LØRN Case #C1314
Emballasje
Hei og velkommen til LØRN og denne podkasten som vi lager sammen med NORSIRK. Jeg heter Silvija Seres og i dag har jeg besøk av Anastasiia Moldovska og Christine Ellingsen fra Norsirk og vi skal snakke om emballasje.

Anastasiia Moldavska

Prosjektleder Bærekraft og Analyse

Norsirk

Christine Ellingsen

Rådgiver

Norsirk

"Behovet er her og nå, vi har behov for ressurser og vi må gjøre noe med avfallet"

Varighet: 38 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Energiteknologi og fornybare systemer
Organisasjon: Norsirk
Perspektiv: Politikk
Dato: 230309
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Hva er bærekraftig emballasje

Hva er avfallshierarkiet

Hvordan jobber aktørene for å sikre riktig emballasje på produkter

Hvordan bidrar teknologi til å endre bransjen

Hva er emballasje forordningen

Hvor gjenvinnbar er egentlig plast

Hvordan må forretningsmodeller endres for å bidra til en mer miljøvennlig produksjon og innsamling

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0119
Energiteknologi og fornybare systemer

Erik Stensrud Marstein

Forsker

IFE

#C0118
Energiteknologi og fornybare systemer

John Tande

Forsker

Sintef

#C0117
Energiteknologi og fornybare systemer

André Backen

Grunder

Oliasoft

Utskrift av samtalen: Emballasje

Hei og velkommen til Lørn 1500 lærings historier fra de beste fremtidstenkende og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn og denne podkasten som vi lager sammen med Norsirk. Jeg heter Silvija Seres, og i dag har jeg besøk av Anastasiia Moldavska og Christine Ellingsen fra Norsirk, og vi skal snakke om emballasje. Velkommen til dere to også.

 

Anastasiia Moldavska & Christine Ellingsen: Takk.

 

Silvija: Vi har en utrolig interessant serie som dreier seg da om å lære om det nye produsentansvaret ved Norsirk, og før vi fokuserer på tematikken emballasje i denne samtalen så håper jeg at dere to kan hjelpe oss å lære litt om hvem dere er. Vi kan gå i samme rekkefølgen som navnene er skrevet i banneren, så da spør jeg først at det er Anastasiia og så Christine. Hvem er du?

 

Anastasiia: Ja, hei jeg heter Anastasiia, er fagsjefen emballasje i Norsirk, hadde han ansvar for bærekraft. Jeg tror liksom vennene mine kaller meg doktor bærekraft, det er noe som beskriver meg. Har vært opptatt av bærekraft siden, kanskje for 12,13 år siden jeg lærte det, og nå prøver vi å jobbe med bærekraft og emballasje.

 

Silvija: Ja, Anastasiia du har studert på NTNU, sustainable manufacturing eller hva?

 

Anastasiia: Ja, jeg har mastergrad fra NTNU i sustainable manufacturing også har jeg doktorgrad fra NTNU også i bærekraftig vareproduksjon og analyser som er mer fokus på evalueringer av bedrifter.

 

Silvija: Så spennende, veldig gøy. Du må bare hjelpe meg å avklare aksenten. Hvor er du opprinnelig fra, hvor er du født kanskje?

 

Anastasiia: Jeg kommer fra Ukraina opprinnelig, så har bodd i Norge i snart 11 år.

 

Silvija: Ja og etternavnet bare forvirrer.

 

Anastasiia: Ja, det er ganske typisk etternavn på Ukraina.

 

Silvija: Kult, jeg er ungarsk og har et ungarsk etternavn som jeg måtte vokse opp med i Serbia og på ungarsk heter det Seres eller Seresh, men på serbisk så uttalte det alle sammen Seresh, og jeg vet ikke om språket det var er nærme nok til at du kan skjønne spøken, men det var ikke noe lett etternavn å vokse opp med. Du Christine, hvem er du?

 

Christine: Jeg har et mye kjedeligere etternavn i hvert fall. Men i likhet med Anastasiia, så har jeg et hjerte for bærekraft. Veldig glad i planeten vi bor på og vil veldig gjerne redde verden, så sånn flink pike type.

 

Silvija: Flink og tøff pike.

 

Christina: Jeg begynte med å studere fysikk for å kunne drive med biofysikk og medisinsk teknologi, så jeg har tatt en doktorgrad i kreftforskning og jobber videre med legemiddelutvikling. Men så synes jeg det var litt tørt og litt sånn gubbete egentlig, så fant ut at avfall og gjenvinning og det er mye enklere måte å angripe problemene verden har. Så når Norsirk søkte etter en person til å hjelpe med å redde verden fra plastkrisen, så tenkte jeg at det er jo meg. Så nå har jeg jobbet med avfall og sirkulærøkonomi og bærekraft på den måten i halvannet år.

 

Silvija: Jeg må spørre dere, jeg ble så inspirert egentlig av å ha sett en del av disse damene som ble kåret som topp teknologer og diverse, og jeg ser veldig mange nye navn, også ser jeg at det burde være femhundre navn til der. Men spørsmålet som jeg driver og grubler litte grann på, er at det virker som om damer blir veldig inspirert til å jobbe praktisk og teknologisk med problemstillinger når de er virkelig opptatt av oppdraget, eller når på en måte mission appellerer. Og der har jeg inntrykk av at det skjedde noe magisk med bærekraft bare de siste par 3 år, merker dere det rundt dere også? Dere er perfekte eksempler på det da.

 

Anastasiia: Jeg kan jeg kan begynne. Når vi snakker om bærekraft så snakker vi faktisk om ting som betyr noe, og de som er opptatt av bærekraft er ikke opptatt av bare ord, men at faktisk vi har det bra at mennesker har det bra, og så kan vi dele det i veldig mange kategorier og bruke veldig mange begrep, men det handler om å hjelpe andre og ta vare på det vi har og ha det bedre. Så det jeg observerer blant de jeg kjenner av mine venner som er opptatt av verdier, også spesielt når de skal velge jobb så ser de etter først verdier også hva de jo kan gjøre, så de kan gjerne programmere, de kan drive med prosjekter hva som helst, men det må henge sammen det de gjør, det de prøver å oppnå med oppdraget sitt.

 

Silvija: Og der er det et veldig godt eksempel på at bærekraft tror jeg inn til kanskje et par år siden vær en sånn greie som vi gjorde av ren plikt, og det var mer marketing enn noe annet, og nå tror jeg at folk skjønner at det er faktisk en nødvendig del av din corporate employer branding om du vil, og du må mene det for hvis man bare snakker om tillit og integritet og bærekraft og litt sånn 17. mai tale og ikke lever det gjennom de prosjektene man leverer og kanskje også strategien sin, så vil ikke folk jobbe der lenger.

 

Christine: Ja også er det jo en sånn utvikling at stadig flere jenter tar høyere utdanning samtidig som det er behov for mye mer teknisk kompetanse i disse bærekrafts yrkene eller det vi trenger å gjøre, trenger en solid teknisk bakgrunn, så de to tingene skjer liksom samtidig. Så da kommer damene og tar over.

 

Silvija: Ja, og der er jeg litt opptatt av at, der ser jeg at det er ikke noe diskusjon lenger om jenter liker eller ikke liker tech eller noe. Jeg tror, at vi tenker at vi skal anvende teknologi for å løse reelle problemer, og det er litt sånn som både du og Anastasiia og du Christine sier, at bærekraft dreier seg egentlig om vår evne til å tenke langsiktig, ikke sant? Og vi er opptatt av langsiktighet, vi skjønner at uten langsiktighet så betyr det kortsiktige veldig lite. Dere to har gått den lange veien via faktisk en doktorgrad, også jobber dere veldig praktisk i dag med avfall, med sirkularitet og spesielt da med emballasje. Så for bærekraft begreper til begeret, hva er greia med emballasje og bærekraft? Kanskje jeg skal si hvem vi starter med for dere er så høflige. Vil du starte denne gangen, Christine?

 

Christine: Ja, altså bærekraft og emballasje er jo veldig tett knyttet sammen fordi det blir stadig mer emballasje og den kan havne på avveie og den kan fylle opp søppelbergene hvis den ikke blir håndtert på en riktig måte, og for at den skal bli håndtert på en riktig måte så må den være laget på en riktig måte i utgangspunktet. Vi kan samle inn og sortere så mye vi vil, men hvis emballasjen ikke er gjenvinnbar, så blir den jo bare liggende i en haug eller forbrent.

 

Silvija: Så den må lages på en måte som gjør den mulig å ta fra hverandre på riktig måte, eller å brenne på riktig måte, eller å gjenbruke på riktig måte.

 

Christine: Altså aller helst gjenbruk, altså ombruksemballasje er en veldig fin ting som jeg nok vil se mer av i fremtiden. Men vi er kanskje ikke helt der enda, så du begynte med å ta fra hverandre på riktig måte, litt bedre enn det er hvis den ikke trengs å tas fra hverandre i det hele tatt. Hvis den er laget av ett materiale som kan sendes til gjenvinning ett sted så vil jo det være det aller beste.

 

Silvija: Jeg bare tenker tilbake til barndom og tilbake til oppveksten da i gamle Jugoslavia, og jeg husker at vi brukte de samme plastbegeret. Vi gikk med dem på markedet og fylte dem opp med, om det er fersk ost eller vi fikk melken i flasken. Vi hadde rett og slett ikke råd til å bruke så mye ny emballasje hele tiden, men Norge er et rikt land og på mange måter så er det billigere bare å pakke noe i nytt plast enn å enn å sørge for at folk føler at det er trygt nok. Så er dette spesielt et rikt landsproblem, er det er det noe som vi ser i hele verden, eller bare hjelp meg å forstå Christine før vi går til Anastasiia, er dette et problem som gjelder alle.

 

Christine: Det gjelder alle, du kan jo på en måte se at vi har fortsatt ikke råd til å bruke engangsemballasje, ny emballasje hver gang, men det er ikke oss menneskene, individene som ikke har råd, det er helheten, men det brukes veldig mye emballasje overalt. Det er ikke et Norsk eller nordisk fenomen.

 

Silvija: Og samtidig er emballasje sikkert en viktig del av selve salgsprosessen eller av kjøpsprosessen, ikke sant? Og her har vi noen dilemmaer som jeg håper dere kan hjelpe meg å forstå, Anastasiia, har du lyst til å fylle på med noe rundt emballasje og bærekraft?

 

Anastasiia: Ja, hvorfor det er viktig med bærekraft eller i emballasje verden, vi alle har emballasje vi ser at mengdene økes, og det vil man tenke som Christine sa, det er ikke vanlig kun for Norden, det er for hele verden, og det henger sammen med forbruket vårt og det henger sammen med levestandard. For vil man tenke på emballasje er ikke produkt i seg selv, emballasje er noe som skal hjelpe oss, det er noe vi bruker for få de tingene vi vil, for vi vil ikke ha emballasje vi vil ha de tingene som er pakket og når vi vil ha flere ting må alt pakkes i noe og transporteres. Så vi i utgangspunktet emballasje følger med alt vi vil, og våre ønsker og både behov, men også ønsker og noen ønsker ble våre behov. Så emballasje er noe som vi må tenke har funksjon, det er ikke noe som brukes bare for design eller bare for salg. Vi må ha det, men vi også må tenke på hvorfor vi har så mye emballasje. Om det er emballasje vi skal redusere eller er det litt mer grunnleggende problemstillinger?

 

Silvija: Nei, jeg har drevet og pusset opp et gammelt hjem, og har kjøpt noen lamper blant annet i prosessen, kjøpt ting på Ikea også videre, og hver gang så er jeg egentlig både overrasket og litt lei meg for å se mengdene av isopor og tre lag med plastikk og ikke måte på hvor mye belter og bukseseler man bruker for å sørge for at dette produktet kommer frem helt uskadd. Men hva er alternativet?

 

Anastasiia: Alternativet, det første som jeg sa det henger med forbruket, så hvis vi bruker mindre generelt så blir det mindre emballasje. Men det er noen ting som vi må ha, vi må ha mat for eksempel, noen ganger så må vi ha nye møbler for de også blir ødelagte. Så vi trenger en del nye ting, men da kunne vi bruke emballasje som kan gjenbrukes eller brukes på nytt, og det som blir kalt ombruksemballasje og som står høyere på avfallspyramiden i en gjenvinning som ble veldig stort tema om dagen, men bruke om som du nevnte glassflasker man selvfølgelig kan diskutere hvor lønnsomt det er å transportere og vaske, men det er sånn type, der reduserer vi mengder emballasje faktisk. Hvis vi går med handlenett ned til butikken, og ikke tar plastbæreposer hver gang, så all dette bruke på nytt, bruke om og om igjen. Så det er noe som er neste steg hvis vi ikke kan droppe og kjøpe noe, eller vi ikke kan droppe den emballasjen rundt varer, for vi har sett flere eksempler når det er som du sier rett og slett litt for mye emballasje. Noen ganger så må man ha det, du vil få de varene du får på Ikea eller andre uskadde. Du vil ikke kjøpe noe som er skadet i transport, så da må man ha noe.

 

Silvija: Men her er det tror jeg kanskje rom for litt mer bevissthet også hos produsenter. En ting er mat, og der synes jeg det er litt mye sånn vi putter inn en bambus skje eller et papirsugerør og resten av produktet er i tre lag med plastikk. Mens hvis du kjøper en liten dukke, altså leker der også synes jeg er helt overraskende mye plastikk for å pakke inn en liten plastikk dukke. Så det å tvinge gjennom et produsentansvar her er veldig, veldig spennende. Kan ikke dere bare hjelpe oss å forstå litte grann hva dette har med produsentansvaret å gjøre?

 

Christine: Det med den tre skjeen eller det pappsugerør det henger jo sammen med et sett av regler som handler om engangsplast som man vil kvitte seg med. Og det det sant at det større begeret eller det større flasken er av plast, men disse små engangsartikler har veldig lett for å havne på avveie, det er veldig lett at de flakser borti vinden eller bare blir kastet ut av et bilvindu, så det er på en måte et eget sett med regler og en egen problematikk som er litt løsrevet fra resten av emballasje og produsentansvar på emballasje. Også kan enkelt tilfeller av dette virker ganske tøysete, som når bruskorken skal henge fast på brusflasken og det virker spesielt tøysete i et land som Norge, der vi er veldig flinke til å pante uansett. Men det det henger sammen med en større pakke av at vi ikke skal ha sånne små løse biter av plast som veldig lett havner på avveie og blir et problem for naturen.

 

Silvija: Dere har nevnt dette begrepet med avfallshierarkiet. Hva er det?

 

Anastasiia: Det er prioriteringens liste for hva vi skal jobbe med i avfallsbransjen da, og når vi håndterer avfall. Og det sier hva som skal gå først, hva vi skal tenke først. Det på toppen så går det om klarer vi å unngå for eksempel varer eller emballasje. Et eksempel kan være den teknologiendring når vi har gått fra CV og CVD som hadde der både selve materialet for å produsere de, det er også emballasjen på dem. Nå bruker vi Spotify og andre tjenester, så vi har unngått å bruke selve produktet, det fysiske produktet. Også går vi ned, hva som vis vi ikke klarer å gjøre det, vi fortsatt trenger melk eller brød. Hva kan vi gjøre da, kan vi ha det emballasje eller produkter som kan brukes om å igjen når vi snakker om emballasje, så det er emballasje som kan brukes på nytt. Også hvis vi ikke klarer det, noen ganger så kan man ikke bruke samme plastposer rundt ost, så må man tenke ok, kan vi redusere mengder emballasje? Kan vi endre materiale, kan vi endre format, kan vi endre farger og da tenker vi kan vi beholde materialene, så ikke selve produktet, men material. Da, det som Christine snakker om, da snakker vi om materialet gjenvinning, klarer vi og material gjenvinne plast for å bruke på nytt. Så det er rett og slett bare å prioritere hva vi skal tenke først og ikke hoppe rett på materialgjenvinningen, men tenke kan vi droppe det, kan vi bruke på nytt, også går vi til materialgjenvinning.

 

Silvija: Christine, hvordan henger dette her sammen med dette med opp og nedstrøm, kan dere hjelpe oss å forme et bilde på hva det er?

 

Christine: Ja, for oss så har vi en oppstrøm som er kunder, altså de som setter emballasje på markedet som på et eller annet tidspunkt kommer til å bli avfall. Også kommer jo forbrukeren i midten som kjøper produktet, pakker det ut, kaste emballasjen også med den samles inn og gjøres noe med. Og da kommer du til nedstrømmen, fordi det har du noen som samler det inn, som kjører det rundt med bil eller tog eller hva det skal være, transport, også kommer det til et anlegg for sortering og de ulike sorterte fraksjonene sendes igjen videre til behandling, så det er liksom nedstrømmen er det som skjer etter at avfallet har blitt avfall og skal gjøres noe med.

 

Silvija: Og for å forbedre hele denne flyten, vi snakker veldig mye om teknologi, men for meg høres det ut som om det er like mye system innovasjon altså prosess og system og det å få dette her til å henge sammen på en måte som er akseptabelt da både for kunder og forbrukere og ikke minst de som er nedstrøm.

 

Christine: Ja altså det det kan gjøres innovasjon og utvikling i alle ledd her både når. Du designer produktet ditt og når du skal ha et system for å samle inn og for å behandle, men det viktigste her er at man blir enige om å standardisere måten man gjør det på, for hvis alle produsentene blir enige om hvilke typer materiale og hvilke sammensetninger de skal lage ting i, så kan jo de som sitter på andre siden igjen på nedstrømmen og skal behandle det, kan de lage sine systemer og sin teknologi til å passe til de produktene som faktisk blir satt på markedet. Altså bør man jo det gjøre det på en måte som er enklest for alle leddene og skalerbar, for du kan komme opp med et kjempebra nytt produkt som er veldig gjenvinnbart, men hvis alle produsentene sitter på hver sin tue og holder på med det, så blir det veldig vanskelig fordi leddene lengere ned i strømmen som skal samle inn plutselig får 1000 ulike produkter og samlet inn som skal gjenvinnes på 1000 ulike måter. Så standardisering er stikkordet.

 

Silvija: Standardisering pluss økonomiske insentiver, kanskje fordi veldig ofte så hører man at man her egentlig at ... Det er så dyrt da å gjøre ting riktig. Så jo mer vi kan hjelpe folk å se enten nødvendighet gjennom regulering eller økonomiske insentiver gjennom nye forretningsmodeller kanskje. Men der gjenstår det en del å gå på, eller?

 

Anastasiia: Jeg tror vi er allerede ganske godt på vei, i hvert fall når det gjelder emballasje så venter vi på emballasje forordningen som skal komme fra EU som skal regulere akkurat alt dette og så skape de økonomiske initiativer, at det blir lønnsomt for bedrifter å gjøre det riktig. Og gjøre det at alle leddende henger sammen, at alle snakker sammen. Det som Christine sa, det som produseres det settes krav til, hva skal produseres, hvordan det skal samles inn, hvordan det skal behandles og brukes på nytt. Så vi jobber med akkurat å få det hele systemet fungerende, ikke alle ulike deler, ikke sabb optimalisere.

 

Christine: Og når det kommer til penger og insentiver det, så har du jo lenge nå vært fokus på at man må redusere mengden plast og at lettere emballasje er billigere i transport. Man kan kanskje pakke enhet tettere sammen, pluss at vekten på et på et lass blir lavere. Så det har vært en sånn gjennomgående trend at man lager enheter av tynnere og tynnere plast, gjerne og laminert litt papir og litt plast, og da kan man si at man har spart så så mye plast, og man har gjerne spart penger i samme slengen. Men det som skjer da når et produkt er pakket inn i veldig tynn plast, den plasten er ofte vanskelig å gjenvinne, vanskelig å gjøre noe med.  Så hvis man hadde beholdt litt tjukkere plast, altså en plastkanne heller enn en tynn plast som pouch, en pose eller papir og plast lim sammen, så kan man faktisk enklere både samle inn og behandle og lage et nytt produkt av den emballasjen og den blir gjenvunnet.

 

Silvija: Spørre dere et dumt spørsmål, så på dere forteller meg historien om spylervæske. 

 

Christine: Det var det jeg prøvde nå uten å si spylervæske.

 

Silvija: For jeg opplever at jeg i større og større grad er usikker på hvor jeg skal kaste noe som da liksom er litt papir og litt plass, og jeg ser det særlig mye i ting jeg drar ut av kjøleskapet og sånt. Og i utgangspunktet føler man seg veldig flink når man kjøper noe som det høres ut som det er pakket i. Plast ha billig i utgangspunktet, tenker jeg at plast er et billig materiale, hvorfor kunne ikke vi lage en løsning heller som gjør det mulig å brenne dette her på en relativt miljøvennlig måte, hvor vi filtrerer ut alt det som skal filtreres ut også er det borte? Eller er plast veldig vanskelig å brenne på en miljøvennlig måte? Jeg spør for jeg vet ikke.

 

Anastasiia: Vi kan brenne plast. Det er veldig enkelt å brenne, men når vi brenner så vi hadde en pose som du hadde rundt brød eller ost også brenner vi det, hva skal vi bruke for å lage en ny ost, eller melk eller yoghurt, hva skal vi pakke det i? Vi snakker både om miljø påvirkning, sånn på miljøvennlig som du sa måte å brenne eller håndtere selve avfallet, men på andre siden vi snakker om ressurser og ressursknapphet, har vi nok ressurser hvis vi brenner all den plast vi hadde lagd? Hvor skal vi få mer plast? Eller hvis det er ikke plast, hvor skal vi få mere papp?

 

Silvija: Ok, men her er min problemstilling, og jeg spør for jeg kan for lite om ressurs hierarkiet. Men jeg skjønner at vi har ikke nok for eksempel kobber til å lage alle de batteriene vi trenger og alle de bilene vi trenger, og alle de PCene vi trenger, og det er noen ting det er virkelig stor ressursknapphet for i verden, og det gjør vi ikke nok med å finne ut av. Men så er det andre ting sånn som trevirke og sånn som plast som det vokser mer av. Altså jeg trodde at plast er egentlig ganske billig å fremstille fra litt fossile greier, og vi får veldig mye plass ut eller er det er det egentlig mye dyrere å lage enn det jeg tror?

 

Christine: Nei, det er billig, det er helt sant, men vi har jo et et overordnet mål her om å ikke brenne så mye fossilt. Så samfunnet generelt har et ønske om å ikke brenne plast, men heller holde den i en mer sirkulær loop, for det vil uansett om du klarer å filtrere bort miljøgifter eller andre ting, så vil jo fortsatt være utslipp av CO2 når det brenner plast.

 

Silvija: Altså da må vi rett og slett lage plastikk emballasje som det går an å gjenbruke. Vi kan ikke gå for det Silvija driver og foreslår her, og det er en sånn fra carbon capture til plastic capture. Dytte plast i store hull under bakken og vente på at det skal bli til kull eller noe sånt noe.

 

Christine: Vi må vente lenge da.

 

Anastasiia: Jeg tenker teknologi fungerer, men det er ikke noe som vi kan forvente i neste 10 eller 20 år, og vi har per nå behov i ressurser og vi har utfordringer med avfallet. Så vi kan ikke vente 30 år på løsninger som kan komme kanskje hvis de funker som vi vil, og det er ikke noe garanti på.

 

Silvija: Fortell litt da. Eksempler er det vi klarer å forholde oss lettest til for eksempel dette med spylervæske. Var den problemstillinger der, at man puttet inn litt mer sånn hybrid.

 

Christine: Ja, så problemstillingen er at i gamle dager, og litt fortsatt, så kom spylevæske på kanner altså en dunk med tjukk, hard plast, men så har man fått det for seg at man skal redusere plastbruken så da har man laget sånne tynne plastposer som vi kan fylle på istedenfor. Og når du er ferdig med å ha brukt opp spylevæsken, så skal du uansett kaste denne plasten i søpla, og så blir jo den forhåpentligvis både samlet inn og sortert og forsøkt gjenvunnet. Men den store tykke kanner er veldig enkel å gjenvinne, veldig enkel å lage nye produkter ut av. Når den kommer ut på andre siden så har den en høy verdi, mens den der tynne folien den er veldig vanskelig å få gjort noe fornuftig med, så det er mye større sannsynlighet for at den bare blir brent og ikke lager et nytt produkt ut av, så man tror at man gjør noe bra når man kjøper en tynnere emballasje, men det er ikke nødvendigvis sant.

 

Silvija: Samme med ketchup flasker og kanskje yoghurt poser eller?

 

Christine: Ja i veldig stor grad. Den ketchupflasken illustrerer og et annet tema egentlig i det her. Det er en sånn en kjent historie i bransjen kan man kanskje si, altså det er ikke vårt eksempel, men det finnes et stort og fint sorteringsanlegg der man så at all ketchup flaskene havnet i liksom feil dunk etter sorteringen. Og det er jo tjukk og god plastikk som er lett å gjenvinne, men den havnet i en fraksjon for en annen type plast. Det var det flinke folk som jobbet der og fulgte med og så på det her. De ketchup flaskene var, i alle fall for noen år siden, hadde en sånn etikett på seg der det sto hvilken ketchup det var og sånn, og det var en sånn sleeve, en sånn hyse rundt, og den var i et annet plastmateriale enn selve flasken. Så selv om den etiketten utgjorde veldig, veldig, veldig lite vektmessig så dekker den veldig mye av arealet på flasken, så disse sensorene som skanner og leser og sorterer avfallet de leste det som en annen type plass enn det egentlig var. Men da var de heldigvis driftige de som jobbet på det anlegget og ringte til Ketchup produsenten og forklart om det her, og da kunne de bytte materiale i den sleeven også gikk alle ketchup flaskene i riktig boks i sorteringen.

 

Silvija: En gang så må vi gå og se på hvordan dette her med sortering og, holdt på å si foredling, fungerer, for jeg tror at disse her gjenvinningsanlegg har blitt så utrolig mye mer spennende steder enn det vi forestiller oss.

 

Christine: Det er veldig gøy.

 

Silvija: Ja en gang må dere må dere ta oss med på en sånn tur for jeg tror dette er mer robotisering, men også dette med gjenkjenning av materialer, sorterings evnene og hva man gjør med materialene, det må være et lite sånn magisk kjemilaboratorium. Dere litt mot slutten så har jeg lyst til at dere skal hjelpe oss å strukturere tankene våre rundt selve produsentansvaret. For det er det Norsirk gjør, så hvis jeg har forstått dere riktig så har dette med produsentansvar for emballasje ikke bare blitt noe vi gjør for å være flinke eller tøffe piker. Dette her har blitt lovkrav og dere nevnte emballasje forordningen og åpenhetsloven kombineres kanskje med dette her også?

 

Anastasiia: Emballasje forordningen det er det som er største lovverket få emballasje, men da har vi også åpenhetsloven, men mer kanskje taksonomi og bærekrafts rapportering. Det henger litt mer sammen med en emballasje forordningen, for emballasje forordningen sier hva som skal gjøres, kravene til produsenter og produkter. Mens bærekrafts rapportering og taksonomi sier at produsentene må rapportere, de må holde alt åpent, så de må faktisk vise de gjør det bra, så det holder ikke lenge bare å si at vi skal jobbe med miljø og krise, at vi skal jobbe med reduksjon av plastforbruket, man faktisk må rapportere og vise hvordan man har løst de utfordringer. Så det blir på en måte både krav til hva som skal gjøres, men og krav at det skal faktisk rapporteres og man må ha bevis, spesielt når vi snakker om forbrukere når vi ser i de miljø påstander på produkter og emballasje, det er bra for miljø og miljøvennlig. Alt dette skal dokumenteres og bevisene skal legges frem.

 

Silvija: Og så vi går fra på en måte en tid hvor grønnvasking var noe du gjorde for å se bra ut på en sånn CSR-rapport til å faktisk måtte regnskapsførere på et eller annet fornuftig vis, og det gjør også at våre bærekraftstrategier blir veldig mye mer anvendte, konkrete, handlingsorienterte som dere sier. Og har dere noen råd til bedrifter som eventuelt hører på dette her? Hvor begynner man for å lage en så god bærekrafts strategi som mulig?

 

Anastasiia: Jeg tenker først må man tenke, hvor er det største avtrykket, hvor man kan gjøre den største endringen og forbedring da. Så man må rett og slett bare analysere hva er det vi gjør og så starter med, hvorfor vi gjør det vi gjør. Hvilke behov dekker vi med de produktene, bare tilbake med den spylevæske, kanskje vi kunne ha spylevæske som kan fylles på samme som bensin, kanskje trenger ikke vi den kanna, så tenke litt stort. Hva er det vi prøver? Og da går vi tilbake til bærekraft, hvilke behov dekker vi, hva er det vi ønsker å oppnå med vårt produkt?

 

Silvija: Christine, hva tenker du?

 

Christine: Ja jeg tenker mye av det samme som Anastasiia. Man må jo ha i bakhodet forbruket vårt og det å si at produsentene kan være litt flinkere, kanskje på å tenke trenger vi en versjon av et produkt hele tiden, eller kanskje de kan prøve å lage mer kvalitet som varer lengre og åpne opp for reparasjon, og sånne ting.

 

Anastasiia: Jeg tenker det også går veldig mye på businessmodeller. Som du nevnte at vi tenker nå systemer, så vi tenker ikke bare et produkt eller en tjeneste, men hvordan skal vi oppnå det vi vil, hvordan vi skal løse den miljøkrisen vi står i, og det kommer til å kreve kanskje en del endringer i selve businessmodeller og økonomien.

 

Silvija: Ikke prøve å få folk til å kjøpe så mye som mulig av så billig som mulig, men kanskje heller lager produkter som heller varer lenge og kan repareres og kan gjenbrukes som dere sier. Og det er veldig spennende utfordringer, altså til flinke designere til flinke arkitekter til flinke logistikere også videre. Så som dere sier også det er veldig helhetlig løsning på et stort, omfattende problem. Når det gjelder Norsirk sin rolle, så hvis jeg forstått det riktig, så kan dere hjelpe folk både med å forstå hvor de kan gjøre største endring og hvordan de skal rigge dette sammen med sin konkrete bærekrafts strategi, men dere kan også hjelpe dem med rapportering. For det er ofte noe som folk sliter med.

 

Anastasiia: Ja, når vi snakker for eksempel om bærekrafts rapportering, da prater vi om data. Det skal være talende i grunnen, ikke bare hva folk tenker eller gjør, hva bedrifter ønsker å gjøre, og det vi jobber med, som Christine sa med nedstrøm, vi prøver å håndtere avfall på den best mulige måte, og når vi kan gjøre det bra så talende på denne miljøavtrykk viser at vi gjør god jobb, og det er noe som bedriftene trenger. De må rapportere på hvordan avfallet blir håndtert, om vi klarer å gjenvinne det også spare faktisk CO2 utslipp eller brennes det og slippe CO2. Så da bedriftene kommer til å ha mer behov i data som vi er opptatt av og sitter på og jobber med.

 

Silvija: Dere har et selskap eller det er veldig få selskaper som har kommet inn i de kravene, nye lovkravene, hva slags på en måte utvikling ser dere for dere og har dere noen sånne supergode eksempler som de som lytter til dette her kan la seg inspirere av?

 

Anastasiia: Vi har mange eksempler, jeg tenker vi jobber hvert år med emballasje optimeres rapport. Det er noe som alle produsenter må jobbe med emballasjeoptimering og rapportere, og det er noe vi hjelper våre kunder med. Og i vår siste emballasje optimeres rapport finner man veldig mange eksempler. Det kan gå alt fra å faktisk fjerne emballasje, se på produktet og som du sa om leker, trenger vi faktisk så stor boks for det eller fjerne plast, endre materiale. Det har vi mange eksempler på. De som er interessert kan både ta kontakt med oss, men også lese vår emballasje rapport som ble publisert i desember.

 

Silvija: Veldig spennende, det skal vi gjøre. Christine, har du noen avsluttende råd til bedrifter som skal nå bli flinke til å tenke produsentansvar i hele verdikjeden sin?

 

Christine: Ja, de må jo tenke ikke bare hvordan de skal billigst og enklest mulig pakke inn produktet sitt, men og hvordan emballasjen de bruker skal best mulig håndteres gjennom hele verdikjeden så de kan jo gjerne ringe oss og spør om det og ta kontakt. Vi vil gjerne fortelle hva som er fornuftige valg på emballasje siden.

 

Silvija: Veldig bra, tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale begge to. 

 

Takk for at du lærte med Lørn. Husk at du må registrere deg på Lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Quiz for Case #C1314

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: