Sirkulær økonomi
Overforbruk og avfall
Vellykkede prosjekter
Livsløpsanalyse
Del denne Casen
Hei og velkommen til LØRN 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På lørn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.
Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN serie med BI om bærekraft i daglig drift. Vi i LØRN skal i samtaler med Caroline Dale Ditlev Simonsen fra BI og flere gjester diskuterer de viktigste driverne for bærekraft på tvers av miljø, samfunn og ledelse konkret for bedrifter i Norge. I dag snakker vi med Cecilie Lind, som er daglig leder i handelens miljøfond. Velkommen til dere to også Caroline og Cecilie.
Caroline Dale Ditlev Simonsen: Takk for det.
Cecilie Lind: Tusen takk.
Silvija: Vi begynner disse samtaler alltid med å be våre gjester introdusere seg, så da begynner jeg med Caroline også til Cecilie, kan dere veldig kort fortelle oss om hvem dere er profesjonelt og privat?
Caroline: Ja, jeg heter Caroline Dale Ditlev Simonsen, også er jeg professor i bærekraft på BI. Jeg har jobbet med dette tema veldig lenge, og jeg har også sittet i styret i vvf, så liksom denne blandingen av forskning og næringsliv og jeg var også ansvarlig for bærekraft i Storebrand. Så dette samarbeidet med bærekraft og forskjellige aktører synes jeg er kjempeviktig, og det er litt av grunnen til at jeg er her i dag og har kurs innen bærekraft og sirkulærøkonomi.
Silvija: Veldig spennende, du har også hatt fingrene i regulatorisk pai. Du har jobbet med blant annet åpenhetsloven, hvis ikke dette er helt feil?
Caroline: Jeg satt i utvalget for åpenhetsloven, det var en kjempespennende prosess og da ser man liksom hvordan myndigheter og samarbeidet med næringslivet og hvordan dette har kommet opp som noe som egentlig alle er for, og også et samarbeid med ideelle organisasjoner på dette her og miljøorganisasjoner. Så åpenhetsloven vil jo bidra veldig i en retning av bærekraftig utvikling ikke bare på sosiale forhold, men også i en miljøramme. Så ja, jeg var da i det utvalget.
Silvija: Veldig bra. Cecilie, hvem er du?
Cecilie: Ja, nå er jeg daglig leder i Handelens miljøfond. Jeg har levd et yrkesaktivt liv innenfor gjenvinningsbransjen i all hovedsak, så det er liksom min faglige bakgrunn. Jeg pleier å kalle meg for andregenerasjons avfalls nerd, og det har vært veldig mye morsommere enn det kanskje høres ut som. Det er mange komplekse problemstillinger som man kommer over når man angriper den sirkulære økonomien fra avfallsfasen, så det har jeg gitt mye interessant innsikt.
Silvija: Ja, finnes ikke avfall lenger, eller det er på en måte verdier.
Cecilie: Absolutt og det er jo ikke egentlig noe helt nytt. I gamle dager, for å bruke et litt flåsete uttrykk, så var det jo heller ikke avfall. Også har vi hatt en periode hvor det var en del avfall, også har det jo vært en lang stund hvor store deler av strømmene våre tross alt har gått til gjenvinning, men det har jo vært en utvikling, helt klart.
Silvija: Jeg er fascinert av andregenerasjons. Det betyr at noen av dine foreldre må ha vært veldig tidlig ute med tematikken.
Cecilie: Ja, min far jobbet blant annet med å føre tilsyn på avfallsdeponier i Norge når jeg var liten og da hendte det at jeg måtte være på jobben. Da dro vi ut og sjekke hvordan det var på deponiene. Så kom vi hjem med alt mulig rart, restpartier med skisko og gamle bord og alt mulig som vi satte i bruk hjemme. Så sånn sett har det vært en del av hverdagen fra jeg var liten.
Silvija: Nei, det er veldig bra. Jeg lever da et liv med 4 barn og en mann som nekter å spise restemat en gang, så lite sirkulære er vi, så jeg har lang vei å gå når det gjelder mitt private bidrag. Så kommer jeg også fra gamle Jugoslavia med blant annet en bestemor som bodde i et landsbyhus av gjørme og strå, og hun hadde ikke noe avfall. Da var absolutt alt satt til bruk, enten ved at man matet dyrene med restemat eller hva det nå måtte være. Ofte undres jeg over en kjempe avstand i mengde avfall min rike familie i Norge genererer versus min fattige familie i gamle Jugoslavia. Så det individuelle ansvaret her er ganske spennende.
Cecilie: Ja, det er en veldig tett kobling mellom avfallsproduksjon og økonomien vår. Så det er på en måte et tegn på at du har råd til å kunne kaste ting. Når vi ikke har råd til det, så blir det ikke noe avfall heller, så det det henger tett sammen.
Silvija: Ja, og der kommer vi tilbake til handelens miljøfond. Forstår jeg riktig at dette her er et fond som fokuserer på miljøet, spesielt rettet mot retail da?
Cecilie: Ja, både og. Det er en veldig unik løsning i verdenssammenheng faktisk. Fordi vi er da et eksempel på at i steden for å innføre en forskrift eller en avgift for å møte et eu krav, så har vi en frivillig ordning i Norge som er Handels miljøfond. Så når noen smarte mennesker for noen år siden så at jeg begynte å jobbe med strengere krav til bæreposer, så fant handelen i Norge ut at det er en utfordring som vi har lyst til å løse selv, så da etablerte de Handels miljøfond og etablerte også en frivillig kontingent på plastbereposer. Så det har da resultert i at Handels miljøfond eksisterer, og vi får i dag en krone per plastpose som blir solgt til forbruker og fra våre medlemmer som er ja over 80% av markedet, også bruker vi alle de pengene på å løse plastproblemer rett og slett. Så vi er et fond som har brukt til nå cirka 600 millioner kroner på fem hundre forskjellige ulike miljøprosjekter på bare noen få år.
Silvija: Veldig spennende. Du Caroline, du er det faglige vertskapet her, og hva er det viktigste du vil at studentene skal plukke opp fra samtalen med Cecilie?
Caroline: Jeg synes det som Cecilie snakket om, dette samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv og også privatpersoner er kjempespennende. Så det er derfor jeg gjerne ville ha deg med i denne podcasten her. Altså man kan lese og lese om sirkulærøkonomi, og det har jeg gjort massevis av bøker. Og alle går veldig sånn rundt grøten, sånn kan man gjøre det, dette er det vi trenger og forskjellige modeller og sånn, men det er i grunnen utrolig enkelt. Man må bruke mindre og ikke kaste det, og derfor så håper jeg studentene skal få noen caser om hvordan man faktisk får dette til og hvor det er mest muligheter for å faktisk få til sirkulærøkonomi som man tar liksom de fruktene som henger nærmest som er lett å plukke og gjennom det bli inspirert til å få ting til. Det er jo veldig mange sirkulærøkonomi initiativ man leser om, spesielt bedrifter og sånn er veldig opptatt av å vise hva de har fått til, men når man ser på prosent av en bærekraftsrapport som blir brukt på å fortelle om hvor mye man gjør med sirkulærøkonomi i forhold til hva man faktisk gjør og hva som lønner seg, så er det en stor forskjell der. Også må du fortelle mye mer om prosjekter som ikke lønner seg, men som ser pen ut. Så liksom det at det lønner seg er jo det som gjør at bedrifter blir med på dette her, og da vil jeg si at det Handels Miljøfondet Cecilie jobber med er jo sånne ting som faktisk har fått endringer i noe som virkelig har lønnet seg og har et stort potensial de har fått opp. For det er også problemet. Det kan være et lite prosjekt at man skrur av lyspæren lenger eller den type ting. Det er jo viktig det og, men det å få et større perspektiv til å ta opp, det er der utfordringen ligger.
Silvija: Men Cecilie hvis jeg spør deg, altså plastposer er egentlig et fantastisk produkt, det er plastikk også. Nå nylig så gikk noen miljøorganisasjoner ut og sa at egentlig så er det bedre enn papirposer og sånne tøyposer for de andre skal brukes minst 68 ganger, eller noe sånt før miljøregnskapet går i hop, så til syvende og sist så er problemet så enkelt som Caroline sier at vi må rett og slett slutte å kaste så mye. Hva ser dere funker? Hva er noen lavthengende frukter som har vært vellykkede prosjekter?
Cecilie: Altså generelt på sirkulær økonomi, så er det jo mange eksempler å ta. Det er jo plast prosjekter som vi støtter utelukkende, så vi har liksom privilegiet å fokusere på flere ting for plast inngår i mange verdikjeder, men på ett materiale. Så vi har jo masse eksempler på gode prosjekter. Vi lyser ut ganske mye midler hvert år, og vi ser jo at vi får det. Vi fikk 400 søknader på den siste utlysningen rett før jul, og vi endte med å gi penger til 100 prosjekter, så det er heldigvis masse gode ideer der ute. Vi har eksempler på prosjekter som vi har støttet, det er fiskegarn som blir brukt til å lage fotballmål. Vi har noen som ser på hvordan ull som ikke lenger kan brukes til klær kan brukes til å lage blomsterpotter i stedet for å bruke plast. Dere har kanskje vært på bensinstasjonen og kastet fra dere sånne spylevæskekannen, og da ligger det en hel pall der med tomme spylevæskekannen fra før, så har vi støttet prosjekter som går på å fylle rett i bilen istedenfor å kjøpe en kanne. Så det er det er utrolig mange initiativer og prosjektet der ute som trenger støtte, og der er vi inne på noe av utfordringen av disse initial kostnadene, fordi det å legge om produksjonen eller å starte opp en ny serie produkter for eksempel det har jo en initialkostnad som er høyere enn å fortsette å gjøre som vi har gjort før. Der kom vi ofte inn i bildet da eller virker eventuelt offentlige virkemiddelapparatet og hjelpe bedriftene med å ta den initial kostnaden som må til for å få den lønnsomheten som er der på sikt. Og som alle vet så er det ofte mulig å regne hjem, men det er ikke noe å regne hjem med den initial kostnaden, og det er jo en av de viktige rollene som vi skiller. At vi kan hjelpe bedrifter over den lille kneiken.
Silvija: Caroline dere bruker sikkert en del modeller i kurset. Er det noe der som du har lyst til å relatere til det Cecilie snakker om?
Caroline: Ja, altså konseptet her er jo fra lineær til sirkulærøkonomi. Og for å få til det så er det viktig at de produktene som lages faktisk kan kan gå over til en sirkulær økonomi. Litt av problemet er jo innholdet i produktene, spesielt når det gjelder plass da, så hva de er laget av. For noen av produktene kan jo lett resirkuleres, mens andre er så komplekse, plasten er så kompleks at man trenger for mye energi faktisk for å ta det fra hverandre og da ender det opp med at man brenner det. Så man må tenke verdikjeden her, sånn at man må ha kontakt mellom både de som produserer og de som skal etter å ha solgt skal ta seg av det. Der synes jeg plast er så utrolig interessant, først og fremst fordi at det er et kjempe problem med kast, samtidig som det er en veldig stor ressurs. Tenk på for eksempel plast på mat og sånt, noe gjør jo at maten holder seg mye lenger, men hva gjør man da etterpå med plasten? Problemet med plasten er jo når den kommer ut i naturen og kastes. Det er da den først er forurensende. Inntil det så har plasten plass til mye som det er vanskelig å få andre produkter som papir og sånn til å gjøre. Så tenker jeg på det du sa om dette med miljøregnskapet på det, altså den livsløps analysen, og få det ordentlig inn, så man ser at man kan ta et produkt og ja, man kan hoppe over en kjede her sånn som for eksempel du sa Cecilie. Man kan ha spylervæsken i containere, også skal man gjøre noe med de containerne etterpå. Og da er det mye bedre å bare hoppe over container delen som du sier og bare få fylt på spylervæske direkte. Sånn at man må tenke, hvor i den verdikjeden er det deler man kan hoppe over sånn at det ikke blir sånne utstikkere som ikke er nødvendig i leverandørkjeden.
Silvija: Cecilie?
Cecilie: Jeg tenkte på det du sa i forhold til livsløpsanalyser, altså denne plastposer da som er litt smalt eksempel, men likevel, vi ser jo at folk intuitivt tenker at papirposer er bedre for miljøet enn plast, det ligger nesten i fingrene våre. Og når vi regner på det så finner vi ut at sånn er det ikke. Det er faktisk bedre å bruke plastposen 5 ganger enn å bruke en papirpose, fordi veldig få av oss gjenbruker blant annet denne papirposen og papir har også sitt miljøavtrykk. Så det er et eksempel også på at det å tenke sirkulært gjør at du må ganske langt ned i grøten, og du må ta hensyn til helheten for å få opp de ordentlig gode løsningene, og du er nødt til å tenke gjennom hele verdikjeden. Der er det jo veldig mange eksempler på at man tenker sitt eget ledd, også tenker man kanskje neste, også glemmer man å tenke hele veien gjennom, og det hjelper jo veldig lite hvis det er et brudd i kjeden. Så er faktisk hele innsatsen i starten og det som den enkelte bedriften har gjort blir på en måte bortkastet da, fordi det ikke fungerer tvers igjennom. Og det har jeg sett mange eksempler på.
Silvija: Her er det to ting jeg har lyst til å ta tak i og med veldig enkelt språk. Det ene er dette her med å gjøre gjenbruk kult, og det andre er å gjøre gjenbruk billigere, ikke sant? Og når det gjelder det kule, så tror jeg vi rett og slett her fortsatt et rikmannsproblem her. Jeg sitter og tenker på alt fra min gamle toyota prius. Som bare går og går og ingen i familien eller vennene mine synes det er greit lenger at jeg kjører en så gammel og rusten bil, men det er jo ingen grunn til å bli kvitt den når den funker. Det er så mye lettere å kjøpe nytt og liksom føle at det er det som er med på å holde livsstandarden var oppe når egentlig det gamle og litt slitte er det vi burde bruke. Der har vi et lite vekstproblem i markeder og økonomien i forhold til hvordan dette henger sammen med måten man planlegger industriell vekst. Det er det ene. Det andre jeg tenker på er at i realiteten så er det å gjenbruke ting fortsatt litt for dyrt. Vi ser eksempler fra Norske Skog skogn papirfabrikk som er tilrettelagt for flere disse store nye maskinene sine til å kunne bruke opptil mer enn 50% gjenbrukspapir for avispapir, ikke sant? De sier at de får ikke tak i gjenbrukspapir for alt blir shippet over til Kina for det er billigere å kjøre det dit med containere enn å selge det i Norge. Tilsvarende tenker jeg også med fiskegarn eller alt mulig. Altså det store plastproblemet i norske hav- hvis jeg forstått det riktig- er at alt som faller over bord fra fiskebåter blant annet så er det antagelig mye enklere å kjøpe nytt enn å gå på strender og samle det man finner og bruke det da. Jeg vet ikke, så liksom hva gjør vi for å gjøre det kult og for å gjøre det billigere?
Cecilie: Altså design er jo viktig også med tanke på den her kulhetsfaktoren som du er innom, fordi det er veldig sjelden at jeg for eksempel har byttet ut et klesplagg fordi det er utslitt. Jeg bytter det ut fordi jeg får lyst på noe nytt, og fordi jeg blir fortalt at nå er det ikke sånn jeg skal se ut lenger nå er det en annen stil som gjelder enn den jeg hadde i fjor, eller bare for noen måneder siden har det jo blitt etter hvert da. Og det tenker jeg blir en veldig viktig del av designfaget framover, og sørge for at vi designer produkter på en annen måte som gjør at de ikke utdateres. Før var det vanlig å sy om og fikse, altså man tok utgangspunkt i det man hadde, også oppdaterte man det. Vi har et grunnleggende menneskelig behov for å oppdatere oss og fornye oss. Det er liksom litt derfor verden går fremover også, så jeg tror det er et viktig element å bygge inn da i tankegangen framover. Så jeg tror at det er en bevegelse jeg tror. Jeg tror de unge i dag synes det er kulere enn vi gjør å kjøpe bruk. Det er en mer naturlig del av det. Jeg ser på min egen sønn, at han bare er 14, og han sitter på Tise og Finn og leter etter skatter som ikke er å få kjøpt i butikken. Så det jeg håper og tror at det er en viss bevegelse der ute. Så når vi er på det her med å gjøre det lønnsomt. Det er veldig vanskelig å få til lønnsomhet i dette her, uten at man kommer opp i volum og da har vi fått et kjempeinteressant eksempel nå på en søknad som vi har gitt penger til nå rett før jul, og det er sportsbransjen. Som jo selger dyre tekniske produkter som er ganske krevende å reparere å fikse en jakke i Bergen og en bukse i Tromsø. Det er fryktelig dyrt for hver enkelt aktør, så nå skal vi sammen med de prøve å se om det går ann å etablere en gjenbruks tjeneste og en reparasjonstjeneste som går på tvers av kjedene og merkevarene. Sånn at man deler på kostnadene for logistikk og selve reparasjonstjenesten og sånn sett skape lønnsomhet i den type tjenester. Sånn tror jeg vi må tenke på veldig mange områder, og Norge er et lite land, og vi produserer veldig mye utenfor Norge, og det betyr at vi har jo heller ikke den industrien som faktisk produserer det opprinnelige produktet i Norge og det er derfor også sett mellom transporten ut og ikke sant som virker litt ulogisk, men det er en del av den kompleksiteten som vi må ta hensyn til for å få lønnsomhet i norske verdikjeder.
Silvija: Logistikk blir en kjempeviktig del av dette her, for jeg tenker at det å kjøre en fisk til å sløyes i Kina eller en bukse til å repareres i India er ikke det opplagte, men hvis man klarer å lage en prosess som har volum og skala så kan det hende at det er løsninger også kan det hende at det er noen nye jobber i Norge også relatert til dette. Caroline, du ville si noe?
Caroline: Ja, jeg tenker dette du snakket om at sportsbransjen samarbeider, og det er noe nytt dette med at man fra compete til collaborate høres finere ut på engelsk enn på norsk. At bedrifter kan samarbeide. De prøver å markere seg, enten det er Anton eller det er XXL på sin måte, men allikevel så greier de å samarbeide om det å reparere. Så den kombinasjonen der synes jeg er utrolig viktig. Sånn som Bergans, de kjører rundt i en bil og reparerer for folk, men det er dyrt. Det er ikke noe som er lønnsomt enda, men nå har det vært mye interessant snakk der hvis jeg går liksom et steg tilbake, men dette med reparasjon. Folk er interessert i å reparere ting, men for å skifte en glidelås på en bukse jeg hadde så var det jo dobbelt så mye som å kjøpe en ny bukse. Som du sier, ungdommen er opptatt av dette her, men det er påfallende lite man lærer i skolen om reparasjon. Når ungdom i dag skal lære på skolen om å kunst og produsere ting, så skal det være noe som er nytt, noe som ingen andre har sett, men det å skifte en glidelås, det er det få som kan. Sånn som datteren min, hun har kjøpt seg en symaskin, og hun sitter jo bare helt fantastisk og greier å gjøre noe. Så har hun lært seg å fikse glidelåsen også fortsette å bruke den. Da har hun fått et litt sånn kjærlighetsforhold til den buksa. Det er noe hun har vært med på å lage. Så en ting er at man kan levere det bort til reparasjon, men også få den følelsen i ungdom, at ting kan repareres. Man trenger ikke å kjøpe en ny ting. Også bør leverandørkjeden begynne med barna Altså barn som blir eldre er en del av en leverandørkjede også.
Silvija: Jeg må bare legge inn to personlige kommentarer til det siste du snakket om. For du trigger meg på dette med glidelåser. Jeg har en kjepphest om dette her med glidelåser. Jeg har 4 unger og jeg vet ikke hvor mange sånne sportsjakker og skijakker og diverse bukser og sånn som går med og det er glidelåsen som virker til å være det sorte hullet. Det er liksom der det revner, også er det fantastiske materialer for øvrig. Så jeg tror det å finne de sorte hullene og som du sier lære ungene, også mammaene til å bytte dem ut. Jeg kan ikke bytte ut en glidelås. Kanskje jeg burde gått på det kurset på skolen også. Å være litt stolt tror jeg er det andre poenget. For min mor er veldig flink. Hun reparerer alt for oss, og det er hun som syr hullene på albuene, knærne og pysjene og sånn. Hun er litt stolt av det, også er jeg sånn ja, men mamma det er billigere å kjøpe nytt. Jeg orker ikke, jeg har ikke tid. Nei, men du skal være litt stolt av at du holder liv i ting som er verdt å holde liv i. Det er en kulturell endring der som jeg tror man trenger litt tid. Det er på en måte den der kjærligheten for vårt felles miljø som til syvende og sist er det vi egentlig på en måte viser og investerer i. Så er jeg litt fascinert av denne ideen med sorte hull, og det er det jeg har lyst til å komme tilbake til dere begge to på. Jeg holdt noen foredrag for fiskeribransjen, og der hadde Lerøy jobbet en del med hvor er det skoen egentlig trykker når det gjelder bærekraft. For dem og der var det miljøspørsmål rettet til 3 ting. Det ene var fiskefôr. Jeg visste ikke hva greia med fiskefór var. Jeg tenkte, kan du ikke bare slenge noe soya ut jo, men soyaen ødelegger regnskogen i Amazonas, den soyaen de bruker, ikke sant? Det kommer ned og du må finne en måte å bruke det på nytt på eller gjøre noe med det for å liksom holde sjøen ren. Og det tredje er flytransport til fiskeri bearbeidelse, ikke sant? Det er bare helt urimelig å bruke dyr økologisk fiskeri til flytransport når man kunne fortsette å bruke de gode små fabrikkene vi har i nord for eksempel. Det å finne hva som er de viktigste miljøgris stegene vi har også ta de først. Er det noe man kan gjøre der?
Cecilie: Ja, altså jeg tror helt sånn basic kartlegging av hva kan vi gjøre i egen virksomhet er jo ofte et veldig godt sted å starte. Man kan tenke at det å kunne skifte en glidelås er liksom en liten ting, men samtidig så er det en ganske sånn bevisstgjørende sak og sirkulærøkonomi er liksom svært for folk å ta tak i. Hvis vi skal bli en sirkulær bedrift hvor i alle dager skal vi begynne med det? Da sier jeg bare, begynn ett eller annet sted med en bitte liten ting. Sjekk om dere har engangsprodukter som dere kan kutte ut, kan dere kjøpe noe nytt? Altså kjøpe noe brukt i stedet for å kjøpe noe nytt hvis dere trenger noe nytt til virksomheten. Sorterer dere i avfallet deres sånn som dere skal? Bare begynn med de små små tingene. Så er det selvfølgelig hvis man skal angripe sånn bransjeperspektiv, så er vi akkurat nå i gang med et samarbeid med en klynge innenfor havbruk på Vestlandet, og da gjør vi akkurat det som du sier Silvija. At vi setter oss ned, også går vi gjennom, hvor er det faktisk plassutfordringer i denne verdikjeden i denne regionen. For det er også lærdommen, at alle verdikjedene og lokale forhold spiller inn på både produksjon. Det spiller inn på miljøregnskapet, og det spiller inn på hvilke alternativer man faktisk har tilgjengelig. Og min erfaring i hvert fall er at det veldig sjelden er en universal løsning. Papir er ikke bedre enn plast, eller sånne slutninger er for enkle, rett og slett i den sirkulære økonomien. Så man er nødt til å gå mye dypere ned i materien. Så det å systematisk lete etter hvor det faktisk krasjer, også konsentrere innsatsen der er selvfølgelig en god tilnærming.
Caroline: Ja, det er kjempeviktig som vi sier med glidelåsen, og starte med holdningdelen, det er superviktig. En ting er sorte hull, men man tenke på store hull. For noen steder hvor det er kjempeproblemer kan man gjøre ganske lite, men likevel ha en stor effekt av det, fordi det er så stort. Jeg jobber en del med Afrika eller Tanzania og sett at der er det utrolig mye plass som ligger rundt og forurenser, og da blir det ikke plukket opp ofte på samme måte. Hvis man tenker på hvor stor del av befolkningen som bor der. Man kan tenke at en kan kaste en plastflaske, så ganger man det opp, også blir det et kjempestort volum. Der er det noen selskaper som med Empower for eksempel som for folk til å gjøre til det til en business opportunity for lokale mennesker. De samler sammen plasten, veier den, også får de muligheten til å selge den, så da ender de med å fraktes til Tyskland for å lage produkter da. Det jeg påpeker her er at man må ta tak i de store tingene man. Man har tatt ting i de små, men man må også tenke liksom hvor skal man få en effekt her og da er volum en viktig del.
Silvija: Jeg må bare spørre to ting også har jeg lyst til å oppsummere og be dere hjelpe meg med med helhetsbildet. Hva greia med plastkorker. Du trigget meg nå Caroline når du begynte å snakke om Afrika, ikke sant? Og jeg husker også fra litt sånn egne reiser der at det er jo plastikk overalt, og man må gjøre det til en business mulighet til å samle det og gjøre noe med det. Også tenker jeg det også fra min kjære Montenegro. Der er det også plastikk på strender og på veier, også driver folk å samler korker fra flasker. Og det er et eller annet de får igjen for de korkene. Det jeg prøver å spørre er om det ikke bare er en sånn symbolsk gjenvinnings greie litt sånn som papirsugerør som jeg hater. Litt tilbake til deg, Cecilie, du sier snart smått. Og det er greit tenker jeg at folk starter med en kork eller et papirsugerør eller en bambus skje, men vær så snill og lær fra det og gå videre. Ikke tro at det holder, og da er du ferdig med miljøet, for nå har du innført papirsugerør, og da er du ferdig.
Cecilie: Nei plast vi, vi har jo en tendens til å ofte nå diskutere yoghurtbeger når vi snakker om plast og plast er ganske mye mer enn yoghurtbeger. Det inngår i bilproduksjon, batteriproduksjon og elektrifiseringen er helt avhengig av plast, så plast er veldig mye større da. Jeg tror hvis du ser noen som går og plukker plast da, så er det nok strandryddere, og da gjør de det fra en sånn generell tilnærming med litt forskjellig utgangspunkt, mens hvis du ser folk som går og samler plast for å selge det, så plukker jo de kvalitetene som det er en god pris på. Og det er nok denne korken et eksempel på da. At det er ensartet. Det er et produkt, en plastkvalitet og den kan du hvis du har mange nok få en sum med penger for. Det er en ganske stor uformell sektor som lever av å gjenvinne plast, faktisk i tredje verden, og de plukker jo de plastkvalitetene som det er mulig å gjenvinne. Så det er en viktig innsikt man kan hente fra de. Det er jo hvilken plast er det lønnsomt å gjenvinne per i dag? Hvilke produkter er det som inneholder den plasten, og hvem er det som ligger igjen på stranda, som ingen vil ha.
Silvija: Før Caroline kommer til ordet, bare ett spørsmål til Cecilie. Hvis man tenker litt forbi økonomien i det. Vi sender jo så mye penger til forskjellige prosjekter i det store utland, særlig i utviklingsland, og man kunne da laget en modell hvor de da samler disse tomme flasker og plastposer, finner en komprimeringsmetode og får en viss pris for det, bare for å liksom lagre bli kvitt det på en forsvarlig måte, så ville vi bidratt ganske mye til miljøet i disse andre land.
Cecilie: Og det gjør vi i dag. Vi støtter jo mange av den type prosjekter i dag, og det som vi kommer til å jobbe mer med fremover, der er at vi må få ned volumet på plast også for å løse plastproblemet når vi snakker om forsøplingsdelen. Så nå jobber vi mye med å se på ombruk for eksempel og se hvordan vi kan kutte ut engangsprodukter i den type produkter som det er veldig høy forsikringsrisiko, som man typisk ser på strendene i andre land. Så det er absolutt noe som vi jobber med og kommer til å jobbe mer med fremover og prøve å se hvordan vi kan også dra nytte fra prosjekter som skjer i Norge, Norden og EU og ut på det internasjonale markedet. Fordi vi er nødt til at de store internasjonale aktørene endrer produktene for å få gjort noe med dette her, så løsningen kommer ikke før vi klarer å få det ut på et verdensmarked, rett og slett.
Silvija: Caroline?
Caroline: Ja, de prosjektene eller de jeg har sett på som samler inn plast i Tanzania, det er jo 65 millioner mennesker som bor i Tanzania. Det er akkurat det problemet du sier Cecilie, at de samler sammen plast og når de skal selge det, så er det veldig lite av det de har samlet sammen som de faktisk får penger for, for det er ikke verdier, fordi det er for vanskelig å resirkulere det, så det igjen leverandørkjeden sørger for at den plasten som lages faktisk kan brukes til noe annet og har en verdi. Så tilbake til sugerøret ditt Silvija. Det er jo en sak som ingen liker. Det jeg synes er enda verre er den skjeen i yoghurten, kommer tilbake til yoghurten. Det er grusomt, ikke sant? Så jeg har med en liten skje liggende i vesken min for den type situasjoner. Det vi kommer til å se om en eller to år er at men kommer til å lage sånne skjeer man ikke får flis i tunga på rett og slett. Der kommer næringslivet inn for å gjøre noe med det. Det er myndighetene som har satt rammene, at du får ikke bruke engangsplast i sånn som i yoghurter. Denne oppfordringen, denne rammen fra næringslivet også er det myndige som på en måte må være kreative. Og jeg er spent på å se hvor kort tid det er til man får noen sugerør som funker og en skje som ikke ødelegger miljø. Og hvordan det har skjedd, det har vært en doktorgrad det tror jeg, for den som følger det.
Silvija: Jeg tenker at det er to spaker å dra, det ene er å forby engangsplast eller å tvinge disse emballasjeprodusentene til å tenke gjennom at all plast som puttes ut, selv om det ville kostet mer, burde det være gjenbruksverdi i. Og det andre er, kanskje går det an å lage noen andre typer plastprodukter som går ut på dato. Altså hvis man hadde tenkt seg emballasje som varer bare bittelittegrann lenger enn produktet som det skal holde, så kunne man gjort ganske mye spennende med det. Det jeg hørte dere snakke om er egentlig å være veldig prinsipiell, men pragmatisk i forhold til volumer, i forhold til store hull, som også Caroline nevnte. Så se hvor skoen virkelig trykker også begynn i det små, prøve å løse problemet på den måten du kan se først, også lærer du derfra. Det er en lærende lang prosess og både teknologien og hvor prosessforståelse forbedres underveis. Også er det mulig å få støtte til å komme over kneiken hos gode Cecilie med spesielt fokus på plast, og det er mulig at det finnes andre aktører, for eksempel Om3 i Innlandet som gjør det tilsvarende for trevirke. Det siste jeg har lyst til å si sånn oppsummeringsvis, både helhetlig tankegang og at hele organisasjonen må være med individuelt alle både på jobb og hjemme. Det hjelper ikke å ansette en sånn bærekraftshelt i selskapet og tro at nå har vi fikset det.
Cecilie: Nei, det hjelper sjeldent, men det hjelper med noen ildsjeler da, også på jobben og at de ikke minst får slippe til, og få litt handlefrihet og at gode ideer og initiativer nedenfra ikke stoppes for tidlig. Her trengs alle de ideene og tankene som kan tenkes for å finne den aller beste og den som gjennomførbart og lønnsom i praksis. Så slippe kreftene fri og la ildsjelene blomstre og tenke nye tanker, det er også nyttig i et bedriftsperspektiv tror jeg.
Caroline: Altså hvis man spør de ansatte, så har det jo veldig ofte masse gode ideer som på en måte ikke vet hvor de skal slippe det løs. Det igjen må forankres i ledelsen og liksom at ledelsen tar initiativ til det og oppfordrer folk til å komme med innspill, og da blir man ofte overrasket over hvor mye enkeltperson som kjenner produkter eller prosesser har av gode ideer som en bærekraftsjef faktisk ikke kan se, men som kan åpne døren til at gode ideer skal slippe inn.
Silvija: Så både toppledelse, ildsjeler og en slags kulturendring i hele organisasjonen gjør at dette her, selv om det ikke er det mest lønnsomme prosjektet, blir kanskje et av de viktigste prosjektene likevel. Og det er en kontinuerlig reise. Caroline, har vi dekket det du gjerne ville dekke med Cecilie.
Caroline: Ja, jeg synes vi fant kjempemye god debatt her, interessante innspill, også oppfordrer jeg til å ta en titt på handels miljøfond og se hva slags prosjekter dere støtter og kanskje bli inspirert til ting man kan gjøre selv.
Cecilie: Vi tar imot både henvendelser og søknader om å løse plastproblemet når som helst.
Silvija: Tusen takk for en interessant og lærerik prat.
Caroline: Takk det samme.
Cecile: Takk.
Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS