Hei og velkommen til LØRN - 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, lese eller se alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til denne kunnskaps serien som LØRN lager sammen med konsulentselskapet Bouvet. Gjennom fem samtaler skal vi utforske noen av deres med spennende prosjekter og kundehistorier innen teknologi, ledelse og etter hvert kanskje litt bærekraft også. Med meg i dag har jeg Øivind Heggland som er konsulent ved Bouvet, og Øivind nå skal du få lov til å fortelle litt mer detaljer om deg selv. Vi vil gjerne vite hvem er du profesjonelt og kanskje litt også om hvem er du privat? 

Øivind Heggland: Ja, mitt navn er Øivind Heggland. Jeg startet i Bouvet her for tre år siden i 2019. Og begynte rett inn i en avdeling som heter Spekter hvor vi da også holder på med IoT. Og det er jo litt det jeg har hatt interesse med før jeg begynte her. Så jeg startet personlig med smarthus. Og det er litt der jeg holdt på med før jeg begynte i Bouvet som gjorde at jeg fikk jobb her.

Silvija: Gleder meg til å lære om smarthus som funker. For jeg har startet med det, men aldri kommet i mål. 

Øivind: Ja, det er jo det. Når man har litt sånn større interesse sånn som meg så har man en tendens til å fikle kanskje mer med smarthuset enn man bør. Og da ender man opp i et par andre problemer enn man kanskje hadde gjort om man hadde gått å kjøpt Ikea sin Smart Hub for eksempel. For det er ikke så avansert, men også mye lettere for vanlig ebrukere. Det er sånn det er.  

Silvija: Veldig bra. Hvor er du basert forresten?

Øivind: Jeg er i Stavanger, så jeg burde jo da i Sandnes og tar da kollektivt til og fra jobb som er veldig kjekt. 

Silvija: Ja. Og hvis dine kollegaer møter deg når i en sosial setting, har du en eksentrisk hobby som de kan spørre deg om? 

Øivind: Ja, du har jo litt i forhold til Smarthus som er noe jeg interesserer meg om. Mat, gå ut å spise når det skjer litt interessante arrangementer sånn som de Michelin restaurantene her i område, så er det kjekt å gå å spise på de. Så det er det jeg og kjæresten min går på da når vi har mulighet til det. 

Silvija: Det er der pengene går. Pengene kommer fra smarte hus og de går til Michelin hus.

Øivind: Ja, de blir brukt på sånne ting.

Silvija: Det er veldig bra. IoT, vi har brukt det begrepet som om alle visste hva det var. Men hjelp oss med å forstå hva hva står det for og hva betyr det egentlig?

Øivind: Ja, si det. Det er jo det som er vanskelig, da i seg selv. IoT står jo for Internet of things. Det handler litt om at vi er nå kommet i en situasjon hvor ting bør være på internett. Man ønsker å ha alt på nett for at de skal kunne kommunisere seg imellom og at du da kan utveksle og få tak i informasjon fra ting. Ofte når man snakker om IoT så tenker man på sensorer. For eksempel temperatur eller fuktighet. Og den type ting. Men det er jo egentlig litt av alt. For det handler jo om å ta data fra forskjellige enheter rundt omkring. Og samle det og bruke det på en måte som er fornuftig. I Bouvet så har vi prøvd å definere litt forskjellig nivå av IoT. Og de nivåene, vi fant ut at det kanskje ikke ble helt riktig. Fordi et nivå tilsier at du må ha det ene før det andre. Så da er det jo kanskje lag man kan kalle det. Og for å bygge opp et IoT system så vil man jo ofte ha et sett med sensorer som en ting. Det er ofte det man begynner med. Også har man jo lyst å samle den dataen en plass. Ofte nå er det i en sky oppe i Azure eller Microsoft sin sky, Google sin. Det er jo en lagringsplass en plass. Så har man jo lyst på sikt å bruke den dataen man har til å kunne se trender og analysere hva som skjer. Man vet jo for eksempel på vinteren så er det kaldere ute enn på sommeren, så man kan bruke det i referanse til andre ting. Så vil man jo gjøre det smart igjen. At man kanskje har lyst å begynne å forutsi hva som kommer til å skje med temperaturen. Så er det siste laget av systemet vi snakker med ofte selv optimalisering hvor systemet selv tar den dataen den har og prøver å forbedre sin egen prosess, da. Å bruke IoT, man kan jo bruke det i for eksempel matproduksjon for å analysere. Man kan følge med på vann, fuktighet og den type ting. Og man kan automatisk vanne tomatplantene om jorden ikke er fuktig nok for eksempel. Så IoT er også veldig mye rundt oss. Nesten alt vi tar i og rører i idag er jo IoT. Mobiltelefonen har jo mange sensorer som kan brukes. Man har jo apper på telefonene, og en god en der er jo Kolumbus sin sanntids app som nå for eksempel kan fortelle deg hvor busse er i forhold til holdeplassen du har valgt. Da ser du om du må springe til bussen fordi klokken nærmer seg bussavgangen eller du faktisk kan ta det litt mer med ro fordi bussen er forsinket av en eller annen grunn. 

Silvija: Eller hvor lenge du skal stå der å fryse.

Øivind: Hvor lenge du skal stå å fryse og. Og det som er interessant i dag, som min kjæreste da la merke til, er at nå kan du åpne sanntids* appen og du kan trykke på en holdeplass, og da kan du trykke på Stopp bussen. Da får rett og slett - det blir sent ut sånn grovt sett uten å ha sjekket det en melding fra appen opp til en sky, som så sender en melding til bussen og trykker da på stopp knappen slik at bussjåføren vet at han skal stoppe på det stoppet.

Silvija: Så kult. Det er veldig bra. Og hvis det er mange så kan bussjåføren også vite etter hvert når den brukes aktivt av flere hvor mange som kanskje venter på han på neste stasjon.

Øivind: Ja, for eksempel. Du kunne da vist at jeg var ti folk som hadde trykket på den der. Og på den måten kan du også sitte på bussen og trykke på samme stopp knappen så du slipper å rote etter den knappen som er fysisks på bussen en plass. En annen funksjonalitet som også har kommet i appen og som er veldig i test stadiet er det at du kan  betale for billetten basert på når du gikk på og hvor langt du gikk med bussen. 

Silvija: Dynamisk prising, rett og slett prising.

Øivind: Ja, det er fint et fint ord. Fordi det er rett og slett da en bluetooth enhet i bussen som snakker med appen din. Så appen ser at du er på denne bussen. Og da vet han så lenge du er i nærheten av bussen at du er på bussen rett og slett. Og på den måten så kan du betale kanskje litt mindre, eller du betaler for den avstanden du har vært på bussen. Men Columbus* da igjen kan bruke det til å analysere bruksmønsteret til folk. Hvor går de på og hvor går de av uten at det blir for personlig. De står for eksempel ute å spør hver gang. Spør folk. 

Silvija: Du, det er to begreper, eller et bilde og et begrep som jeg vil diskutere litt med deg. Det bilde jeg tenker på er hvordan bilen har blitt. Og for ca. 10 år siden så hørte jeg på foredrag fra han som er sjefen i Scania, disse store svenske fine lastebiler. Og han sa at alle biler kommer til å være tre ting. Elektriske, autonome og sammenkoblede. Så tenkte jeg jaja, den tid den sorg eller den glede. Men det er dr vi er. Og det vi ikke har helt skjønt er at en bil har gått fra å være en effektiv, relativt automatisert elektronisk maskineri som er en datainnsamlings greie med et godt batteri inne, og som snakker med andre biler, snakker med veien og snakker med bensinstasjoner, ladere. Og denne her hvor alt er sammenkoblet og det brukes i større og større grad til autonomi og henger sammen med energieffektivisering. Det gjelder ikke bare biler, men hus og etter hvert kropper også.

Øivind: Ja, det er jo det. Du bruker jo på en måte bilen da i dette tilfellet som en innsamling av all informasjonen som er. Også går det opp i en tjeneste opp i skyen hvor du da kan samle alle bilene også kjøre analyse og det som heter maskinlæring på all den dataen du har for å for eksempel forbedre bilen. Tesla har jo gjort det i forhold til selv-kjøringen sin. Det de kaller for full self driving*. Der har jo alle bilene vært med å bidra til kamera-data og sensordata, også har de forbedret den modellen og oppdatert den på bilene trådløst via mobilnettet. Det er det som har blitt i dag. Jeg har en kompis som har kjøpt en av de nye kinesiske bilmerkene, build your dream heter den. Og brukeren av den bilen finner en feil også skriver de det på facebook gruppen der også tar forhandleren og finner ut mer informasjon. Snakker med de i Kina. Så kan det gå kanskje en uke også ringer de. Også kan vi oppdatere bilen din. Så har du potensielt fått bedre funksjonalitet eller fikset opp i noe.  

Silvija: Ja, så det er på en måte en sånn self healing system. Er foto. 

Øivind: Nesten det.

Silvija: Ja, ikke sant. Hvor din bil hjelper alle de andre å bygge opp immunforsvaret sitt eller helsen sin. Og de lærer sammen, og de trener seg opp sammen. Det er ganske fascinerende. Men dette kommer til å gjelde husene også. Kan ikke du si to-tre ord om disse smarthusene som du er så glad i? Hva er så smart med dem? 

Øivind: Det er jo det da. Hva man definerer som smart er jo litt avhengig av hva man selv mener er smart. Man kan jo noen ganger gå på IKEA og kjøpe en trepakke med lys som har en tilhørende fjernkontroll og føle det er smart. Når jeg holder på hjemme så liker jeg at lyset går på når jeg kommer inn i et rom. Da har jeg satt opp bevegelsessensor som registrerer bevegelse. Det går da informasjon til en sentral som igjen forteller lyset at nå skal det gå på. Og et smarthus består av veldig mange sensorer der og. Du styrer jo lys. Nå for tiden er det veldig populært å styre strøm eller varme for å holde seg under de forskjellige tariff nivåene man har. Eller man vil passe på å ikke bruke for mye strøm. Hjemme hos meg så styrer jeg varmepumpen ut i fra strømprisen. Så det er da en logikk inni der som sjekker og henter ut strømprisen i dag, også analyserer den og finner ut beste tid for å varme opp huset basert på hvor lang tid det tar å varme opp og kjøle ned huset. Så da finner den ut at nå klokken tre så skal den varme opp litt ekstra nå for å ikke måtte varme så mye senere i dag for da er det for eksempel høy strømpris. 

Silvija: Og forresten, jeg må sladre om to ting. Det ene er at jeg har et gammelt hus som jeg prøver å gjøre litt smart. Og da for fire grunn år siden så var entreprenøren og veldig mange leverandører utrolig lite modne på dette. Og de prøvde å stoppe oss fra å både bruke jordvarme og diverse andre  løsninger. Og det var ikke snakk om sol på taket. Men der har det skjedd mye. Og jeg angrer veldig i dag at vi ikke er blitt tibbere, da. 

Øivind: Ja, for eksempel ikke sant. Det er jo det med husene og å ha solcellepanel, så kan du prøve å minimere ditt strømforbruk, du kan selge den strømmen videre og da må du jo ha teknologi og ting for å kunne gjøre den operasjonen. Og det er jo smarthus og IoT det og.

Silvija: Og så tror jeg at vi klarer ikke helt å forestille oss hvor dette vil være om fem år. For vi lo av dette med at vi trenger ikke kjøleskapet til å fortelle meg at jeg bør kjøpe mer brokkoli. Men hvis man legger sammen en litt annen farge på akkurat det kjøleskapet, så går vi i en tid hvor offentlig sektor kommer til å gå konkurs hvis de ikke klarer å få oss til å bo hjemme lengre. Så hjemmene våre kommer til å være også noe form for eldrehjem, sykehjem, sykehus. Kanskje til og med intensivavdelingen etter hvert. Og da kan det plutselig bli veldig spennende hvis toalettet ditt kan gjøre en liten analyse av urinen din eller at du kan ha et lite laboratorium på kjøkkenet som snakker med de helsemyndighetene som forvalter dine helsedata og kan overvåke deg eller snakke med klokken din etterhvert. Sånn at våre helsemyndigheter og huset sitt skjønner deg og ikke bare Apple.  

Øivind: Og nå er jo det for eksempel Apple sin smartklokke som har vært veldig fremme på å prøve å hjelpe deg i forhold til helse og i forhold til fall deteksjon og den type ting. Men du har jo muligheten nå til å få sånn type teknologi hjemme som for eksempel detekterer når noen faller eller ligger for lenge på gulvet enten via sensorer i gulvnivået eller i en slags laser sensor som detekterer. Ellers har du jo kamera som kan trenes opp til veldig mye. Men da har du det andre aspektet igjen som gjør at at det kamerabildet må en plass for å kunne analyseres. Ja du kan gjøre mye lokalt, men hvis du skal trene opp systemet så må du på en eller annen måte nødvendigvis ta dataene og dele videre og da er det GDPR og den type ting. 

Silvija: Det er veldig interessant, for der har man spurt eldre folk, og det er fire produkter man har lagt frem og det må være nattkamera på soverommet fordi det er der problemene oppstår, også var det et medisinskap også var det et sånt kommunikasjons løsningssystem, også tror jeg kanskje det var en GPS sånn i tilfelle du er dement og går ut og sånn. Og alle sa at de synes det er bedre å ha dette og få lov til å bo hjemme og føle seg trygg, enn å måtte bli plassert i et hjem. Og der er det mye bedre at de dataene går til våre myndigheter og det er en gjeng som kjenner deg og som forvalter dette under noen demokratiske prinsipper. Enn at dette ender opp i Silicon Valley eller Kina sånn som det gjør hvis det ikke har de løsningene. 

Øivind: Ja, det er jo det som er litt av problemet i dag. Det er ikke vilje til å endre det man trenger for å få til det brukerne ønsker. Også har du med bruk av teknologi, så kan du kanskje minimere behovet for menneskelig personell. Hvis du har noen som alltid må gå rundt å sjekke hvert hus bare for å sjekke om noen har falt og den type ting. Hvis du da kan ha teknologi som hvert fall bistå slik at du kan gå mer direkte der det er et problem først. 

Silvija: Men du, jeg har lyst å spørre deg også om businessen i dette. Denne tingenes internett hvor tingene kan litt om seg selv. De er data smarte og kan snakke sammen, også har de en felles bevissthet etter hvert også. Hvor er businessen? Er det konsulentoppdrag relatert til dette?

Øivind: Ja, det er jo det. Det blir jo mer og mer. Det har jo utviklet seg en del de siste årene. Vært mer behov for den type jobber da. Nå er jo ofte fokuset på når vi snakker om IoT i businessen, så går det veldig fort på sensorer. Du vil ha temperatur og fuktighet opp i en sky, også vil du begynne å gjøre noe med den dataen. Det er ofte der vi er i forhold til IoT, da. Men det blir jo brukt. Den Kolumbus sanntidsappen er jo et veldig godt eksempel på hvor det ikke er sensordata direkte, men det er faktisk bussen sin lokasjon og du kan se kapasitet på bussen. Den type ting. Det er jo der det blir mer og mer fremover vil jeg si.  

Silvija: Så transportsektoren som du snakket om, Kolumbus. Du har også snakket om - eller vi har snakket kort på forhånd om sånne ting som bysykkelen eller gjenvinningsbransjen. Kan du si to ord om de eksemplene?  

Øivind: Ja. for oss nå så er jo bysykkelen veldig sånn det er jo IoT. Du sitter med mobilen og du sier du vil ha en sykkel. Også blir det sendt et signal som gjør at det sykkelstativet låser opp den sykkelen du har fått tildelt. Og det er jo veldig kjekt nå når det fungerer. Det gjør det jo stort sett. Det som kanskje er mer problemet nå er jo faktisk at det ikke nødvendigvis er en sykkel ledig når du prøver å bruke det. Det er det som er problemet der. Og IoT er jo rundt oss. Sparkesykkelen er et veldig godt eksempel. Mest sannsynlig der er det mobilen som er kjernen i hele IoT-en. Det er ikke nødvendigvis at sparkesykkelen har nødvendigvis så mye annet enn et batteri. Det er ofte mobilen din som mest sannsynlig forteller lokasjonen til sparkesykkelen. Så det er også kanskje derfor det kan se litt rart ut. Du kan prøve å finne sparkesykkelen også er lokasjonen helt forskjellig i forhold til det du trodde den var. Fordi sist registrert lokasjon var i sentrum, mens nå var den plutselig langt utenfor fordi noen har flyttet sparkesykkelen. 

Silvija: Bare et ord til om det eksempelet der. For det viser veldig godt for oss også hvor viktig infrastruktur modenhet er her. Og blant annet det at vi alle sammen har en sånn i lommen. Og hva det gir av muligheter. Særlig hvis det kan kobles til med en sikker digital ID sånn som vi har i Norge gjennom bankID. Og det at vi har 5G dekning etterhvert. Hvilke muligheter alt dette åpner. Jeg snakket med en av de som har vært med å bygge opp bysyklene i Oslo. og da vi bygget opp denne sykkelen så fantes det ikke mye av den teknologien. Blant annet disse software plattformene for å styre betaling og vise at du har returnert der du skulle og sånn. I dag kan du laste det ned og du kan plugge det inn. Så ting modner så vanvittig fort. 

Øivind: Ja, også er de jo veldig tilgjengelig. Det er en app på telefonen. Du må ikke gå denne bestemte plassen. Du kan gjøre det på mobilen. Det er jo det du ser med også billettsystemer at det er snart ingen fysiske billettautomater lengre fordi du kan bare gjøre det på telefonen. Og det er jo på godt og vondt da. For de eldre så er det jo ikke alle som nødvendigvis har lyst til det. Men det er jo sånn det har blitt. Men så har du jo sånn som sparkesykkelen er jo veldig i forhold til bysykkelen så er det for mange lettere fordi du kan plassere det litt mer hvor du ønsker i forhold til en bysykkel hvor du helst skal plassere den i et stativ. Og der kunne de jo forbedret det ved at du kunne kanskje hatt en form for pant på det fordi jeg har ikke noe insentiv til å bruke bysyklene her i Stavangerområdet fordi det passer ikke i forhold til hvor jeg bor. Da må jeg plassere sykkelen ved siden av der jeg bor, og da må jeg betale 200 kr i gebyr for å bare ha plassert den en plass. Og da er det fort ikke så gunstig lengre akkurat det da. Vi snakket jo om renovasjon, og det er jo flere søppeldunker som står rundt omkring i både Sandnes og Stavanger og hele Norge for den slags skyld. Og de er jo veldig IoT. De har solcellepanel på taket. De har en komprimator inni seg som passer på å komprimere søppelet, også gir dem beskjed til renovasjonsetaten når den er full. Så kan de komme å hente den. Eller tømme den. Det samme gjelder ofte de søppeldunkene som er gravd ned i bakken også. De har ofte sensorer som forteller at nå er de full. Så slipper de å tømme de eller sjekke de unødvendig, da. 

Silvija: Hvis de i tillegg da har en litt effektive søppelbil og en god sånn traveling salesman algoritme som kan optimalisere ruten så er det ganske mye både tid og kilometer og diesel innspart. 

Øivind: Ja, spesielt hvis det er lange avstander. Så slipper du å kjøre til et punkt fordi den ikke er full. Du kan kanskje vente en uke fordi du ser den er halvfull og du vet at basert på historikk så blir det ikke fullt for eksempel. 

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg litt om to ting egentlig. Det ene er dette med at jeg tenker på personlig internet of things quantified self. Etter hvert kommer vi til å gå ikke bare med klokker og sånne soveringer, men det er ganske mye elektronikk i kroppen fordi det kommer til å gjøre oss tryggere og leve lengre og forbedre oss på mange måter. Er det noen spennende etiske dilemmaer her? Er de koblet til data eller hva er din drøm, da? For dette rare dyret IoT om 10 år frem? 

Øivind: Nei si det. Jeg føler mer kamera og den type gjenkjenning er kanskje bedre. Personlig for meg er jeg ikke så glad i å putte sensorer og ting og operere inn i meg, da. Det er flere som har operert inn en sånn NFC chip inn i hånden slik at de har programmert den til å fungere som bankkortet for eksempel. Og det er jo noen sånne ting som kan gå. Operere ting inn i kroppen gjør vi jo med pacemakers i dag og de er jo muligens på nettet de og. Men de er jo beskyttet på et annet nivå forhåpentligvis enn at vi kan hacke oss inn på det. For det er jo det som er. Ting blir mer og mer på nett. Og da er det jo sikkerheten rundt det som kanskje er mer problematisk enn det å få ting installert eller sånt.

Silvija: Men noe av det jeg hører deg da si er at du ser kanskje noen av de største mulighetene. Hvis vi tenker oss heller bruk av Internet of things rettet mot transport, logistikk eller bygg. Så la oss si kontorbygg så kunne man da sjekket hvilke rom som brukes. Så dette er interessant både i forhold til utnyttelse, men også oppvarming også videre. Og det å samle de dataene som du sier og visualisere de dataene. Analysere de og bruke de til videre utvikling for forutsigbarhet også videre. Dette kombinert med kunstig intelligens. Det virker som det er dette som kanskje er retningen?  

Øivind: Ja, for i dag så er det jo nesten ikke noe problem å samle dataene. Vi har jo nok kraft til å gjøre det vi trenger. Vi må på en måte vite litt hva vil vi med den dataen. Hva skal den dataen gi oss. Vi må jo passe på kvaliteten selvfølgelig. Men så er det det å vite hva kan det brukes til. Det har vært et prosjekt her gjennom et annet firma hvor de har laget en booking app som blir brukt. Og da bruker de temperatursensor under hver pult. Samme med temperatursensor i rommet. Så kan dem ved hjelp av den sensoren i rommet og den temperaturen under pulten se om det sitter noen der. Og da kan du på forhånd se hvilken plass som er ledig og du kan eventuelt booke en plass som er ledig. Det er jo den type ting IoT kan gi oss mer nyttig informasjon. Kolumbus igjen har jo det med at du kan se sånn ca. om det er fullt på bussen eller ikke. Du ser halvfullt eller sånne type ting. Da er det jo mye lettere å kanskje velge å ta neste buss. Så det å få informasjon som gjør at du kan ta de valgene du trenger. 

Silvija: Veldig spennende å snakke med deg Øivind. Jeg tenker at vi bør snakkes egentlig om et års tid, for dette utvikler seg så utrolig fort at vi er litt sånn som Henry Ford som beskrev sine kunder. Han sa hadde jeg spurt mine kunder hva de ville ha, så hadde de sagt raskere hester. Og jeg tror at vi har ikke helt fantasi enda til å innse hva Internet of Things kommer til å gjøre med våre liv og våre business. Men at det blir stort og at det blir snart er jeg rimelig sikker på.

Øivind: Ja, det er jo fortsatt en relativ ny fase. Vi er nok på vei opp der når vi begynner å se hva det kan brukes til. Men det er fortsatt litt uklart. Det er stort sett sensorer, temperaturer og det vi får i oppdrag om i dag. Men det kan brukes til veldig mye. 

Silvija: Tusen takk for en veldig lærerik og hyggelig prat.

Øivind: Jo, takk for det. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.