Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Sophia Adampour: Hei og velkommen til serien bærekraftig energiomstilling gjennom innovative løsninger som LØRN lager sammen med Aneo. Gjennom flere samtaler, skal vi utforske noen av Aneos tidligere og pågående prosjekter og muligheter for framtiden. Jeg heter Sophia Adampour, og denne episodens gjester er Odd Erik Gundersen og Kristian Blindheim. Velkommen. 

Odd Erik Gundersen: Tusen takk.

Kristian Blindheim: Takk. 

Sophia: Jeg liker å starte denne podcasten litt sånn low key og bare høre egentlig, hvem dere er? Hva gjør dere på jobb og utenfor jobb? Odd Erik?

Odd Erik: Ja, jeg jobber jo i Aneo, og er chief AI officer, lederavdeling AI og er ansvarlig for AI løsningen vi utvikler internt i Aneo. Så jobber jeg deltid på universitetet, hvor jeg underviser, veileder master og doktorstudenter. 

Sophia: Veldig godt likt av studentene må det sies. 

Odd Erik: Tusen takk, det var veldig hyggelig å høre. 

Kristian: Kristian Blindheim, jeg er fagsjef for energiomstillinger i Fornybar Norge. Så vi jobber jo med å fremme den norske fornybarnæringen. Det er jo mye klima. Hvordan skal vi løse klimautfordringene? Hvordan skal vi levere nok strøm? Hvordan skal vi levere nok nett? Ja, så energipolitikk er jo det jeg jobber med, og betingelsene for næringen. På fritiden, så er jeg lokalpolitiker. Jeg har faktisk tenkt til å bli ordfører i høst for Arbeiderpartiet i Vestnes kommune i Møre og Romsdal. Det er også der jeg bor. Så jeg er sånn langdistanse pendler. Har tatt hjemmekontoret all the way.

Sophia: Veldig tøft. Det har jo. Nei, det gleder meg til å følge med på videre. Men Odd Erik, nevnte du hva du liker å gjøre på fritiden da? 

Odd Erik: Nei, det gjorde jeg ikke, det er jo fordi det er så lite av det. For jeg er forsker på fritida mi. Også den tiden som er til overs, den bruker jeg med familien min. Ser på tv, det er kanskje litt trist. 

Sophia: Det er jo veldig gøy og deilig. Jeg liker å se på litt sånn søppeltv når man først skal koble av.

Odd Erik: Ja, jeg liker det. Ren underholdning. Jeg vil helst ikke bruke hodet mitt når jeg ser på tv. 

Sophia: Veldig gøy, men vi har jo nevnt at alle her er interessert i teknologi. Og spørsmålet vi kan starte med er, hvorfor trenger man nye teknologier for å gjøre akkurat det samme som før? Jeg vet ikke om du vil starte Kristian?

Kristian: Ja altså, det er jo den sterkeste driveren i energisystemet og energimarkedet i verden nå. Det er jo klimaendringer, også er det jo selvfølgelig også at vi har behov for ny industri. Og i Europa, så gjør jo krigen i Ukraina at ting må skje enda fortere. Så vi har jo gått fra en situasjon der ting må skje fryktelig fort for at Norge og Europa skal kutte utslipp til at vi må skru opp tempoet veldig. Det skaper også et veldig stort behov for nye teknologier som kan gjøre at vi kan utnytte kraftsystemet, for eksempel da veldig mye mer effekt. 

Odd Erik: Ja, absolutt. For hva er det man gjør nå? Vi innfører jo typisk vind og sol, og tar bort kull og kjernekraft. Tyskland har fjernet kjernekraft, og i Norge har vi jo vannkraft. Det som er veldig fint med den er at den produserer akkurat så mye energi som du vil den skal produsere. Du skuffer bare inn mer kull eller du skrur vannkranen på blitt sterkere, så produserer du mer energi i vannkraft. Men med sol og vind blir det vanskeligere fordi du bare må ta den energien du får. Så om det ikke er sol den dagen, så får du mindre energi og hvis ikke er vind en dag så får du mindre energi. Så skal du planlegge det her forbruket, og det er det vanskelig, fordi da må du lene deg på værmeldingen, ikke hvor mye du har i reservoaret ditt eller hvor mye kull du har. Så det er viktig. Så tror jeg at de store endringen her, det er en ting. Du nevnte elektrifisering, ny energi. Vi skal elektrifisere. Vi skal flytte masse som har brukt annen type energi over til det elektriske, og det påvirker jo at vi trenger mer. Også hvordan vi bruker energien endrer seg også, så det tror jeg er viktige drivere. 

Kristian: Den variasjonen i det vi putter inn i kraftsystemet som Odd Erik beskriver. Tilsvarende så har vi også en større variasjon i alt vi tar ut. For vi skal jo lade, og det er jo et forbruk som vil variere. Og dette skal jo i større grad forhåpentligvis spille sammen med andre ressurser som hydrogen, fjernvarme. Så det er et veldig mye større behov, men også veldig mye større muligheter for å få ting til å spille sammen. 

Kristian: Det er klart, at når du har energikilder du ikke kan styre, så blir den her planleggingen viktigere. Og det som er så vanskelig med energi er at du må produsere samtidig som du forbruker. Når du da innfører masse energikilder som er vanskelig å planlegge, så betyr det at planleggingen må gjøres mye nærmere produksjonsteam, fordi det er så mye usikkerhet i værmeldingen, for eksempel. Den usikkerheten i værmeldingen er veldig vanskelig å planlegge, for du må gjøre prognoser, det er stor usikkerhet i de prognosene. Selv rett før produksjon, så er det stor usikkerhet i hvor mye du faktisk kommer til å produsere. Både av vind og vann. Det betyr at noe skal du gjør det her, så må du innføre prognosemetoder. Her bruker vi AI for å prognosere alt forbruket vårt, og vi må ta høyde for usikkerheten i prognosen vår som og betyr at det er ting som man i mindre grad har måttet bry seg om før. I tillegg, så er det noen andre endringer her. Altså variabiliteten i energikilder, og det andre er at markedet endrer seg for å gå fra timeslange budrunder til kvarterlange budrunder. Så vi må planlegge oftere, vi må optimalisere oftere, og det betyr at de gamle metodene som vi brukte før, de var laget for det gamle markedet. De tok for seg den her usikkerheten i så stor grad. De tok for seg kortere bydelen. Så når du skal gjøre dette med de tradisjonelle metodene, optimaliseringsmetodene, så klarer de ikke å gjøre det så fort som du faktisk trenger dem til å gjøre, og da må vi introdusere en ny metode, og det er jo en av de tingene som vi jobber med i Aneo. Det er å gjøre den her planleggingen av nye metoder som reaforsment learning for eksempel. Det er en av de tingene vi forsker på for å få til dette fort nok. 

Sophia: Men opplever du noen utfordringer, fordi Kristian du har en god forståelse for politikken i det hele. Hvordan man skal få gjennomført og innført den nye teknologien. Er det noen utfordringer du ser nå? 

Kristian: Altså rammebetingelsene er selvfølgelig veldig viktig i den næringen. Sltså det er næring som er regulert fra ende til annen. Det er jo klart at det er spillereglene som reguleringen gir som er veldig viktig for hvilke insentiver man gir til aktørene. Utfordringene her, går jo på hvilke reguleringer vi har. Sånn at i dag så har vi timesoppløsning på prisperiodene, og vi skal videre til halvtimer og kanskje enda mindre etterhvert. Og det er jo klart at det vi er opptatt av er at vi skal gjøre alle disse tingene for å utnytte det norske kraftsystemet bedre, men vi må også gjøre det med tanke på å gjøre det før andre land. Skape et marked i Norge for å utvikle den type løsninger som vi da kan ta med oss ut i verden og selge senere. Da er det veldig lurt at Norge ligger litt i forkant med reguleringer. Så for eksempel det at vi beveger oss litt foran Europa med tanke på dette med høyere oppløsning fra time til time, til etter hvert, et kvarter. Det vil skape mulighet for norske bedrifter å teste ut dette også kunne selge det til utlandet. Nå snakker jeg forsåvidt om det som går på selve kraftmarkedet, også er det jo mye som går på nettreguleringen. Kan vi forme norske nettreguleringer på en måte som gjør at insentiver til å etterspørre fleksibilitet blir sterkere for nettselskapet, for eksempel. Det vil jo igjen gi en dynamikk der du får mange bedrifter som prøver å tilby gode fleksibilitetsløsninger til nettselskap i Norge, og det kan være en startgrop for å gjøre det samme i Europa. Så for det første må vi være ganske frampå med å implementere reguleringer. Vi bør ikke ha det sånn at EU vedtar noe innovative reguleringer som skaper etterspørsel etter disse nye teknologiene, også kommer vi lenge etterpå i Norge. Sånn at vi bør være kjappe med å implementere. Aller helst burde vi være litt i forkant. Vi har jo noen ideer om hva som vil komme. Det vil komme reguleringer som i sterkere grad gir insentiv til å etterspørre fleksibilitet. Vi har grunn til å tro at det vil komme reguleringer med høyere prisopplysning. Da bør vi i Norge, altså reguleringsmyndigheten for energi tenke, da skal vi i Norge ligge litt foran, og det er bra for to ting. Det gjør at vi utnytter det norske systemet bedre, og det gjør at vi kan utvikle løsninger som kan selges. 

Odd Erik: Det her med fleksibilitet er veldig viktig og veldig interessant, fordi energisystemet sånn den er lagd nå, så har vi sentrale produksjonsenheter. Og det har vært veldig lett, når det har vært vann, fordi da styrer dem, også får vi den her usikkerheten. Det vi trenger, det er å kunne si at nå produseres det mindre enn vi trodde det skulle gjøre, så da vil vi bruke fleksibiliteten som tilbys i markedet til å kanskje justere basert på det. Så du ikke trenger å produsere mer, men du kan også justere ned forbruket. Fleksibiliteten kan være i batterier, ventilasjonssystemet eller frysedisk, eller ulike ting som man har overalt i nettet. For det er jo en sånn ting som går på reguleringen her. Hvis vi har et batteri i nettet som vi har gjort i Aneo, så har vi byggeplasser som vi gjør grønne. Da kommer vi med et svært batteri og setter det i enden av nettet som ikke tåler den belastningen som man tenger for å lade de her er gravemaskinene. Så gravemaskiner kommer til batteriene, så lader den der, også henter den strømmen over nettet over lengre tid da. Men det batteriet her, det står jo klart. Det kunne egentlig vært fleksibelt å bruke den strømmen der. Når vi ikke skal lade, så kunne vi sendt den ut på nettet, men det er vanskelig å få til. Der trenger vi regulering, og hadde vi fått reguleringer som tillot det, så hadde det vært fantastisk. 

Kristian: Ja, det som er grunnen til at det er vanskelig, er at vi har dette beinharde skillet, og det er mye bra i det mellom de som driver strømnett, at det er et regulert monopol. Det skal konkurrere i et marked, også er det da markedet der man skal konkurrere og kjøpe og selge strøm. Det batteriet tar jo da strøm ut av markedet og putter det inn i markedet. Så er det klart at det en del ting som avklares. Det er massevis av ting i prosessen i årene vi har foran oss som må avklares, men vi bør tenke at vi kanskje skal være litt mer frampå og finne løsninger, og heller enn være helt 100% bombesikker på at vi tok den riktige beslutningen, så kan vi tillate oss å prøve litt mer og eventuelt endre tilbake etterpå, hvis det var noe som gikk galt. Særlig dette med batteri. At alle de problemene batteri i nettet kunne løst, det er det veldig dumt at vi på en måte ikke bare kaster oss over. 

Odd Erik: Ja, det er helt enig i.

Kristian: Så tror jeg en annen ting her, er at vi kan gå helt bort fra å ha batterier i nettet til å ha områder som er i lokale der du har produksjon innenfor de områdene i industriområdet. For eksempel hvor du kan ha produksjon, eller kanskje en vindmølle, også produserer du lokalt for akkurat det markedet du har her. Sånn at du ikke trenger å bygge ut nettkapasiteten i så stor grad som et næringsområde kanskje hadde tenkt. 

Sophia: Fordi du nevner jo her Kristian at man skal skape skalerbare løsninger som kan skape en økonomi rundt og hente kapital. Vi Norge har vært gode på eksportnæring som har vært naturressursbasert veldig lenge. Kan vi få til det samme med nye næringer? 

Kristian: Ja, jeg tror vi kan få til det. Så er det noe med at det er mange ting som er annerledes her. Sånn som naturresurser. Enten det er olje, vannkraft eller fisk sant? De har alltid vært der. Vi har hatt god tid på å finne ut hvordan vi skal utnytte de, og vi har et veldig sterkt konkurransefortrinn som ingen kan ta fra oss. Vi har vært veldig gode i Norge. Statkraft, Hydro og Equinor er eksempler på å gjøre store industrielle prosjekt, kapitalintensive, stor risiko, håndtere den risikoen og levere lønnsomme prosjekt. Så dette har vi vært gode på. Det er  forretnings muligheter som vi snakker om her har veldig mye annet i seg, som vi i Norge tradisjonelt sett ikke har vært så gode på. Du har noen eksempel på deg, men ikke i den skalaen. Det vil sannsynligvis kreve at vi blir mye mer frempå, det er mye mer kompetanseintensivt. Det er kompetansen i seg selv som vil være konkurransefortrinnet, og den må vi bygge. Det er et marked. Så det er ikke sånn som med olje, at vi på en måte kan utvinne den oljen i 1960 eller 1970 på en måte, det markedet var der fortsatt. Mens nå er det et marked som kan løpe fra oss. Det er en mulighet her for at vi ikke er kjappe nok. Så vi må absolutt være kjappe. I denne i kraftnæringen, så har vi jo vært veldig nasjonalt orientert. Det er gode grunner til det, det er ikke noe galt med det, men når vi har hatt behov for å løse utfordringen, tekniske utfordringer så har vi har hatt det problemet på det stedet. Det har vi løst ved å ha puttet forskningsmidler og innovasjonsmidler i det, men man har ikke nødvendigvis tenkt som du sier på skalerbarheten, man har ikke en mentalitet der man tenker, nå skal vi finne en løsning på dette problemet som kan gjentas om igjen og om igjen. Det tror jeg er noe som er på vei, men det er typisk veldig suksessfulle norske næringer som ikke har vært i denne situasjonen. 

Odd Erik: Nei, og det er jo grunnen til at du bygger så mange vannkraftverk. Det er ikke så mange. Du kan bygge individuelle turbiner, og du trenger ikke å gjøre de skalerbare og gjøre det mange ganger, men det ser du. Hvis du skal jobbe med batterier, og hvis du skal bruke fleksibiliteten som ligger i frysedisken, eller i ventilasjonssystemer og sånne ting, så må du ha en løsning som er skalerbar og som funker på mange plasser. Den tankemåten, den har ikke vi som bransje tatt inn over oss. 

Sophia: Men ser du noen muligheter for at ny teknologiløsninger kan være en form for eksportnæring for Norge?

Odd Erik: Det tror jeg, og vi har jo veldig gode eksempler her i Norge på at vi får det til, og vi bygger dem. Cogno er et godt eksempel. Den selges ut og den den går inn i fornybare Microsoft, og vi jobber tett med dem og de er veldig opptatt av fornybarhet og ser til Norge. Jeg var i Seattle og snakket med en hydrogenkløster der litt før jul. Og dem dro til Norge for å se hvordan man gjorde det der. Vi var liksom testgrunnen deres for å finne løsninger som fungerte. Også skalerte de det opp, og det er litt trist. Fordi den skaleringen klarer ikke vi selv. 

Sophia: Der ser man. 

Odd Erik: Ja, men det jeg tror, er at vi måtenke standarder på et litt høyere nivå i teknologistekken. Akkurat nå, så bruker man standarder på et veldig lavt nivå, men man må løfte den opp. Jeg har jobbet i olje og gass i min kjente, men ikke så stolte fortid. Jeg var jo i AI-oppstart, og det var ikke så mange oppstartsfirmaer å jobber i, så jeg tenkte, det må jeg faktisk benytte meg av, og det var fantastisk. Lærte utrolig mye der. En av de tingene som vi så der var at med en gang man standardiserte data, sensorikken, hvordan det ble overført. Mange kunne bruke den dataen, men den ble gitt på samme måte. Det løste opp teknologiutvikling av en mye større grad. Det gjorde det mye lettere for oss som kom i en startup inn til en plass der vi kunne lett skalere løsningen vår. Den ser jeg ikke helt enda i fornybar energi. 

Sophia: Hva tenker du om det Kristian? Hvordan kan Fornybar Norge være en aktør der? Aneo Norge har jo sysselsatt og tilrettelagt.

Kristian: Ja, du, dette vet ikke svaret på. 

Sophia: Det går helt fint. Dere har ingen egen AI- avdeling eller egen sånn innovasjonshub? Dere tar ikke inn interns, eller har trainees eller sommerstudenter som får sommerjobb. Det kan jeg se for meg.

Kristian: Ja, kan vi spole tilbake cirka 30 sekunder. Jeg tror jo at det er mye vi kan gjøre for å legge til rette for mange startup bedrifter. Det er ikke noe som den tradisjonelle kraftnæringen har vært veldig god på, men så ser vi jo nå at det blir veldig mye mer kobling mellom IT-næring og kraftnæring. Og IT-næringen har vært mye bedre på det. Derfor så snakker vi på organisasjonsnivå. For eksempel mye mer med Abelia som representerer IT-bedrifter og har en helt annen tilnærming til dette. Vi har også en organisasjon som heter Norwep som er fornybarnæringen sin eksport spydspiss for å kalle det, og vi har nå satt igang et prosjektet sammen med Nordweb der vi prøver å samle en del bedrifter som optimalisering løsninger for nettdrift. Som da sammen skal dra ut i verden og selge helhetlige løsninger til nettselskap. Og i det arbeidet så kobler vi selvfølgelig også på en del tradisjonelle kraft bedrifter, Statkraft for eksempel og en del IT-bedrifter. Jeg tror det å koble disse næringene mer sammen, også når man snakker om næringspolitikk for eksempel og om norske eksportsatsinger også videre, det tror jeg er veldig viktig utgangspunkt. Så tror jeg at de største IT miljøene i Norge, også på universitetsnivå. Studenter og forskere har et stort potensiale tror jeg, for å koble folk mer sammen med kraftnæringen. Så tror jeg kanskje at de er bedre på det i Trondheim. Universitetet i Oslo har et kjempestort IT-miljø. Hvis vi kunne fått mange flere av de til å tenke på kraftbransjen, så tror jeg det hadde vært en veldig bra ting. Både forskere og studenter. 

Odd Erik: Ja, men kraftbransjen er ikke synlig i de miljøene i stor grad. IT studenter skjønner ikke kraftbransjen eller det markedet. Det var helt nytt for meg når jeg kom inn for 4-5 år siden i Aneo, og visste ikke hva jeg gikk til. Det var fordi jeg tenkte at det var så spennende. Det her kan jeg ingenting om, det må jo gå fint, men det er ikke alle som kan tenke sånn. Kanskje, takk og lov. 

Kristian: Men det er jo en lang vei å gå, men jeg tror vi er i gang så smått, kanskje litt mer enn så smått, men det absolutt en vei å gå, og jeg tror det er veldig mye å hente. 

Odd Erik: Ja, og det ser vi, fordi i Aneo så har vi jo studenter, og vi har doktorgradsstudenter, og vi har deltidsansatte, og noen som veileder masteroppgaver. Og det ser vi, at med en gang vi vi får dem inn, så synes de at dette er veldig, veldig spennende. Så det er lett for oss å rekruttere folk med en gang, fordi de så hvor gøy det var å jobbe med. 

Sophia: Ja, fordi Aneo virker som et stort konsern, er tverrfaglig, de ønsker å koble produksjon innen sol med forbruk. Hvordan er det egentlig Aneo gjør ting? 

Odd Erik: Du har helt rett, vi prøver å koble disse tingene. Vi går inn der vi kan kjøpe opp infrastruktur, vindkraftverkene og solkraftverk eller sol og bygge den infrastrukturen. Vi går inn i dagligvarehandelen hvor vi kan bruke frys og ventilasjonsanlegg som fleksbruk og fleksibilitet. Vi lader elbilene, vi har batterier på byggeplass, alt dette er fleksibilitet og det kobles da sammen i energimarkedet. For å få til dette så automatiserer vi og bruker AI for å optimalisere, for å prognostisere forbruket og for å selge det inn i ulike markeder, men også for å balansere mot vårt eget forbruk. Det er planen våres. 

Kristian: Hvor mye energi er det som er involvert i det dere holder på med akkurat nå på den måten? 

Odd Erik: Ja, de tallene her hører hver dag, og jeg glemmer dem hver kveld. Så der fikk du den.

Sophia: Ja, men man optimaliserer tallene hvert fall. 

Kristian: Men for å stille på annen måte, tror du at dette vil angå all energien dere omsetter på et tidspunkt?

Odd Erik: Ja, det det er målet vårt. At vi skal balansere ut, altså ubalansen vår i produksjon med med forbruk som vi selv har. Det er vi ganske sikker på at vi skal få til. Vi ser spor av det i de prosjektene som vi allerede har startet, så jeg er alltid optimist og enda mer når jeg ser de første resultatene. 

Sophia: Det er jo veldig, veldig gøy å høre. Jeg vet ikke om du har gjort deg noen tanker Kristian om hvilke muligheter og trender man har innenfor teknologifeltet, nå som du har hørt på Odd Erik, og hva de gjør i Aneo?

Kristian: Ja, det vi vil er jo å få mye mer ut av de her ressursene vi har, og kunne drive et kraftsystem som i mye større grad spiller på ressurser også utenfor kraftsystemet. Så vi må bygge veldig mye mer nett, men gjerne litt mindre enn det vi ellers ville bygd. Vi må bygge veldig mye mer produksjon, men gjerne litt mindre enn vi ellers ville bygd, og det har jo veldig store miljøkonsekvenser. Det har veldig store kostnadskonsekvenser. Det det skal investeres så vanvittig masse i nettkapasitetproduksjonen i de årene vi har foran oss. Så hvis vi kan bare kan spise av en liten bit av det ved hjelp av teknologi AI som kan hjelpe oss å utnytte systemet bedre, så blir det fort veldig mye penger og ganske mye natur. 

Odd Erik: Som reduseres, ja helt riktig. Det du trenger da er din kontinuerlig forståelse i sanntid. For akkurat hvordan forbruket og produksjonen ser ut akkurat nå, og hvor mye kapasitet du har igjen i nettet, også må du kunne styre det. Så må kunne si oi nei, nå ser det ut som vi skal bruke mer enn vi produserer akkurat nå. Nå må jeg sende signaler til deg om at du må roe litt ned, så får du heller lov til å bruke mer når vi ser det endrer seg igjen. Det gjør det fort igjen med endringer i vinden for eksempel.

Sophia: Og når vi hører om grønn elektrisk verdikjede. Kan man se på det som en mulig eksportnæring? Nå har vi vært innom veldig mye teknologi.

Odd Erik: Ja, altså grønn elektriske verdikjeder er et prosjekt som vi gjorde for 2-3 år sier. Det var altså Fornybar Norge og NHO og ganske mange bedrifter som prøvde å identifisere, hvor er de største forretningsmulighetene for Norge knyttet til produksjonen av strøm eller strømnett eller forbruk av strøm. Da kom man frem til at dette var smarte løsninger i tidligere energisystem, var en virkelig stor mulighet. Så er det selvfølgelig vanskelig å anslå hvor stor den muligheten er. Men hvis vi antar at 10 til 20% av nettinvesteringene i Europa, og det antok vi da, og cirka 1 til 5% av produksjons investeringene det antok vi vil være digitale løsninger og tjenester. Så snakket vi om et marked på 2000 til 4000 milliarder kroner i året i 2050. Man kan si mye om så store tall på en måte, men det sier jo litt om at det ikke skal veldig stor andel av det markedet for et lite land som Norge, før Norge har gjort veldig god business ut av det. Det at Norge var tidlig ute med å etablere et kraftmarked, det har jo gjort at vi ligger foran mange andre på å forstå markedsdynamikken og ikke minst i et væravhengig system. Vi har alltid hatt et væravhengig kraftsystem. Vi har et godt utgangspunkt med spille meteorologi, strøm og forbruk sammen på en god måte. Så er det klart at mye endra seg der nå, men vi ligger tross alt foran mange andre. Også er vi ganske tidlig ute med å digitalisere strømnettet. Dette gir jo god grunn til å tenke at her kan vi få til noe. Vi har noen muligheter her til å få til noe stort. 

Kristian: Ja, og bare skjønne det, hva vi trenger. For en ting som var overraskende for meg var hvor lite digitalisert kraftbransjen var og hvor lite kontroll man hadde på de ulike stemmene sine, kraftverkene og hva de produserte og tilstander alt sånt. Så det å få det, og starte å samle inn data og bruke den dataen som mange gjør nå allerede har kommet langt på det. Mange prosjekter som ser og prøver å forstå verdien av data. Hvordan data trenger vi, hvor hjelper det oss, hva er verdien av dette? Det å komme inn der og få det satt i operasjonell bruk, kommersiell bruk og se at det faktisk gir verdi og få den kunnskapen, også ta den med oss og gå og selge ut i Europa og den store verden, det har jeg veldig tro på. 

Sophia: Jeg synes det var en veldig fin avslutning på episoden hvor man er optimistisk og ser på mulighetene vi har fremover. Så tusen takk Odd Erik og Kristian for at dere kom hit i dag. 

Odd Erik: Takk for at vi fikk komme.

Kristian: Takk. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.