Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til serien Bærekraftig energibruk gjennom innovative løsninger, som Lørn lager sammen med Aneo. Gjennom flere samtaler skal vi utforske noen av deres tidligere og pågående prosjekter, og muligheter for fremtiden. Jeg heter Silvija Seres og denne episodens gjester er Mari Moxnes Karlsen og Lars-Ive Gjærder. Velkommen.

Lars-Ive Gjærder: Takk.

Mari Moxnes Karlsen: Takk.

Silvija: Mari, du er Chief Product Officer i Aneo Mobility, og Lars-Ive, du er UX-designer i Aneo Mobility. Jeg har skjønt dere er litt sånn Pompel og Pilt radarpar, og dere her også et tredje bein, så dere er veldig flinke til å jobbe i team for å bygge noen nye produkter for energibransjen. Det som er så utrolig spennende her, det er både at dere er en av disse kreftene i transformasjon til Aneo, som vi skal snakke om nå, men også at dere er drivkrefter i forhold til ny bærekraftig energibransje, hvor ingen av oss vet helt hva det egentlig betyr, men det prøver vi å finne gjennom god praksis. Så vi skal snakke om det dere jobbe med og håpet er at det skal inspirere, kanskje også gi noen gode ideer, konkrete ideer til både folk i Aneo og folk i energibransjen forøvrig, og kanskje folk utenfor energibransjen. Denne overgangen fra tradisjonelle businessmodeller til datadrevet business modeller er jo noe som gjelder absolutt alle. Før vi begynner å snakke om faget, så liker vi å bli litt kjent med våre gjester. Så mitt første spørsmål er om dere kan si hvem dere er, og kanskje hva som driver dere. Vi starter med damene.

Mari: Starter med damene. Jeg heter Mari, jeg er noe og 40 år, småbarnsmor fra Trondheim, men jeg bor i Oslo. Jeg har jobbet rundt 15 år nå med produktledelse og produktutvikling, og må si at det som driver meg er vel kanskje det å jobbe sammen med teknologi. Før, så sa jeg alltid «i skjæringspunktet mellom teknologi og business». Det har jeg sluttet å si, fordi vi prøver å dra ned den siloen, ikke noe mer skjæringspunkt. Men, det er det å jobbe med teknologer, med design med business, for å skape gode produkter og gode kundeopplevelser. Så det er vel det som motiverer meg i hverdagen.

Silvija: Hvorfor Aneo?

Mari: Godt spørsmål. Aneo trigget meg veldig, fordi det er et stort energiselskap som har kommet fra tradisjonell Trønderenergi, som vi het frem til desember i fjor, som er de første som har tatt det steget i Norge; å gå inn i det private markedet, egentlig. Vi har fått private investorer med oss, så nå skal vi bygge Nordens største energiselskap. Det trigget noen ting i meg, for vi vet at om noen år så vil det være kraftunderskudd i Norge, mens vi nå tenker litt nytt for hvordan vi kan deale med dette her, hvordan vi kan finne nye grønne energikilder, jobbe sammen og finne gode løsninger for å få litt bukt med den energiutfordringen vi ser i Norge da.

Silvija: Dette må vi snakke mer om! Vi kommer tilbake til det. Lars-Ive, hvem er du?

Lars-Ive: Ja, jeg heter Lars-Ive. Jeg har studert industridesign, på Arkitektur- og Designskolen. Jeg startet med å lage noen forferdelig stygge støvsugere, noe sånn fallos-aktig greie, så jeg fant ut at det ikke var helt min greie. Så, jeg beveget meg sakte, men sikkert over og spesialisert meg på tjenestedesign, som er mere den myke delen; mennesker, behov, opplevelser over tid. Fant ut at det var der jeg fant mye av min skaperglede, bygge ting for folk og da ikke alltid bygge ting, men mer opplevelser. Og, så har jeg endt opp i det man nå kaller digital produktdesign, som er en kombinasjon av de to tingene, men da i all hovedsak nettbaserte og skjerm basert. Men, har bred erfaring fra veldig mye rart. Lagd fjernkontroller og skjermer om bord på de nye bussene, store nasjonale systemer, så når jeg fikk muligheten til å liksom bli med på teamet til Mari, så var det veldig morsomt å komme inn i energisektoren og ble veldig tiltrukket av denne gøtsingen jeg så hos Mari og Hanna, som er produkteier. Det var ikke bare noen som skulle lufte masse buzzwords, men det var også noen som hadde litt pulver bak det, og pondus i gamet. Det er ganske moro.

Silvija: Jeg har lyst å snakke bitte litte grann om hva er et digitalt produkt i energibransjen? Vi kan snakke både om hvordan designdrevet innovasjon funker og hvorfor skalerbarhet er riktig også. Men, for det første, så må jeg bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det problemet som dere prøver å løse. Nå snakker dere med oss i Lørn. Vi er et bittelite selskap, medieselskap egentlig, som prøver å lage en ny tjeneste. Det å bygge en ny tjeneste og så lage det digitalt, når folk ikke vet engang at den tjenesten er noe de trenger, og at de bør være villig til å betale for det, det er sånn merkelig, jeg ville si ørkenvandring kanskje, identitetssøken da. Og samtidig, så skal du bygge noe underveis for å komme i mål med denne nye identiteten. Dette her som dere snakker om, det at det finnes noen teknologer som jobber sammen med noen designere, som jobber sammen med noen kommersielle produkteiere, det er en utrolig god og utrolig viktig modell fremover. Så vi skal også tilbake til det, men bare i utgangspunktet, hva er digitale tjenester for Aneo? 

Lars-Ive: Skal du starte?

Mari: Jeg kan godt starte. Vi har jo tradisjonelt produsert kraft, det er ikke så mye digitalt med det. Nå har vi beveget oss mer og mer over i det digitale. Nå har vi digitale tjenester i form av at vi har sluttkunder, som har en del forventninger til hvordan ting skal funke. Det tar jo vi inn i produktutvikling med at vi har, fra man bygger noen ting i en kjeller, vi driver med lading, Elbil-lading, til kunden faktisk aktiverer og kjøper, betaler og gjør hele den kundereisen og har masse forventninger i forhold til administrering av den her ladningen sin. Så digitale produkter handler jo også om den der hvordan bokse inn det her, hvordan paketere det, hvordan drive produktutvikling fremover i forhold til det.

Silvija: Det er spesielt da rettet mot elbil-lading, men det kunne også vært rettet til egenproduksjon av strøm på taket, eller det kunne vært rettet til smarte hus eller smarte borettslag. Så på en måte alle ting hvor vi etterhvert bruker data for å optimalisere noe rundt energibruken, er det én måte å tenke på?

Mari: Ja, absolutt. Det er jo der vi skal videre. Nå har jo vi fokus på lading hos sluttkunder, men hele Aneo-konseptet handler om å binde sammen ulike former for å bruke strøm riktig. Som for eksempel, sol på taket som vi driver med, lading i kjelleren, det handler om å sette inn batterier på byggeplasser, for elektrifisering av gravemaskiner til grønne frysebokser på Rema tusen. Hvordan vi knytter dette her sammen, er jo hvordan vi i Aneo skal gå videre framover i forhold til produktifisering av det her. 

Silvija: Lara-Ive, hva tenker du?

Lars-Ive: Jeg tenker at gevinsten i å være digital er jo at man kan hente ut økonomi og bærekraftighet i forretningsutviklingen på tvers av alle disse sektorene.

Silvija: Her var det mange vanskelige ord.

Lars-Ive: Typ, vi har, som Mary nevnte, store batterier på anlegg, vi har ladeanlegg i garasjer, frysedisker. Alle disse er jo fysiske produkter på fysiske plasser, men forretningsmodellen er digital og plattformen er digital, så vi kan ta oss betalt med den samme plattformen i alle de tre forskjellige fysiske lokasjonene, med de forskjellige fysiske produktene. Det er der skaleringen kommer i det digitale, at vi ikke må lage en betalingsløsning for hvert sted som ikke går an å flyttes, og at vi kan produktifisere det samme og spre det utover.

Silvija: Skalering og kanskje standardisering også, etter hvert. Jeg tenker i bilder. Altså når jeg hører dere snakke, så likte jeg veldig godt blant annet det uttrykket om å bruke energi riktig eller bruke strøm riktig. Det kan vi gjøre ved at vi setter data, målbarhet da, på bruken av strøm. Jeg leste akkurat hus og bolig, hvor jeg er medlem, en artikkel om hva som er de største strømtyvene i huset. Det var noe som var på en måte forventet, induksjonsvarme versus ikke-induksjonsovner, lading av biler, oppvarming, men bare sånne ting som at du ikke bør la kaffetrakteren stå på hele dagen. Altså hvem hadde tenkt på det, men det er en sånn økende modenhet i Norge. Jeg kommer da fra Syd-Europa. Jeg gikk rundt og skrudde av strøm i huset alltid, og så lo mine norske venner og sa at du vet du har hatt en østeuropeer på do når du går inn og lyset er skrudd av. Men der har vi endret oss, ikke sant? Både på grunn av priser og på grunn av den forståelsen av bærekraft, nødvendigheten av bærekraft fremover. Også, sa du Mari, at det blir et strømunderskudd. Det må du fortelle oss litt mer om, men det er en felles forpliktelse å bruke strømmen riktig, og den er både økonomisk drevet, også bærekraftig drevet. Da kan dere etter hvert gjøre alle disse tjenestene som bruker strøm, i et samfunn som går over på strøm på alt, mye smartere og mere optimalisert. Der kommer på en måte the beauty of it. Og, så må jeg bare spørre deg Mari, for å sjekke om jeg har forstått det riktig, du sier dere ønsker å være Nordens største private strømselskap. Altså alle mennesker som skal lade biler, som skal styre huset sitt og så videre, en slags Tibber og i-smart løsning, for Norden?

Mari: Altså det som er med Aneo, vi produsere jo strøm, vi har vindkraft, vannkraft, solkraft og hydrogen. Vi har forskjellige energikilder, også har vi et stort team som jobber med optimalisering og bruk av den her strømmen riktig i forhold til tid på døgnet, de strømprisen som vi alle har blitt litt for godt kjent med nå. Og, så har vi også på andre siden av skalaen, bruke strøm. For eksempel elbil-lading, det kan være på byggeplasser, batteri etc. Så for oss handler om at vi skal ut å bygge det fellesskapet og benytte oss av at vi er et såpass stort selskap som driver med mye forskjellig, men å se synergier på tvers. Vi startet jo i Trøndelag og nå er vi i Norge, og nå har vi begynt å gå ut i Europa, først og fremst da til nabolandet vårt Sverige. Så det er begynnelsen på noe stort.

Silvija: Dere kan da være en tjenesteleverandør som hjelper denne produksjonen og på en måte rapportere på samme plattform, Elbil-ladere som da får samme pris. Jeg har en venninne som har kjørt elbil gjennom Europa i fjor sommer, og det var en ganske frustrerende opplevelse visstnok, i forhold til å forstå prisingen og være i stand til å betale i det hele tatt. Så det å standardisere dette her, for energibruk og i første omgang kanskje ladere, men så koble på, som du sier, hele verdikjeden.

Mari: Ja, og det vi er gode på nå er jo lading i store anlegg i kjellere, hos borettslag og sameier. Så det vi jobber med der er jo energioptimalisering i kjelleren, at alle får ladet riktig og at vi får styrt bruken i forhold til strømpriser også. Videre, nå har jo ikke vi lading langs veiene ennå, men alle som har en elbil opplever jo akkurat det du sier. Man må ha en brikke, man må ha en app, man må ha kanskje ti apper for å lade langs veien i Europa. Så for oss så handler det om, når vi skal ut, så må vi gjøre det riktig. Vi må tenke på kunden først, at det skal være enkelt og brukervennlig. Kunden bryr seg ikke om hva som foregår bak, at vi har kontroll på våre systemer.

Silvija: De vil vite at dette er trygt, at de ikke kommer noe veldig uforutsigbart. Og, så vil de vite at det funker. Så tror jeg det er veldig viktig å starte med kundenes smertepunkter, ikke sant. Per i dag, så er jeg en privatkunde som bor i et gammelt hus og vi har ikke nok strøm til å lade to elbiler, og så har vi lyst til å leie ut en liten hybel i kjelleren og vil gjerne leie den ut med elbil-ladings mulighet, men det har ikke huset kapasitet for. Hvis noen da kan tilby noe som virkelig fungerer med disse smarte målerne og god tidsoptimalisering på det, så er det et behov som sikkert veldig mange, både borettslag og private hjem, men også kanskje transportleverandører, har behov for etter hvert. Det en sånn stor ny verden som kommer mot oss med elektrifisering av alt, så vi har ikke engang begynt å snakke om biler som batterier. Men, hvis en aktør som la oss si noen av disse busselskapene som kjører for ruter eller for ATB i Trondheim, hvis de skal lade alle sine elbusser over natten, så må det være litt av et prosjekt det og.

Mari: Ja. Her har du jo et helt nytt marked som kommer ikke sant, med flåtelading. Alle bedrifter som Posten for eksempel, kjører jo elektrisk. Vi sier jo at vi lader bilen der bilen sover, og det vil jo si der bilen ofte står i en lenger periode, så vi driver ikke med hurtiglading ennå. Så det er jo sånn for bussene og, hvordan får man den logistikken til å gå opp for at alle sjåfører skal ha et fulladet kjøretøy når man kommer på jobb. Det og blir en utfordring vi vil se på senere, liksom hvordan administrerer man den biten med logistikk, på hvem skal lade hvor, når, til enhver tid. For det er jo det verste, å ha rekkeviddeangst når man har elbil. Plutselig fikk ikke bilen ladet, hva gjør man da liksom. Det snakker jo vi om i hverdagen; hva skjer hvis noen er gravid for eksempel og må ha bilen til sykehuset. Det er jo vårt ansvar at bilen er ladet opp. Så man tenker jo liksom alltid litt sånn worst case scenarioer, så bygger man løsninger for å unngå det og ta ned risikoen for sluttkunde.

Silvija: Kjempespennende. Denne verdikjeden til energibransjen, har vi også blitt litt mer bevisste på. Før, så var det liksom hvilken verdikjede? Pluggen er der, ikke sant. Men, det skjer noe magisk både på produksjonssiden, sånn som dere har sagt, og der begynte dere å nevne begreper som hydrogen og så videre. For meg er det litt sånn science fiction foreløpig i Norge. Veldig spennende å tenke hvilken verdi det er der for borettslag eller bedrifter, eller for privatmarkedet. Og, hvordan er distribusjonen og markedene imellom. Kan vi etter hvert selge strøm til hverandre? Funker dette her? Jeg var akkurat en liten tur i Ungarn og der sa drosjesjåføren at han har bestemt seg for å ikke putte solceller på taket, fordi der klarer ikke energiselskapet å kjøpe tilbake ekstra strøm. Han sier og at da vil det bruke noe sånn som 200 år eller noe sånt noe, for å tjene tilbake kostnaden ved å sette det på taket mitt, og da kan jeg ikke gjøre det. Så det å da sørge for at alt dette kommer i gang, med produksjon, distribusjon og bruk. Utrolig mange spennende utfordringer.

Mari: Veldig. Vi har komme langt i Norge, det har vi, men det krever fortsatt en del lovendringer vil jeg tro, for at vi skal få utnyttet det er til det fulle da, i forhold til distribusjon av energi.

Silvija: Da har jeg lyst å spørre dere, og kanskje da spesielt Lars-Ive. Vanligvis, eller tradisjonelt, så har man startet med et prosjekt, for eksempel optimalisere den der ladegreia i kjelleren, i alle borettslag i ett område. Så, lagde man en ettårsplan, treårsplan, litt sånne gates man må gjennom osv. Og så, så man på slutten om dette ble bra eller ikke. Nå er det en litt annen modell man jobber etter. Kan ikke dere forklare hvordan dere klarer å på en måte bygge båten mens dere ror?

Lars-Ive: Nei, det er mange måter å gjøre det på. Den vanligste er jo å bygge litte grann hele tiden, også måle om det man bygger er godt nok. Der har jo vi ganske troa på å tenke menneskesentriske prosesser og jobbe med samskapning. Så vi prøver å først finne ut hva som er riktig å bygge, og så bygge det da riktig etterpå. Et eksempel nå, er jo at vi sitter og knar på måten man bestiller en ladepakke hos Aneo. Tidligere så har man først måttet fortelle hvor man skal bestille, helt ned på hvilken parkeringsplass det gjelder, og så definere hvilken bil man ha, bilmodell, årsmodell. Og så, får man en foreslått ladepakke som matcher biltypen. Det vi har oppdaget, er jo at en del kunder ikke alltid vet hvilken årsmodell de har, eller at de kanskje ikke bryr seg så veldig mye om hvilken type bil de har, så de er litt sånn ambivalente til hele den strukturen.

Silvija: Eller kanskje de er medlem av Nabobil eller noe sånt?

Lars-Ive: Ja. At de kan ha flere biler som skal parkere på samme parkeringsplass, avhengig av hvilke av de som skal lades. Så vi oppdaget at der var det en liten sånn barriere for kundene. Da var vi på utkikk etter hvilke problem de har, hva er egentlig jobben de skal gjøre som vi kan hjelpe dem å løse. Så da har vi identifisert at det mange kunde egentlig bare leter etter, er jo en ladepakke for å komme i gang fordi de kanskje ikke har kjøpt seg en bil enda, de skal flytte til et nytt borettslag som er under bygging, så de vil bestille noe så det er klart når de kommer. Da er det bare ganske enkelt å begynne å tenke litt annerledes. Bygge en liten prototype med en alternativ måte å bestille på, hvor vi da tilbyr muligheten for å kjøpe en av tre pakker, som vi vet at de aller fleste vil være godt dekket av basert på gjennomsnittlig kjøp og bruk, og det vi har data på fra før. Så bygde vi en prototype, sendte den ut til 100 testkunder, fikk alt for mange svar, men godt nok til at vi veldig raskt så at den løsningen vi hadde lagd, kanskje ikke hadde den suksessen vi trodde, men at den helt klart løste et problem. Så nå har vi funnet ut at det er riktig måte å løse det på, så nå må vi bygge det riktig og kna den varianten et par ganger til. Det som er fint med å gjøre det på den måten, er at nå har vi ikke brukt veldig mye kapasitet fra utviklerne, men nå kan de begynne å hjelpe oss med å bygge dette litt etter litt. Og hvis vi bygger det modulært og lite nok, så retter vi oss opp underveis. Så vi behøver ikke å sitte og vente på den perfekte løsningen, vi lager masse feil til å starte med, så finner vi ut av hva som var i veien. Da er det lettere å finne ut hva som er riktig.

Silvija: Men det er den der viljen og evnen til å lære ikke sant, og tilpasse, og det er ganske slitsomt, men også utrolig gøy.

Lars-Ive: Ja, og det er der det er veldig fint å være hos Aneo, gi rom for å feile. At man ser suksessen i den læringen, at det ikke oppleves som en fiasko, fordi det er veldig vanskelig å få folk til å forstå hvor mye verdt det er å faktisk ikke komme i mål med en gang.

Silvija: Jeg tror vi av og til må minne oss selv på at det meste av det vi bruker masse i dag, var egentlig tiltenkt et helt annet bruk. Fedrene til laptoper sa at det er marked for seks laptoper i verden, eller at når man lagde telefoner med en type SMS tjeneste så trodde man det skulle brukes til noe helt annet enn det folk egentlig adopterte den til. Så jeg tror dette her med å på en måte sy sammen noe som er fleksibelt og som passer, og så å sy det til underveis når vi ser hva den egentlige bruken blir. Det er mye av det man snakker om når det gjelder agilitet.  Så er det utrolig fascinerende at et veldig etablert, et veldig tradisjonelt selskap, som Trønderenergi/Aneo, er sultne på dette her. Hvorfor det? Altså, kan man ikke bare fortsette med å tjene masse penger på å lage strøm?

Mari: Det var det som trigget meg litt og. Det var jo det å komme til et selskap hvor man faktisk ser verdien av et produktteam, et ordentlig produktteam. Fordi der jeg har vært hos større foretak før, så har det vært typisk en teknologiavdeling med masse teknologer, det vært en kommersiell avdeling og det vært en designavdeling, som jobber litt hver for seg. 

Silvija: Så krangler de litt.

Mari: Så krangler vi litt, ikke sant. Så det som trigget meg var at Aneo faktisk så verdien av å plassere alle de her tre type menneskene og fagområdene sammen i en avdeling og jobbe sammen. Vi løser jo utrolig mange verdensproblemer hver dag, bare ved å sitte sammen over en kaffekopp med ett felles mål som vi jobber mot. Kjempe, kjempespennende. Så jeg setter veldig pris på å jobbe i et firma hvor det er rom for det.

Silvija: Og, så snakker dere også om å gå fra skreddersøm til skalerbarhet. Hva mener dere med det?

Mari: Nei, altså vi er jo en sånn corporate startup, om man kan kalle oss det, og når man starte opp noe så er det jo veldig ofte viktig å få inn salg. Da selger man jo til rubb og stubb kanskje, og så fikser man det litt sånn med strikk og binders på bakrommet. Nå har vi kommet igjen i en fase hvor vi ser at det er viktig ikke å utvikle produkter for hver enkelt kunde, men utvikle produkter for massen som også kan brukes av hver enkelt kunde. Det handler litt mer om hvordan man paketerer, hvordan man skrur sammen både systemer og bestillingsløsninger og betalingsløsninger, sånn at man kan ta det her både ut i Norge og ut i verden videre. Det har med skalerbarhet å gjøre. Vi kan ikke sitte med skreddersøm lenger, vi må bygge for massene da. 

Silvija: Det som er greia her, er at kundene tror de vet hva de vil ha, men det er ikke sikkert de gjør det. De må få noe i hendene og så må de tilpasse litt. Så er det kanskje lov å si at 90% er sånn det bør være, for dette har vi lært gjennom ganske mye eksperimentering, og så kan du velge mellom disse tre tingene på toppen eller noe sånt noe, som du også beskriver Lars-Ive, i forhold til disse laderne. For jeg tror at vi teknologer i hvert fall, jeg kjenne meg litt igjen i det med at vi synes det er så gøy å lage på nytt og så er det så gøy i å lage noe som er kjempevanskelig, så er det ikke så veldig gøy å gjenbruke det vi har lært tidligere, for det problemet er løst, men det er der skalerbarheten kommer inn.

Lars-Ive: Man jobber jo evolusjonsdrevet, man bygger hele tiden litte grann og det som er så viktig å tenke på, er at med en gang vi har bygd noe, så har vi løst et problem, men det oppstår eller avdekker ganske mange nye, og at det vi skaper er relativt ferskvare. Så nå jobber vi med betalingsløsningen, vi gjør den bedre, vi løser et par problemer der, men det er jo ikke sånn at den er perfekt. Så det betyr egentlig bare at i neste runde så må vi identifisere nye tiltak som gjør det bedre. Da har kundene lært at det er på ett sett, og så begynner de å oppføre seg annerledes, så må vi legge til rette for det. Det er der liksom hvis vi hele tiden bygger litt smått og jobber litt smidig da, som man kaller det, agilt, så greier man å navigere og da følger man kundene og markedet på en helt annen måte, så man kan ta en stor dreining uten at det egentlig forstyrrer forretningsmodell. Fordi, man hele tiden har en evolusjon som gjør at det blir bedre og bedre, istedenfor å lage et lengre løp som man ofte prosjekterer, setter, etablerer også leverer i løpet av seks måneder, og så må man gjenta hele den prosessen fordi at de nye tingene har skjedd, så jobber man hele tiden reaktivt. Men, dette gjør at vi kan være proaktive og komme i forkant av kunden, og da er liksom begynne å levere en premium opplevelse i stedet for å bare levere på det de skriker etter. Når man kommer der, da kan man begynne å liksom virkelig ha det gøy i produktutviklingen.

Silvija: Jeg har lyst til å høre litte grann på en måte hvordan man kommer seg så nær kunder at de er villig til å være digitale prøvekaniner og at de synes det er spennende. Dere har brukt et ord nå, som jeg liker veldig godt, evolusjonsdrevet utvikling. Det krever veldig mye fleksibilitet, det krever vilje til å kappe av noen grener underveis, tøffe prioriteringer, ikke sant. Så kan dere forklare litt hvordan det fungerer og hvordan dere får med dere kunder på dette her?

Lars-Ive: Nå har vi en liten pull med folk som har sagt ja til å være med og tester. Så til nå har vi brukt de. Tidligere i vinter, så tok vi en tur opp til noen store borettslag i Trondheim, og var sammen med kunden en dag og snakket med de som bruker systemene. De som ønsker at dette skal bli bedre, har ofte en høy motivasjon for å bli med og gjøre det bedre. Så det er en takknemlig gruppe kunder å være med nå. Så sånn har vi jobbet og tenker å jobbe videre, men jeg vet ikke helt om det svarte på spørsmålet om hvordan vi kommer dit.

Silvija: Jo, også så kommer dere med videre produktversjoner og så har dere en prosess for å snakke med dem? Eller hvordan får dere tilbakemeldingen?

Lars-Ive: Det er masse verktøy for gjøre dette. Nå har vi brukt et system som lar oss distribuere en lenke til en prototype. Det systemet måler og tar opp alle bevegelser og klikk og adferd i prototypen, så vi både kan se det når vi er der og observere sammen med kundene. Hanna og Amalie, mine designkollegaer, tok seg en tur ut til en kunde og sto på parkeringsplassen hans og så på han trykke gjennom denne nye prototypen, samtidig som jeg kunne se. 

Silvija: Hørte han banne, eller?

Lars-Ive: Ja, nei, han var overraskende positiv, så vi har gjort en god jobb tror jeg, eller vært dårlige til å stille kritiske spørsmål. Men, da kunne jeg se i det systemet hvordan han hadde trykket og navigert i denne prototypen, samtidig som de sto der fysisk og så. Det er en sånn god måte å komme tett på kunden, både observasjon og litt dette data og tallmessige vi får inn og de systemene vi bruker til å måle. Det hjelper oss å navigere og forstå, for vi vet jo at folk sier en ting, og så gjør de noe annet. Og, de greier ikke å sette ord på hva de vil ha, men de er veldig flinke til å si hva de tror de vil ha.

Silvija: Så ser dere hvor de ikke går også?

Lars-Ive: Ja. Det er veldig nyttig å se alle blindgatene de oppdager. Man er forferdelig flink til å tro at man skal tenke gjennom alt, også med en gang man slipper noe løs så ser man at folk snur det på hodet, bruker det opp ned og bruker det en helt annen retning enn man trodde.

Silvija: Jeg har bare lyst til å legge til hvor utrolig viktig og riktig det er å være med på denne reisen, den utviklingsreisen som dere er på. Jeg har for første gang i mitt liv brukt Google businessmanager for noe utleie sted jeg eksperimenterer med. Det er ganske mye som ikke funker på et produkt fra Googl, og ting som bare forsvinner og ting som glipper, og blindgaten som du sier. Så jeg tror at vi også må huske at produktene ikke blir perfekte før det har blitt slipt av tiden og av kunder i ganske lang tid. Amazon ble ikke sånn som de er i dag, når Jeff Bezos drømte om tanken. Så denne slipingen dere driver med, jo mer effektiv den er, jo fortere kommer man til noe som fortere kommer man til noe som kundene virkelig digger. Da er mitt spørsmål til dere, hvorfor er det viktig å være først dit med et ladeprodukt? Som for eksempel borettslag, eller bedrifter, eller flåter, eller privathjemmene digger? Hva er greia for et svært selskap som Aneo, med det dere gjør? 

Lars-Ive: Den får du ta, Mari.

Mari: Altså jeg tenker at det er ikke nødvendigvis viktigst for oss å være først ute. Det viktige for oss er å skape gode kundeopplevelser. Fordi, vi lever jo av to ting; vi lever av borettslag som kjøper løsningen var og så lever vi av sluttkunden, C-kunden som bestiller lading via oss. Det som er fint er at vi vi må tenke både B to B og B to C på en gang, og så må vi ha de riktige produktene til enhver tid. Det har forandret seg veldig også, i og med at strømprisen har utviklet seg veldig i det siste og det setter jo en del forventninger til oss som selskap. Hvordan matcher vi det her? Eller, hvordan gjør vi det. Vi har jo en utfordring, vi selger jo strøm til fastpris, som har gjort at vi må drive veldig smart i ting utvikler om dagen, for å matche det her.

Silvija: Ja har lyst til å legge til litt da, for jeg jeg tenker at i en verden hvor alt blir elektrifisert, dette er det sjefen for Scania som har lært meg for ti år siden, men jeg syns det var så veldig presist sagt at jeg brukt det siden sier at alle kjøretøy i fremtiden kommer til å være tre ting; de kommer til å være elektrifiserte, connected og autonomous. Altså, smarte. Jeg tror dette gjelder husene våre, dette gjelder borettslagene våre, det gjelder byene, dette gjelder kjøkkenene våre, det gjelder alt mulig annet også. Og den som klarer å lage en plattform for å styre disse her elektrifiserte, smarte, connectede biler, kan fort være den leverandøren vi kommer til å gå til for å styre våre hjem og for å styre våre batterier, og for å styre vår produksjon og for å styre byene våre. Så det er et eller annet med å være energiheimen da, den nye digitale energiheimen, gjennom noen veldig konkrete tjenester som folk allerede nå begynner å bruke. Jeg tror det er dette med smarte hjem som kommer, men det er fortsatt litt hva skal man med et smart kjøleskap, ikke sant. Men, vi nærmer oss et sted hvor vi etter hvert kommer til å kreve noe form for energiforståelse av hele huset og optimalisering på tvers, koble på produksjonen fra bergvarmen vår. Så jeg tror at dette er veien inn i å være neste plattform leverandør, for alle ting som her med energi og strøm å gjøre.

Mari: Og behovet oppstår jo ganske tydelig hos oss. Fordi folk har jo hatt elbil en stund nå i Norge, folk har bodd i borettslag en stund, folk har montert litt deler som man vil egentlig nede i kjelleren, litt her og litt der. Noen har for eksempel hyra inn den lokale elektrikeren og det begynner jo å bli en pain for styrer og vaktmester rundt i Norges land, fordi man det må jo administreres. Det var her det kom inn litt det du snakket om med den platformstyringen, at man leverer på en måte lading as a service. Altså vi tar bort pain fra styrer og borettslag, for nå styrer vi fakturering, vi styrer med strømmen, vi styrer med innmelding og nye sluttkunder. Sånn ser vi jo flere bransjer, altså dess mer teknologien vokser, dess verre blir det å administrere det og da lønner det seg å finne riktig verktøy for å ta den ballasten her i vårt eksempel, borettslaget og vaktmesteren som flyr rundt i kjelleren.

Silvija: Ja, men du du, Mari, det jeg hører deg si da er at dere kan koble til dette med lading, også egentlig helt sluttsteget i en verdikjede på energi, og når vi først har etablerte oss der, som noe som alle kunder velger, også til etter hvert distribusjon sånn at man kan dele på strøm i borettslag eller bredere, og kanskje også koble på noe produksjon også. Med dette gamle, forhåpentligvis en gang smarte hjemmet mitt, her hatt kjempestore problemer med å finne noe som snakker sammen. Altså lyspærene snakker ikke med strømstyring eller en oppvarmingsstyring og så videre, så det må liksom igjen plattformisfisere mer og mer av den verdikjeden som er vår energibruk. Hva ville Google gjort? Hadde de tilgang til deres markeder og deres kunder og deres data, ikke minst, ikke sant? Dere forstår hvordan folk bruker strøm, sånn som veldig få andre gjør. Så dette her hadde vært veldig spennende, og vi skal grave dypere i den digitaliseringen av hele energimarkedet i flere samtaler senere. Men, det jeg har lyst å høre dere si litte grann mot slutten, er noe vi snakket om under oppvarming og det er produkttrio og dette med effekt. Altså, du har snakket om evolusjonsdrevet produktutvikling, men dere har også brukt et annet begrep som er fantastisk, og det er effektdrevet produktutvikling. Så si litt om produkttrio og effektdrevet produktutvikling.

Mari: Jeg kan jo starte. Vi er jo et ganske nytt team, vi har holdt på i et halvt år nå og vi består jo av teknologer og design og business i samme område - det vi kaller produkt trioen. Det som er fint der, er jo at vi har tre forskjellige hatter på oss. Design har jo kunde-hatten, teknologi har jo system, plattform og teknologi innenfor hvilke muligheter gir det. Og så, har du business som tenker litt på lommeboka, hvordan vi kan tjente penger på det her. Det er i det grensesnittet jeg tenker magien skjer, når det kommer til produksutvikling. For at vi skal vite at vi gjør de riktige tingene, bruker tid på å utvikle de riktig produktene, så tenker vi alltid effekt. Da tenker vi mer hva hvis vi gjør det her? Hvilken målbar effekt vil det ha? Så settet vi det effektmålet på alt vi har lyst å gjøre, så ser vi hva som gir best effekt, kontra hvor lang tid tar det å utvikle. Hvor komplekst er det? Så vi ser alltid etter typiske lavthengende frukt, som kan gi oss ganske rask effekt og som kan gi kunden en god opplevelse også.

Silvija: Dette er kjempespennende også i forhold til teknologirisiko. Fordi, den teknologien dere bruker for å bygge dette her er også i ekstrem utvikling. Det kan godt hende at mens man gjør de low-hanging fruktene, så har noen av de high-hanging fruktene plutselig kommet litt lenger ned også. Hvordan er det for en designer å drive å krangle med teknologer og de som skal bestemme forretningsmodellen?

Lars-Ive: Det som er veldig fint med å jobbe i en sånn trio, er at man slipper å krangle så mye. Vi finner jo på tingene sammen, det er diskusjonsbasert, så det er ikke sånn at jeg sitter og designer alene noe ferdig i to uker, og så gir jeg det til Jon som er leder for tech, så skal han radbrekke det og fortelle meg om alt som ikke funker, og når jeg og Jon har blitt enig og bygd det, så kommer Mari og sier at dette her dette her tjener vi ikke penger på. Så de synergiene som oppstår når vi er i diskusjonen sammen, hvor jeg kan dra litt kundeperspektivet, snakke om hvordan folk opplever det, hvordan det ser ut, hvordan det skal fungere. Jon kan vri det over til hvilke type teknologier som er nyttige, hva slags type effekt vi kan få ut av de forskjellige valgene. Og, så kan Mari og Hanna sitte å diskutere litt, de tar med seg forretningsaspektet. Da, kommer vi så mye fortere fram til en løsning som handler om at vi ikke krangler om at det skal være a eller b, men vi diskuterer a, b, c, d og finner ut at f er kjempebra. Vi kommer dit mye fortere, og det er liksom gevinsten av å jobbe i et sånt produktteam. Det er at alle egentlig er med på å designe, alle er med å velge teknologi, alle med å forstå forretningen. Da får man mye flere hoder til å tenke på de riktige problemene.

Silvija: Det høres veldig gøy ut.

Lars-Ive: Ja, det er overraskende lite krangling, foreløpig.

Silvija: Og kanskje lærerikt også?

Lars-Ive: Absolutt.

Silvija: For man lærer seg veldig mye om de andre sine spesialitetsområder underveis og man kommer seg litt ut av det der faglige kammeret sitt. Så bra. Jeg håper det blir litt positiv friksjon, for eksempel at du sier at det der vil ikke folk. 

Lars-Ive: Vi er absolutt uenig, det er ikke noe tvil om det, men det er som du sa; gevinsten er å ikke krangle om a eller b, hva vi skal gjøre, men å ha en diskusjon som er fruktbar så vi kommer opp med andre alternativer som løser det på en bedre måte da.

Silvija: Mari, kan ikke du si bare et par ord om dette med effekt og holdbarhet. La oss si det er ladere, det produktet som dere har fremst, hva måler man og hva er effekten?

Mari: Vi måler mye forskjellig. Det kommer litt an på fokuset overordnet. Vi prøver jo at hele Mobility jobbe strategisk i samme retning, og det gjør vi med overordna strategiske mål. Så er det opp til oss å sette målbare effektmål på de ulike tingene vi ønsker å gjennomføre. Da er det viktig for meg at vi setter mål som vi kan måle underveis, sånn at vi vet at vi er på riktig vei, istedenfor at det må ha gått to måneder og så i etterkant så at det var en suksess, eller det var en failure. Så det handler om å sette gode tall på ting som man kan tracke underveis. Det kan det være økt lønnsomhet, det kan være økt kundetilfredshet, det kan være ulike transaksjoner i systemene våre. Så det handler om å sette gode mål som bygger opp på fellesskapet og som alle kan relatere seg til i teamet, egentlig.

Silvija: Veldig bra. Dere, jeg har blitt veldig inspirert. Jeg skal undersøke litt disse produktene deres også Aneo Mobility. Så gleder jeg meg egentlig veldig til en tid og verden hvor vi virkelig får de store effektene fra optimalisering, innenfor den nye energibransjen. Selv et veldig energirikt land som Norge, som dere sier trenger det, men verden trenger det enda mer. Så dette her kan også bli veldig spennende eksportartikler gjennom tjenester og ikke bare råe ressurser, sånn som vi tradisjonelt har gjort i dette området. Det viktigste som jeg sitter igjen med, er denne ideen fra prosjektbasert utvikling og skreddersøm, til skalerbarhet og denne evolusjonære og effektdrevne måten å utvikle produkter på i disse trioene. Det er noen som virkelig forstår hvordan folk vil bruke det, hvordan man kan bygge det og hvordan man kan tjene penger på det, som jobber sammen og agilt underveis, og får til disse spennende, nye tjenestene. Dette er både et marked og en teknologi som er i ekstrem endring, og den eneste måten å virkelig klare å følge tritt og ta en god posisjon det er å jobbe så raskt og ambisiøst som det dere gjør. Så, tusen takk for at dere var med og inspirerte.

Mari: Takk for oss.

Lars-Ive: Takk for oss ja. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.