Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Sophia Adampour: Hei og velkommen til serien bærekraftig energiomstilling gjennom innovative løsninger som LØRN lager sammen med Aneo. Dette er første episode i en podcastserie hvor vi gjennom flere samtaler skal utforske noen av Aneos tidligere og pågående prosjekter for framtiden. Jeg heter Sophia Adampour, og denne episodens gjester er Tord Lien og Kristin Sæterøy. Velkommen. Kristin, du er administrerende direktør for Aneo, men hvem er du og hvordan ble du interessert i det du holder på med? 

Kristin Sæterøy: Jeg har jo en lang karriere bak meg innen forretningsutvikling. Så når jeg skulle bytte jobb sist, så lette jeg etter en bærekraftig aktør som hadde en ganske klar målsetting om å ta kraft og og putte det inn i nye områder. Og jeg var så heldig at jeg fikk rollen som forretningsutvikler. Man ser på hvilke typer nye områder som Aneo eller Trønderenergi, på det tidspunktet skulle investere i. Og gjennom en lang prosess så kommer vi fram til det jeg jobber med i dag, som er Aneo Build, som jobber med å elektrifisere bygg og anleggsbransjen. 

Sophia: Tord, din rolle i Aneo som konserndirektør for kommunikasjon og samfunn, hvordan havnet du der? 

Tord Lien: Nei, jeg har i mange år vært engasjert i både regionalt og nasjonalt i spørsmålet om hvordan vi kan fortsette å bruke energi for å skape et godt samfunn som bygger velferd og bygger velstand, også må vi anerkjenne, at skal vi kunne gjøre det på en bærekraftig måte, så må vi bruke mye mer fornybar kraft. Vi må redusere konsumet av fossil energi, redusere utslippene fra energisektoren. Dette har jeg vært engasjert i, i mange år, og det er hovedårsaken til at jeg nå er tilbake i Trønderenergi, hvor jeg jobbet en kort periode i 2013, fordi at jeg har lyst til å bidra til en helt nødvendig energiomstilling i Trøndelag i Norge og i Skandinavia.

Sophia: Veldig gøy. Før vi går veldig dypt inn i denne viktige samtalen om energiomstilling og bærekraftig samfunn. Hva gjør dere når dere ikke er på jobb? Kristin, hvem er du? 

Kristin: Jeg er en som liker å trene. Jeg er tidligere langrennsutøver, så jeg liker å trene, men også veldig glad i å lage mat. Så liker jeg å holde meg oppdatert. I Dagens samfunn så er det jo viktig at vi forstår utviklingen og holder oss orientert og oppdatert, så jeg bruker mye av tiden min på det også. Så har jeg to barn, som også holder på med sport. Eldste mann, driver med freeski og er ute og kjører både World Cup og Europa Cup. Så tiden min går imellom disse forskjellige sakene her. 

Sophia: Og Tord da? 

Tord: Det er på mange måter samme svaret. Jeg er ikke veldig glad i å gå på langrennsski, det må jeg innrømme, men jeg er mye ute hele året og springer i fjellet, springer i marka, og i Trondheim hvor jeg bor, er det fantastisk tilrettelagt for fysisk aktivitet utendørs. Så jeg bruker mye tid på det, og i likhet med Kristin, så bruker jeg veldig mye tid på mine yngre barn, men som like fullt drive med fotball og håndball. Så det blir mye tid til logistikk, men det er givende. Jeg har selv drevet med lagidrett. Jeg spilte første divisjon volleyball i mange år, og er veldig glad for å se at mine barn også er engasjert i lagidrett og trives med det.

Sophia: Det er jo veldig hyggelig å høre. Selv tilhører jeg generasjon Z, som man sier. De som er født mellom 1997 og 2012. Jeg er litt nysgjerrig på om dere henter motivasjon og inspirasjon fra barna deres når dere jobber med så viktige problemstillinger som min generasjon og de yngre er veldig opptatt av.  

Kristin: Det er ikke noe tvil om at den generasjonen som er på vei opp, generasjon Z, de har det her med bærekraft og det grønne skiftet veldig langt framme i hva de tenker om og hva de ønsker å påvirke. Så det å bare ha diskusjoner hjemme rundt middagsbordet med mine 2 barn som nå er 20 og 25 er super interessant og spennende, for du ser helt andre vinklinger og du ser en forståelse på en annen måte. Som er viktig at jeg og tar med meg i min daglige jobb, rett og slett. 

Tord: Jeg er på mange måter så heldig at jeg har blitt født det samme året som eksporten av olje startet fra Norge, i 75. Og historien om mitt liv har jo vært historie om en fantastisk økonomisk utvikling gjennom en historisk utvikling av velferd og velstand. Vi har klart i Norge å fordele disse rikdommene på en god måte til hele Norges befolkning. Og jeg må jo si, at jeg har jo en 15 årig som tilhører generasjonen z, men også en 12 åring og en 5 åring, så blir jeg motivert av å bidra til å legge til rette for et energisystem i Norge, som vil gjøre det mulig å opprettholde velferd og velstand på det nivået vi har i dag. Vi kan ikke se for oss å har den samme veksten som jeg opplevde i min levetid, men vi kan ha som ambisjon å bare ha som ambisjon at vi klarer å synke klimagassutslippene, sånn at mine barn får lov å dra på aketur med sine barn når de blir foreldre, fordi at det fortsatt er snø i Trondheim, men samtidig som vi klarer å opprettholde et energisystem som sørger for at vi kan legge til rette for gode liv for folk i Norge. 

Sophia: Ja, det høres ut som dere synes jobben er veldig spennende og givende, men er det noen kontroverser som er knyttet til det dere holder på med?

Tord: Ja, det er tror jeg vi må svare ja på. Altså på den ene siden så tror jeg det egentlig er mye som ikke det er kontroverser rundt, for eksempel det å bygge ut mer solkraft på næringsbygg og skoler som Trøndelag Fylkeskommuner som er med på å finansiere den heller podcasten. De bygger solceller på tak, noe som er lite kontroversielt, men igjen så er det store problemer med rammevilkårene. Når den her podcasten spilles inn, så har vi hatt en krevende runde rundt diskusjonen om forholdet mellom innenriks næringen og vindkraftproduksjonen på Fosen. Sånn at all energiproduksjon påvirker naturen, direkte eller indirekte. Fossilenergi, først og fremst indirekte. Fornybar energi er i noe større grad i direkte konflikt med andre næringer. Det er jo selvfølgelig noe vi må nå ta på det største.  

Kristin: Og i tillegg til det Tord sier, så er det jo et teknologiskifte her nå på gang. Og, ja bærekraftig og utviklingen på den ene siden, men også teknologiskifte og et ønske om en endring. Så bare den endringsprosessen vi er i, er jo mange som er fryktelig skeptiske til, om de i det hele tatt tror på det. Så du har både Tords side av det hele, men også den teknologi og endringen vi faktisk må må gjøre. Både som enkeltindivider, men som samfunn, som jeg tror påvirker veldig og gjør det kontroversielt på flere områder, rett og slett. 

Tord: Men så er fordelen for Kristin og meg og resten av Aneo, at når du erstatter fossil energi som Kristin arbeider med, med fornybar energi, så sparer du automatisk masse energi, og alt tyder jo på at på sikt så vil også de som tar i bruk denne typen teknologi spare masse utgifter. Kraft er jo den mest høyverdige formen for energi vi har, og den er også mest effektiv å omsette til det du ønsker at energien skal skal brukes til. Så på sikt tenker jeg at det er en iboende energieffektivisering i det vi holder på med, som på sikt også vil skape grunnlag for lønnsomme jobber i byggenæringen, i næringsmiddelindustri og andre typer industrier som trenger å bruke våre tjener. 

Sophia: Er det noen konkrete eksempler? Er noen relevante prosjekter der har jobbet med som tar opp disse problemstillingene med økt effektivisering og elektrifisering?

Kristin: Ja, jeg har jo vært så heldig over nå i en 2 årsperiode og jobbet gjennom flere nåværende prosjekter, både i Asker og i Trondheim hvor vi nettopp går inn og effektiviserer strømbruk ute på en byggeplass. Dette var jo en del av de analysene vi gjorde tidlig da som vi så på som en viktig mulighet for Aneo og generelt sett, men også for å gi fleksibilitet og å kunne bygge fleksibilitet videre framover i et strømnett. Det er ikke noe tvil om at det er et svakt strømnett i Norge per i dag. Tord snakket om det. Hva slags type løsninger er det vi da kan bruke for å effektivisere en arbeidsdag ute på en byggeplass? Og der bruker vi ladeinfrastruktur som et av de elementene, som er batteri. Da omgår man å både med det å utvikle og oppgradere strømnettet på kort sikt. men det må vi jo gjøre på på lengre sikt, men det gjør at vi kan komme i gang med det grønne skiftet mens vi snakker her. Så det har vært et viktig element i denne reisen. Delvis regulert, det er et krav innen 2025 og 2030 i storbyerklæringen om at flere byer nå skal gå denne veien med fossilfrie byggeplasser, men også på europeisk nivå i 2030. At dette er virkelig retningen man går i. Da synes vi fra Aneo sin side at det er utrolig bra at man kan ha løsninger. Altså vi var litt inne på det her i stad med det teknologiskiftet. Endringen som må til, men at vi da greier å kunne levere løsninger allerede nå som som gir den effekten nå. 

Tord: Her tror jeg faktisk at det Ano gjør er A- å bygge norsk konkurransekraft, sånn norske politikere har turt å være tidlig ute. At norsk industri har lurt å hive seg på der, og sagt at dette skal vi få til. Byggenæringen, Skanska og flere andre hadde vært tidlig ute og sagt at det ønsker vi å bidra til. Vi har vært på den ballen. Våre eiere har turt å bruke penger på det. Det gjør jo at nettopp den her bekymringen for at det ikke går an å få fossilfrie byggeplasser. Det har vi bevist at er mulig. Vi ser at det er noen investeringskostnader i bunn for å få det her til. Ja, det er det, Både for oss, men det er også noen kostnader for de som skal bygge med å ha elektriske gravemaskiner osv. Men man har også sett at energikostnaden er kraftig redusert, og at dette faktisk fungerer i praksis. Det gjør det lettere for Sverige å komme etter noe, antageligvis som en av de tidligere i EU, og det gjør det lettere for europeiske politikere å tørre å gjøre relativt tøffe grep for å bidra til mer effektiv energibruk, men også lavere klimagassutslipp, samtidig som du kan få til dette uten at byggekostnaden på sikt kommer til å øke signifikant. 

Kristin: Det er ikke noe tvil om at kompetansen som sitter i selskapet gjennom den lange tradisjonen fra kraftproduksjonen til der vi er i dag, er et viktig aspekt av hvordan vi får det her til. Eierne så jo tidlig at med den kompetansen vi sitter på, hvordan kan vi da effektivisere og være en være en viktig aktør i det videre grønne skiftet. Så den kompetansen som vi sitter på tror jeg er gull verdt i veien videre for at vi skal kunne lykkes med det her.

Sophia: Ja, fordi Aneo er jo et veldig stort konsern og driver med litt forskjellig, men hvordan kan man på en måte gjøre denne samtalen relevant for alle, både de som driver med oppstrøm og nedstrøm som er et internt faglig språk når man skal lykkes?

Tord: Jeg merker at jeg brukte ordet signifikant på en podcast, det var kanskje ikke kjempesmart, men oppstrøm og nedstøm er kanskje litt sånn begrepet for oss som jobber i bransjen. Det vi tror er at vi har bygd et kraftsystem i Norge basert på både vannkraft er inne i et system som kunne slås av og på avhengig av konsumet i andre enden. Altså forbruket av strøm i andre enden, også hadde du et nett i mellom der, det var forretningsmodellen som på en måte har vært grunnlaget for hvordan vi har bygd kraftsystemet. Så ser vi nå at, for det første må du ha masse fornybar kraftproduksjon som ikke kan slås av og på. Vi er store på vind, vi satser på sol både på bygg og på bakke, og egne solparker. Det gjør at produksjonen av strøm blir helt annerledes i framtiden, men så måtte forbruker av strøm bli helt annerledes. Kristin, hvor billig er det å lagre strøm i batterier og kjøre de ut der det er behov for å bruke det? Våre kolleger i mot billig tid som driver med lading av elbiler i borettslag som også endrer forbruksbildet utover sluttbruker. Vi har næringsbygg, særlig innenfor kjøling som trenger masse strøm, sol og energi. Hvorfor er det ikke solceller på alle de? Dette jobber vi med å få til. Så solsystemer er i endring. Det er endring vi ønsker å bidra til, fordi at det gir tilgang på mer fornybar kraft, men også at vi bruker den kraften vi har tilgjengelig, mest mulig effektivt. 

Sophia: Ja, for Kristin nevnte dette teknologiskifte. At det er en omstilling som foregår. Hvordan vil det være et fortrinn, et konkurransefortrinn med all teknologi som brukes vet vi at AI teknologi er opptatt av å være først ute med mye ny innovasjon. 

Kristin: Det er jo ikke noe tvil om at innovasjon og teknologi blir viktig for at man skal kunne ta dette grønne skiftet til neste steg. Det er litt som tilbake til når vi startet opp med olje den gangen. Så nå står vi overfor vind, sol og håndteringen av det, og det krever nye teknologier, og det er teknologier som er i rivende utvikling. Det må vi være i forsetet på for å kunne videreutvikle fra vår side, for å kunne skape et konkurransefortrinn. Eksempelvis våre ladeløsninger når vi begynte med dette. Det er ikke lenger enn halvannet år tilbake. Den første ladeløsningen ser annerledes ut i dag. Det er fordi det har vært igjennom en hel masse utfordringer ute på denne byggeplassen, som selvfølgelig vi har lært av, også har vi gjort justeringer på løsningene slik at de blir enda bedre for å kunne fungere der ute på denne byggeplassen. For kundene forventer jo at dette bare skal fungere. Vi skal jo ikke ha noen teknologiske utfordringer og problemer, og da må vi gå inn og ta en posisjon for å kunne faktisk minimere utfordringene slik at det fungerer best mulig der ute. 

Tord: Men sånn som energiomstillinger som vi er nødt til å legge til grunn for energiomstillingen helt nødvendig. Uten omstilling om hvordan vi bruker energi i Europa, så vil det ikke være mulig for Europa å være det fyrtårnet Europa ønsker å være. Hva gjelder det å vise verden at det går an å lykkes med å bygge gode samfunn til men også lavere klimagassutslipp. Da må vi energiomstille og jeg tror og det Kristin sier er at dette kommer vi til å måtte håndtere, og da er jo de selskapene som er først, det betyr oss. Men også våre kunder, vi må gjøre energiomstilling. Vi aner om å bidra til at energiomstilling blir lønnsomt for våre kunder. Teknologirisikoen tas ned, og at energikostnadene holdes på et fornuftig nivå, så vil vi sammen lykkes. Får vi det til i Norge, så er vi jo godt satt opp, både for oss, men også de vi jobber sammen med. Det å gå ut og levere tjenester og løsninger til Skandinavia og etter hvert forhåpentligvis kan Skandinavia vise Europa at dette er mulig å få til.

Kristin: Det er jo banale eksempler. For eksempel den elektriske gravemaskinen som er der ute og settes ut på denne byggeplassen, den kan i utgangspunktet ikke jobbe en full dag. Så hvordan lader du den maskinen? Det må du gjøre med en energiladeinfrastruktur. Den står og lader på normalt strømnett, men den effekten som skal ut i den gravmaskinen den finnes ikke der ute, normalt sett per i dag, så da må du ha en annen teknisk løsning mellom. Så det er en lynlader av en energiladeboks som jeg kan si det. Den lader opp denne maskinen som gjør at du som maskinfører kan gjennomføre din arbeidsdag som planlagt og som igjen gjør at det ikke blir ekstra kostnader på entreprenøren og byggherrer som faktisk har startet opp prosjektet. Så når vi drar det ned på sånne litt enkle banale utfordringer så er det faktisk det vi står overfor. Hvordan får vi gjennom vår produksjon og teknologi det til å fungere best mulig der ute i de forskjellige områdene som Aneo satser på, og da trenger vi kompetansen. Så den har jo vært viktig for oss og energikompetanse vil jo bli bare mer og mer viktig i dette framover i tid slik at vi får det til å fungere innen de forskjellige områdene vi satser på. 

Tord: Så det å redusere risiko hos våre kunder, det å hjelpe våre kunder i gjennomføring av energiomstilling lønnsomt det er helt avgjørende. Så jeg tror det du sier om kunstig intelligens, og at vi er stolte av de kunstig intelligens folkene våre. Jeg må ærlig si at jeg ikke er helt i den retningen, men jeg liker å si at vi antageligvis har det sterkeste kunstig intelligensmiljøet. Det er to ting som kommer til å være viktig fremover. Det er energiomstillingen som vi må gjennomføre, så vi må gjennomføre lønnsomt. Det kommer til å skje to ting, det ene er jo strøm. Dette får vi ikke til uten nok strøm, men det andre er jo kompetanse. Vi trenger gutter og jenter med ferdigheter og hender som funker for å gjøre jobben. Også trenger vi skarpe hoder for å planlegge løsningen. Vi kommer til å måtte bygge masse ny infrastruktur. Både produksjon overføring, lading, effekt, alt det her. Men vi er også nødt å bruke absolutt alt vi har av ressurser. Både energien vi har, men også alt av teknisk infrastruktur mest mulig effektivt. Da tror jeg og vi at kunstig intelligens blir helt avgjørende. Nå selges for eksempel strømmen på med kvarters oppløsning. Altså hvert kvarter må analysesystemet balanseres. Jeg tror ikke du kan sette folk i å ta beslutninger i møte med disse endringene som kommer kjempefort. Jo mer sol du får inn i systemet. Vind er altså ikke regulerbart. Når det blåser, så blåser det, men du vet omtrent et kvarter før cirka hvor mye vind det blir i et område. Altså det kan du kanskje ta en form for beslutning om. Hvis det kommer en sky forran sola og solanlegget går ned, og solen må bli en større del av norske energisystemet, men skyen den kommer. Da slutter det å produsere strøm nesten med en gang. Produksjonen reduseres kraftig. Det kan ikke noen sitte å ta beslutninger om, og derfor kommer vi til å trenge mer kunstig intelligens for å kunne mate inn mer og mer av den her typen ny energiform. Og det er veldig langt svar på et spørsmål du ikke har stilt engang. 

Sophia: Jeg tenker det er veldig relevant for spørsmålet som ble stilt, også kom du med veldig gode konkrete eksempler. Og når vi prater om dette med innovativ teknologi og løsninger man trenger for å få til denne omstillingen, er det noen fortrinn for Aneo ved å være i Trøndelag. 

Kristin: Så absolutt. Trond var litt inne på AI og gjengen der. Det er jo 12 superskarpe mennesker som sitter og utvikler løsninger for oss. De samarbeider jo med NTNU til noe praktisk fra min side da, denne ladeløsningen. Den står jo lader hele tiden. Den bør jo lade når det er lavest priser og mest tilgang på energi og effekt. Så klart at denne gjengen sitter og utvikler en egen løsning for oss helt spesifikt som skal optimaliserer når vi lader denne ladecontaineren. Så ja, vi har egne personer, en bra gjeng, men også samarbeid med NTNU og over lang tid fra lærlingeplasser som vi har hatt og samarbeid med NTNU. Det er klart at dette påvirker oss i en veldig positiv retning og brukes direkte inn i utviklingen av de løsningene vi holder på med nå. 

Tord: Jeg har jo lyst til å skryte litt også siden vi gjør dette i partnerskap med fylkeskommunen. Så har jeg lyst til å skryte litt av de på to området. Det ene er at fylkeskommunen har gått foran i energiomstillingen, på to områder. Det ene området er jo at man har turt kort å satse på å bygge ferger i Trøndelag som delvis går på strøm, som er et prosjekt som Trøndelagenergi, har deltatt i, men også at fylkeskommunen skal ha skryt for at man har turt å satse på å bygge utdanningssystemer som passer godt overens med energiomstillingen. Det siste er at vi nå har fått en egen droneutdanning. Det er klart at vi ikke kommer til å ha nok folk ute i skogen hele tiden til å passe på alt av infrastruktur vi har. Så det å kunne bruke droner til å gjøre mer av kontrolloppgavene. Du må ha folk oppe i vindmøllene også i fremtiden, fordi det er langt ifra at droner kan reparere de, men for å sjekke hvordan vindmøllene ser ut og hvordan de opererer kan løses med drone i framtiden, langt enklere enn tilfeller dag. Det er derfor der er viktig for hvordan kan man spille på lag også med de som er faglig utdannet. Det er derfor det er lurt å samarbeide med NTNU, men så tror jeg jo at et annet konkurransefortrinn for Trøndelag er at gamle Trønderenergi som nå er fusjonert med hightech, er jo noe som veldig mange av de kommunale kraftselskapene i Norge ikke gjorde. Vi har bygget ut vannkraft i 50 år og når det begynte å gå mot slutten, at det ikke var lett å få tilgang til nye vassdrag å regulere, så valgte kommunen i Trøndelag å si at vi skal fortsette å bygge energisystemet. Vi fortsetter å bygge ut energisystemet, først med vindkraft også tørr vi å satse på nedstrømstjenester, altså kundenæretjenester som lading på byggeplass og elbiler. Det gjør det også unikt, så kombinert nå med den finansielle løftekraften og kompetansen som hightech besitter, så mener jeg at Aneo også kan bidra til vekst og verdiskapninger i Trøndelag, men så er ambisjonen vår veldig tydelig. Vi ønsker å bidra til lønnsom energiomstilling for kundene våre i hele Norge, men også i hele Norden etter hvert. Og vi satser jo allerede er stort i Sverige, og vi ser jo at også det på Kristin sitt område.

Sophia: Også har vi et siste punkt vi ønsker å gå innom. Det er noe vi har pratet litt om. Det er innovasjonskraft og investeringskraft som på en måte tilhører politiske dimensjoner. Hvordan skal vi få til å redusere konsumet med 20 terawatt? Hvor skal man hente midlene fra for å ta det litt avslutningsvis?

Tord: Nei, altså, det opplever jeg litt problematisk noen ganger. Det er når det gjelder nasjonale rammevilkår. Stortinget kaster rundt seg med ambisjoner, men det er ikke alt de er like gode på å forstå at hvis det ikke energiomstillingen blir lønnsom, så vil den ta mye, mye lenger tid. 

Sophia: Og der er Aneo en viktig bidragsyter som henter de riktige tallene?

Tord: Ja, vi kan jo bidra til lønnsom energiomstilling for våre kunder, men vi trenger også stabile og forutsigbar regler fra Stortingets side. Kristin snakket om det som jeg har opplevd har vært bra. Vi har mange av storbyene som har vært tydelig på at de ønsker å se at deres egne byggeplasser skal være fossilfrie i 2025 i Trondheim. Så var det jo litt sånn skrudd en liten stund, men det ser jo ut som at man skal nå det til 2025, at det skal det være fossilfritt. Vi hører Stortinget snakker om at i 2030 skal det være hovedregelen mer eller mindre på alle byggeplasser, men vi ser for eksempel også at man snakker om solkraft på nasjonalt nivå uten å gjøre noe med et regelverk som er tilpasset en helt annen tid, som ikke er tilpasset at vi trenger å bygge masse ny kraftproduksjon raskt, men som er tilpasset at vi bygger sånn 2- 3% stille og forsiktig i økt kapasitet hvert eneste år. Sånn at det å få en tydelig anerkjennelse for nasjonale myndigheter og at energiomstillingen må være lønnsom for selskaper som oss, men også for kundene våres, og at det faktisk får konsekvens for det som er vedtatt i Stortinget, det skulle jeg ha ønsket meg. Det hadde gjort at den energiomstillingen gikk mye raskere, og jeg tror at det også kunne ha gjort at vi fikk mindre kontroverser og diskusjoner om en del av de tiltakene som for å få det til. 

Kristin: Helt enig, i det som Tord sier her. Altså forutsigbarhet, det er jo det som blir det viktige her. Skal vi få med private aktører, så er det alfa omega rett og slett for at vi skal få det her til. Skaper vi ikke den forutsigbarheten som skal til, så er det utrolig vanskelig å få disse løsningene implementert innen den tiden vi egentlig har sagt vi skal gjøre det på. Vi ser jo stor forskjell mellom offentlige og private aktører innen vårt område. Noen sitter litt mer på gjerdet, rett og slett, mens de regulerte områdene selvfølgelig skyter fart. Så den kombinasjonen av både å få med det offentlige og forutsigbarhet for å også få med de private aktørene, tror jeg blir superviktig for at vi skal lykkes med det her videre framover i tid. Det er klart at vår kombinasjon, med både kapital og et ønske om å gjøre en endring og den kraftkost kompetansen som sitter i banen her, så har vi absolutt noe å gi inn i dette her, men det krever som sagt at det er forutsigbarhet også fra vår side, for det er klart at blir ikke det trykket som vi egentlig har sett, og det bør være her, da kommer det her til å ta mye, mye lenger tid rett og slett. 

Sophia: Jeg tenker det er en veldig fin avrunding på de konkrete spørsmålene jeg hadde her, og hva man ville ta opp. Så hvis man kunne avslutte direkte med deres favorittsitater, bare for å ha en lysere tone etter å ha stilt noen tydelige krav og prater om hva vi trenger. Så er det noen sitater dere lener dere på? 

Trond: Ja, det burde jeg sikkert være forberedt på. 

Sophia: Nei. For det er et sitat her hvor det står, det er lov å feile, bare man lærer av det. Det tror jeg man på en måte må ha mer fleksibilitet rundt. Man vet man jo ikke svaret på alt akkurat nå. Det ser vi veldig tydelig eksempel på i media. Det er det for meg, men jeg vet ikke. 

Trond: Altså jeg tenker det vi må bygge på, er det som Ronald Reagan sa når han gikk av som president. Han sa det kanskje ikke helt rett, for han var en såpass tydelig politisk profil i en sånn type sammenheng. Men han sa det at: “We must be the shining city upon a hill”. Det er det vi må gjøre i Norge. Vi har kompetansen, vi har energiressursene til å vise Europa, at det er mulig å få til energiomstilling lønnsomt, for kundene, for alle, for folk. Bygge lønnsomme jobber. Så det er jo på en måte build a shining city upon a hill som Reagan sa. Det tenker jeg er den jobben Kristin og jeg skal gjøre. Vi skal vise Europa at dette er mulig å gjøre. Så kommer Europa etter. Og da kan vi i hvert fall si at Europa har gjort vårt for å få dette til, og da tror jeg også at resten av verden kommer etter. Når vi gjennom halvgradersmålet, noe jeg tror er veldig krevende, men hvis vi går foran, så vil andre komme etter, og da vil i hvert fall ha muligheten å komme nært. 

Kristin: Så tenker jeg i sammenheng med det. Det her å skape tillit mellom aktørene og samhandling. For det er klart at dette er ikke gjort av seg selv. Vi har vært innom komplekse teknologier, vi må kunne samhandle på en helt annen måte og det krever tillit mellom aktørene for å få det til, men jeg tenker jo, får vi til tillit og skape de prosessene og de situasjonene som skal til for at man tør å prate sammen og tørre å ta stegene i riktig retning. Jo, da får vi til endringer og da lykkes vi. 

Sophia: Fantastisk punktum på denne første episoden i podcastserien. Takk til deg Kristin Sæterøy, og takk Tord Lien, så høres vi igjen. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.