LØRN Case #C1258
Vi trenger mer kunnskap om kvinners helse
Har Norge verdens beste helsetjeneste? Hvilken satsning har regjeringen på kvinnehelse? Vi har invitert helseminister Ingvild Kjerkol til vårt studio for å snakke om dagens utfordringer og de viktigste prioriteringene for helsetjenesten fremover. Vi snakker om at vi blir flere eldre her til lands, om helsedata og møte med teknologi for omstilling.

Ingvild Kjerkol

Helseminister

Arbeiderpartiet

" Vi må bli mer oppmerksomme på hvordan vi bruker fagfolkene våre. "

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 31 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Helse- og velferdsteknologi
Organisasjon: Arbeiderpartiet
Perspektiv: Politikk
Dato: 230105
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Helseteknologi

Helsepolitikk

Helsedata

Kvinnehelse

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0160
Helse- og velferdsteknologi

Jan Biti

CEO

Cofounder

#C0152
Helse- og velferdsteknologi

Berit Løkensgard Strand

Professor

NTNU

#C0221
Helse- og velferdsteknologi

Jonathan Romm

Prof

Arkitekthøyskolen Oslo

Lytt #C1258

Video for Case #C1258

Tekst for Case #C1258

Hei og velkommen til LØRN - 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, lese eller se alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til denne samtalen om kvinnehelse med helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

 

Ingvild Kjerkol: Tusen hjertelig takk for det.

 

Silvija: Vi har snakket sammen før, og da var det litt mer politikk og forskning, tror jeg. Men det var før du var helseminister?

 

Ingvild: Ja, det stemmer det. Det var og en hyggelig samtale.

 

Silvija: Det var en veldig hyggelig samtale, og nå skal vi snakke i cirka 30 minutter om. Hva er kvinnehelse? Og hvorfor er det viktig å ha fokus på det? Er det noe form for under oppmerksomhet og litt sånn i sammenheng også med et utrolig spennende utvalg som veldig snart leverer resultatet sitt. Jeg har lyst å spørre deg være veldig kort for våre lyttere. Fortell litt om hvem du er, og hvem var du før du før du var fru minister?

 

Ingvild: Jeg er stjørdalingen da. Trønder Har vært politiker i veldig mange år. Vært folkevalgt faktisk helt siden 1995. Vært aktiv både i lokalpolitikk, fylkespolitikken og sittet på Stortinget siden 2013. Har jobbet med næringspolitikk tidligere. Nyttig det og har sittet i Helse omsorgskomiteen siden 2015 og vært helsepolitiker siden det. Av sånn mer private ting så er jeg gift med Rune og har tre barn og en hund. Så har jeg en litt brukket utdanning som mange politikere har. Jeg har en teknisk utdannelse. Høgskolekandidat av drift og vedlikehold av IT systemer. Også har jeg litt psykologi i fagkombinasjonen min, også har jeg en master i kunnskapsledelse. Og synes jeg har vært heldig som har fått lov til å drive på med politikk i så mange år. Og helse er politikkens mor. Vi har vært gjennom en pandemi nå, og da ser vi hvor inngripende helsekriser kan være for hele samfunnet. Så jeg føler meg priviligert. 

 

Silvija: Jeg tror kanskje helse blir politikkens mor og gudmor også i tiden fremover. Og det har noe med demografiske endringer som vi blir truffet av nå. Det er litt som å se en  Gudmor tsunami komme mot oss og være litt sånn forundret over det. Og jeg har inntrykk Ingvild, at vi har jo ikke helt tatt det innover oss i forhold til fremtidige helsebudsjetter og hvilke konsekvenser vår felles alderdom vil ha. Vil. Kan du si littegrann om det?

 

Ingvild: Jeg synes du beskriver det godt der Silvija. Fordi vi har passert 1 million alderspensjonister i Norge nå. Vi står egentlig midt oppe i en sånn tsunami. Vi har i mange år snakka om eldrebølgen, og det tar der vi skal være litt forsiktig med å bruk som uttrykk. For kanskje man ser for seg en horde mennesker med grått hår og rullatorer som er veldig hjelpetrengende. Men det at vi bli så mange flere eldre betyr også de fleste av dem er frisk, aktiv bidrar i sitt eget liv og i andres liv. Men så vet vi at mot slutten av livet så trenger man nyttig helsehjelp. Og det her en stor varig omstilling av det norske samfunnet som vi er nødt til å ta innover oss i betydelig større grad enn jeg kanskje opplever at vi har gjort i dag, fordi vi kan ikke fortsette som før. Vi må gjøre ting annerledes. Vi må være mer oppmerksom på hvordan vi bruker fagfolkene våres. Det å ha verdens beste helsetjeneste, det har vi Norge. Det er det uavhengige kilder som har sagt. Det betyr at vi må være veldig nøye med hvordan vi utdanner, rekruttere og beholder fagfolk som har en helse kompetanse for dem blir utrolig viktig for oss i årene som kommer. Og så må vi se hvordan den enkelte i større grad kan ivareta seg sjøl, og vi må se hvordan teknologien kan bidra til en omstilling, hvor fagfolkene blir brukt på best mulig måte.

 

Silvija: Og der er forebyggingen et utrolig viktig perspektiv og egen helse som du sier. Og dette med ansvar da for det lange sikte for seg selv og sine, utrolig spennende perspektiver. Før vi går til kvinnehelse. Jeg har bare lyst å leke littegrann med dette bildet med en horde med rullator. For det bildet jeg har er en horde som er ganske fysisk friske til en høy alder. Jeg er 52 nå og likte veldig godt et sitat jg hørte at 50 er det nye 30, ikke sant. Men da kan man også si at 80 er det nye 50. Jeg har foreldre som er over 80 begge to, og de er uforskammet friske. De tar seg av og til barnebarn og kjører og lage mat, og det er en ekstremt viktig ressurs som jeg tror vi av tradisjon avskriver littegrann. Men det er og det fysiske av det kan fikses av dette fantastiske helsevesenet vårt i. Veldig stor grad overraskende stor grad der mange jeg kjenner som har hatt et møte med kreft. Men det er ikke lenger dødelig. Det er noe du lever med og godt etterpå, men det mentale er kroniske alderdom. Så også det, mens Alzheimer, Parkinson, Det blir det verre med. Så mitt bilde er fysisk friske åtteåringer som er som passe demente de neste 20 år. Og hvordan fikser vi det? Men hva? Hva liksom? Hva kan vi gjøre for å forberede oss for et samfunn hvor det er vel mange av oss som er veldig gamle? Og egentlig ganske godt god helse.

 

Ingvild: Det gjøres mye godt arbeid, vil jeg si, og de aller fleste av oss eller alle bor i en kommune. Så det at kommunen greier å utvikle seg til å spille på lag med sine innbyggere, skape ting tror jeg er helt avgjørende for at vi skal beholde bærekraft i velferdstjenestene våres. Vi har liksom gått fra å bygge opp en sterk velferdsstat, et sterkt velferdssamfunn hvor du får rettigheter rett på tjenester. Jeg tror at fremover så må det handler mye mer om hva kan man skape sammen. Hvordan kan man ta vare på seg selv og sine omgivelser og være trygg på at når man trenger den mer spesialiserte helsehjelpen, så er det fagfolk der som kan hjelpe deg. Det tror jeg blir veldig viktig. Vi har noe som heter senter for aldersvennlig samfunn. Dem ser veldig på det her med hvordan vi klare å opprettholde gode møteplasser, sosiale arenaer. Du beskriver jo dine foreldre som er aktiv og til nytte. Og det klart arbeidslivet er veldig sånn tydelig sosial ramme som definerer en stor del av livet våre. Så når du trer ut av den arenaen så kan jo særlig mannfolka oppleve litt sånn identitetssøken. Og vi vet at det mentale og det fysiske, det henger sammen og det å finne mening, mestring og sosiale arena det tror jeg blir kjempeviktig. Det er en av de tingene gleder meg til å rulle ut som helseminister. Det er noe som heter ABC. Act, Belong, Commit står det for. Det å gjøre noe aktivt hver dag. Det å gjøre noe sammen med andre og det å gjør noe med mening, det tror er like viktig som å spise fem om dagen. Frukt og grønt. Det er en av de tingene vi ser på som en mer befolkningsrettet kampanje, da i forbindelse med at vi skal legge fram en folkehelsemeldingen før påske.

 

Silvija: Og strukturer da for frivillighet, hvor du da kan være en sånn medvirkende borger aktiv borger tror jeg blir kjempeviktig for oss fremover

 

Ingvild: Kjempeviktig. Og siste jeg var her å snakket med deg så snakket vi nettopp om det og vi nevnte NyBy som jeg vet du er en engasjert investor i. Som har en god plattform for å formidle frivillig arbeid, støtte hjelp og bistand. Sånn at vi klarer å lage gode robuste, sosiale strukturer som gjør at velferdstjenesten vår blir bærekraftig. Det blir kjempeviktig i årene som kommer. 

 

Silvija: Og det vi snakker om nå er like viktig for kvinner som for menn. Kanskje bittelitt viktigere for kvinner for de lever lenger, eller er det en gammel myte?

 

Ingvild: Jeg tror det er like viktig for både kvinner og menn å oppleve aktivitet, mening og mestring i hverdagen. Men det at kvinner leve så mye lenger gjør jo at - jeg vet ikke om vi skal lage særskilte tilbud, jeg tror det er bra at vi har gode arenaer hvor kvinner og menn møtes. Det vi ser jo at en del dagaktivitetstilbud for eldre kan bli litt preget av kvinne aktiviteter fordi dem er flest i antall. Så kvinner lever lenge.

 

Silvija: Det er vanskelig egentlig å forstå hva som er annerledes med kvinnehelse versus mannehelse. Og hvis jeg skal prøve å komme inn i dette her med sånn veldig dummy perspektiv, så tenker jeg gynekolog - jeg tenker reproduktiv helse. Brystkreft, livmorkreft. Jeg vet ikke. Men det er ikke bare det vi snakker om her. Kvinnekroppen og derfor også kvinnehelse er ganske forskjellig fra mannehelsen.

 

Ingvild: Ja, og jeg tror nok det vil være litt ulike måter å definere kvinnehelse på. Derfor ser jeg veldig frem til den NHUen. Den offentlige utredningen vi får 8 mars i år fra kvinnehelseutvalget som min forgjenger Bent Høie har satt ned og som er supplert med jordmor, en fastlege og en fagarbeidr. For de mente at det var også viktige perspektiver som måtte inn i det arbeidet. Det vil nok gi oss litt mer felles språk og benevnelser når vi snakker om kvinnehelse. Det er klart at du beskriver det jo ganske godt. Det som handler om lidelser og sykdomstilstander som rammer kvinner fordi kvinnekroppen er som den er. Den reproduktive helsen. Men så har du også sykdomstilstander som rammer både kvinner og menn, men hvor symptomer og sykdomsforløp arter seg litt forskjellig. Hjertesykdom for eksempel. Også har du jo medisin fra riktig gammelt av så har det jo vært forsket mest på mannekroppen. Den har jo vært malen for medisin som fag. Det er nok utlignet med moderne medisin. Men det er fortsatt behov for å forske mer på tilstander, lidelser og sykdommer som rammer kvinner. Bare kvinner. Men også som rammer kvinner og menn, men som arter seg forskjellig hos kvinner og hos menn. Hjertet for eksempel, et kvinnehjerte. Det er ikke et lite mammahjerte. Det er et kvinnehjerte. Og symptomer på hjerteinfarkt arter seg forskjellig hos kvinner og menn. Og dette er viktige ting å fange opp og reflektere i tjenestene som møter oss. Sånn at man får den beste behandlingen med de forutsetningene man har som følge av det kjønnet man har da. 

 

Silvija: For en del år siden satt jeg i en komite som så på kjønnsperspektiver i forskning og var egentlig veldig opptatt av at det er både færre kvinnelige professorer. Men det er også færre mot det forskningsresultater som går på dette med ting som er spesielle for kvinner. Det er flere mannlige forskere som da kanskje forsker mer på hva vet jeg, prostatakreft eller det som er relevant for menn. Også har jeg glemt det helt til jeg leste Isabelle Ringnes innlegg på på Facebook som dreide seg om denne her ringen. Akkurat som vi har disse klokkene som måler søvn og så videre, så går man med en ring som etter hvert setter data kvantifisere det selv da. Og hun klaget på at den var forferdelig dum når hun ble gravid, og når liksom kroppen hennes begynte å gjøre ting som ikke den skjønte fordi den var laget av menn for menn. Og dette er litt sånn perspektiv også for gründere. For de fleste av dem er menn. De fleste ingeniører er kanskje fortsatt menn, og da blir det fort sånn at de lager gadget, de lager ting som da. fikser mannlige helseproblemer bedre enn det som kvinner går gjennom. Og der der er det veldig spennende å utfordre grundere og ingeniører også. Det må da være noe mer enn en sånn ring som kan fortelle deg når det er trygt å ha sex eller ikke?  Men vi har noe utrolig spennende data som du fortalte meg om. Og vi har snakket tidligere om noen av de store forskningsprogrammene som går på innsamling av data, og dette går på befolkningsdata i Norge som er kanskje unike i verden. Og her kunne man fått utrolig mye spennende om kvinnehelse. Kan du fortelle littegrann om dette?

 

Ingvild: Vi har jo gode helsedata i Norge, både gjennom de helseregistrene, kreftregisteret vårt er jo i en særstilling. Det er veldig attraktivt internasjonalt for alle type forskningsmiljøer. Men så har vi også store befolkningsundersøkelser. Vi har Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, vi har Tromsøundersøkelsen. Vi har den norske mor og barn undersøkelsen, som også er utvidet til å innlemme far etter hvert. Og det her gir oss jo en mulighet til å bruke data som er samlet inn over flere tiår i forskning opp i mot da kvalitetsregistre på sykehus knyttet til enkelte sykdommer og tilstander. Og hvis man kan bruke det her også i en sammenheng med real life av data, levende journal data. Så ligger det uante muligheter for medisinsk forskning i Norge og i samarbeid med en internasjonal industri. Så det er en av de tingene jeg brenner veldig for når det gjelder kvinnehelse forskning.

 

Silvija: Kan jeg bare stoppe deg der? For du er inne på noe som jeg tror er utrolig viktig. Blant han så var det et forskningsprosjekt som het BigMac, finansiert av Norges forskningsråd, hvor det var veldig spennende forskere som skulle jobbe med personalisert helse basert på data og kunstig intelligens anvendt på la oss si digitale tvillinger av våre kropper. De sa også at vi har veldig mye god data. Vi kunne fått mye mer, men problemet er regulering og tilgang til bruk av data til forskning, deling mellom forskere og så videre. Og her er det også fremskritt. Utrolig viktig at vi lærer å bruke disse data. Eller så er det bare Google og Apple som kommer til å bruke sine helsedata og tilby oss disse fantastiske helsetjenester, men utenfor det norske helsevesenet. Jeg vet ikke om du er enig?

 

Ingvild: Ja, veldig enig. Og det er en av de tingene er jeg er veldig opptatt av at vi skal komme videre med. Det å tilgjengeliggjøre de norske helse dataene på en god og ubyråkratisk måte. Jeg mener vi har en forpliktelse til å få til akkurat det. Det er norske pasienter som gjennom årtier har donert sine helsedata, og dem har fått god behandling i norske sykehus. Og alle som får god behandling i norske sykehus står jo egentlig på skuldrene til tidligere pasienter som har sagt bruk mine data om det er laboratorieprøver eller om det er spørreskjema. Så må vi hele tiden ha en kunnskapsbasert tjeneste hvor vi forsker, utvikler sånn at vi stadig blir bedre, og at vi også slutter med behandlinger som ikke er effektiv og god. Den dyreste behandlingen vi kan drive på med er den som ikke virker og vi gjør nok dessverre også det i noe grad. Sånn at dette er et kontinuerlig arbeid hvor vi ønsker at det skal bli tilgjengeliggjort for forskning og industriutvikling for også et norsk leverandør marked som kan levere gode løsninger til helsetjenesten så den blir mer effektiv og bedre for pasientene våres og bedre for fagfolkene.

 

Silvija: Du skulle si noe om forskning som er kvinnehelse relatert da jeg avbrøt for å snakke om data?

 

Ingvild: En av mine forgjengere er Sylvia Brustad. Hun var helseminister i Stoltenberg to regjeringen. Hun opprettet Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Dem er tilknyttet Oslo universitetssykehus og vi har en strategisk forsknings bevilgning til kvinnehelse gjennom Forskningsrådet på 20,5 millioner kroner som skal være en sånn basisbevilgning for å generere gode prosjekter så man får finansiering i åpne ordninger gjennom andre typer forsknings finansiering, da. Det tenker jeg er en viktig som basis satsing. Og så har vi også andre kliniske studier på kvinne lidelser. For ikke lenge siden var jeg på besøk på Ullevål her i Oslo med et spennende klinisk studie på behandling av endometriose som er en sykdomstilstand som det har vært veldig mye oppmerksomhet om i høst, men som rammer mange kvinner. Det var et klinisk studie som dessverre ikke førte fram, så det ble avsluttet. Men det å kun rette oppmerksomheten. Og når vi får denne rapporten fra kvinnehelseutvalget, så vil jo dem gi oss noen anbefalinger på hvilke strategiske områder det er riktig å prioritere i fortsettelsen da. Vi skal følge opp denne her rapporten gjennom en egen kvinnehelsestrategi. Så noe grunnfinansiering, men så er det jo viktig at all forskning finansieres gjennom åpne utlysninger sånn at vi får de beste prosjektene. Det er og viktig å holde den fanen høyt.

 

Silvija: Når du sier apropos dette med bilder, ikke sant? Og jeg liker rullator bildet. Demente 85 åringer på en app eller noe sånt. Men det bildet jeg fikk når du sa ordet kvinnelig lidelse - det var mye sånn hysteri er min første assosiasjon. Litt sånn gamle stereotypier er det jeg prøver å blåse liv ut av. Men du nevnte for meg at det er en viss overrepresentasjon, for eksempel når det gjelder migrene hos kvinner. Og så tenker jeg det må være noe rundt det hormonelle også. Gitt at vi har et mer komplekst hormonelt liv enn menn. også bruker vi om det er p-piller eller ting som abort eller ting du må gjøre etter en fødsel for å komme deg tilbake til normalen også videre. Det er komplekst rundt det hormonelle også?

 

Ingvild: Ja, og ulike migrene sykdommer er noe som rammer kvinner oftere enn menn. Det er utrolig viktig at vi er kunnskapsbasert i tilnærmingen her. At vi klarer å forske på de ulike tilstandene sånn at vi får frem god behandling og gode terapier som kan avhjelpe det. Det har vært noen veldig fine fremskritt på migrene medisin for dem som er aller hardest rammet. For dem som har klasehodepine hvor du blir helt satt ut av livet.  Det er legemidler som har komme inn de senere årene, og som har hjulpet veldig mange. Så vi må være kunnskapsbasert når du nevnte hysteri også, så drev jo Freud i sin tid med å behandle kvinner for hysteri med veldig tvilsomme metoder basert på intuisjon. Det holder ikke. Så vi må ha god forskning og godt fag for å treffe riktig. Og ikke tro og mene, men vite. 

 

Silvija: Jeg tenker at hysteri var et veldig uheldig navn på noen av de effektene man har i kroppen på hormoner. Jeg har gått gjennom disse graviditetene mine og litt forskjellig, og jeg vet at det er ikke alltid like enkelt å være i et stabilt sideleie når hormonene herjer også videre. Det er kanskje ikke så lett å forklare heller for en mann, og kanskje særlig ikke Fraud. Men det er også et par andre ting som er kanskje litt mer problematiske som jeg vil spørre deg kort om. Og her er det litt taxisjåfør tall forskning. Jeg tror det er flere damer som blir utbrente og melder seg ut av arbeidslivet enn menn. Det har kanskje noe med en utrolig aktiv yrkesdeltakelse når man er småbarnsmor i Norge versus veldig mange andre land. Jeg vet ikke om de har noe på det? 

 

Ingvild: Det er klart den høye produktiviteten i Norge og den høye sysselsettingsandelen sammenlignet med andre land. Det skyldes jo at damer i Norge er yrkesaktiv. Vi har utviklet velferdstjenester som barnehage og skole og svangerskapspermisjon, og muligheten for å være hjemme med sykt barn. Gode ordninger som gjør at vi har en yrkesaktiv befolkning og likestilling mellom kjønnene. Så er det nok en bekymring at en del kvinner opplever å være dobbeltarbeidende og ha store omsorgsoppgaver. Først kanskje sine egne barn og så kanskje senere i livet. Også tar de stort ansvar for sine aldrende foreldre. Det er jo et ganske så stort område. Lett å se at dette kan både være kulturelt betinget og ha store variasjoner. Så det er vanskelig å si noe veldig bastant om omfanget og hva vi kan gjøre. Men det er jo viktig med arbeidstidsbestemmelser. Det er jo et konsept jeg er veldig for. Hele faste stillinger sånn at du har en oversiktlig hverdag og vet at du klarer å betale dine regninger. Men så har vi mange stillinger hvor du er leder, kanskjer er du aktiv i frivilligheten. 

 

Silvija: Og kanskje du er sykepleier? 

 

Ingvild: Ja, og som sykepleier så har du jo arbeidstidsbestemmelser.

 

Silvija: Jeg tenker mer at de må jobbe nattskift og sånn som også er kompliserende.

 

Ingvild: Absolutt. Turnusarbeid oppleves nok som en belastning for mange, og der og må vi ha tillitsvalgte og gode avtaler mellom partene i arbeidslivet som gjør at man er enige om hva som er en rimelig belastning i et årsverk.

 

Silvija: Av personlig interesse har jeg lyst å spørre deg om noe annet. Jeg har inntrykk av at det er et overtall av menn som innrømmer ADHD. Men jeg har en teori om at det er like mange damer som har det. Det er bare at vi prøver å skjule det. Vet vi noe om dette? For det er noe som ser ut til å være på en vekstkurve.

 

Ingvild: Vi har ikke noen sånn gode tall å presenterer for deg på akkurat det spørsmålet. Men det som jeg mener er viktig er at vi forsker mer på forekomsten av ADHD. Og vi ser også at en del kvinner får diagnosen senere i livet enn guttene. Veldig mange gutter får ADHD diagnose tidlig som følge av uro i klasserommet. Vi har jo hatt et tidligere utvalg ledet av Camilla Stoltenberg, som har sett særskilt på det her med hvordan guttene lykkes i utdanningssystemet vårt etter innføring av seks års reformen. Og det er nok mye nyttig der som jeg tror vi skal gå dypere inn i for å se på denne forekomsten av ADHD. Men jeg har ikke noen gode tall å presentere for deg og noe fast fisk. Og det liker å ha en statsråd å ha når den skal uttale seg. 

 

Silvija: Men jeg jeg bare på personlig grunnlag - det tok meg over 50 år å kanskje tørre å innrømme for meg selv at kanskje det er litt det jeg har. Og det er ikke noen negativ diagnose heller, det gjør at du gjør masse. Men du må være klar over det. Og jeg tror vi kvinner skal ikke... Et annet spørsmål mot slutten er dette med Arktis og kaldt klima og kvinner har mer osteoporose og er det noe spesielt med kvinner i nord? 

 

Ingvild: Det vet jeg ikke. Men det er klart at hvis kvinnesykdommer og tilstander som har høyere hyppighet i noen land sammenlignet med andre, det er det verdt å forske mer på. Osteoporose er en kvinnelidelse det også som vi vet rammer. Og som nok kommer til å øke i takt med en aldrende befolkning med mindre vi utvikler mer presis kunnskap og kan forebygge bedre eller behandle mer effektivt. Så det var en av flere lidelser. Du vet muskel skjelettlidelser og psykiske lidelser lettere til moderate står jo for en veldig stor andel av både sykefravær og dem som er varig utenfor arbeidslivet, så det å kunne forebygge de tilstander mer effektivt, men også utvikle mer effektiv og tilgjengelig behandling og hjelp. Det vil være viktig for oss som samfunn når vi står i den her store demografiske omstillingen som vi snakket om innledningsvis. Og hvor vi er avhengige av at den arbeidsstokken som ikke er pensjonister, men som er fra 18 til 67 år. At vi har høy yrkesdeltakelse blant dem. Vi har jo dessverre for mange utenfor arbeidslivet i Norge. Og jeg tror mange kunne bidratt hvis det hadde vært mer fleksibilitet og hvis vi kunne fått en bedre mulighet til å kunne jobbe så mye som er bra for deg. Og der har hele medisinen snudd om holdningene sine. Før var det veldig sånn at du skulle hvile deg frisk fra mange tilstander. Nå vet vi at aktivitet og trening både fysisk og mentalt er veldig viktig for mennesker. Viktig for å kunne nyttiggjøre seg for behandling, viktig for å kunne rehabiliteres godt og raskt. Så det er jo litt forlatt tankegods da. 

 

Silvija: Jeg fikk et så utrolig fint sitat fra en mann hvor jeg husker ikke helt hva vi diskuterte. Et eller annet med at livet er så kort. Så sier han at det er ikke kort, det er veldig langt, men det går så fort. Og jeg tror at alle damer som hører på om de er gamle eller unge, hvis de kan tenke at dette lange livet i dette landet med kanskje de beste velferdstjenester i verden skal jeg sørge også selv for å være aktiv, med mening så lenge som overhodet mulig. Så det som jeg sitter sterkest med av inntrykk etter vår samtale er dette ansvaret for egen helse og interesse for å lære mest mulig også overlate resten til våre gode forskere som skal lære seg mer. 

 

Ingvild: Ja, det er jeg veldig enig i. Men jeg vil si det sånn at vi har alle ansvar for vår egen helse. Men vi har som fellesskap ansvar for alles helse. Så det å ha gode lokalsamfunn som er helsefremmende i sitt vesen. Gode barnehager, skoler som fanger opp alle. Ingen utenfor. No child left behind og et inkluderende arbeidsliv er utrolig viktig for å lykkes med det. 

 

Silvija: Ingvild, tusen takk for en lærerik og interessant samtale.

 

Ingvild: Tusen takk for at jeg fikk komme.

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Quiz for Case #C1258

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: