LØRN Case #C1261
Hvordan finansbransjen forbereder en sirkulær, bærekraftig drift
Et sirkulært system er én av to forutsetninger for å nå nullutslippsmålet – men hvordan kommer vi dit? I denne episoden gjester vi Idar Kreutzer og Caroline Dale Ditlev-Simonsen for å snakke om sirkulær økonomi fra et finans-perspektiv og hvordan veien videre blir.

Caroline Dale Ditlev-Simonsen

Professor

BI

Idar Kreutzer

CEO

Finans Norge

"Reguleringer og insentiver er avgjørende for å oppnå målene våre"

Varighet: 46 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: BI
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 230126
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Markedsforståelse og regulering 

EU-taksonomien 

Energieffektivitet 

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Utskrift av samtalen: Hvordan finansbransjen forbereder en sirkulær, bærekraftig drift

Hei og velkommen til LØRN 1500 lærings historier fra de beste fremtidstenkende og skaperne. På lørn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN serie med BI om bærekraft i daglig drift. Vi vil i løpet av flere samtaler sammen med Caroline Dale Ditlev Simonsen fra BI og flere gjester utforske de viktigste perspektivene av sirkulærøkonomi på tvers av miljø, samfunn og ledelse for alle bedrifter i Norge. Dagens gjest er Idar Kreutzer, som er CEO Finans Norge. Velkommen til både deg, Idar og Caroline. 

 

Idar Kreutzer: Tusen takk skal du ha Silvija. 

 

Silvija: Så vi pleier å starte disse samtaler med å be gjestene introdusere seg i kort, så kanskje vi kan starte med Caroline veldig kort også Idar. Hvem er dere? 

 

Caroline Dale Ditlev Simonsen: Ja, jeg er altså Caroline og jeg er professor på BI i bærekraft. Sirkulærøkonomi er jo helt sentralt i bærekraft, så derfor så forsker jeg mye på det. Så synes jeg det er veldig hyggelig at Idar er med her i dag, for vi har jo kjent hverandre lenge. Du var jo min sjef i Storebrand, begynner å bli noen få år siden, men da var jeg bærekraftsansvarlig der. Først miljøsjef så bærekraftsansvarlig, og vi var vel de første som laget en rapport om bærekraft i Norge eller samfunnsansvar som vi kalte det den gangen. Før det så var det bare miljørapporteringer. Etter det, så har det vokst helt eksepsjonelt eller eksponensielt. 

 

Idar: Det er jo helt riktig. Det er veldig hyggelig å være her og veldig morsomt å være her sammen med Caroline. Caroline var jo ansvarlig for redaktør for den første bærekraftsrapporten i Norge. Og det har var sånn akkurat rundt tusenårsskiftet, så det har jo skjedd litt siden det. Og Storebrand som vi jobbet sammen i var tidlig ute og ble kåret til verdens mest bærekraftige kapitalforvalter allerede i 2011 av Financial Times. Dette er tema som jeg har jobbet med en stund. Nå er jeg sjef i Finans Norge som representerer alle banker og forsikringsselskaper og institusjonelle investorer i Norge. 

 

Silvija: Veldig gøy, Caroline du har forsåvidt introdusert både relasjon og Idar litt allerede, men hvorfor ville du ha ham som gjesteforeleser i dette kurset? 

 

Caroline: Jo, for det jeg synes er at Idar tenker veldig konstruktivt når det gjelder bærekraft. Ikke bare visjoner, men også konkrete tiltak. Du har vært med og laget flere rapporter om sirkulær økonomi i forhold til finans. Dette er jo et kurs for executive studenter, hvor vi har lært litt om hva er sirkulærøkonomi og forskjellige måter og modeller og bygge det opp og sånt noe. Det vi sliter med er å finne gode eksempler, lavthengende frukter, inspirasjon og se hva som funker. Fordi jeg har jo lest mye rapporter om dette her også, og veldig mange beskriver egentlig hvordan man skal gjøre ting, men så beskriver de caser og eksempler som ser pene ut på papiret, men som ikke har noen lønnsomhet som blir mer pynt for å vise at vi gjør noe med sirkulærøkonomi, men når du går inn i det, så ser du at det ikke er noen profitt. Hvis du ser i hele leverandørkjeden, så er det ikke så mye bærekraftig i det i det hele tatt, men så er det liksom å komme i gang med disse er jo utfordringer. Og finans er en viktig del av den utfordringen for å komme seg over, liksom denne kindling kulen, og det er derfor kombinasjonen av sirkulærøkonomi og finans som jeg i dag jobber mye med som jeg synes det er veldig spennende å høre mer om i dag. 

 

Silvija: Kan jeg komme inn med et konkret sånn dummy spørsmål som jeg sliter med å forstå når jeg tenker på bærekraft? Markeder og vår markedsdrevet økonomi er grunnleggende kortsiktige finansmarkeder, de er ganske kortsiktige. Jeg sliter dermed å se hvordan dette her kobles sammen med noe som krever en sånn kjernelangsiktighet som bærekraft. På kort sikt, så er det veldig sjelden at overgang til noe som er mye mer bærekraftig, er lønnsomt også på kort sikt lønner det seg mest for alle å dumpe kostnader ved forurensning eller ved avfall eller noe annet på fellesskapet og heller tjene de pengene de kan på kort sikt. Altså, hvordan kan vi bygge inn den nødvendige langsiktigheten i den finansielle verden? 

 

Idar: Det er et av kjernespørsmålene er ikke det Silvija. Vi har jo begynt å høste littegranne erfaringer, for vi vet at det må et samspill til for å kunne håndtere det dilemmaet som du tar opp. Det ene, det er i vår kontekst nå når vi diskuterer sirkulær økonomi, det ene det er regulering og det andre er markedet og markedsforståelse i litt bredere forstand. Vi kan gå litt mer inn i det. Du vet at et sirkulært økonomisk system det er en av to forutsetninger for å kunne komme til et nnullutslippssamfunn. Der en av to forutsetninger for å komme til en bærekraftig økonomisk modell for de samfunnene som vi driver. Den ene forutsetningen er at vi må dekoble økonomisk vekst fra energiproduksjon som har negativ utslipp. Det gjør vi dels gjennom å dekoble økonomisk vekst fra energikonsum. Det andre er å sørge for at det energikonsumet som vi har i størst mulig grad er fornybar og ikke har utslipp. Så det er den ene forutsetningen. Den andre forutsetningen det er at vi må dekoble økonomisk vekst fra ressursforbruk, og særlig bruk av en rekke råvarer som i sin natur er begrenset og som har et stort klimafotavtrykk, men også et bærekraftsfotavtrykk globalt. Et eksempel på en regulering som bidrar til dette, det er det som nå skjer med EU taksonomien hvor man da gir et regulatorisk insentiv til både å begynne å måle og å begynne å handle, og det ligger innebygget fordeler for de som er in line med målsettingen, og det er en forventning om ulemper for de som ikke er in line med målsettingen. Så den ene delen av dette er den regulatoriske som jeg ikke tror vi kommer utenom.

 

Silvija: Kan jeg bare stoppe der? For du du klarer å lage en forelesning og tenker så utrolig strukturert, men det blir litt sånn overflow hos meg nå, så må jeg bare stoppe bittelittegrann. Jeg går tilbake. Det du sier er at grunnleggende samspill, regulering og markedsforståelse av nye markeder og sirkulærøkonomi har to forutsetninger. Det ene er å dekoble vekst, økonomisk vekst fra energikonsum eller energi. Det andre er å dekoble økonomisk vekst fra materielle goder. Så snakker vi om det regulatoriske videre. Det jeg har lyst til å bare koble meg på littegrann. Den som da hjelper oss med å dekoble fra denne materielle veksten, det er den digitale økonomien, men den skaper kanskje noen andre ubalanser gjennom det også.

 

Idar: Ja, altså hvis man ser på den digitale økonomien, som du kan bedre enn de fleste, så er det jo en problemstilling knyttet til det som må håndteres på en helt annen grad av alvor enn det vi har gjort så langt. Det er jo energiforbruket som går til det store informasjonsbearbeidingsbehovet som den digitale økonomien skaper, så vi må få en helt annen form for energieffektivitet inn i den digitale økonomien, og det er en problemstilling som vi har begynt å jobbe seriøst med, men som krever en helt annen form for oppmerksomhet. Også er det riktig som du sier at den digitale økonomien kan bidra til at vi reduserer energi, altså at vi reduserer materialbruk, for eksempel ved å endre prosesser og overflødiggjøre en del prosesser, men det jeg tror er helt grunnleggende med en sirkulær forretningsmodell, det har dere vært litt inne på i kurset Caroline, men den lineære forretningsmodellen som går fra at du tar ut råvarer, bearbeider de, lager et produkt som brukes og som kastes når det har fylt sin funksjon. Den forretningsmodellen er jo da ikke bærekraftig, og vi må komme til et sted der hvor vi ikke produserer avfall, men der hvor vi fanger opp alle innsatsfaktorene i ethvert produkt og gjenbruker det når vi lager nye produkter. Vi vet at 90% av det som avgjør om vi lykkes med det vi ikke, det skjer allerede i designfasen av produktet. I Norge så har vi en tendens til å tenke på sirkulærøkonomiskresirkulering, altså avfallshåndtering, men det er innmari viktig å huske på at sirkulærøkonomi dreier seg om å unngå å produsere avfall. Det er å lage produkter og tjenester og lage forretningsmodeller som gjør at vi ikke provoserer avfall. Dermed begrepet sirkulært. For å få til det, så er det noen insentiver som må være på plass, noen rammer må være på plass, og vi må tenke igjennom hele utviklingsløpet fra design til produksjonsprosess, men også da den dekomponeringsprosessen som skal skje etterpå og det markedet som skal etableres for de komponentene som vi ønsker, skal gå tilbake i ny produksjon. Og på alle de områdene, så trenger vi å utvikle oss. Det er liten tvil om at vi trenger insentiver i form av for eksempel regulering for å få i gang de prosessene, fordi det er som Silvija sier, at i det helt korte perspektivet så er det billigste å fortsette som før, men med en gang du innfører en regel som gir markedet en grunn til å tro at det blir en fordel hvis man endrer seg og en ulempe hvis man fortsetter som før så begynner det å sette i gang innovative prosesser. Det andre som jeg tror er ganske viktig, og som for eksempel Ukraina har lærte oss, det er at det å være for sårbar i forhold til begrensede kilder av viktige innsatsfaktorer representerer en betydelig risiko, og den risikoen settes det pris på, og hvis man klarer å lage sirkulære forretningsmodeller som øker forutsigbarheten, redusere volatiliteten i prisen og redusere usikkerheten med hensyn til tilgangen på viktige innsatsfaktorer. Altså hvis du får industrialisert disse sirkulære forretningsmodellene, så er det også et økonomisk insentiv til å forsere frem utviklingen av sirkulære forretningsmodeller. Og her som på alle andre områder, så er det litt høy kostnad til å begynne med, også vil kostnadene falle etter hvert som markedet øker og man skalerer. Så tror jeg, at vi i Norge føler at vi har kommet ganske kort på sirkulære forretningsmodeller. Det tror jeg også er riktig fordi vi er antagelig blant de beste i verden på avfall og avfallshåndtering, men hvis vi går til land som Finland og Holland, for eksempel som har jobbet mye mer systematisk med sirkulære forretningsmodeller lenge, og også de strategiske og strukturelle forutsetningene for sirkulær økonomi, så ser vi at vi faktisk har kommet relativt langt på en del områder. Og det er grunn til å tro at sirkulære forretningsmodeller kommer til å få økt betydning i relativt nær fremtid. 

 

Silvija: Kan du gi oss et eksempel på ting som Finland eller noen andre gjør innenfor disse sirkulære insentiver? 

 

Idar: Først kan vi bare ta et sånt bransje eksempel først, også kan vi se på en sektor etterpå, og vi kan også gå til Norge, men den bransjen som de fleste peker på som kanskje en sånn foregangsbrasnje det er jo bygg og anleggsnæringen. Hvis vi ser på tall fra Norge, så ser vi at avfallet fra bygg og anlegg er høyt. Det er vel nå passert både forbruksavfall og industriavfall i Norge, så det er liksom den høyeste avfallskilden og har en svært lav resirkuleringsgrad i Norge i utgangspunktet. Hvis du går til Holland, så har de satt veldig konkrete mål for bygg og anleggsbransjen med hensyn til hvor stor andel av materialer som skal være resirkulerte i alle bygg, og de har satt krav til hvordan disse industriprosessene skal foregå. Så jeg tror det er grunn til å se på Holland et foregangsland på dette området. De har jo satt klare mål for sirkulær økonomi. De sier at den hollandske økonomien skal være komplett sirkulær i 2050 og innen 2030, så skal forbruket av primære materialer ha blitt halvert, og de måler det. De har pekt ut bygg og anlegg som deres hovednæring, og hvorfor sier de det? Jo, det er fordi 50% av materialene brukes i bygg og anleggsbransjen, 40% av energien brukes i anleggsbransjen og i Nederland så er det 30% av vann som brukes i anleggsbransjen, så det er den bransjen som i størst mulig grad beslaglegger råvarer. Og det er også en konsentrert næring som det også er mulig å jobbe systematisk med. Dette støttes jo også av andre aktører. Altså dere kjenner sikkert til det arbeidet som blant annet IBM har gjort, hvor man sier buildings as a materials bank. Hvis du bruker det IBM systemet, så kartlegger du og etterfølger alle råmaterialer som går inn i bygget. Du vet akkurat hvor mye med hvilken kvalitet og du vet hvor i bygget du finner de ulike materialene. Så nåre det bygget da har fylt sin funksjon og det skal tas ned igjen, så kan du se på det bygget som en råvarebank. Du vet akkurat hvor mye kobber det er, hvor mye betong det er, hvor mye stål det er, hvor mye glass det er. Det gjør at det er mye lettere å planlegge for håndteringen av dette. I tillegg så jobbes det med regnskap og regnskapsstandarder. For en vanlig sånn avskrivningsmodell tilsier jo at når avskrivningstiden er ute, så har den regnskapsmessige verdien av aktiva null, men med en gang du begynner å se på dette som en råvarebank, så vet du at verdien av det kobberet som er i den bygningen er vesentlig mer enn null. Og verdien av de forskjellige bestanddelene som det bygget består av, har en verdi, også kan du begynne å innarbeide dette også i regnskapet og regnskapsstandarder. Det kommer altså inn i skatt og skattestandarder, og plutselig så lager du økonomiske insentiver til å håndtere dette på en helt annen og mye mer bevisst måte enn vi har gjort så langt. Så det er et sånn sektor eksempel som jeg synes er veldig interessant, og hvor Nederland åpenbart er kanskje det landet vi kan hente mest inspirasjon fra.

 

Silvija: Det er noe med Nedlendere. 

 

Idar: Ja det er det. Det er et eller annet med at det er så innmari mange mennesker på så veldig liten plass, så de har nok alltid vært tvunget til å tenke rasjonell utnyttelse av alt. Jeg tror det er en del av det. 

 

Silvija: Også er de veldig flinke til å tenke finansiell innovasjon, kanskje også. Caroline?

 

Caroline: Jo, jeg tror også Nederland er virkelig opptatt av klimadelen. De er jo kjempeflinke på alle ting som har med bærekraft å gjøre, men de merker at havet stiger, så de merker på en måte konsekvensen av forbruket også. Du får det littegrann nærmere, så blir det litt mer utfordrende og litt mer interessant å gjøre noe med det? Ja, jeg tenker bygg og anlegg, det er jo steder hvor det ikke er noe mote, eller det er ikke sånn som klær at man skal ha mer og mer. De tenker lavest mulig pris for å bygge, så sånn sett er jo det et område hvor det er et kjempepotensiale som du sier, og ved at ressurser får høyere pris, så vil det bli brukt mye mer effektivt enn at det er et kjempemarked i og spesielt sement og sånt. Hvis man kan få til noe der så vil man jo tjene så mye mer bærekraftig og miljøvennlig. 

 

Idar: Ja, og der ser du også at det er kommet flere selskaper som har spesialisert seg på det. I Europa nå så er det hvertfall to ordentlige sånne oppstartsuksesser som jobber med gjenbruk av sement, altså hvordan man da tar betong fra bygg og anlegg og behandler dette og fører det inn i nye produksjonsprosesser på en måte som er ekstremt verdiskapende. Og i tillegg så nevnte jeg EU taksonomien, altså vi vet at det er jo både positive og negative motiver inn i eu taksonomien. For å bli kategorisert som bærekraftig, så må man vise at man bidrar positivt til minst et av de seks miljømålene. Også er det sånn, do no harm, at man ikke er negativ på noen av de andre miljømålene, og når det gjelder dette med resirkulering og sirkulærøkonomi i bygg, så er kravet i taksonomien at for at du skal kunne kategorisere det som grønt, så må minst 70% av avfall fra byggeprosjektet gjenbrukes i nye prosesser. 70%, det er veldig høyt og vil ligger langt unna i Norge. Så dette i seg selv kommer jo til å bli en drivkraft for innovasjon og nytenkning. Vi vet jo at glassvatt som vi bruker til isolasjon i et land som er ganske kaldt og trenger mye isolasjon. Det kommer fra at vi tar ut glass av gamle bygg, bearbeider det, lager isolasjon som går inn i nye bygg. Altså den form for sirkulære forretningsmodeller kommer vi til å få på alle bestanddeler av bygg og 70% må vi kunne dokumentere at går til slikt gjenbruk. 

 

Silvija: Vil du si noe mer Caroline? 

 

Caroline: Nei, ja, jeg tenker på det vi snakker om resirkulering, det viktigste med bærekraft eller sirkulærøkonomi er jo disse r-ene. Ikke sant? Det går ikke så veldig godt på på Norsk, men liksom de refuse altså det går ikke ann å unngå å bruke det. Så er det reuse, og det er kanskje veldig viktig som du snakker om dette med bygg og sånt noe. At det ikke bare er å slå det fra hverandre og lage noe nytt av det. Det er på en måte å bare reparere det som er en viktig del av det også. 

 

Silvija: Hva er de r-ene, bare så jeg får skrevet dem ned.

 

Caroline: Refuse, reuse, repair, refurbish og recycle. 

 

Idar: Jeg tenkte jeg kunne nevne et annet eksempel også som er fra Norge, som jeg synes er ganske interessant. Det er skadeforsikringsbransjen. Altså forsikringsbransjen i Norge registrerer 2,4 millioner skader i året. Det tilsvarer 600.000 tonn CO2. Jeg har en sammenligning her. Det tilsvarer konsumet 150 millioner hamburgere, altså det er ganske mye. Altså man kjøper varer og tjenester for sånn 50-60 milliarder i året for å håndtere da sykler som er ødelagt og mobiltelefoner som er ødelagt, og denne type ting. Så har skadeforsikringsselskapene nå begynt å sette helt konkrete mål på hvor stor andel av registrerte skader som skal repareres. Vi har sett disse diskusjonene om en Tesla. Hvis en Tesla får en bulk så er det bedre å kjøpe en ny Tesla istedenfor å reparere på grunn av skatt og avgiftssystemet sånn, men med en gang skadeforsikringsselskapene begynner å sette seg mål som de kommuniserer, og som etterprøves på reparasjon så skjer det jo flere ting. Altså du får du et insentiv til å bruke brukte bildeler. Du får et insentiv til å etablere reparasjonsforretninger som nye forretningsmodeller både på mobiltelefoner, på sykler, på andre ting som går i stykker og som i dag er dekket av forsikringen. Hvis vi tenker på etterspørsels kraften på 60 milliarder i året, så er det en ganske stor etterspørselskraft. Så da får du plutselig et positivt insentiv, og det er sånn som ikke så mange tenker på, men en slik bransjebeslutning og hvor noen da går foran, og vi ser at de norske orsikringsselskapene i Norge går foran i denne utviklingen i Europa kan i seg selv være med å være en drivkraft for å få til denne type sirkulære forretningsmodeller. Da tilbake til insentivstrukturen. Hvorfor gjør forsikringsselskapene dette. Vel det gjør de av to grunner. De tror at over tid så blir det billigere. De er helt sikre på at dette er noe som deres kunder setter pris på, fordi da kan de si at de driver skadeoppgjør på en måte som er på lag med planeten, som er på lag med samfunnet, som er på lag med en bærekraftig utvikling. Så det er både omdømmemessig, men også økonomiske insentiver som ligger bak denne strategien. 

 

Silvija: Jeg har lyst til å gå littegrann tilbake til Nederland. For jeg synes det eksemplet med veldig konkrete mål for gjenbruk er veldig bra. Så lurer jeg på om man må lære opp en ny generasjon av arkitekter, materialingeniører og byggingeniører til å tenke decompose by design, ikke sant? For det er ikke bare å sette de målene på eksisterende bygg, det er ikke så veldig enkelt å gjenbruke mye av det som er der, så det er liksom noe man må tenke når det gjelder materialvalg og måten man konstruerer ting. 

 

Idar: Ja, altså hvis du ser på den der visjonen som Nederland har trukket opp så sier de at by 2050 the construction industry will be organized in such a way with respect to the design, development, operation, management and disassemble of buildings as to insure the sustainable construction reuse dismantling of these objects. Det er en veldig klar målsetting, også går de på alle elementene i prosessen. Det går jo da åpenbart som du sier inn på både forhold til eksisterende aktører, men ikke minst også inn til utdanningssystemet og opplæringen av nye for å bidra til å bygge nødvendig kompetanse for å nå denne målsettingen. Et annet eksempel også fra Nederland, som jeg synes er interessant. Det er fra noen år siden, men det er fra Schiphol. Der flyplassen Schiphol gikk inn i en avtale med Phillips vedrørende lys. Altså vi har alle vært på Schiphol, og jeg vet at der er det innmari mye lys. Altså det sånne lysrør og masse lyspærer. Og tidligere så var jo Phillips en stor leverandør av lyspærer til Schiphol. Så inngikk de en ny form for avtale, hvor de sa at vi kjøper tjenesten lys i stedet for å kjøpe lyspærer. Og det var Phillips som var leverandøren av den tjenesten lys, men da fikk philips plutselig et helt annet insentiv. For da fikk de insentiv til å sørge for at de lyspærene og lysrørene varte så lenge som mulig, og de fikk også et insentiv til å ta ned og ta tilbake de som har gått i stykker og gjøre det i stand til å bare bytte den dingsen eller den delen som var en forbruksdel. Fordi glasset var ikke slitt ut og disse dingsene på enden var ikke slitt ut, men det er en eller annen sånn forbruksgrense som da skal byttes ut. Bytter man ut det og setter de tilbake igjen og sørger for at det varer så lenge som mulig. Og det er jo også et element i en sirkulærøkonomi, og dette er jo da en helt ny forretningsmodell, og da kommer vi tilbake til det du innledet med å si Silvija. Altså dette er jo the internet of things. Det er at du får for eksempel lys som en tjeneste istedenfor lys som et fysisk produkt. Det er akkurat det samme som saka har forsket en del på når det gjelder fasader. Altså fasaden til et bygg den har jo flere funksjoner. Den skal ha et utseende, den skal holde bygget tørt, men den kan også bidra med flere ting. Den kan for eksempel produsere energi og da kan du istedenfor å kjøpe hele fasaden, så kjøper du tjenesten fasade fra en fasadeleverandør også leverer er det de som er ansvarlig for at de funksjonene du kjøper fra den fasaden er der. Og da kan de bytte ut deler, legge på ny funksjonalitet og sørge for at du får den tjenesten fasade som du ønsker deg. Så jeg tror det er innmari viktig når vi går inn i hele det med å utvikle sirkulære forretningsmodeller at vi klarer å fri den der tradisjonelle tenkningen vår og være villig til å være i stand til å tenke dette på litt nye måter, nettopp for å gi riktige insentiver inn i prosessene. 

 

Silvija: Men Idar, jeg hørte at deg si to ting. Produkt som tjeneste er det ene som du snakker om her, ikke sant? Lys eller fasade as a service som man er nødt til å være villig til å tenke, egentlig grunnleggende nye forretningsmodeller i en ganske konservativ og ganske lønnsom bransje i utgangspunktet. Og det andre er regulatoriske hurdles, eller hva heter det? Problemer som du må overkomme, hvor jeg tenker at, jeg lurer på om det var Entra som da hadde bygget Kristian Augusts gate 13 eller noe sånt i Oslo hvor de hadde mål om å gjenbruke 70-80%. Gamle doer fra gamle regjeringsbygg også videre, utrolig spennende prosjekt, men det var ganske mye sånn slåssing mot vindmøller. Altså det er regulatoriske vindmøller hvor våre standarder ikke tillater deg å bruke det brukte og det er billigere å kjøpe det nye. Og når du legger alt sammen, så rister resten av byggebransjen litt på hodet og tenker at ja, ja. Vi kommer dit etter hvert, men ikke akkurat i år, ikke sant? Så hvordan klarer man å lage insentiver når Nederland først sier at by 2050 we’ll be there? De må olje dette maskineriet litt for å komme dit. 

 

Idar: Ja, altså hvis du ser på det her eksemplet fra Nederland. Jeg har ikke skrevet noen doktorgrad på det, men jeg har fulgt det med betydelig interesse og forsøkt å lære litt av hva de har fått til, og det er vel to, tre sånne læringspunkter. Det ene er at det ser ut til at ingen har sittet og ventet på de andre, men det er flere som har begynt å bevege seg samtidig, og som har funnet hverandre. De tre aktørene som har vært avgjørende, og som jeg mener er avgjørende for suksessen til Nederland. Det er det er myndighetene. Deres oppgave har vært å sette veldig, veldig tydelige mål, samt og jobbe med akkurat det du tar opp nå. Altså de sier at vi må gjøre vår del av jobben for at disse målene kan nås, så da lager de effektive regelverksprosesser for å understøtte den ønskede utviklingen. Det er ikke sånn at myndighetene bare sier her er målet, også setter de seg på tribunen og håper at det går fint. De sier at vi er en aktør. Det vi vet fra bygg og anleggsbransjen i Norge, er at stat og kommune er gigantaktører. Sånn at hvis vi da har myndigheter i Norge som setter veldig tydelige mål, så må vi være villig til å putte money where the mouth is og gjøre akkurat det de sier de skal gjøre når de er byggherre selv for bygging av alt fra skoler og barnehager til sykehus og veier. Også må man si også at vi som stat og kommune er regelsetter og regulator. Så det er liksom den ene delen av det. Den andre delen av det er bransjen, at bransjen selv, og i dette tilfellet da byggebransjen sier at vi har ikke lyst til å være en sånn gammeldags bransje som ligger helt bakpå. Vi har lyst til å være den kuleste mest fremoverlente bransjen i Europa eller i verden, og da leter vi etter, hvordan kan vi være det? Hvordan kan vi ta i bruk ny teknologi? Hvordan kan vi finne nye måter å løse dette på? Også jobber bransjen veldig tett sammen med Akademia, utdanningsinstitusjoner, forskning, teknologileverandører, også får man til den der dynamikken. Så det er liksom nummer to. Nummer tre kan jeg ta litt på meg og på vegne av finansnæringen. Altså jeg ser at finansnæringen er en veldig viktig aktør når du ser på det faktum at Nederlandligger så langt fremme som de gjør så spiller finans en viktig rolle. Både på bank, på forsikring og på investorsiden. Høyt kompetansenivå og høy bevissthet. Jeg vil si at vi kommer etter i relativt raske klyv nå, og dette eksemplet jeg nevnte, at skadeforsikring er jo et et tegn på det, men ingen av de har sittet da bare sånn tilbakelent og si at dere må gå først. Altså man tar det ansvaret også finner man sammen, også ser man at her må vi jobbe fra litt ulike kanter, og til sammen så kan det bli ganske, ganske bra. Jeg synes jeg ser noe av det samme i Finland. 

 

Silvija: Caroline, du nevnte også svatt. Hva kan studentene plukke opp herfra? 

 

Caroline: Jeg synes det er veldig fint at du fokuserer på det de faktisk har fått til og hvordan man har takler disse utfordringene som er her. Det som er helt sentralt er jo dette samarbeidet, også at myndighetene setter mål, men ikke forteller for nøyaktig hva bedriften skal gjøre, men lar de finne ut dette her sammen. Det ser vi sånn i byggebransjen, så samarbeider jo store entreprenører, som egentlig er konkurrenter når det gjelder det sirkulære og hvordan man kan bruke produktet mer effektivt for å også få ned transporten som er et viktig forurensnings element når det gjelder bygg. Jeg synes også det er interessant å se på at dette her med gjenbruk har man brukt så mye før også liksom har det gått over, og nå kommer det kanskje igjen. Tenk på melkeflasker for eksempel hvor man satte melken utenfor også fikk man melken dagen etter. Men Serox, de har jo det på Schiphol sammen Phillips. De har jo alltid leiet ut maskinene sine og da holder de jo vedlike. Med en gang man begynner å selge en kopimaskin, så vil man jo selge flere av de, men dette leasing konseptet som man også har med lys og tepper, det har ikke vært så vellykket, men de har fått prøvd det. Kunst har jo vært på leasing og veldig bra, så denne serviceløsningen og ikke kjøpe tingene hele tiden. Ja, det er rene produkter, men at de skal kunne brukes igjen selv uten å på en måte ta de fra hverandre og sette de sammen igjen. 

 

Idar: Jeg er helt enig. Det du ser hvis vi går tilbake til Norge, det er jo det utgangspunktet ditt Silvija som studentene bør tenke rundt her. Hvis vi tar et utgangspunkt som er bygg og anleggsbransjen så er det jo faktum at Norge har klart å bygge opp en ganske interessant proptech sektor. Det er mye innovasjon, det er mange nye ideer, det er mye knoppskyting. Det forteller meg er at vi har flere ting til stede. Det ene er at vi har veldig god kompetanse ulike steder i Norge og det andre er at vi har en næring som er interessert, og som er villig til å gå inn og teste ut nye ideer og muligheter. Så hele den proptech sektoren i Norge tror jeg har vekstmuligheter fremover. Hvis vi skal minne oss på, er dette hyggelig eller nødvendig, så vil jeg nok si at det er nødvendig av flere grunner. Som vi snakket om innledningsvis at sirkulærøkonomi er en av forutsetningene for et bærekraftig samfunn, men også hvis du ser på bygg og anleggsbransjen, så er jo det en av de bransjene som har hatt lavest produktivitetsvekst i Norge de siste 20 årene og det går så mye ressurser inn i bygg og anleggsbransjen. Så som samfunn så er vi helt avhengig av at vi klarer å gjøre to ting. Det ene er å øke produktiviteten vesentlig inn i bygg og anleggsbransjen. Det andre er at vi må drive frem sirkulære forretningsmodeller og mye lavere klimafotavtrykk. Da er vi nødt til å si til oss selv at ja, men da må vi gjøre ting litt annerledes. Da kan vi ikke bare inkrementelt gjøre ting litt fortere. Vi må tenke grunnleggende annerledes. Vi må tørre å gå inn i dette og få frem helt nye ideer, og der kommer for eksempel proptech sektoren inn, men der kan vi også hente inspirasjon fra andre næringer og andre sektorer. 

 

Silvija: Poenget her er vel kanskje at det må være tydelig finansielle insentiver. Der har man snakket lenge om at vi kommer ikke til karbonnøytralitet før det blir ordentlig dyrt å være karbon gris. Hva tenker du om det? 

 

Idar: Jeg tenker at her er det samspill av veldig mange effekter som kommer samtidig. Akkurat når det gjelder karbonpris, hvis vi hadde hatt den diskusjonen for 5. År siden så tror jeg kanskje vi ville sagt at karbonprisen er så way off i forhold til den reelle samfunnsøkonomiske kostnaden, at det er lite relevant som drivkraft. Når vi snakker om det nå, så ser vi jo at karbonprisen kommer til å bli en viktig faktor fremover. Dere så kanskje det innlegget som olje og energiministeren holdt i går, hvor han sier at med mindre vi får elektrifisert den norske olje og gassektoren, altså at vi får elektrifisert Nordsjøen, så kommer karbonprisen til å ta livet av Norsk oljenæring. Det er første gang jeg har hørt det, så det er ikke noe tvil Silvija at karbonprisen begynner å bite og begynner faktisk å bli en drivkraft for den ene næringen etter den andre. Så det er det ene, men dette må jo da spille sammen med andre insentiver, som for eksempel EU taksonomien, men det må også da spille sammen med vår forståelse som finansnæring. For mulighetene til å redusere volatilitet, redusere risiko, øke forutberegnelighet og lage forretningsmodeller som har store nasjonale og internasjonale markeder gjennom å ligge tidlig ute. Og den erkjennelsen vil jeg påstå, at den er for sterkt oppadgående. Så det er stor nysgjerrighet for å prøve å forstå også de økonomiske og finansielle realitetene av det potensialet som ligger i nye sirkulære forretningsmodeller. 

 

Silvija: Kan jeg stille et siste provoserende spørsmål? Du sier at man må gjøre to ting samtidig. Man må øke produktivitet, inkrementell innovasjon, ikke sant? Få mer ut av hvert karbonatom vi bruker på byggene våre. Bruke mindre energi, bruke byggene bedre, rett og slett inkrementell innovasjon. Også sier du at man må samtidig tørre å tenke grunnleggende nytt. Og problemet jeg ser der er at vi er litt for vellykket. Vi har en byggebransje som i hvert fall hittil har hatt det bra. De som lykkes med å gi ikke bare inkrementelt innovasjon, men å tenke grunnleggende nytt sånn som disse ideene som du nevner. Hva er suksessfaktorene der? Hvem får det til? 

 

Idar: Nei, det kan du si. Hvis det er sånn at medisinen må smake vondt for å virke, eller hvis det er sånn at vi må ha det ganske ille for å være motivert for endring, så har vi jo dårlige forutsetninger i Norge. Det er tross alt verdens beste land å bo i, og jeg tror ikke vi ønsker en sånn ordentlig krise for å stimulere innovasjon, ikke sant? Heldigvis så har vi jo veldig mange eksempler på at vi har en del forutsetninger i Norge som faktisk simulerer innovasjon. En av de er at vi har et ganske høyt generelt kunnskapsnivå, og det gjør at talentpoolen vår er mye større enn antall innbyggere i Norge skulle tilsi. Fordi veldig mange i Norge, en veldig høy andel av befolkningen, har et relativt høyt utdanningsnivå, og da vil den poolen av talent som kan være med å skape gode nye ideer, den er ganske stor. Det andre vi har, det er at vi har ganske god dybde i kunnskapen, altså på mange områders så har vi verdensledende kunnskap i Norge, og du kan finne miljøer i Norge som er fremragende innenfor veldig mange av de sentrale områdene på veldig mange av de sentrale sektorene. Det tredje vi har, det er at vi har en sånn samarbeidskultur. Noen vil si nesten en sånn litt naiv samarbeidskultur, men jeg vil påstå at i denne sammenheng så er det antagelig entydig positivt. Altså hvis du tar noen av de amerikanske miljøene, så er de veldig proprietære. De skal holde all kunnskapen sin hemmelig, og de skal ikke dele med noen og alt er liksom veldig lukket. I Norge så jobber vi på tvers av fagmiljøer. De som finner et gjennombrudd de deler med noen andre også sier de, se så kult dette var, også er det noen andre som sier at, dette kan jeg bruke til noe helt annet enn det du hadde tenkt. Også jobber vi åpent innenfor de ulike fagmiljøene, men vi er også ganske flinke etter hvert til å jobbe på tvers av fagmiljøer og samarbeide på tvers av sektorer. Summen av tillitsbasert samfunn som er villig til å samarbeide, som spiller sammen, som har et høyt generelt kunnskapsnivå og har ganske god dybde på mange områder, det er gode forutsetninger for å få frem ideene der vi må bli veldig, veldig mye bedre. Det er til å kommersialisere disse problemene, ikke sant? Der har vi mye å lære av svenskene og danskene og ganske mange andre. Både med kommersialisering av ideene, men ikke minst skalering i Norge, altså at vi ikke slipper verdifulle ideer for tidlig, men at vi sørger for at en større del av verdiskapingen og arbeidsplassene kommer også i Norge. Der er det mange som jobber veldig målrettet med det, og det er klare tegn til at det tas på alvor. 

 

Silvija: Caroline, du skal hjelpe oss å oppsummere dette for studenter. Hva tenker du? 

 

Caroline: Altså først og fremst vil jeg si at det er kjempe lovende. Mye gode ideer, og du nevner dette med kunnskap Idar. Det er et høyt nivå på kunnskap i Norge, men det er helt klart at det er behov for mye mer kunnskap innen sirkulærøkonomi, og også da utover det vi tenker på at vi kjøper mindre klær og reparere det. Viktig det også, men det å gå inn i de forskjellige næringene med ting som ikke er så veldig synlige og tenke stort der, for der er det kjempe muligheter. Så muligheter som kombinasjonen av lønnsomhet og bærekraft er jo virkelig realistisk i de større bransjene som kanskje kan virke at det er mye, bla bla. Hvis vi snakker om frukter og høsting, så er det noen kjempe meloner som henger der som er ganske nærme med de riktige verktøy for å angripe det hele. 

 

Silvija: Veldig spennende egentlig å se denne trekanten som du snakker om Idar, hvor myndigheter, bransjen og finansnæringen spiller på lag og prøver å forstå fremtiden for å så kunne bygge den. Jeg må bare skryte littegranne dere til, for vi har snakket med flere brasjefagforeninger. Og der også snakkes det mye om satsinger som finansnæringen gjør i forhold til å for eksempel hjelpe tillitsvalgte med å forstå hva vil kunstig intelligens betyr for deres fremtidige jobber også videre. Så jeg tror dette her med å prøve å tørre å tenke langt nok frem og begynne å handle i dag. Det at vi har myndigheter, at vi har institusjoner som hjelper oss å gjøre dette på nasjonalt nivå er kanskje en av de viktigste suksess eller styrkene vi har som nasjon, så kjempespennende.  

 

Idar: Ja, nei, vi har ingen grunn til å stå med luen i hånden. Altså. Vi bør ha høye ambisjoner og og som finansnæring i Norge så er dette en næring som ligger langt fremme på mange teknologiske områder, og vi ønsker å være på lag med fremtiden også på bærekraft. 

 

Silvija: Veldig bra, tusen takk for en interessant og lærerik samtale. 

 

Caroline: Takk til dere også. 

 

Idar: Takk. 

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.  

Quiz for Case #C1261

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: