teamet. Altså jo flere roller jeg føler at jeg har i et team i forhold til både den tekniske arkitekturen og alt det rundt det, samtidig hjelpe utviklerne i teamet og få de opp. De lærer mer, de blir flinkere og hele veien føler de at de har utfordringer, det synes jeg er viktig.

 

Tor: Det er jo det jeg synes når jeg var med. Det begynte vel ved øst. Jeg hadde et program for nyutdannede personer, de som har lite erfaring fra bransjen, som begynner i Bouvet i august. De har tre program som der de kjører gjennom ganske intensive uker med et eksempelprosjekt, der de da skal ha utvikle nye løsninger og presentere for de andre gruppene og en del av de som var med. Og da er det flere roller involvert og det er folk internt som er kunder. Det er et prosjekt og det er ikke lagt noen føringer på hva resultatet skal være egentlig, altså det kan være bare skisser, og det kan være papirutgave på benken som ble flyttet rundt fysisk. Det kan være en teknisk løsning eller hva som helst. Og det har vi i Rogaland hatt nå i 3 år. 

 

Silvija: Nei, jeg synes det er utrolig spennende. Jeg har gode kompiser, mine beste og første venner i Norge, de var termvaktene fra terminalstudiene på Institutt for Informatikk. Jeg var en av dem og nerdefaktoren var sånn passe høy, og jeg har prøvd å rekruttere en del av dem både til døren som CTO, sjefsarkitekt andre steder. Og der er en sjelden kost det du snakker om, hvor det er folk som er ekstremt flinke faglig og egentlig forelsket i faget sitt. For eksempel hvordan bygger man modulære, fleksible gode datasystemer som skal leve kommersielt for en kunde. Det må funke, og det må løse et problem. De liker å bygge og det er ikke sikkert at man liker å bruke så mye av tiden sin på å lede og utvikle andre. Og det at du har det, men at du også utvikler andre som kan være villige til å være ledere og utviklere av folk, det er en kjempeviktig satsing for Bouvet. For jeg tror det er der vi ofte feiler, vi har flinke teknologiteam, men det er litt for løs ledelse og koblinger. Og det har jeg lyst til å spørre deg om, kanskje vi kan snakke litte grann om Lean, og kanskje vi kan snakke om det å jobbe distribuert. Men jeg er veldig nysgjerrig på dette med kunnskapsoppbygging, fordi dere jobber med å bygge systemer med moderne arkitektur - det er som å leke lego, men hvor legobrikkene hele tiden blir nye og annerledes. Og du må hele tiden finne ut hvordan passer disse brikkene med denne typen? Hvordan jobber du med folk? De skal både være effektive i prosjektene sine og ha tid til å lære seg alt det nye med kubertes og containere og API og dot net.

 

Tor: Ja, det er veldig individuelt, og vi er heldig at vi ikke er veldig store team, da tror jeg ikke hadde gått. Det blir veldig sånn at en lærer ganske raskt hva de kan og hvor styrken er og hva interessene er. Også er det på en måte å passe på å gi de oppgaver som hele veien utfordrer de, sette seg ned med de av og til, og kode sammen med dem. Eller bare se på når de holder på, og snakke gjennom problemstillinger med de, dra de med på ting. Så enkelt som at jeg av og til sier: Ok, nå skal jeg gjøre et eller annet som jeg vet at du ikke har vært med på, og som jeg tror du kan og vil synes er spennende eller interessant eller er kjekt å vite, også tar jeg de med på det og bruker litt tid. Så er det jo alltid en balansegang, hvor mye tid skal du bruke på opplæring i forhold til at de skal være så produktive som de sier. Samtidig så tenker jeg at den timen jeg bruker med de nå, får du betalt på mange ganger senere i prosjektet. D, timen jeg bruker nå, den sparer vi flere timer i løpet av de neste månedene, så den henter du raskt inn igjen. Så det er egentlig å prøve ogpruke erfaringen en har til å bli kjent med folk, finne ut at hva de interesserer seg for, hva de kan, hva de liker, også bruke det: Ok her har du oppgaver som jeg tror du kan lære mye av, her gjør jeg et eller annet du kan lære mye eller dette kan være spennende, det kan bli interessant, drar de med. Det ,n være ting som er veldig praktiske, ja nå skal vi inn og her og vi har fått en tilbakemelding fra kunden eller kunden sier: Nei, dette gikk litt treigt. Da blir du med og så viser jeg hva jeg gjør, og så tenker jeg høyt og så får du være med, og så kan du være med å komme med innspill, og det tror jeg er veldig greit å være med på. Så synes noen det er greit å sette seg ned etterpå og lese mer om det, andre kanskje kunne synes det var spennende å høre en eller annen podkast eller se video på Youtube eller annen plass. Så det er ikke så lett å si at det er en enkel måte å gjøre det på, men det det blir litt mer tilpasset til personen, teamet, til prosjektet, til settingene det er i. Også skal det ikke hele veien alltid være det, men at en gir deg litt prøver, gir litt utfordringer for å prøve nye ting, prøve å ta de med på ting eller høre hva de sier. Og det er jo, ikke minst, å akseptere at av og til så får de oppgaver som blir for lette, av og til så får de oppgaver som blir for vanskelige. Også er det da å akseptere det at vi alle gjør feilene , og så heller lære av de og, ikke minst, vite at det er urolig mye læring i å gjøre feil. Så det er egentlig på mange måter den kjekkeste biten av rollen, men samtidig den vanskeligste biten av rollen. Jeg må bli kjent med folk og lære hvem de er, jeg må prøve å forstå hva det er de kan og hva de ikke kan, hva har de har lyst til, også samtidig da balansere og hjelpe de. Og det å bygge opp teamet og bygge opp kunnskapen og bygge opp rutinene i teamet hjelper jo til syvende og sist kunden. Jeg leste på Twitter for noen måneder siden i forhold til dette, at ett team skal klare å levere det de skal, men et team bør og være selvutviklende, altså de skal ikke bare utvikle systemet, men det at de utvikler seg selv og teamet. Teamet vil uansett være dynamisk, fordi noen plutselig slutter eller blir dratt inn i et annet prosjekt, og da kommer det nye utviklere til. Så det å få den dynamikken i at teamet er kjent med at det er endringer og teamet vet at en skal lære opp andre, at de skal lære av hverandre, da blir teamet en integrert del av produktet. 

 

Silvija: For meg så høres det ut som dere jobber veldig spennende med dette her, som du sier. Teamdynamikk, ikke bare teknisk problemløsning, men ledelsesproblemløsning. Og spørsmålet er da om det finnes en arena hvor andre seniorer og andre ledere kan komme og diskutere disse utfordringene? For jeg personlig må innrømme at som en gründer og da leder av dette lille selskapet inntil nylig har savnet det å ha noen som jeg kan både trygt tømme mine frustrasjoner til, for de finnes, ikke sant? Men det er en lang skole å lære seg hvordan snakker du om det, til hvem og hvordan kan du diskutere alle disse ledelses spørsmålene du har når du egentlig er en kjempeflink teknolog som blir sakte overført til mer og mer ledelses relaterte oppgaver.

 

Tor: Ja, og det er jo en av de tingene, jeg vet vi har noen ledergrupper som er litt mer ledelse fokusert enn det jeg holder på med. Og så har jeg et par personer som jeg internt snakker med og konkurrerer med, men det er jo en av de tingene som jeg håper nå at på nyåret å få gang er en sånn samling med fokus på arkitekter, seniorer som er interessert i å ha den rollen hos meg, også prøve å få en arena der som vi kan diskutere. Det er jo vært en utfordring, som vi har vært inne på tidligere, dette med tilgjengelig tid på ettermiddagene for på et eller annet tidspunkt i livet så går det på at en egentlig leter etter ting å gjøre på ettermiddag og fritida til å faktisk lete etter å ha en time ledig på fritiden. Og spesielt når det er unger, så blir den timen ledig gull verdt, så du bruker ikke ettermiddager på jobb og på noe sosialt, fordi du har så mye annet som er verdifull for deg. Så det å prøve og heller ha en arena der vi kan få folk på tvers som jobber med litt det samme. Og de som er litt teknisk flinke og som har en teknisk bakgrunn som meg og ønsker å bli værende der, men samtidig tar litt den rollen i teamet at du er der for å hjelpe og utvikle de andre. På mange måter så ser jeg på meg selv som oljen i maskineriet, altså jeg tar de tingene som vi gjør, om det er en liten eller stor ting så gjør jeg det, så hjelper jeg å passe på, så bruker jeg erfaringen jeg har og prøver å hjelpe, gjør ting enklere, utvikle prosessene, automatiserer ting. Alt dette håper jeg veldig på nå i løpet av januar, februar at vi får et par sånne treff på kanskje bare én time, halvtime i måneden. Deretter kan folk komme uformelt og få noen strukturer, noen kan prate med en kollega, ha et tema, som nå, diskusjon om et tema eller et spørsmål. Jeg tror hvis folk blir kjent med andre som har tilsvarende utfordringer, og har en trygg arena der du kan snakke med folk og løfte sånne spørsmål og av og til bare løfte frustrasjonen, også høre hva andre har opplevd og hva andre har å si. Jeg tror det kan bli veldig bra, og jeg kjenner det at jeg tror det kan bli veldig kjekt. 

 

Silvija: Der har jeg et forslag, for jeg tror det å finne enda flere timer i løpet av både arbeidsdag og privatliv, det er umulig. Jeg merker det selv også at jeg har prøvd å presse inn møter imens jeg venter på flyplassen eller mens jeg kjører bil, men på et annet tidspunkt så kan du rett og slett ikke ha effektive møter hele tiden. Du trenger den alenetiden også, og du og jeg som firebarns foreldre vet det bedre enn noen andre. Men jeg tror at det å utnytte noe av den alenetiden til kanskje å høre på kollegaer, der igjen er podkast et fantastisk verktøy, og samtidig har noen digitale arenaer som da blir veldig effektive, fordi man slipper alle sammen å reise til et sted. Også kan kanskje en av fire være med noe pizza som også er hyggelig, men mye mer tidkrevende. Også tror jeg at det uttrykket du brukte med rollen til en senior i et team, hvis det kanskje er det viktigste vi har snakket om nå. Oljen i maskineriet, det likte jeg veldig godt som et bilde. For du skal få resten av maskineriet til å funke, ikke være selve motoren, men du må hjelpe dem og liksom stabilisere seg og videreutvikler seg. Også tror jeg også denne rollen som et kompass, for et kompass viser aldri veien, kompass viser bare det sanne nord, og så må du finne veien. Med et kompass kan vi alltid gi deg et godt svar, når du lurer på hvor nord er. Og det å kombinere det med hjelp til å finne retning. Med å være oljen i maskineriet, så hjelper man teamene sine veldig mye mer enn det som er vanlig, tror jeg.

 

Tor: Ja, jeg håper det blir vanligere. Jeg tror på bedre løsninger og ikke minst at folk har det kjekkere på jobb. Da begynner ballen å rulle. Jeg kjenner jo selv at av og til har du lyst til at du har et veldig fungerende, godt fungerende team, så har du lyst til å holde det der, men så vet jeg at over tid er det ikke bærekraftig å holde teamet stabilt. Ting vil forandre seg og det må man bare hele veien omfavne og se alt det gode som kommer ut av det, for det kommer jo egentlig utrolig mye godt ut av det. Men det er jo kanskje det som en del av utfordringen med vår teknologi. Jeg synes det er veldig kjekt bare å sitte og fokusere en hel dag på det tekniske der og egentlig lukket ut alt annet. Det var jo på mange måter litt herlig med hjemmekontor under korona, at det av og til er dager der du ikke hadde møte og du egentlig bare skrudde av og bare fokuserte. Jeg finner utrolig glede av det også, samtidig som man må finne glede i de andre tingene og.

 

Silvija: Tor, vi er helt mot slutten for vi går tomme for tid her, så har jeg lyst til å spørre deg kort, hvordan skal folk lære? Fordi vi kunne ha snakket også om Acher, og DevOps og Dot.net og SeaShark og masse andre ting. Det gjorde vi ikke for vi holdt oss på et nivå over, men folk må tross alt lære seg disse verktøyene skal de kunne levere i et moderne konsulentselskap med krevende kunder. Har du noen tips til folk om hvordan de skal holde seg oppdatert?

 

Tor: Jeg tenker at følg med på artikler på nettet, podkaster og selv om man ikke er direkte involvert og ikke ser på deg selv som en leder eller typisk en som er i lederrolle, hør litt på podkast om ledere, les litt. Jeg bruker jo offentlig transport hele veien, så det å lese en artikkel eller høre på en podkast eller lese en bok på vei til jobb. Jeg synes det er kjempevanskelig å finne for det finnes ikke noe rett svar . Du må tilpasse deg hver gang, så jeg tror det er viktig å bruke fellesarenaen.

 

Silvija: Jeg skal legge til noe som jeg har plukket opp, egentlig fra det du sa. Det er egentlig det å melde seg inn i prosjekter hvor det jobbes med disse verktøy selv om du kanskje ikke har jobbet med det før. Det å jobbe i prosjekter og konkret måtte bruke verktøyene er en fantastisk skole, gjerne ved siden av en erfaren person som kan hjelpe deg å navigere unna de største feilene eller de vanligste feilene.

 

Tor: Ja, det var jo veldig bra. Jeg tror det er litt i den rollen som en må se på seg selv som litt mentor, og altså vær en er en mentor for andre. Finn mentorer som kan hjelpe deg på de områdene du føler at trenger det. Det tror jeg er viktig.

 

Silvija: Vi skulle også snakket om et eksempel som er transportplanleggere til Stangeland maskin. Vi har på veldig mange måter snakket om Stangeland maskin, men det er da deg i dette tilfellet.

 

Tor: Ja det er ingen familiær sammenheng egentlig, det er Stangeland slekten der jeg kommer fra, men det er litt morsomt å ha jobbet med Stangeland maskin. Det var egentlig en suksesshistorie i forhold til at vi begynte å ha et team. De som er utviklere har hatt en kjempeutvikling. I det siste hadde vi hadde en høyt nyutdannet utvikler inne en periode nå i august og september. Og da var det han ene utvikleren som var ny i fjor, som jeg følte fall hadde lært veldig mye, men samtidig fikk kan tanker om at jeg kan ikke dette her, jeg er ikke så god, også følte han at han hang litt igjen og at han ikke klarte helt å levere. Men når vi fikk inn han nye tok han den nye naturlig inn under sine vinger og hjalp han svarte han og viste han ting. Jeg fulgte dette og skjønte at det var suksess. Det har vi gjort med selve transportplanleggere og det har vært kjempepositivt Kunden er veldig fornøyd med det, men for meg så er nok den største suksessen jeg har sett i det prosjektet, akkurat den episoden der.

 

Silvija: Veldig gøy at dere måler prosjektsuksess, ikke på kroner tjent eller antall timer brukt eller på en eller annen IT effekt, men nettopp dette her. Også at det har fungert organisasjonsutviklingsmessig også. Jeg tror vi må rett og slett gi oss her, men det var kjempehyggelig å inspirerende og snakke med deg. Lykke til med videre både med fagambassadørskap og utvikling av disse uformelle ledelsesarenaene. Og verktøyene for alle de gode teknologer, som av og til mot sin vilje blir puttet inn i en lederrolle, og er livsviktig for selskapet, og at vi fungerer bra, både som teknologer og ledere.

 

Tor: Tusen takk, det har vært veldig kjekt. Håper jeg får mulighet til å være med en gang til.

 

Silvija: Ja, da skal vi nerde mer om SeaShark.

 

Takk for at du lærte med Lørn. Husk at du må registrere deg på Lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

Quiz for Case #C1253

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: