LØRN Case #C1310
Teknologi og nye forretningsmodeller i kraftsystem 2.0
Hvordan utvikler man teknologi og forretningsmodeller med fokus på bærekraft? Bjørn Thorud og Ann Merethe Lysø Sommerseth gjester denne podcasten og diskuterer fremtidens muligheter med Sophia Adampour.

Ann Merethe Lysø Sommerseth

Daglig leder

Aneo Industry

Bjørn Thorud

CTO Solar energy

Aneo AS

"Vi beveger oss fra “kraftnett 1.0” til “kraftnett 2.0” som er mye mer sammensatt "

Varighet: 29 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Aneo Industry
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 230307
Sted: OSLO
Vert: Sophia Adampour

Dette er hva du vil lære:


Solkraft

Noen av Norges problemstillinger 

Elektrifisering 

Mer læring:

PV-magazine.com

www.pveducation.org

 ww.IEA-pvps.org

Diverse innen design thinking og hva dette vil si. Nyttige verktøy innen fagfeltet. 

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer

Utskrift av samtalen: Teknologi og nye forretningsmodeller i kraftsystem 2.0

Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

 

 

Sophia Adampour: Hei og velkommen til serien bærekraftig energiomstilling gjennom innovative løsninger som LØRN har laget sammen med Aneo. Gjennom flere samtaler har vi utforsket noen av Aneos tidligere og pågående prosjekter og muligheter for framtiden. Jeg heter Sophia Adampur, og denne episodens gjester er Bjørn Thorud og Ann Merethe Lysø Sommerseth, velkommen. 

 

Ann Merethe Lysø Sommerseth: Takk skal du ha. 

 

Bjørn Thorud: Takk. 

 

Sophia: Vi starter denne podden med å høre litt mer om dere. Bjørn, hva gjør du hos Aneo? Hvem er du på jobb og utenfor? 

 

Bjørn: Hos Aneo, så jeg har ikke vært så lenge, har vært der siden oktober, men jeg er da cto for solkraft og jobber i to Aneo selskaper. Det er liksom the state, hvor det ligger solceller på taket av bygg og leverer fastprisavtale til de som er i bygget på strøm. Også er det bygging av storskala solkraft, solkraftverk for ren kraftproduksjon på en litt mer tradisjonell måte. Så det er det jeg gjør på jobb, men vi jobber også litt på tvers av selskapene som vi vender tilbake til etterpå. Utenfor jobb så er jeg egentlig ganske bra fulgt opp som trebarnsfar. Så det er en slags hobby eller fulltid syssel. 

 

Sophia: En livsstil. 

 

Bjørn: Ja, det er en livsstil. 

 

Sophia: Og Ann Merete?  

 

Ann Merete: Du, på jobb så er jeg daglig leder i et av de her selskapene som ble opprettet i Aneo som heter Aneo industri. Så der er jeg i hovedsak driver for å få frem gode business case, gode forretningsmodeller. Jobber enda en del med forretningsutvikling, så det handler jo om å komme seg ut i et spennende stort marked og fortelle om den herligheten vi holder på med, og det er jo da energieffektivisering av prosessindustrien gjennom høytemperatur varmepumper som er teknologien vi bruker.  

 

Sophia: Ja, fordi det overordnede temaet for denne episoden er jo teknologiske muligheter, og  Bjørn, kunne du gitt oss en liten intro til forretningsutviklingen til Aneo og hvordan Aneo rigger seg for å treffe behov? 

 

Bjørn: Det er sånn at vi hvis du er i et veiskille som er begynt i energibransjen som har gjort det mulig å produsere strøm hos forbruker med blant annet solceller. Men det er ganske mange flere teknologitrender som flettes sammen. Solceller blir billigere og bedre, batterier blir billigere og bedre og kommunikasjonsteknologi blir billigere og bedre. Så vi går liksom fra å være kraftsystem enn punkt null til å bli kraftsystem to punkt null. I det gamle systemet, er det sånn at kraften flyter fra store kraftverk til forbruker, også går pengene den andre veien. Mens i kraftsystem to punkt null, så går både penger og kraft begge veier. Altså du kan ha solceller på taket ditt og selge det til kraftselskapet, også selger de det tilbake når ikke du har nok. Du kan lagre maskinen, du kan putte den på bilen. Du får mange ulike teknologier til å spille sammen. Så du kan si at kraftsystem to punkt null er litt sånn sosiale mediers svar på eller kraftsystemet. I de nye kraftsystemene så har vi youtube og tiktok og den type aktører, mens i gamledager så hadde vi i Aftenposten på papir som kommer i postkassa og NRK lineær tv, men vi skal over til den sosiale mediers verden også i kraftbransjen. I det feltet så opererer Aneo som det verktøyet som bidrar til elektrifisering og en helhet til å sy hele dette bildet sammen.

 

Sophia: Ja, for Ann Merethe, nå nevner jo Bjørn elektrifisering, og det har vært en del prat om sikkerhet, er forsyningssikkerheten sikker nok, er den solid eller blir den utfordret når man skal stadig drive med økt elektrifisering? 

 

Ann Merethe: Veldig godt spørsmål, for det er helt klart at forsyningssikkerheten er et viktig punkt her. Det gjelder jo også for Norge enda mer enn i Europa. Vi skal jo ut i verden og bli et nordisk fornybar selskap, men vi møtte også på de utfordringene her i Norge hvor en rett og slett må ha en bedre utbygging av nettet for å kunne levere godt nok elektrifisering. Det som jeg vil trekke frem som en veldig spennende er noe vi holder på med, det er varmepumpene. Det er jo at en da bidrar med å energieffektivisere. Det vil jo si at man trenger mindre kapasitet på det elektriske behovet. Da får du jo redusert det samtidig som man også må elektrifisere, så det er liksom den kombinerte pakken vi har med den teknologipakken vi har totalt da. Den bidrar jo på en veldig sånn lønnsom måte i forhold til det grønne skiftet. Fordi det er det store bærerkraftsperspektivet, sånt som egentlig nå leverer ting enn bare klima, så er det jo et stort samfunnsproblem der med å ha nettkapasitet, så må vi på en måte mikser alle den herlige teknologien vi har. Så får vi jo på en måte levert enklere på det grønne skiftet da. 

 

Sophia: Jeg ser for meg at dette kan være bærekraftig i lengden, at det er forretningsmessig? 

 

Ann Merethe: Ja, absolutt. Så jeg tenker at det handler om gode forretningsmodeller. Vi må jo gjøre dette grønne skiftet lønnsomt, men man må også få tilstrekkelig investeringer som mulighet til å bidra til det grønne skiftet, men vi prøver jo å jobbe ut ifra, å dekke et behov i markedet, sånn at vi kan levere enklere da. Altså det blir enklere for kundene å ta det i bruk. Så det betyr jo også veldig mye for å lykkes med grønne skiftet. Så teknologi er en ting, men det å levere på behov, gjøre det enkelt og rimeligere på et vis, redusere de her kapex kostnadene for eksempel for kundene. Det er også et viktig moment for å komme raskere til mål. 

 

Bjørn: Jeg tenker også å føye til dette her, men det å bygge nok nett så er det også sånn at det er en lokalproduserte solkraften, og for så vidt vindkraften, også et alternativ til nett i og med at du kan produsere der forbruket her. Vi har jo ganske grisgrendt nett i Norge. Vi skal ut på øyer, og vi skal inn i fjordarmer og steder hvor det kanskje er veldig dyrt å bygge nett. Og da kan jo lokalproduksjon og også energilagring være en løsning, også kan det hende at det å produsere kraften der er litt dyrere enn ellers. Da kommer forretningsmodeller inn, men tankesettet er ikke annerledes enn det vi har fra før. For vi har jo ulike prisområder i Norge, ikke sant? I sommer så var det jo mye mer verdt å ha et kraftverk i Sør Norge enn i Trøndelag, og det gjenspeiler på en måte verdien av geografien for hvor du produserer. Og vi kan trekke den videre også til små lokalsamfunn. At du bygger et lite kraftverk med lokale produksjonsteknologier for å levere strøm til et mye billigere alternativ enn å bygge nett, for eksempel en næringspark, en kommune eller til en øy, eller til steder hvor det er næringsliv og behov for den strømmen da. Så det er både en utfordring for dette, men også presse mer kraft inn i dette, men det er også en løsning da.

 

Sophia: Absolutt og hvor er det dere opplever at man ser det største behovet eller raskt økende? 

 

Ann Merethe: Jeg kan jo snakke for industrien da som jeg spesielt jobber innenfor som et segment som har store forbruk, som også bruker mye fossil oppvarming i dag. Så der er et veldig sterkt behov da, og det er jo noe som vil bidra enormt på det grønne skiftet. 

 

Bjørn: Jeg kan også legge til, altså industri og næringsliv og næringsparker. Mange næringsparker i Norge har for lite strøm i dag. Altså enten allerede i form sånn som det er i dag eller i forhold til de planene de har. Fordi at en ting er når Aneo får solgt nye varmepumper og de går fra fossilt til å produsere damp med strøm, men så skal de også ha elektriske lastebiler, ikke sant? De skal kjøre langtransport og logistikk på lastebiler, også skal de kanskje utvide virksomheten. Det er mer en regel at det er for lite strøm inn i en næringspark enn for mye. Du finner flere mennesker i Norge som ikke er fullt utbygd med ledige tomter, fordi det ikke er mer plass i nettet. Du finner også tomme næringsparker i Norge. Næringsparken er allerede regulert inn i kommunen, men det er ikke nok strøm. 

 

Ann Merethe: Og jeg tenker jo bare å tilføre en veldig viktig ting, som er energistyring i tillegg. Hvis du har mulighet til å ha den styringen mellom det du produserer og forbruker på den mye bedre eller elegant måte, som løses i dag, for i dag er det jo ikke det er en stor utfordring som er løst. Det vil også bidra veldig i forhold til forsyningssikkerhet og den delen der. 

 

Sophia: Ja, for solkraft er jo den raskest voksende energiteknologien i verden, men hvordan kan den bidra i Norsk sammenheng?

 

Bjørn: For det første, så har vi jo veldig lite fra før av, så alt er velkommen. Også er det riktig at den er verdens raskeste energiteknologi. Det bygges enormt mye solkraft i verden, bare i januar så bygde jeg Tyskland 780 megawatt på en måned, så det går veldig fort. I Norge så er det sånn at vi har veldig mye vannkraft fra før, også bruker vi ikke solkraften. Også har vi tenkt at det er ikke er så relevant så langt nord, fordi vi har vannkraften og vi trenger mest strøm på vinteren når det er lite sol, men vi har også tørre somre, og da er det veldig fint å ha sol og den tørken som vi hadde i Europa i fjor, hvor vannkraften nesten ikke produserte noen ting, da satte de produksjonsrekord med sol. Så dette her er liksom i motfase sol og vind og vann faktisk sånn at vi ser på både dagsbasis. Så er det sånn at hvis det er veldig mye vind, så er det ofte lite sol hvis det er lite vind og veldig kaldt på vinteren, så er det mye sol og hvis det er en tørr sommer, så er det også mye sol, og i det som vi kaller for vårknipa, altså når magasinene nesten er tomme og snøen begynner å smelte og komme inn i magasinene, så det ikke er så veldig mye mer kraft å hente, da er det veldig mye sol. Sånn at det dette her spiller jo på lag. Så hvis du setter sammen et et energisystem basert på fornybare energikilder som sol, vind og vann, så får du en stabil forsyning. Du kan si at det er et risikoreduserende tiltak i forhold til klimaendringer. Altså får du mer av det ene type været, så får du mindre av det andre. Og det som er fascinerende er jo egentlig at været også er et system, og det er jo vår egen bjerknes som fant ut at fysikkens lover kan beskrive været, og det er den samme fysikken vi bruker for å regne på disse teknologiene. På hvordan man kan produsere teknologi og strøm. Det er omtrent samme nivå på solinnstrålingen i Sør Norge som i Nord Tyskland, hvor det bygges veldig mye sol. Så vi har nok sol, og det er svært relevant. 

 

Sophia: Ja, for det vi prater om her er jo teknologiske energisystemer og de mulighetene det tilbyr og Ann Merethe, du er jo du sitter jo i Norges digitaliseringsråd. Opplever du at topplederne i offentlig sektor er klar over mulighetene som eksisterer, er det en dialog, eller en forståelse? 

 

Ann Merethe: Veldig morsomt at du stiller det spørsmålet. 

 

Sophia: Ja, jeg bare synes det er så viktig at man prater om potensialet. 

 

Ann Merethe: Ja absolutt. Nå møter vi jo et annet tema kan du si i digitaliseringsrådet, men det oppleves veldig i forhold til toppledere der. Det er jo at man opptatt av det med bærekraft, at det kommer inn for fullt, det er det ingen tvil om, og da er jo digitalisering et veldig stort svar på det. Men det er gjerne andre utfordringer de står i, men det som er veldig likt i forhold til det toppledere, og det man også ser i den bransjen her som man representerer det er jo det her med å forstå brukerbehov, forstå brukere sant og den tilnærmingen er jo vi er nødt til å ta på akkurat samme måte. For en ting er at teknologien kan bidra til noe, men hvorfor skal man da kjøpe av Aneo, det er et spørsmål en kan stille seg. Og da er det jo det med forretningsmodellen veldig sentralt, men for å bygge en god forretningsmodell så er man også nødt til å forstå brukerbehov. Hva er brukerne opptatt av, og sette seg inn i deres ståsted for å igjen gjøre det enklere på en måte å komme med et løsningsforslag som man kan leve med, også som kunde. 

 

Sophia: Ja, for det man prater om da er om den er teknologisk fremdrevet utvikling eller brukerdrevet. Så er spørsmålet hva man forventer og om man opplever noen kontroverse rundt den type tematikken. Har dere møtt på det? 

 

Ann Merethe: Ikke i forhold til tematikken, det vil jeg ikke si, men det jeg opplever er at den kanskje ikke skjønner hva det vil si å jobbe brukerdrevet, at det på en måte er lett å tro at den har en formening om hva brukerne tenker, men ofte kan det være veldig annerledes, og den kan jo bruke de metodikkene. En ting er å forstå behovet innledningsvis, men også for å gjøre seg selv bedre. Hvordan kan vi ha bedre arbeidsprosesser, gjøre for eksempel salget mer effektivt? Der kan snakke om tjenestedesign, eller hvordan kan vi jobbe på en bedre måte som er typisk strategisk design. Fra et ledelsesperspektiv for eksempel, og forretningsutviklingsmessig så tenker jeg at det er veldig mye innenfor den metodikken som kan brukes både direkte mot kundene, men også internt for å bli bedre. 

 

Bjørn: Du nevnte innledningsvis her at solkraft er verdens raskest voksende, og for mange har det vært en disrupsjon, en revolusjon, så hvordan forklarer du den? Og mange sier at det er 50% av innovasjon og teknologi og 50% innovasjon i forretningsmodeller. Underliggende der, så er det for kundene og for sluttbrukeren, så er dette den første energiteknologien som er kundeorientert. Altså du som beboer i Oslo eller Trøndelag har ikke noe forhold til et vindkraftverk eller vannkraftverk, men du har det til de solcellene som er på taket ditt, ikke sant? Så det er jo sånn utgangspunkt som vi kan ta i Aneo, at vi ønsker å gi våre kunder- vi som jobber med sol i hvert fall- at muligheten til å få den solproduksjonen på taket, men da fortsatt med en profesjonell eier og drifter som Aneo, og ha de samme fordelene som om du hadde eid selv. Så det er på en måte det vi tilbyr når vi bygger solceller på tak da, men så er det jo samtidig det å kunne se ting i sammenheng på tvers. Jeg har snakket om kraftsystem 2.0, hvordan henger de ulike tingene sammen? Hvordan kan vi optimalisere verdien av den kraften de produserer på sitt eget tak? Da handlet det veldig mye om å kanskje bruke mye når det er billig og mye tilgjengelig og billig å bruke mindre når det er lite tilgjengelig. Du har ikke lyst til å ta på deg joggeskoene og fly rundt og skru av og på ting i et stort bygg, det kan ikke vaktmesteren drive med. Det skal bare skje uten at det påvirker din hverdag, og den posisjonen er det Aneo går inn, ikke sant? Hvordan får vi til det der? Om det er elbillading, varmepumper med damp, lastebillading, bruk av energibruk til kjøledisker eller solproduksjon på taket? 

 

Ann Merethe: Den fleksibiliteten blir jo veldig, veldig viktig, og det vil vi jo kunne være opptatt av, for da sparer man jo kostnader når vi gjør hele energisystemet intelligent nok da, men jeg har lyst til å trekke frem en ting som du nevnte Bjørn i forhold til sol på tak som er en teknologi. Det er jo noe som gjerne kundene ikke kan noe om. De kan ikke noe om teknologien, om det er varmepumpen eller om det er sol på tak eller vind, eller hva det er. Så det at vi gjør det her enkelt for kundene å ta det i bruk, det er veldig viktig. Da er vi tilbake til forretningsmodellen, at vi bidrar til å gjøre det her på en effektiv og enkel måte, sånn at kunden også sparer egen tid. Han konsentrerer seg om sin egen kjernevirksomhet i stedet, sant. Vi håndterer alt det her som en tjeneste hele veien i mange, mange år, fordi det er lang levetid på teknologien. Så det opplever vi i hvert fall har veldig mye å si da. At vi tilbyr noen gode forretningsmodeller. 

 

Sophia: Ja, er det noen spesifikke relevante prosjekter du har jobbet med rundt dette?

 

Ann Merethe: Absolutt. Jeg sitter jo midt i det nå. Hvor vi da er i spennende avtaleforhandlinger med en større industrikunde, som egentlig ikke har kompetanse på teknologien, og den har jo levetid på 20 år, og da vil jo vi levere det som en fullverdig tjeneste å ta den risikoen, så vi tar jo risiko på vegne av kunden og sørger for å ha garantien, og at vi leverer på energieffektiviserings gevinsten som er nødvendigvis for å nå de målene vi trenger på bærekraften, eller på det grønne målet. 

 

Sophia: Og du nevnte jo, Bjørn, at du startet i oktober, du har ikke satt deg inn i noe? 

 

Bjørn: Jo, det er full fart. Nå har jeg jobbet med sol siden 2009, så jeg har jo holdt på en liten stund, men det er jo allerede et solkraftverk på et tak som er i ferd med å kobles på. Også ser vi på å få bygget et solkraftverk på kvalitet sådan i Sverige som vi vurderer. Så det det skjer ganske mye, og det har skjedd mye på veldig kort tid. Også er vi vel der, at vi klarer nesten ikke å løpe fort nok. Fordi det er nok prosjekter og nok gode eksempler. Startet dagen med å diskutere fem kraftverk, fem nye kraftverk. Sett utenfra, så går du fortsatt ikke fort nok, ikke sant? Altså hvis du ser på det overordnede problemet i Norge, så har vi ikke nok kraft, og vi bruker for mye av det. Det er to ting som man kan gjøre på kort sikt som er å bygge mer kraftproduksjon, og der er det bare solkraften som kan levere på kort sikt, på litt lengre sikt, så er det vind. Og selvfølgelig småkraften, også er det å kutte forbruk som energieffektivisering. Så er det sånn solkraft og energifisering som man setter seg på, så det går allikevel ikke fort nok. 

 

Sophia: Men nå har vi pratet en del om forretningsmodeller, men Ann Merethe, er det noen forretningsmodell som Aneo kan lage som er enklere å ta i bruk?

 

Ann Merethe: Absolutt. Vi kaller jo energi som en tjeneste, energi as a service. I industrien vi holder på med så leverer vi varme som en tjeneste, og det er jo det samme vi innenfor alle de selskapene våre. Teknologien er jo bare en totalleveranse. 

 

Sophia: Det er jo litt gjennomgående her gjennom hele podcasten egentlig, det å bli kjent med Aneo. Og at det er mange ulike selskapet å forholde seg til, men er det noen eksisterende synergier. Når er det dere møtes? 

 

Bjørn: Hele tiden. Ja, vi møtes hele tiden. 

 

Ann Merethe: Også i podcast rommet. 

 

Bjørn: Også i podcast, men altså Ann Merethe og jeg har jo også felles kunder, ikke sant? Fordi at de som skal ha strøm til varmepumpe. Hvor kommer den strømmen fra? De som skal lade elbilen sin, hvor kommer landstrømmen fra? De som skal lade lastebilen sin, hvor kommer den strømmen fra? Sånn at det er å se disse her tingene i sammenheng. Det er også butikkdrift vi driver med. Frysedisker, ventilasjonsanlegg, det er perfekt match med solenergi og matvarebutikker. De bruker mye strøm når vi produserer mye sol. Vi ser jo også på en næringspark som har for lite strøm, hvor det å bygge solkraft og vindkraft, altså såkalt nærvind i denne parken og kanskje til og med sette opp et lite energilager for å kunne gjøre det mulig for å bytte ut gassforbruk til strøm for å kunne lade lastebiler og for å kunne øke aktiviteten. Det er helt avgjørende. Anleggsbidraget og nett er er liksom økonomisk uro. Så vi møtes hele tiden. 

 

Ann Merethe: Og kjempespennende samspill. Fordi det som er i framtiden at de samspiller. Det merker vi også ut i markedet. At spesielt industrikundene er opptatt av det. Kan vi få mer vind? Får vi sol på taket? Men hva med batteri? Vi trenger å lagre strømmen når prisen er lav og bruke når prisen er lav. Så hele det samspillet der blir jo mer og mer viktig fremover, også for å møte på det vi snakket om i stad med forsyningssikkerhet også videre. Så der jobber vi jo sammen. Alle Aneo selskaper har jo en goodiebag med ting som spiller inn i det hele det komplekse energisystemet. 

 

Bjørn: Jeg oppfatter også når jeg er ute og snakker med kunder i markedet, er at de ser på Aneo som mer spennende, fordi at vi har en større helhet å tilby. I og med at vi jobber såpass bredt og hva kundenes mål er, og at vi har større kompetanse om hva kunden faktisk behøver, men klarer å se tingene i sammenheng. Hvordan kan vi kombinere de tjenestene vi har til å bli et helhetlig produkt for den kunden? 

 

Sophia: I hvilken setting er det dere anvender nye teknologier eller er det den samme teknologien som blir brukte hos begge? 

 

Ann Merethe: Jeg tenker at teknologien utvikler seg, så det er stadig i endring, mens hovedkjernen i teknologien kanskje ligger der, men den blir jo bedre og bedre. Samspillet mellom de teknologiene, det vil jo være i stor endring da. Så det er det mye som vil skje.

 

Sophia: Så dere ser potensialet i den samme type innovasjon som kanskje Odd Erik snakket om med AI avdelingen.

 

Ann Merethe: Absolutt, det blir jo en sentral rolle for å gjøre vår teknologi, forskjellige teknologier gode, og da må vi spille på lag. Da blir jo den AI teknologien veldig sentralt.

 

Bjørn: Altså Aneo har vel ikke noe sånn uttalt mål om at vi skal lage bedre solceller, kjøledisker eller ladere, men vi skal være veldig gode til å vite om hvordan vi skal bruke teknologien. Jeg har inntrykk av at mange ganger så er på en måte forsknings og innovasjonsfronten ikke nødvendigvis det å lage enkeltstående bedre produkter, men å kunne nok om produktene til å bruke tverrfaglig kompetanse som kombinerer dette her til et helhetlig system som gir både en god forretningsmodell og gode løsninger. Så det er den tverrfagligheten som på en måte ligger implisitt i Aneos mange datterselskaper da, og at de møtes som gjør at du får en helhet som er mer drivkraftige- mener vi da- enn våre konkurrenter, men det gir et veldig, veldig tøft moment og skaper også innovasjon når du får disse ulike fagene til å møte hverandre. For da ser man veldig fort muligheter. 

 

Ann Merethe: Absolutt, og der tror jeg du sa noe viktig. Vi utvikler ikke den teknologien selv, men det vi utvikler av teknologi er mer softwarebasert. Altså den AI delen er for å få det her til å spille på lag sammen. Men hos selve teknologien, så har vi jo ekspertene som Bjørn som er gode på selve teknologien, men de utvikler den ikke selv da, men det er jo også sånn at partners strategier og gode avtaler bakover som også er veldig sentralt.

 

Sophia: Ja, det er veldig fint at man har samarbeidet, og har muligheten til å ha noen å snakke med for å vite hva som er den beste løsningen. For det er jeg overbevist om, at det kommer best ut for kunden til slutt. Nå nærmer vi oss episodens slutt, og det har gått veldig fort fordi det har vært et veldig interessant tema, men hvis vi ser for oss veien videre, hvor er det potensialet ligger, ifølge dere, Bjørn? 

 

Bjørn: Nei, for solkraftens del som jeg var mest med da, så ser jeg jo at vi bare så vidt har begynt å skrape i potensialet. I fjor sommer, så kom en studie fra multiconsult som sa at vi har cirka tohundre twh med solkraft potensial i Norge, hvor da seksogseksti er på bygg. Altså steder hvor vi allerede har bygd noe fra før. Altså, det er ikke noe uberørt natur. Også er resten av disse tbh’ene, det er jo da på det som man kaller for grove arealer, altså søppeldeponi, parkeringsplasser, landbruksjord som ikke er i drift og sånne steder. Så det er jo ganske enormt potensiale. Jeg tror nok og håper nok at man tar mye mer tak i det potensialet for å realisere det også på kort sikt i forhold til den situasjonen vi er. Mens for å kunne få til det, så må du spille mer sammen med forbruk, andre typer teknologier for å få så mye solkraft inn dette. For solkraften er der når den er der. Så kan du også strupe den, altså kan redusere effekten akkurat som man i dag lar vannet renne over magasiner på vannkraftverk, men du ønsker gjerne å bruke mest mulig av den, og da må den spille på lag med alle disse andre teknologiene, altså kanskje lade ekstra mye når det er mye sol, bruke ekstra mye strøm med varmepumpe når det er sol. Kanskje det er billigere å lagre varmen for eksempel i en varmtvannstank? Det er mye billigere batteri eller en damptank. 

 

Ann Merethe: Termisk lagring. 

 

Bjørn: Ja, mye billigere enn batterier, men også en veldig effektiv lagringsteknologi. Så det samspillet, at vi får til mye mer av det på tvers og mer tverrfaglighet, også håper jeg jo også at det regulatoriske rammeverket som henger veldig etter på kunnskapsnivået, og særlig når vi sammenligner med andre land i Europa håper jeg også klarer å ta inn over seg de endringene som skjer i teknologien. Altså det regulatoriske rammeverket vi har i dag, er jo basert på vannkraft og noen vind, og nå har jo den nye teknologien snudd opp ned på dette her. Sånn at grunnlaget for rammeverket vårt er jo egentlig helt annerledes, og da må vi også gjøre om på det. 

 

Sophia: Ja, jeg ser at du nikker Ann Merethe. Ser du de samme mulighetene og de samme utfordringene, kanskje?

 

Ann Merethe: Absolutt, men jeg vil trekke frem en ting til som vi faktisk ikke har nevnt som en stor verdi med det her varmepumpesystemet som vi leverer til industrien. For du har sikkert kjørt forbi noen fabrikker, enten de er står i Norge eller hvor de står. Så ser du at det kommer masse røyk ut av pipen? Det er jo egentlig noe som heter spillvarme eller overskudsvarme som da trengs å bli utnyttet. Det som er genialt med akkurat den her teknologien, det er jo at den dampen som ryker ut kan vi igjen bruke på nytt i produksjonsprosessen og opp mot hele 80%, så det vil jo si at du energieffektiviserer tilsvarende da. Så det er jo så veldig, veldig spennende. Det er jo noe regjeringen også har satt på dagsorden, at her må det gjøres noe. Det er et krav som alle de er industribedriftene har over seg. Og når du nevner terrawatt, så vi je si at det er jo 20 terrawatt bare i Norge, som er en type spillvarme som kan gjenbrukes. Så jeg føler jo at vi bidrar stort på et viktig samfunnsoppdrag i tillegg til at vi leverer noe som også er lønnsomt for den enkelte virksomheten. 

 

Sophia: Det er jo helt nydelig å høre 20 terrawatt. Det er veldig mye. 

 

Ann Merethe: Ja, men da kan vi gjenbruke det, og da slipper vi å belaste nettet så mye, vind og naturen, ikke minst. Så det er vinn vinn. Vi kaller det at vi har et kinderegg. Energieffektivisering på 80% miljøutslipp og frigjør nettkapasitet. 

 

Sophia: Ja, akkurat der ble jeg litt mer optimistisk med tanke på klare bærekraftsmålene. Så hvis man tenker litt lenger frem og ser på ny informasjon, så skal det skal det nok gå. Tusen takk Bjørn, og tusen takk Ann Merethe. Veldig glad for denne episoden og takk til dere som hørte på.

 

Ann Merethe: Tusen takk for at vi fikk delta.

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.  

 

Quiz for Case #C1310

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: