LØRN Case #C1256
Kreativ bruk av dyp læring i AI
Dette er en episode i samarbeid med Bouvet. Gjennom fem samtaler skal vi utforske spennende prosjekter og kundehistorier innen teknologi og ledelse. Dagens gjest er konsulent og fagambassadør, Alfred Sandvig, som skal snakke om kreativ bruk av AI. Alfred er opptatt av både fordeler og ulemper som teknologien fører med seg, blant annet i henhold til oppmerksomhetsøkonomien og sanntidseksperimentet som følge av at en hel generasjon vokser opp med iPad. Vi kommer også inn på hvorfor country-stjerna, Dolly Parton er en stor inspirasjon.

Alfred Sandvig

Konsulent

Bouvet

"Jeg tror klisjeen om at datamaskiner og AI vil overta mange arbeidsplasser gjerne vil utspille seg. Jeg tror og håper at kreative yrker derigjennom vil få en renessanse. "

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 51 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: AI- og datadrevne plattformer
Organisasjon: Bouvet
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 221209
Sted: ROGALAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


GPT-3 og kreativ bruk av AI

Fremtidens arbeidshverdag 

Innvirkningen av teknologi

Scrum

Mer læring:

East of Eden - John Steinbeck

Alt av David Foster Wallace

Love, death, robots

 

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0045
AI- og datadrevne plattformer

Michael Link

Forsker

Kongsberg

#C0044
AI- og datadrevne plattformer

Heidi Dahl

Forsker

Sintef

#C0043
AI- og datadrevne plattformer

Sverre Kjenne

Leder

BaneNor

Lytt #C1256

Video for Case #C1256

Tekst for Case #C1256

Hei og velkommen til LØRN - 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, lese eller se alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til denne kunnskaps serien som LØRN lager sammen med konsulentselskapet Bouvet. Gjennom fem samtaler skal vi utforske noen av deres mest spennende prosjekter og kundehistorier innen teknologi. Det er forskjellige fag ambassadører jeg får lov til å snakke med, og den jeg snakker med nå er Alfred Sandvig, som også er konsulent i Bouvet. Velkommen til deg også Alfred.

 

Alfred Sandvig: Tusen takk Silvija. 

 

Silvija: Jeg pleier å spørre folk om å introdusere seg i det vi starter samtalen. Folk lærer lettere og mer velvillig fra noen de føler de kjenner litt. Og da spør jeg deg hvem er du og hvorfor ble du sånn? 

 

Alfred: Ja, jeg kunne jo fylt opp podkasten med bare det. Men relativt kort så er jeg fra Haugesund. Jeg har studert i Tyskland og kom hjem igjen under covid. Ja, fant relativt fort ut at Bouvet er plassen jeg vil jobbe og her har jeg jobbet som frontend utvikler og konsulent i nå litt over et år. 

 

Silvija: Og du har mye fokus på AI, for vi kommer til å snakke om kreativ bruk av noen nye AI teknologier i denne serien. Hvor kom det fra?

 

Alfred: Egentlig så begynte det med bachelorgraden min hvor jeg hadde om strømsparing for supercomputere og gjennom kunstig intelligens. Også er det jo på en måte det som er Avantgarde innenfor medievitenskapen føler jeg da. Eller hvert fall det er de tingene jeg ser på hvor jeg tenker at dette er veldig nyskapende. Og jeg ser på en måte implikasjonene og bruksområdene som kan skapes innenfor fagfelt som er radikal forskjellige fra IT. Og det er litt derfor å holde en puls på det. Men i arbeidshverdagen så er det ikke så mye jeg har med AI å gjøre enda. 

Silvija: Du, jeg pleier å spørre folk. Hvis jeg føler at de ikke sier så mye om seg selv som person, så spør jeg om de har noen eksentriske hobbyer. og et eller annet sier meg at det kan være et farlig spørsmål å stille deg. Det kan komme mange svar. 

 

Alfred: Ja, eksentriske hobbyer. Jeg er glad i å reise. Jeg driver med ultramaraton. 

 

Silvija: Hva er det? 

 

Alfred: Ultramaraton, er egentlig alle distanser som er over et maraton. Så hvis du springer 50 kilometer så er det et ultramaraton.  

 

Silvija: Men hvor gjør man det?

 

Alfred: Som regel i fjellet.

 

Silvija: Ja.

 

Alfred: Ja. Men vanligvis så er det rundt 80-kilometer. Altså 50-engelske miles. 100 kilometer eller 100 engelske miles. 

 

Silvija: Uten lunsj og uten hvile? Eller?

 

Alfred: Det er jo matstasjoner og på en måte den slags. 

 

Silvija: Men det er ikke sånn at du kan slappe av og sove litt underveis? 

 

Alfred: Man kan jo det på en måte, men det er jo ikke det en ønsker. Du har jo lyst å holde det gående så lenge du kan.  

 

Silvija: Helt utrolig. Kjempe respekt herfra. Men du er så veldig keen på musikk du spiller også?

 

Alfred: Ja, jeg spiller gitar hovedsaklig også prøver jeg fremdeles å få AI interessen min og musikkinteressen min til å finne et perfekt ekteskap, men jeg har ikke helt funnet ut hvor jeg skal angripe det ifra da. men der og er det mye kult. Der er jeg ikke så bevandret på akkurat den musikk genereringen og sånn, men jeg har det veldig lowtec med bare en kassegitar eller piano og trommer og den type ting. 

 

Silvija: Vi skal snakke med noen av dine musikkhelter også. De er definitivt ikke av den elektroniske eller AI stilen. Men har du lest en som heter Jaron Lenery? Bøkene hans?

 

Alfred: Hva titler snakker vi om da?

 

Silvija: You are not a gadget er den første jeg komme rpå nå. Men han har en serie med bøker som er helt fantastisk og jeg tror det ville vært i blinken for deg. Og han er en veldig flink først og fremst VR mann, men utvikler mye annet. Og veldig spennende personlige historier også. Og veldig åpen om den i alle sine bøker. Men han er også veldig glad i musikk. Han har en mor som er konsertpianist også videre. Og har kanskje muligens vært like god selv. Og han samler på gamle musikkinstrumenter, og en av greiene hans er hva er det med det fysiske. Altså når du holder en eldgammel lyre eller stradivarius fiolin?  Det er er noe med rommet, med luften, med omgivelsene som gjør at musikken fra disse instrumentene er ikke noe du kan fange i en digital MIDI film. Og han var veldig tidlig på digital musikk, også var han veldig tidlig i mot det også. Og han har utrolig spennende perspektiver på nettopp dette mennesket versus teknologi og hva er bra i kombinasjon og hva er ikke så bra i kombinasjon?

 

Alfred: Ja, og det jo morsomt at du finner ofte de som utvikler - altså teknologien vi bruker har jo direkte aversjon mot den teknologien de selv lager. Eller hvert fall mot hele retningen teknologien tar og søker mot det analoge igjen, da. Nå vet jeg ikke helt om jeg er enig. Det er veldig fint å ha noe taktilt, et instrument og faktisk spille et instrument. Men samtidig så ser jeg og det fine eller det interessante i kald, presis, techno som er datagenerert. Det er på en måte å sammenligne epler og appelsiner for min del. jeg ser på en måte nytten og gleden av begge to. 

 

Silvija: Nei, jeg tror dette kommer til å gå rett i kjernen av hva vi tror er menneskelig privilegiet å være. Apropos musikk, komponering og sånn. Så skal vi nå snart inn i en type AI som vi har lyst å fokusere på her. Og det er tekst relaterte kunstig intelligens. men kunstig intelligens har utviklet seg veldig langt i mange retninger. Også på for eksempel bilder eller industrielle data. Og når det gjelder bilder, der har Google denne deep dream som kan lage utrolig spennende rare bilder som er helt selvkomponerte og på musikk så har de også etter hvert ganske spennende måter å komponere halvautomatiske eller helautomatisk. Hvor Jaron skriver blant annet at noen av dem er helt umulig. De har spurt komponister, profesjonelle musikere og de klarer ikke lenger å se hva som er menneskeskapt og hva som er maskinskap. 

 

Alfred: Ja. Altså Turing testen som vi kaller det da, om du ikke klarer å se om det er skapt av kunstig intelligens eller et menneske er jo på en måte basert på mange forskjellige områder. Og en ting er isolert sånn teknisk kaldt. At en AI klarer å lage et stykke som kanskje ligner på noe en komponist kunne lagd. Men så er det jo på en måte - tar vi Vivaldis fire sesonger så er det det menneskelige som ligger bak der. på en måte tanken om disse fire sesongene som man går igjennom da. Nå er jeg ikke noen racer på klassisk nomenklatur, men det har sikkert et eller annet med disse fire. Men jeg tror kanskje det er ikke AI.

 

Silvija: Ja, nei. Vi roter oss litt bort i noe AI og etikk og psykologi og alt mulig rart her. Og det må vi når vi skal snakke senere om GPT-3, men her er mitt eksempel, veldig personlig. Mannen min og jeg går ut fra kino. Jeg tror vi faktisk så på There's something about Mary. Og jeg spør hva han synes om filmen, også har vi ledd og det var veldig gøy. Men så sier han kan ikke du bare spørre IMDB, for du sjekker alltid IMDB. Så sier jeg at jeg bryr meg ikke hva IMDB sier om filmen, jeg vil vite hva du mener om filmen. Du med din rare menneskelige kjemi som jeg kjenner og elsker. Og da er det litt sånn også med musikk. Jeg kunne tenkt meg - om jeg hadde hatt penger, så ville jeg kanskje spurt Elton John til å lage musikk for en film jeg lager, fordi det er hans personlige menneskelige tolkning som jeg ønsker å se speilet på den musikken. Ikke bare en perfekt musikk jeg kunne beskrevet med noen parametere til en AI. Og det er den menneskelige tolkningen av hverandre som vi også leser nå vi leser andres musikk eller fremføring av musikk og alt det andre. Og vi kommer til å komme borti Dolly Parton snart, jeg lovet. Jeg tror vi mennesker leter etter det menneskelige i hverandre. Og teknologien kommer aldri - eller burde aldri erstatte det, da. 

 

Alfred: Ja, det er så mange forskjellig emåter jeg kan svar epå. men jeg er helt enig. Kanskje ikke alltid. Av og til vil du bare ha en presis greie. For eksempel sendte jeg en e-mail til kundeservice også tenkte jeg at jeg kan komponere den selv. Men i stedet så bare skrev jeg inn en befaring til en AI, send melding til det og det firmaet med det og det kundenummeret og ordrenummeret og beskriv et eller annet. Så trykker jeg press, så får jeg en tekst også sender jeg den avgårde også er jeg ferdig.

 

Silvija: Det er litt praktisk.

 

Alfred: Ja, det er noen AI jobber jeg bare kan få, også er det akkurat sånn som du sier at det krydderet, det menneskelige oppi det hele blir kanskje desto mer relevant når det tekniske blir så godt håndtert av AI, ikke sant. 

 

Silvija: Jeg har et annet eksempel til deg som har fått meg til å lure på hvor går grensen. Eller to eksempler. En som brukes veldig mye er egentlig det som har med språk, naturlig språk prosessering å gjøre. Enten tekst eller lyd. og der er det en video ute på nettet som Google viste frem for et år eller to siden på en lansering. Hvor man ber AI bestille time hos en frisør. Og det er en ganske skummel video, fordi den AIen til Google legger inn alle pauser og kremting og mhm og det høres ut som en. Poenget er at denne frisøren aldri skjønner at hun snakker med en datamaskin i det hun booker den timen. Og det er mange som blir veldig opprørt over det og lurer på om vi bør vite om vi snakker med mennesker eller en maskin. Etter hvert når turingtesten er passert av mange verktøy. Made by human ikke sant. Det andre eksempelet jeg så nylig er et hologram artist i Japan. Fullstendig kunstig generelt. en sånn Anime jente med store pupper og lange bein og store musefletter også videre. Og hun lager konserter og det er 10.000 av mennesker, menneskelige mennesker som kommer på disse konserter. Og hun tjener vanvittig mye penger og menneskene digger henne. Og hun finnes ikke i den fysiske verdenen. Hun er altså bare en avatar. Hvem er jeg til å si at disse menneskene burde ikke like en skygge? Men likevel?

 

Alfred: Ja, jeg tror de linjene er litt i ferd med å viskes ut. Jeg kom over en artikkel her i uken hvor en person var virkelig hyper online og hadde på en måte flere forskjellige digitale alter egoer som ikke samsvarte noenting med hvordan han var i virkeligheten. Og jeg tror at en vil etterhvert oppnå en forståelse om at digital overlapp og hva som er virkelig digitalt at det er på en måte et fett nesten. Og det vil på en måte bli normalisert. At kanskje så - jeg vet allerede at Tupac har hatt for noen år siden en hologram konsert etter sin død en eller annen gang. Og kanskje det blir det normalisert og teknologien blir ikke dårligere selvfølgelig.

 

Silvija: Det er mer dette med både manipulasjon muligheter og hvor hvor mange prosent menneske må det være i miksen. Så hvem betaler skatten for våre roboter? En av mine favorittsitater der - og dette endrer samfunnet vårt veldig grunnleggende. Det er en apocypical, så jeg vet ikke om den er helt sann. Men utveksling mellom Henry Ford og en som heter Walter Reuther som er hans legendariske union leader i Ford systemet. Og de gikk gjennom en fabrikk som ble nylig ganske automatisert. Også snur Henry Ford seg til denne union lederen og spør hvordan skal du få disse robotene til å betale for kontingenten din? Også snur denne union leaderen seg til ham og sier det vet jeg ikke faktisk, men hvordan har du tenkt dem til å få dem til å kjøpe bilene dine? Interessant poeng for fremtiden. Men du?

 

Alfred: Ja.

 

Silvija: Svar også skal jeg stille deg et falgig spørsmål.

 

Alfred: Dette er jo på en måte noe som har presedens. Det har jo skjedd før. Yrker har kommet og de har gått. Du ser jo ingen lampe slukker noen plass lengre, men at det skjer i så stort omfang. Og så raskt som en kanskje kan forvente seg nå. Det vil jo skape utfordringer. Men hvis jeg får legge til en ting til så tror jeg at det er litt i tråd med det vi snakket om tidligere med kreativitet og de verktøyene vi har for å muliggjøre kreativitet. Så har jeg lyst å tipse litt om handels republikken i Venezia som var stinn av gryn. De hadde for mye penger, for få jobber og den kreative renessansen som det skapte da er jo en linje som jeg håper vi kan legge oss på. 

 

Silvija: Ja, her har vi optimisten Alfred og opportunisten Silvija, så la oss ser hvor det tar oss. Men du?

 

Alfred: Jada.

 

Silvija: Vi snakket om at vi skal snakke om GPD3. Det er en slags algoritme eller en familie algoritme innenfor kunstig intelligens. Hva gjør den? 

 

Alfred: Vet du hva, i stedet for at jeg beskriver den så har jeg gjort klart et lite eksempel. For jeg tenker at jeg kan beskrive det, men det jeg gjorde i stedet for som er litt mer spennende er at jeg gikk på det som jeg kaller playground hvor du kan bruke denne teknologien. For egentlig så er det mest tekstforståelse. Denne har lest hele internett og alle åpne bøker som ligger saumfart. Reddit pluss noen andre kilder og lagd et gigantisk nettverk. 

 

Silvija: Bare på engelsk, eller?

 

Alfred: Nei, alt samtlige. Også har han på en måte lært seg hva som er engelsk og hva som er norsk. Han har lært seg norsk som et biprodukt med å bare sette sammen dette nettverket med hvordan ord står i relasjon til hverandre og hvor tett forbundet de er. 

 

Silvija: Du, Alfred?

 

Alfred: Ja.

 

Silvija: La oss tulle litt med lingvister. Du og jeg lager et nytt språk, så lager vi fire-fem artikler, og legger det ut på internett og ser ser hvor fort Gogol definerer det nye språket vårt?

 

Alfred: Ja, da krysser jo vi nesten over. Hvis det bare er tullespråk. 

 

Silvija: Nei det er ikke bare sånn random generator. Vi lager et nytt språk. Vi går tilbake til språkene til Ringenes Herre for eksempel. For han lagde ganske mange hele språk, da.  

 

Alfred: Ja, absolutt. Men det tror jeg er noe AI tar som barnemat. At du ser denne sammenligningen med språk vi kjenner til også ser den sammenhenger med ordet også kan du på en måte gjette hva betydningen er. Så jeg tror at det hadde vært en liten brif for oss å lage det enn hva det er for en AI å dekode.

 

Silvija: Ja, men du, hva var eksemplet ditt?

 

Alfred: Eksempelet mitt skjønner du Silvija er at jeg spurte - fordi jeg tenkte, greit, spørsmålet mitt kommer på podkasten. Og forklaring, kort forklaring av AIen eller GPD3 også tenkte jeg hvem er bedre til å forklare enn teknologien selv. Så derfor skrev jeg en liten kommando på engelsk som er som følge: write a short summary, describing the GPD3 technology, output in Norwegian. Så trykker jeg på submit også får jeg som svar -

 

Silvija: Det gikk så fort?

 

Alfred: Jaja, det går automatisk. GPT-3 er en maskinlærings modell som er utviklet av Open AI. Den er en generativ modell som kan generere tekst basert på en gitt input. Den er den største maskin læringsmodellen som er utviklet til nå, og trenet på en enorm mengde data. 

 

Silvija: Fantastisk. For oss som har litt knagger å henge det på så er dette en veldig presis og forståelig definisjon. Men det den gjør er altså å samle alt den klarer å få tak i digitalt av tekster, også lærer den seg både språkforståelse og innholdet av de tekstene? 

 

Alfred: Ja, ikke sant. Du ser egentlig på som jeg nevnte litt tidligere det enorme nettverket av ord. Og for eksempel la oss ta ord hvor ord kan på en måte henge sammen med spill. Ordspill eller ordbok og med forskjellige sannsynligheter. Og ord du bruker kanskje etter det. For eksempel lest bok, det er kanskje en veldig hyppig kombinasjon. Eller nå som det nærmer seg jul så å gi en bok. Også har en på en måte lagd et vanvittig stort nettverk av disse sammenhengene. Det som du vil kalle knote eller et ord har et helt absurd tall forbindelser med andre knoter, som igjen har et absurd tall til andre. Også får du på en måte en labyrint eller et nettverk av knoter.

 

Silvija: Men, hva skal vi egentlig med dette her? Da jeg hørte at du ville snakke om dette så kastet jeg et oppdrag på deg med en gang. Min espørsmål da er at vi har masse tekster i LØRN. Vi har disse samtaler med interessante folk som Alfred. Og det gjør vi et opptak av både lyd, video, MP3 og MP4fil. Også tar vi å kjører den MP3 filen gjennom en google dings som kommer med en tekst. Tekst på Norsk som er bedre transkribering enn det vi mennesker ville gjort, snart. 

 

Alfred: Ja.

 

Silvija: Og så kan vi bruke alle disse tekstene da til å forstå helheten i biblioteket vårt, kategorisere det. Lage personaliserte læringsstier for folk ut i fra noen interesser som vi viser. Det var min sånn umiddelbare ask til deg. Hva kan en vanlig bedrift komme å bruke dette til? 

 

Alfred: Det jeg hadde gjort hvis jeg var deg for dere på LØRN, for dere er sikkert på forskjellige plattformer, ikke sant? Du vil ikke resirkulere akkurat det samme innholdet overalt. Så det jeg hadde gjort er at jeg hadde tatt transkriberingen, puttet den inn også hadde jeg sagt omformuler dette til en QA med høydepunktene eller de viktigste elementene fra samtalen. Og da hadde du fått fem spørsmål ut. Eller for eksempel for min del om jeg hadde spurt deg hey Silvija, kan jeg få transkibeirngen fordi jeg må skrive en kort bio om meg på CV en min. Eller noe sånt. Også hadde jeg fått det,gjort til tredjeperson med noen stikkord om hvem jeg er. For jeg tror jeg må dekke alt, hvor jeg kommer fra, hva jeg jobber med, interesser og sånt. Det er barnemat å få gjort det om til kort bio eller en QandA. Så det er litt sånt. Eller hvis du har et fremmedspråklig publikum. Få den over på engelsk. Det er litt overlapp mellom hva Google kan gjøre og hva GPT-3 kan gjøre. Jeg har ikke testet den på så mange språk, men språk med mye content i burde gå helt fint. Så spansk og sånn.  

 

Silvija: Og lett å oversette til engelsk. Og jeg tenker også dette med at vi sliter med - finn de mest fem spennende punkter eller som du sier, lag en kort beskrivelse av gjesten og av selskapet og oppsummer denne samtalen i tre setninger. Dette slipper vi etter hvert å skrive. Det kan systemet foreslå også kan vi justere det som mennesker.

 

Alfred: Ja, og det er liksom det som er trikset. Enda er ikke vi på en fullstendig erstatning. Noe av det er mer på assistering. Det er jo på en måte en podkast i seg selv den erstatnings biten og hvordan ting kan se ut. Om jobben min ryker. For det de har gjort med denne samme teknologien som har lest alle ord som finnes på internett og satt de sammen er at den får lest GitHub da er det åpne kode repository som er på internett. Også på en måte lest kode i tillegg. Så da kan jo en begynne å spekulere hva jobber som ligger i fare om den snart er i stand til å generere kode som kunden min etterspør og sånt. Det har jo implikfikajsoner i og for seg. Men noen ting kan han veldig godt. 

 

Silvija: Vi har sett hva AI har gjort med jobben til sportsjournalister. Det å rapportere på en fotballkamp, særlig. Det er sikkert de største viktigste kampene og der er det spennende å ta litt interessante perspektiver eller unike perspektiver og menneskelige perspektiver. Men det å lage masseproduksjon av tester på lokale kamper, der lurer jeg på om noen av disse nye barnebøkene er også. Når det kommer en ny bok hver måned så lurer jeg på om folk virkelig skriver eller om de har lært seg å bruke GPT-3 da. 

 

Alfred: Ja, eller kanskje begge. 

 

Silvija: Eller begge.

 

Alfred: For det du kan gjøre er å be han gi deg plottet til en bestselgende barnebok og skriv de første fem sidene for meg. Også tar jeg over litt selv og legger litt min egen vri. Også har jeg på en måte en ganske strømlinjeformet produksjon på barnebøker. Og i tillegg kan du bruke samme teknologien for bilde generering til å legge bildene. DU kan få en ukentlig barnebok hvor alt er laget av datamaskinen. 

 

Silvija: Det du trenger er å bare mate den med litt beskrivelser av farger og steder og et par unike spices som du kan legge på. Det Hadde vært veldig gøy å kjøre et sånt prosjekt. Det er en bok som jeg tror heter thousand stories, jeg må bare finne ut. Men ideen der er at det er en psykolog kanskje, jeg husker ikke lenger, som har analysert egentlig alle historiene vi har i de største mytologiene, de største religionene i verden, heltehistorier følger en oppskrift. Så det er bare så mange historier hvor det er helt merkelig hvordan man på tvers av hele menneskelige univers så er det en bestemt type heltehistorier de gjenforteller med litt forskjellig environment rundt det da. Og det å lage denne i noen nye settinger kunne til og med kanskje skapt noen ringenes herre på nytt altså.

 

Alfred: Ja, ikke sant. Jeg drev litt med film og sånt før, og da var det mye med disse historiene som har navn og det er jo x-antall av de som du sier. Og egentlig hvis du går på kinoen, så ser du de i en ny drakt. Også er de kanskje litt overlapp og litt nytenkning og litt elementer fra der og litt elementer fra der.

 

Silvija: Og så er det noe med hvordan mennesker tolker denne her universale evige historien. Tarantino har sine greier. Og jeg tror ikke en AI ville klart å finne på de Tarantino greiene. Og jeg digger ham. Også har du og jeg snakket litt om Dolly Parton. Vi må rekke å snakke om Dolly Parton. 

 

Alfred: Absolutt.

 

Silvija: Men svar på dette menneskelige først.

 

Alfred: Ja, jeg tror det vil repetere litt av det jeg sa. Fordi en AI per definisjon kan jo ikke være nytenkende, fordi han har bare det han har lært å gå ut i fra. Så du vil jo på en måte ny-tenke litt, men ikke noe grensesprengende. Det er jo per definisjon litt relativt.

 

Silvija: Jeg tror det å sprenge grenser tror jeg blir menneskets privilegium. Selv om du ser hva han har fått til på go spilling. De klarer å komme med spennende strategier, men hva som er grensesprengende for mennesker er vel kanskje opptil mennesker igjen. Så det er noe der vi må fortsette å gjøre for hverandre. 

 

Alfred: Ja, helt enig.

 

Silvija: Men du, et profesjonelt spørsmål. Også etterpå et kunstnerisk spørsmål om Dolly. Det profesjonelle er at vi har snakket nå litt løst om AI og GPD3 som er et av disse veldig spennende dyp-lærings algoritmer. Vi har ikke gått så veldig dypt i dypt læring, men ideen er at de lærer så vanvittig bra og fort. Og de har helt nye anvendelsesområder. Hvis en bedrift hører på dette eller en av dine kollegaer og tenker at jeg har lyst å bruke AI på dette prosjektet, men jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan. hva gjør de? hvordan kan man oversette det vi snakker om til et prosjekt? 

 

Alfred: Oi, det er veldig bredt. Og det har jo tusen forskjellige anvendelsesområder. Her på huset så bruker vi det for eksempel til å utvikle en robot som skal lære seg å fange opp og se på et gassrør og kjenne igjen hull eller rust. Bildegjenkjenning er veldig egne oppgaver for en AI. Vi lager roboter som skal kjenne igjen søppel på flyplasser ute på rullebanen. Sånne ting er veldig typisk AI oppgaver. Også er det jo på en måte tusen veier å realisere det på når du først har funnet anvendelsesområder. 

 

Silvija: Det jeg tenker er at da inviterer vi folk nå til å tenke på noen konkrete problemer som er stort eller lite rusk i maskineriet deres. også må de tenke på to ting. Det ene er at det er blitt så veldig lett å samle data. Det finnes kameraer som kan se på rullebanen hele tiden, hele rullebanen. Det finnes kameraer som kan gå langt i havet og se på alle fisker eller alle rør. Datainnsamling har blitt billig og bra. også kan man analysere de dataene ved hjelp av disse fantastiske læringsalgorimtene nå i kunstig intelligens. Og der kan de rett og slett komme til teknologer av type deg og Bouvet og spørre om at dette er problemet vårt, hjelp oss å forstå hvordan vi kan angripe dette med de nye teknologiene for innsamling av data og analyse av data. Og eventuelt automatisering.  

 

Alfred: Det er ofte sånne oppdrag som folk kommer til oss med. Det stemmer. 

 

Silvija: Og det fins like mange oppdrag når det gjelder tekstanalyse og som bildeanalyse, som industriell data analyse. Så her er det egentlig bare å definere problemet, så finner vi den riktige AIen til å løse det med.

 

Alfred: Ja, ikke sant. Og en ting er store prosjekter på hobbybasis så driver jeg å generere litt bilder og. Det er jo en helt annen ting. Si at du har et PR firma eller en marketing avdeling. Den kan veldig fort bli redundant når jeg bare kan skrive inn den reklamen jeg vil også kunne litt elementær photoshop, også er jeg i boks med en reklame som ville kostet meg mangfoldige tusen. Det er jo en helt annen bruk igjen.  

 

Silvija: Du kan hjelpe oss med det også LØRN, også kan du hjelpe meg med neste års julekort.

 

Alfred: Absolutt. Julekort, mega. Jeg tror fremdeles der er det åpnet å prøve. Så OpenAI heter firmaet. Dalle-2 heter AIen som baserer seg på GPT-3 som du snakket om, men den genererer bilder i hvilken som helst stil. Alt fra fotorealistisk til Gustav Klimt.

 

Silvija: Ligner på Picasso eller Dalle.

 

Alfred: Ja, du kan få det i den stilen du vil. Og der tror jeg du får noe gratis for seg. Så hvis noen ikke har rukket å lage julekalender enda, så hadde jeg gått inn der og tatt en spansk en og fått dataen til å gjøre det.

 

Silvija: Opptaket vårt - jeg må jo si dette så vi ikke forvirrer folk. men det er jo 9 desember i dag, men jeg er ikke sikker på om dette kommer ut før eller etter jul. Men julen 2023 folkens, da må dere ha et skikkelig kult julekort.  

 

Alfred: Eller påske hilsen.

 

Silvija: Eller påske hilsen. Det er veldig bra. Ellers kan dette være bursdagsgaver til folk du kjenner gjennom hele året da.

 

Alfred: Nå til jul har jeg laget en fotobok med mine egne bilder også har jeg to sider som er AI genererte bilder av meg og søsteren min og hunden hennes da. 

 

Silvija: Det må jeg se på.

 

Alfred: Ja, jeg kan sende deg bildene etterpå så kan du se litt hva stilen er som kom ut der da.  

 

Silvija: Ja, det sier jo noe med deg da. 

 

Alfred: Nå er jo kunsten i hermetegn på en måte et nivå høyere opp. Så nå er det på en måte hva slags input jeg velger å gi som viser min artistiske teft, eller mangel derav. 

 

Silvija: Høyere ordens funksjoner rett og slett.

 

Alfred: Rett og slett. Og det er et kaninhull i seg selv. Og der er det bedrifter og økonomier som utvikler seg og. Det finnes sider hvor du kan se på bilder som er generert. Også må du betale for å se hva nøkkelord de har brukt og hva slags kommandoer de har gitt for å skape disse bildene. Og der bruker du ord som at jeg vil ha et bilde som er skutt med 50 millimeters linse med Rembrandt belysning, med det og det og det. Og det er kunsten i det hele nå da. Hvis du skal få skikkelig bra genererte AI bilder.

 

Silvija: Jeg tror vi beveger oss mot et veldig spennende spor nå som vi ikke har tid til å utforske Alfred, men jeg har jobbet med biometriske sikkerhetsselskap, og nå etterhvert kombinerer de analyse av ansiktet og disse punktene på ansiktet vårt. Men det kombineres med irisanalyse, med fingeravtrykk og med stemmeanalyse. For å sørge for at personer er det de sier. For disse deep-fakes som de etter hvert kan lages både i bilder og videoer er kjempegode, også skal du ha AI som er enda bedre for å oppdage dem i tide. Det som er greia der er at det igjen - kunsten blir hvordan du kombinerer de forskjellige funksjonene i en høyere ordens funksjon hvor funksjonen kan være irisgjenkjenning, ansiktsgjenkjenning, figurgjenkjenning, stemmegjenkjenning ut i fra input du har. Så du har flere sikkerhets sertifiseringer og kunsten blir å vite at disse verktøyene finnes også er du egentlig mer en snekker på et høyere nivå. Det er litt IKEA tankegang hvor du har halvferdige komponenter og hvordan du ber AI bygge det møbelet fra disse halvferdige komponentene som blir kunsten. 

 

Alfred: Du går fra å være snekker til å være arkitekt nesten.

 

Silvija: Ja, helt riktig. Det er en mye bedre beskrivelse, takk. Du, vi er over på tid, men jeg må. Vi spurte deg hvem inspirerer deg og du har en veldig morsom liste der. Du sier Hjalmar Dale, Ram Dass, Madeleine Albright David Foster Wallace  og Dolly Parton. Også si en setning om de første fire, også si fem setninger om Dolly Parton. 

 

Alfred: Okey. Hjalmar Dale skikkelig interessant type. Arbeidersønn fra rett utenfor Bergen. Dro til Canada, og han hadde ikke gått inn i historiebøkene hadde det ikke vært for vår gode venn Helge Ingstad. Men uansett, han levde i en hjemmesnekret hytte i Canada og leste franske filosofer og døde midt i Ingenmannsland når han var 73 tror jeg.  

 

Silvija: Er han dekket i denne boken om Helge Ingstad?  

 

Alfred: Der skriver han blant annet om Hjalmar Dale. 

 

Silvija: Pelsjeger liv må vi lese alle sammen. Nå har jeg fått den anbefalt flere ganger i det siste.  

 

Alfred: Ram Dass han er Harvard professor, dro til India som type spiritual awakening og sånn, kom tilbake og mistet jobben. Snakker litt om veldig høyere ordens saker, da. 

 

Silvija: Men interessant?

 

Alfred: Og veldig morsom. På samme måte som Kafka er morsom når han beskriver de samme paradoksene vi alle lever i, da. Og veldig lærerik og veldig morsom. Også hvem var nummer tre på listen?

 

Silvija: Madeleine.

 

Alfred: Ja, Amerikas første kvinnelige utenriksminister som skrev en kjempegod bok. Fascisme. For hun har faktisk truffet disse forskjellige statsoverhodene. Vært i samtale med Erdogan. Putin, Bolsano og you name it. Snakke litt med de og hvordan hun integrerte med disse forskjellige. Veldig fornuftig dame hun intervjuer. Også hadde vi David Foster Wallace som nestemann. Det er kanskje den beste forfatteren. Han skriver virkelig særegent. Skarp som en tromme, kjempemorsom. Og han var jo journalist og har beveget seg over til å skrive bøker. Og alt han tar i. 

 

Silvija: Hvilken skal jeg begynne med?

 

Alfred: Du må jobbe deg til Infinite Chest som er på en måte hans magnum opus. Men begynn for eksempel med Assoposely fun thing that I will never do again* hvor han skriver om et sponset krus han var på. 

 

Silvija: Det er så bra. Da har jeg gitt meg selv en oppgave for julen. 

 

Alfred: Kjempemorsomt! Den tror jeg finnes som en åpen PDF på det store interwebben.

 

Silvija: Og så Dolly?

 

Alfred: Også har vi Dolly som vi snakket om litt før vi begynte å spille inn. Hun må være som jeg sa til deg tidligere og, et av nåtidens mest undervurderte popikon. Og jeg fikk øynene opp for henne gjennom en podcast som heter DOlly Partons America. Hvor de på en måte tar for seg hennes historie og hennes innflytelse på samfunnet og politikk og kvinnerettigheter. Hun har på en måte en finger med i spillet i mye. Og vi snakket om at hun ikke får den honnøren hun burde hatt. 

 

Silvija: Jeg må innrømme at jeg fascineres av Dolly Parton. Jeg er en av de som er geeky nok til å innrømme at det er en del cowboy sanger jeg faktisk liker. Og den der folk-pop stilen også. Og det er noen sanger fra Dolly som jeg tvinger også mine barn til å høre på når vi kjører bil. Og det som fascinerer meg med Dolly - jeg liker Bruce Springsteen også da, men den rollen han har fått i folkets kollektive bevissthet i USA som en mann av folket som prøver å minne dem på USA sitt beste da, der har også hun prøvd, men der han er veldig mann så er hun veldig dame. Begge går ekstremt ut. Hun med pupper og hår og alt mulig, og han med sine bukser og singleter. Og han kommer unna med det, mens hun blir undervurdert. 

 

Alfred: Og ikke bare undervurdert, men og harselert med og vitset om. Du ser jo i noen av de tidligere intervjuene hvor de har henne som vert, hun er der nesten som en slags freak utstillingsobjekt. Og nå avbrøt jeg deg, så jeg vet ikke hva du skulle si videre.  

 

Silvija: Jeg skulle egentlig si akkurat det du sa. Det at hun tør å være hyperkvinne og ikke bare på en sånn superkvinne måte hvor hun er bedre, vakrere, tynnere enn alle de andre, men hun er en dame. Hun står i det. Hun vet kanskje at det er nødvendig for å jobbe i den rollen som en pop superstjerne, og hun bruker det til noe godt i samfunnet. Hun er så inkluderende, hun er til for alle. Hun inkluderer. Og det er jeg så imponert av. 

 

Alfred: Ja, ikke sant. På en Dolly Parton konsert uten at jeg har vært der, men hvis du dømmer det fra bilder og fra fans og innlegg, så er det alt fra 16 åringer til godt opp i 90-80 og alt fra høyreekstreme til venstreekstreme. I et samfunn som AMerika så er det veldig få ting en kan samles rundt, da. Men Dolly Parton er en ting og det synes jeg er en veldig vakker ting. 

 

Silvija: Og hun bruker det for nå godt, i motsetning til for eksempel Trump.

 

Alfred: Absolutt. Og meg bekjent så nekter hun å ta politiske standpunkt fordi hun synes dette er så viktig at en trenger nøytrale arenaer. Og alt er jo politisk i dag nå nesten. Og det er viktig å ha noen ting som ikke er det. Som egentlig bare en sette rpris på for det det er. Som for eksempel country musikk. Og en ting jeg tenkte på når du nevnte det med at du liker den type musikk er at det har på en måte en slags nostalgi over seg som en kan kjenne seg igjen i. Enten man er i Amerika, Norge eller hvor du er. Det er på en måte noe i countryen som taler til en veldig menneskelig ting. Og det er jo og en ting som Dolly Parton har i massevis. 

 

Silvija: Barnet kommer aldri til å tilgi meg dette, men det er en av de som vi har på en liste som må synge høyt til med jevne mellomrom i bilen. Eller noen av disse sangene til Dolly da. 

 

Alfred: Har dere noen spesielle låter som dere tar for dere i bilen? 

 

Silvija: Mye rart. Jeg liker mye rart. Alt fra Dorse og Beethovens tolkninger til country road, og Nine to Five og Eye of the Tiger og The Gambler. Det er liksom sånne sangere som bare må synges.  

 

Alfred: Country road var den sangen jeg hadde i hodet når jeg sa at country har en slags nostalgi. Du finner cover på tysk, du finner det på japansk. Det har på en måte den samme feelingen av en eller annen grunn.

 

Silvija: Ja.

 

Silvija: Og så synger vi Moscow på tysk av og til også.

 

Silvija: Vi må bare runde av. Men rent sånn falgig. Det jeg kunne ha spurt deg om bare for å ha sagt det er teamet som React, JavaScript og Typescript og Angular og Scrum og masse forskjellig. Og alt dette er ting jeg tenker vi burde snakke mer om. Men jeg tror vi trenger disse uformelle samtalene også for at folk skal tørre å komme til hverandre og si at du forresten Dolly Parton, også lurte jeg på dette med GPT-3. Eller hvordan kan vi “Scrumme” litt? 

 

Alfred: Ja, ikke sant. Jeg ser nå at vi har hatt noen veldig store sprang i samtalen her. Men det setter jeg pris på. Jeg tror det er sånn hjernen fungerer. At du skal ha disse koblingene og hoppe litt herfra til derfra på en måte og komme tilbake til det du snakket om. Og jeg synes det er fint å kunne ha en slags metasamtale jeg. Nå vet jeg at kollegaene mine har vært kanskje mer på det faglige, også ble det litt meta.  

 

Silvija: Jeg tror det er veldig, veldig forskjellig. Og jeg tror det som er viktig er at - jeg er veldig opptatt av disse meta samtaler fordi de åpner opp for at man kan snakke mer i dybde om teknologier, ikke sant. Og det man trenger ofte fra folk er egentlig bare pekere og ikke. Hvordan skal jeg starte med dette her? Hvor skal jeg gå? Gi meg et eksempel. Da vet folk at de kan snakke med deg om både GPT-3, men også om noen av disse moderne utviklingsverktøy av type React og Javascript og kybernetes som de ikke har nevnt her eller containere. 

 

Alfred: Og alt dette henger jo sammen. Og det er jo et helt eget tema. Men som du sier så trenger disse metasamtalene for å i stede kikke ned på bakken å studere en detalj så kan man heve blikket litt og se seg rundt og si at okey sånn henger ting sammen. Det er det vi prøver å få til.  

 

Silvija: Tusen takk, Alfred, for en veldig morsom samtale.

 

Alfred: Likeså, tusen takk.

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Quiz for Case #C1256

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: