Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til serien bærekraftig energibruk gjennom innovative løsninger som LØRN lager sammen med Aneo. Gjennom flere samtaler skal vi utforske noen av deres tidligere og pågående prosjekter og muligheter for fremtiden. Jeg heter Silvija Seres, og denne episodens gjester er Tarje Holskil og Kenneth Opsahl. 

Tarje Holskil: Det er riktig. 

Kenneth Opsahl: Korrekt. 

Silvija: Velkommen begge to. Tarje du er konserndirektør for markedelektrifisering i Aneo. Og Kenneth, du er daglig leder i salgscoach AS. Terje skal hjelpe oss å forstå forretningsutviklings  perspektiver og motivasjon for dette nye arbeidet med digitalisering og nye energimarkeder i Aneo, og Kenneth du skal hjelpe oss å få oversatt dette her til konkrete ideer for alle i organisasjonen. For det gjelder ikke bare noen innovatører, dette bør gjelde hele organisasjonen. Før vi går inn i den faglige delen av samtalen vår, så håper jeg å bli litt kjent med dere, og jeg er spesielt nysgjerrig på hvem dere er, ikke bare profesjonelt for det kan jeg lese, men privat. Så vi starter da med Tarje. Hvem er du? 

Tarje: Ja, hvem er jeg? Jeg er en mann på 59 år som opprinnelig er fra Tjøme, men bor i Trondheim. Det har jeg gjort i snart altfor lenge, egentlig. Gift, 3 store barn. Har vært gift et par ganger før, så jeg har levd livet, og brenner veldig for det jeg jobber med. Så jeg har ikke så veldig mye hobbyer, men jeg prøver å ta vare på kona mi nå. Jeg tenker at hun må bare være med livet ut nå. Det må vi få til, tenker jeg. 

Silvija: Du du brenner veldig for det du jobber med, og det du jobber med er energimarkeder. 

Tarje: Ja, og elektrifisering av disse markedene. Og i den delen jeg jobber i, så jobber vi tett på kunden. Vi jobber jo tett på de løsningene som kundene skal konsumere. Så vi jobber jo hele tiden med å finne gode løsninger som kunden kan kjenne seg igjen i. Samtidig som vi skal løse veldig komplekse problemstillinger på bakrommet, kan du si. Energimarkeder og energi er veldig teknisk, et veldig sånn komplisert system og er i ferd med å bli enda mer komplisert. Det er klart det når vi får kunden til å navigere i denne dette komplekse. Det er det vi jobber med. 

Silvjia: Ja, veldig spennende hvordan det har blitt alles kunnskapsbehov. For inntil nylig så var det sånn at energi har vi nok av, og det er bare å bruke, ikke sant? Og det er ikke så veldig mye mer å tenke på. Mens nå er vi i en tid hvor alle plutselig bryr seg om at det er billig eller dyr strøm, har vi nok strøm, og hvordan skal vi produsere litt selv og hva, hva skal det bety for våre fremtidige hus og arbeidsplasser? Så vi lever i en tid hvor dere har kommet veldig i sentrum av både privatkundenes behov og bedriftkundenes behov, og samfunnssikkerhets behov, ikke minst. Så veldig spennende å se hvordan dere med utgangspunkt i et veldig stort, tradisjonelt vellykket selskap som trønderenergi går mot denne nye tiden, så utålmodig. 

Tarje: Ja, og det er jo egentlig 3 ting tenker jeg, som treffer dette markedet ganske samtidig her. Grunnen til at alle er opptatt av energi nå, det er jo de høye prisene. Det er jo det som gjør at dette kommer på alles lepper og i alles bevissthet, det at prisen er høy. Men det er et par andre ting som skjer også. Det skjer en enorm teknologisk utvikling mot løsninger som vi skal ha hjemme. Enten det er sol på taket eller ladere, eller hva det er vi skal ha? Så skjer det en digitalisering. Så vi er jo i ferd med å forlate et energisystem som dypest sett har sett likt ut i 100 år og vært organisert på samme måten i 100 år til et distribuert digitalt system hvor energien utveksles på en helt annen måte enn det vi har sett i det tidligere systemet. Og når det alt dette skjer samtidig, så kan det bli litt ruglete der ute. 

Silvija: Veldig bra. Jeg tror vi skal bruke denne her trekanten din til å strukturere oss også rundt forretningsmuligheter og kanskje nødvendighet til å tilpasse seg nye mulige tjenester og verdikjeder. Og nye kunder, ikke minst, men Kenneth. Vi ble så tatt av det Tarje brenner for at vi hoppet over deg. Hvem er? 

Kenneth: Du, jeg er den er en mann på 50 år. Jeg har 2 voksne barn. Jeg har hobbyer som jeg har klart å holde på gjennom. Jeg liker å trene litt. Jeg fikk meg en hund under korona som gjorde at jeg må ut og gå med han, så det er en veldig givende sak. Ellers er jeg veldig opptatt av det her som har med utvikling å gjøre. Det med å møte verden nå. Vi møter digitaliseringen tettere på enn noen gang. Det preger også det jeg gjør til vanlig. Jeg jobber da som salescoach. Og ser at utviklingen på salg har mye mer med ledelsens holdning å gjøre enn tidligere. Så fra å være drevet av lederens ønske om å utvikle seg, så er det egentlig omgivelsenes press på bedriftene som krever at alle er med og bidrar til en mer kundedrevet organisasjon, som igjen gjør at man stiller sterkere. 

Silvija: Hele organisasjonen må være med på denne transformasjonen, og den er påtvunget oss av omverdenen, og vi kan like godt gjøre en god jobb med å følge med og kanskje være i forkant. 

Tarje: Jeg har holdt på med for meg selv i mange år og før det så har jobbet med salg. Blant annet vært salgsdirektør i ulike selskaper. Det som var måten å drive en salgsorganisasjon på tidligere var liksom at ledelsen visste hva alle skal gjøre, fordi det var så kjent. Som Terje sa, så var det ganske likt opp igjennom årene. Og nå kommer endringen på oss som gjør at vi må tenke nytt. Og hvis du ikke evner å tenke nytt, så blir det veldig vanskelig å bruke gårsdagens løsninger for å løse morgendagens problemer. Så det er litt der vi ser at utfordringene står. 

Silvjia: Og morgendagens problemer eller morgendagens muligheter, Tarje. Du har begynt å snakke littegrann om dette her allerede. Du snakket om 3 drivkrefter. Mitt overordnede inntrykk etter et par samtaler med dine kollegaer er at energiverden er minst like mye- såkalt vuca verden- som resten av verden. Vuca står for volatil usikker kompleks ambivalent. Jeg tenker at verden har blitt mye mer uforutsigbar. Det er en enormt teknologisk risiko. Vi vet ikke hva som kommer og hvor fort det kommer og hva som vinner også videre, men det er som du sier også politikk og økonomi i endring i rammer. Vi har sett energipriser som vi aldri har sett før i Norge, samtidig som energisikkerhet også har blitt i aller høyeste grad politikk. Jeg synes er veldig fascinerende å observere Tyskland, for eksempel. Hvor de grønne er den mektigste politiske strømningen, og likevel så er alle veldig med på denne enorme innføringen av gass, blant annet fra Norge nå i Tyskland. Fordi man må ha nok strøm for å la landet leve videre. Så midt oppe i en sånn ekstremt presset verden, så står norske energiprodusenter som tradisjonelt har laget strøm fra vann. Og de har tjent veldig gode penger på det, og de har hatt mer enn nok å gjøre med det. Så begynner dere å snakke om nye forretningsmuligheter nå, nettopp fra Trøner energi. 

Tarje: Ja, det er riktig, og vi driver fortsatt med vann i Norge. Problemet med vann er jo at det er mer eller mindre ferdig utbygd og omkostningene å bygge ut mer vann ut fra inngrep er veldig krevende. Sånn at i en verden som vokser i bruk av energi og hvor man ønsker å samtidig også konsumere grønn energi så må vi jo hele tiden finne på nye kilder for den energien. Vind på land er jo et eksempel på det. Vind til havs er et annet eksempel. Det tredje eksempelet, som vi jobber mye med, og som jeg jobber mye med, det er jo å ta i bruk de energiressursene man har tett på seg, nært seg selv, ikke sant? Altså utnytte det taket, eller utnytte energien mer effektivt eller ta i bruk den spillvarmen man må ha i virksomheten sin et cetera. Fordi energi er en knapp ressurs, som vi har vært vant til å sløse med i Norge og nord Europa. Og nå er vi forbi det punktet. Nå er vi nødt til å forvalte den mer effektivt. Der kommer alle disse nye løsningene hos kundene inn i bildet da. 

Silvija: Kenneth, hvis vi starter med deg der. Jeg antar at det er ganske mange i Trønderenergi og Aneo som er verdensmestere på å forvalte energi, forvalte nett, forvalte produksjonen fra vann spesielt. Hvordan bygger vi motivasjonen for en sånn overgang til disse nye energikilder, til forvaltning av mye mer komplekse nett som Terje snakket om, og kanskje mer enn noe annet, håndtering av disse nye kunder. For jeg antar at kundene begynner å kreve ting som er nye? 

Kenneth: Ja, det er to svar på det. Det vi står midt oppi sånn som jeg oppfatter verden, ikke bare ut fra et energiperspektiv, men i forhold til mange perspektiver er at vi mennesker vet når det kommer så tett på oss, for eksempel under koronapandemien, så så vi konsekvensene av pandemien så tett at vi gjorde grep umiddelbart, og det med en meters regel ble på en måte opphevet. Så vi fulgte egentlig flokken. Hvis vi nå tenker på det som en atferds økonomisk måte å jobbe på, det vil si, at når du kjenner det på kroppen at det betyr noe, så gjør vi noe. Så handler det for meg om å få mennesker til å forstå at den knappheten som Tarje beskriver på strøm og energi, den angår oss alle, og det handler om å ta utgangspunkt i det, og da vi vet at det er en knapphetsfaktor som vi kan forvalte på en bedre måte, så handler det om å gi alternativer til å forvalte på en bedre måte. Og en av de tingene som energiselskapene innfører eller har innført er for eksempel at det er veldig dyrt å bruke strøm når alle bruker strøm. Da stiger prisene og da må man også tilrettelegge for at det er enkelt å bruke strøm når det er billig. Og der finnes det innenfor adferdsøkonomi, en egen gren som heter nudging eller dytting som har med å gjøre at man ikke overstyrer mennesker, men man gir de det enkleste alternativet til å følge de beste rådene for å spare strøm for eksempel, og da også da spare penger. Så hvis du toucher det som betyr noe for folk som er natur. Dette her med å spare penger, og dette med å se at mitt bidrag kan være med på å gjøre en forskjell, så vil vi få i gang en endring, tror jeg, som går i riktig retning i forhold til det med at det ofte blir presentert på et for høyt og politisk nivå. Vi må trekke de ned til hverdag, så du får kjenne det på kroppen. 

Silvija: Jeg har inntrykk av at det er en ganske stor kulturell endring i Norge generelt. For inntil nylig så var det sånn at vi har så mye energi, ikke sant? Så det er bare å skru på, mens nå, både på grunn av den bevisstheten rundt bærekraft og behovet for å sette et eksempel for resten av verden. Hvis ikke vi er nummer en, så er vi nummer 2 i verden på hvor mye energi vi bruker. Så hva kan vi gjøre for å sette et eksempel for etterfølgelse, istedenfor å si at det er så få av oss så det spiller ikke stor rolle for totalregnskapet i verden. Der tror jeg de bedriftene som viser vei til en sånn løsning vil få kunder til mange flere løsninger enn akkurat optimalisering av en eller annen bestemt forbruk. Så jeg er veldig fan av et selskap som heter Patagonia, mest på grunn av deres markedsføring og kulturevne, hvor de skrev på en sånn stor Super Bowl reklame, don't buy this jacket, også var det masse små tekst som skrev hvor mye klimakostnader en produksjon av en sånn jakke har. Og de sa, ta heller og bruk den så lenge som du kan og kom til butikken vår og vi skal reparere den for deg også hvis du vil. Og hvis du absolutt må bytte til en ny en, gi oss din gamle, så skal vi gi den til noen som trenger det. Og dette her har selvfølgelig vunnet dem nye kunder, men også nye ansatte, nye partnere og nye investorer. Det å være et sånt eksempel som hjelper kundene å leve et mer bærekraftig, mer effektivt liv, tror jeg fungerer veldig bra. Og der har Tarje nevnt for meg dette konseptet med product as a service som jeg har lyst til å dykke littegrann inn i, fordi jeg synes det er noe utrolig spennende i det. Kan ikke du fortelle littegrann om hva dere tenker der? 

Tarje: Ja, vi prøver på en måte å oppnå alle de her fordelene for kundene, ikke sant. På en slik måte at det blir effektivt også for oss som leverandører. At vi utnytter de ressursene vi har, men samtidig sørger for at kunden ikke egentlig trenger å forholde seg til dette aktivt i sin hverdag, men være trygg på at dette skjer, slik at de får både noe som er bærekraftig, men også noe som er optimalt i forhold til kostnadene deres og utnyttelsen av for eksempel energinettet, som er en av de ressursene som det er knapphet på i energisystemet.  

Silvija: Eksempler som jeg har hørt, det er dette med fryseløsninger i dagligvarebutikker. Hvor dere tar på dere teknologirisiko, og sørger for at dere setter inn frysere som også produserer alle de data som dere trenger for å kunne optimalisere dette her på lang sikt. Også sørger dere for at det blir best mulig løsning over tid. 

Tarje: Ja, det vi gjør der er jo at vi faser ut veldig energieffektive løsninger. De er både energieffektive for at de bruker mye strøm, men de har også mye giftige klimagasser i seg for å gi sine kjølemedier. Så vi bytter ut det, også gir vi kunden tilbake en bærekraftig løsning basert på helt andre typer gasser og med mye lavere energiforbruk til en fast pris per måned. 

Silvija: Det som er greia er at de bare vet at de har en fryser som tjeneste, ikke sant? Og den bruker optimalt med energi og forurenser ikke på samme måte som før. Så er det opp til dere å finne ut hvilken fryser, og når den skal bruke strøm.

Tarje: De vedlikeholdes også, og ikke minst at vi passer på alle disse temperaturene som er viktig for kjøpmannen. Så ikke mat blir forringet. At man har riktig temperatur i fryseren. Riktig temperatur i kjølediskene. Vi tar ansvaret for det og overvåker det, slik at ikke det blir noe matsvinn. For det er jo også et annet element her som er viktig å unngå. 

Silvija: Og det er bærekraftig, både på grunn av matutnyttelse, men også strømutnyttelse og dette med gass?

Tarje: Ja, det er enorme effekter her. Om en Kiwibutikk med feilteknologi kan representere flere 1000 personbiler i utslipp på grunn av disse klimagassene. Så det er enorme gevinster her hvis man tar tak i dette.  

Silvjia: Og det som er deres greier her er at dere kan energi, også kan dere også smarte ting som er koblet på et energi nett og da er dere i bedre stand til å gjøre dette her enn at hver kjøpmann må finne ut av sine egne frysere her? 

Tarje: Ja, det er akkurat det. Vi lar kjøpmannen slippe å være elverkssjef, også tar vi den rollen også kan kjøpmannen konsentrerer seg om å drive butikken sin så bra som mulig. Så skal han sove trygt på at han har fått en så lav strømregning han kan få. Og han slipper ikke ut noen gasser han ikke skal. 

Silvija: Jeg har hørt noe lignende eksempler også på lading, ladeløsninger for borettslag. Hvor de ikke lenger vet hvor de skal gå. Det er en jungel av løsninger der ute, og som du sier, det er fortsatt samme problemet med flaskehalser i nettet, men det kan dere fikse bedre enn de fleste. 

Tarje: Ja, vi tar jo ansvaret for når disse bilene lades og vi prøver å flytte lading til tidspunkt på døgnet hvor det er god kapasitet i nettet. Og dette prøver vi å gjøre litt usynlig for kunden. De fleste kunder som har en elbil i et sånn garasjeanlegg er jo egentlig opptatt av bilen skal ha god kapasitet når man starter dagen neste dag. Det vi gjør, er å kjøpe oss litt tid på å gir dem denne kapasiteten slik at vi utnytter de timene på døgnet hvor det er god kapasitet og lave priser. 

Silvija: Jeg har lyst til å gå til deg nå Kenneth. For det jeg hørte Tarje si nå er kundefokus og hva kundene egentlig er opptatt av. I Kiwi, så er det snakk om å minimalisere kostnader på strøm og så videre, men matsvinn superviktig. Så bygger man et produkt som betjener det. Og når det gjelder lading, at kundene kan lade denne bilen mens de sover. De bryr seg egentlig ikke når, de vil bare vite at når de trenger den så har den nok. Hvilke refleksjoner har du på dette her i forhold til å forstå kunder i endring?

Kenneth: Jeg synes det er en fantastisk idé at dere gjør det på den måten der. Fordi alle som har prøvd å kjøpe en elbillader ser hvor komplisert det er når du begynner å gå inn i det. Så det handler om å gjøre det enkelt for forbrukeren og jeg tror den verden som vi har sett der hvor alle eier en bil, den er på vei til å bli borte. Nå kan du leie biler, du kan laste ned en app. Det å kjøpe en bil nå, handler ikke lenger bare som en bil som en tjeneste. Altså du abonnerer på en bil. Det er ulike bilprodusenter som sier at du kan ha en sånn bil på sommeren, også kan du ha en annen bil på vinteren, og du går inn på nettsiden og drar kortet, så får du på en måte en løsning som funker. Og vi har jo sett det innenfor IT for eksempel. Før så måtte man kjøpe en pakke med 8- 10 cd rom fra Microsoft for å oppdatere. Da er det enkelt abonnement på en hundrelapp i måneden, så har du det meste. Så det gjør jo egentlig at forbrukeren får den trenger uten å bruke så mye tid på å sette seg inn i ulike tjenester. Så er det det med at det er flere som bidrar inn til tjenesten som gjør at det blir billigere og sånne typer løsninger. Det er helt klart med på å jobbe for forbrukerens interesser med bedre kvalitet. Du får rimeligere produkter, også har du den transparenten som du ikke hadde så mye før. Altså, hvis du er usikker på noe, så kan du gå inn på på nettet og lese om ulike ratinger, og der får du ikke et pr byrå som har fortalt om opplevelsene, men der får du ekte folk, mannen i gata. Summen av det tror jeg faktisk er med på å gjøre meningsfulle bærekraftige løsninger vinnere i året som kommer.

Silvija: Men Tarje. Fortsatt, så er jeg litt forundret over at dette skjer i Trønderenergi. Hvordan får man organisasjonskultur som tillater at man kan gå fra å selge gigawatter og kilowatter også videre til at man plutselig tillater seg å selge abonnementsløsninger på frysere eller abonnementsplattformløsninger på ladere og neste steg kan fort være egen produksjon av strøm satt i system. Hvordan skapte man rom for dette her? 

Tarje: Ja, det er jo ting da tenker jeg. Det er jo selvfølgelig at det må være en god forretningsside eller en modell som man må ha en prosess på, og vise hvordan dette i en skalering blir en god god forretning. Jeg tror jo at det ligger til bunnen for det grønne skiftet. At det på en måte er en økonomi i det som gjør at det er attraktivt å ta disse posisjonene fra et forretningsmessig ståsted. Også har det jo vært i Trønderenergi Aneo en omstilling og en tilførsel av kompetanse også slik at vi har jo utvidet vår kompetansepool til også å omfatte de her områdene, slik at vi har domenekunnskap på det grunnleggende her. Vi må jo kunne frysere, vi må kunne ladere, vi må kunne den delen også. Det er jo teknologi vi tradisjonelt ikke har behersket på innsiden av et sånt selskap som vårt. Så det er jo vært nødt til å tilføre oss, for å kunne oppfylle den her forretningsplanen eller den her forretningsideen da? 

Silvija: Jeg har lyst til å touche littegrann på livslang læring også her. Folk kommer inn med en utdanning innen økonomi eller energiingeniør. Så treffes vi nå av en verden i full villspinn. Hvordan får man med seg både de gamle hodene og de nye hodene på dette her? 

Tarje: Ja, det synes jeg vi har løst veldig bra. Det er veldig stor motivasjon rundt disse tjenestene, både fra gammel og ung, og jeg tror det har noe med hva disse tjenestene gjør. Man ser på en måte hva tjenestene gjør, og man ser hvordan kompetansen man har med seg kan brukes til å skape tjenesten. Og det er ikke sånn at man går på en skole og lærer seg lading i boligselskaper. Men, man kan jo lære veldig mye rundt det som man da kan bruke i en sånn type forretning eller sånn type leveranse. 

Silvija: Men det jeg hører deg si er at det er nok muligheter til å kaste seg med på prosjekter som bygger den nye verden, men det er opp til oss og hvert eneste individ å være med på det her. Man må si at nei, dette gjelder ikke meg, for jeg har min jobb og det er mer enn nok, men man må ha et bein godt plantet i det man gjøre i dag, også må man ha det nesebeinet plantet i dette her som blir det neste. 

Tarje: Ja, det er helt riktig. Det jobber vi aktivt med å få til, sånn at alle er med på disse prosjektene. 

Silvija: Utrolig spennende, for jeg tror det er en utfordring i veldig mange bedrifter som henter inn nye hoder hele tiden for å bygge de nye nettene, for å bygge data og AI og nye produkter. Det å vise at man vil ha med alle og hvor utrolig viktig det er med den historiske domene kunnskapen som man kommer med, om man er en installatør eller om man er en som prosjekterer. Dette er folk som vet hvordan energi funker, og det er de vi må ha i det neste. Kenneth, snakk littegrann om inspirasjon i forhold til at alle må være med på å selge dette her. For noe som jeg ser er vanskelig. Jeg kan si masse om digitalisering eller om bærekraft foran en organisasjon, men jeg ser veldig fort at det deler seg. Det er de der som er hipp hurra, og dette vil jeg, ikke sant? Også er det den andre delen som føler seg litt overveldet. Så skjønner de ikke helt hva min jobb er, for jeg jobber på et callsenter. Hva har dette her egentlig med meg å gjøre? Men det å sørge for at alle blir med, og at alle føler at dette har noe med meg å gjøre også. Hva tenker du? 

Kenneth: Nei, det er jo en veldig viktig jobb å få med seg alle. Ledelsens jobb er jo å drive endring, samtidig som du får med deg alle, og skal du ha med deg alle, så må du også vite at du har en viktig plass i organisasjonen. Så selv om du sitter på regnskap, eller om du jobber med renhold eller i kantina eller i kundeservice, så vil ikke vi nådd de målene uten å fått med den kompetansen som du bidrar med. Så det handler om å se at vi må jobbe sammen for å få det. Det handler jo egentlig om både kultur og kulturbygging, fordi det er lederne viser at det betyr noe.  Så det handler om å få frem alles unike bidrag til å utvikle organisasjonen. 

Silvija: Du har tatt på én grunn, dette her med at salg opplever vi ofte som noe som er litt sånn pushy og ikke helt rent. Men selgere i dette tilfellet har egentlig en opplærings effekt, og sånn sett er vi alle selgere for å hjelpe kundene våre forstå den store verdien. Dette skaper deres fremtid. 

Kenneth: Ja, altså for meg så handler salg om et veldig stort tema, men for å gjøre det enkelt, så handler det egentlig om å prøve å hjelpe andre til å forbedre løsninger. Før var det kanskje å bli kvitt noe for å tjene penger, mens nå handler det om å utvikle en relasjon med kundene som gjør at de kommer tilbake. Hvis vi ser på salget som perspektiv, så handler det om å gjøre sitt beste, uansett hvor man er organisasjonen, slik at du gjør en god og meningsfull jobb for kundene, slik at de velger oss neste gang. Da nytter det ikke å mure seg inne på et eget rom eller eget kontor, uten å ha kontakt med omverdenen. Vi må forstå hva det overordnede budskapet er, slik at vi sammen drar i riktig retning. 

Silvija: Altså slik jeg ser det, hvis dere får til dette her med frysere som tjeneste, eller lading som tjeneste, og etter hvert kanskje egen produksjon som tjeneste. Batteri i hjemmet som tjeneste også videre. Så har man plutselig tatt en rolle som el-garantisten og el-optimaliserer, både for privatpersoner, for bedriftsmarkedet og kanskje for samfunnet. Og det er noe som vi alle kommer til å trenge, så jeg tror at dette her med å se seg selv i den nye drakten og den nye rollen, er det som er vanskelig og det som er spennende her. Og sånn sett har jeg lyst til å å spørre deg Tarje sånn mot slutten. Forretningsmessig for både Aneo og kanskje også trønderenergi. Vi går fra en tradisjonell modell, hvor man solgte strøm. Blir forretningsmodellen annerledes?

Tarje: Ja, den gjør det etterhvert. Det er jo fortsatt sånn at vi selger strøm, men det er klart at nå skal vi snart også kjøpe strøm fra kunden og integrere kunden i energisystemet på en helt annen måte enn det vi har vært vant til, og det er klart at det vil kreve helt nye forretningsmodeller, og krever at vi møter kunden på en helt annen måte enn det vi tradisjonelt har gjort. Det kan være gjennom den type tjenester som vi tilbyr, men det finnes også andre mekanismer man kan bruke for å oppnå det. Men skal vi få tak i den energiressursen, som hver eneste kunde sitter på, så må vi lage attraktive løsninger slik at kunden faktisk ønsker å ta det i bruk og ønsker å dele det med oss. 

Silvjia: En utrolig spennende visjon. Dere er på en måte en strømplattform for fremtiden- for alle. 

Tarje: Ja, det er det vi prøver å være. 

Silvija: Kenneth, har du lyst til å si noe i forhold til å få alle til å se sin rolle i dette her med å bli strømmeplattformen for Norge, Norden også verden kanskje? 

Kenneth: Ja, vå får se. 

Silvija: The Google of electricity. 

Kenneth: Fantastisk utgangspunkt, tenkter jeg, men jeg tror, at i mitt hode så handler det jo på en måte om en transformasjon fremover. For skal man klare å utvikle tjenester som folk vil ha, så må dere også tiltrekke folk som vil jobbe for dere. Så hvis man har en større mening med ting som gjør at man tiltrekker seg de riktige medarbeiderne, som igjen tiltrekker seg de riktige kundene, som begynner å spinne videre. Så jeg tror det er veldig viktig å ha et øre ned til bakken og vite hva kundene vil, og samtidig gjøre det enkelt for dem å velge. For når det kommer til digitalisering. Hvis du ser på digitalisering, så er det gjerne liksom appen vi ser, vi ser ikke alle lastebilene, vi ser ikke alle arbeiderne som må gjøre en fysisk jobb i bakkant. Så det handler om å gjøre det enkelt å velge dere, og da må alle se en mening og jobbe med det, også kundene. Det er min tanke om det. 

Silvija: Veldig spennende. Tusen takk Tarje Holskil og Kenneth Opsahl. 

Tarje: Takk.

Kenneth: Takk.

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.