Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Tale Skjølsvik: Hei og velkommen til LØRN og denne podcasten, som vi lager sammen med. NORSIRK. Jeg heter Tale Skjølsvik, og i dag har jeg besøk av Zlatko Kazaz, driftsdirektør i NORSIRK, og vi skal snakke om dette her med innsamling av avfall. Først synes det er hyggelig å introdusere gjestene litt. Jeg lurte litt på Zlatko, hvem er egentlig du? Kan du si litt om bakgrunnen din? 

Zlatko Kazaz: Absolutt, som dere hører er navnet mitt, opprinnelig fra det tidlige Jugoslavia, nærmere bestemt Bosnia & Herzegovina. Jeg kom til Norge i 1993 og har egentlig vokst opp her og kommet inn i bransjen her ved en tilfeldighet, men trives såpass godt at jeg vært her i 10 år. 

Tale: Jeg ser at du har noen batterier bak deg, er det NORSIRK sin logo? 

Zlatko: Vi dekker jo 3 produsent av produsentansvaret, og for de som ikke vet hva produsentansvaret er, så er det noe som produsenter, de som setter produkter på det norske markedet er forpliktet til å betale for. For å sørge for at når produktet deres blir til avfall, at det blir samlet i henhold til forskrift. NORSIRK er jo et produsentansvarselskap som dekker 3 prosen av produsentansvarsordninger. Det er elektronikk, batterier og emballasje. 

Tale: Ok, så dere jobber for å sikre at dette her resirkuleres, disse områdene som du sa nå? 

Zlatko: Ja vi har sett eksempler fra tidligere. Man skal ikke så langt tilbake i tid, hvor man brukte havet som endestasjon for den type avfall som vi snakker om her. Det at forskriften kom på plass, så gikk man jo vekk fra det, for da sørget man for kostnadsfri innsamling og behandling landsdekkende i hele Norge. Så det er derfor du kan levere din tørkemaskin, hårtørker eller vaskemaskin og den type ting til forhandler eller kommunale gjenvinningsstasjoner kostnadsfritt, for det er produsentansvar selskapene som dekker den kostnaden videre. 

Tale: Så der på en måte inkludert når jeg kjøper noe at det ligger i at jeg skal kunne levere det tilbake og få det resirkulert. Det er jo ganske flott hvis jeg skjønte riktig. Fortell litt littegrann mer om NORSIRK, er dere et selskap som dekker hele landet, er i alle byer? Det er liksom et nasjonalt selskap, og dere er eid av hvem? Hvem er ansvarlig for dette?

Zlatko: Vi er eid av Vietnam profit selskap. Så alt vi tar inn av miljøgebyr går til å dekke den kostnaden som går til innsamlede behandling av dette avfallet som oppstår. Og våre eiere er IKT Norge, Abelia elektronikkbransjen og hvitevarer. Så de er interesseorganisasjonene som består av produsenter som står bak dette. 

Tale: Da skjønner vi litt mer at dette er et sånt bredt bransjesamarbeid som medfører at vi kan få mer miljøvennlighet inn i blant annet elektronikkbransjen. Vi skal snakke om dette her rundt innsamling av avfall og muligheter og utfordringer knyttet til det. Kan du begynne litt med å si noe om, hvordan dette egentlig skjer? Hvordan skjer denne innsamlingen? 

Zlatko: Nei, det som skjer er jo at du har mottak som har pålagt til å ta imot denne type avfall, og det er de kommunale gjenvinningsstasjonene, også er det forhandlere av den type produkter som elektronikk, batterier, men ikke emballasje og fraksjoner, men det er såpass komplekst, så det trenger vi ikke å ta for oss nå, men elektronikk og batterier leveres inn i egnede beholdere. Det er som regel bur, containere eller egne batterikasser. Så samles disse inn av våre transportører og fraktes til behandlingsanlegg som har egen godkjenning og er spesialisert på å demontere og behandle videre denne type avfall. Ut ifra det, så får du jo råmateriale som kan gå til produksjon av nye produkter istedenfor at det er i grøftekanten på et sted, hvor miljøfarlige stoffer kan komme ut i kretsløpet der. 

Tale: For det er jo en del sånn farlige stoffer som du snakket om, og det kan også oppstå branner for eksempel. Det kan være andre grunner til at det er viktig at vi gjør dette her. 

Zlatko: Definitivt. Batteri er et godt eksempel. Vi ønsker jo at vår mobiltelefon skal vare lenger og lenger, i hvert fall når det gjelder batteritid, helst en uke, men det krever veldig mye energi som pakkes inn i et lite batteri. Det kan du ikke få gjort med et alkalisk batteri. Da bruker du vanligvis et litium batteri. Og det litiumbatteriet er det såpass mye energi i at hvis det skjer noe med det, så kan det utløse en voldsom varmeutvikling, noe som gjør at det rett og slett tar fyr i batteriet, og det som er rundt det batteriet. Det kan føre til alvorlige konsekvenser for de rundt. 

Tale: Når dette her er samlet inn, så deles alle disse forskjellige tingene opp. Fordi en del elektronikk for eksempel består av veldig mange forskjellige stoffer som sikkert må sorteres på mange forskjellige måter, og som i ulik grad kan bli gjenvunnet. Kan du si noe om hvordan det skjer? 

Zlatko: Ja, NORSIRK er ISO 9000 og 14000 sertifisert da i tillegg til at vi har en myndighetsgodkjenning for å være et produsentstatselskap for disse fraksjonene. Det som skjer der, er jo at i henhold til avfallsforskriften, så er vi pålagt til å utføre den demonteringsprosessen i en rekke steg som gjør at de tar ut de miljøfarlige stoffene som beryllium, kvikksølv, ioniske radioaktive kilder og den type ting. Når det er blitt gjort, så behandler vi dette avfallet videre sånn at det blir til nye råmateriale som kan gå inn i nye produkter, og prosessen er jo slik at vi samler hele Norges land, alt fra Vadsø til overalt. 

Tale: Er vi gode på dette? Er vi gode på å få det inn. Altså gjenbruk og ombruk og sånt i Norge? 

Zlatko: Jeg vil si at vi på gjenvinning er veldig gode. På ombruk, gjenbruk, så har vi nok litt å gå på. Og det går på at når produktet er så billig som de er i dag så krever det for mye i forhold til hva det koster å sette det i stand og gi en garanti i Norge, med tanke på arbeidskostnad til at det er liv laget per dags dato, men vi ser at det er en endring der. Brukthandelloven er jo i endring. Det er hvertfall kommunisert, og vi ser flere aktører ønsker å gjøre noe rundt dette og lage bedre produkter som kan brukes lenger enn det som har vært tilfellet tidligere. Men det vil fortsatt ta en stund før dette er på plass.  

Tale: Hadde du et par caser eller organisasjoner som har tatt i bruk noe av det mulighetsrommet som ligger i det å samle inn avfall? 

Zlatko: Helt klart. Vi har et samarbeid med en stor forhandlerkjede, hvor vi har utplassert noe vi kaller sikker boks, og det er en avlåst beholder hvor forbrukeren kan komme og kostnadsfritt levere elektronikk som har lagringsmedier. Om det er mobiltelefoner, pc er eller andre typer elektronikk og hvor vi da tar ansvaret for å hente dette inn og behandle slik at sensitive opplysninger ikke kommer på avveie. Så dette er jo en sikring for forbrukeren at den mobiltelefonen som man for sikkerhets skyld beholder i skuffen ikke blir liggende der, men at det kommer til nytte i form av enten ombruk eller i form av nye råmaterialer. Vi har også en løsning for bedrifter. Fordi når vi samler inn fra dem, deres avfall, så har de tilgang til rapporter som viser CO2 besparelsen i forhold til det jomfruelig materiale hadde vært hvis dette ikke hadde gått til gjenvinning og hvor dette har gått hen. De blir da sikret en full compliance i forhold til deres rapportering videre når det gjelder miljørapporteringen sin.

Tale: Og det kommer videre framover knyttet til regelverk fra EU og sånn. Hvordan påvirker disse regelverkene hvordan dere jobber og hvordan dere opplever at både produsenten og kanskje forbrukerne også forholder seg til det her med innsamling av avfall? 

Zlatko: Ja, men dette er et stort skifte og vi ser bare positivt på det fra vår side. Vi ser at EU er fremoverlent. De ønsker å skape en sirkulær økonomi hvor gjenvinning står i fokus. Produsentansvar står i fokus. For at vi skal holde disse materialene så mye i løypen som mulig og slipper gruvedrift i Kongo og den type ting. EU kommer mest sannsynlig nå med krav til innblanding av gjenvendende råmaterialer i nye produkter, noe som vil øke etterspørselen for den type materialer, og også sørge for at det er noe som det investeres i mer og mer. Fordi dette er jo en bransje som per dags dato har veldig stort fokus på metallene. De enkle metallene som er mulig å ta ut, men du har sjeldne jordartsmetaller. Du har ulike plasttyper som per dags dato er vanskelig å gjenvinne, som vil da potensielt være noe som industrien vil se nærmere på. Bygge anlegg som kan gjøre at den gjenvinningsgraden øker framover for vår del. 

Tale: Du sa dette her om kravet til innblanding. Noen ganger, så ønsker jeg å ikke blande meg inn i ting sånn som inn i diskusjonen, men det er sikkert ikke det du mente, men si litt om det der med krav til innblanding sånn at vi skjønner det litt bedre. Betyr det, at deler av et produkt må være gjenvunnet materiale? Er det noen prosentsatser? Er det noen tanker rundt hvor mye det må være og hvordan det skal skje? 

Zlatko: Det er foreløpig kun utkast til de prosentsatsene i hvor mye det skulle være så jeg kan ikke komme rundt det per dags dato, men det er jo som du sier. Det vil være krav til at det som er gjenvunnet skal være en prosentandel av det nye produktet, og formålet er jo å minske miljøbelastningen ved å gjøre så mye som mulig av de ressursene som vi faktisk har i omløp allerede i dag rundt oss. Og i stedet for bare å behandle det som avfall og sende til forbrenning, men holder loopen så lenge som mulig. Alternativet er som vi har sett, er gruvedrift i land hvor det fører til store miljøbelastninger. Vi har jo sett at til og med her i Norge, med alt vi har på stell, så er det jo mange som kvier seg for å drive med gruvedrift. 

Tale: Dette knytter seg også til åpenhetsloven som det har vært mye snakk om de siste årene, og som har kommet har kommet nye pålegg for. Både store og små bedrifter i Norge. Hvordan tenker du dette her henger sammen? Vi må også vise det vi holder på med. Det må være åpent for for andre, og vi må synliggjøre det. Så hvordan tenker dere rundt dette med åpenhet? Har dere noen mulighet for åpenhet også i deres systemer, eller hvordan legger dere dette fram? 

Zlatko: Definitivt. Vi rapporterer to ganger i året til Miljødirektoratet om hva vi har samlet inn, hvor vi har samlet inn og hvor det har blitt sendt. Også en gang i året hvor endelig sluttbehandling av funnet sted. I hvilket land og hva man har fått til av resultater. Så der er vi helt åpne. Og de resultatene ligger ute på Miljødirektoratet sin side, produsentansvarportalen. Videre vil jeg fremheve dette med avfall. Fordi vi ser jo at selskapene har et veldig stort fokus på sine innkjøp, hvor det kommer fra. At det ikke er barnearbeid, at det ikke er alt i forhold til å kunne dokumentere det, men vi skulle ønske det var enda større fokus på hvor dette avfallet tok veien etter at produktet er blitt til avfall. Fordi i vårt system, som vi snakket om er ISO sertifisert og rapporterer årlig til miljødirektoratet, så har vi en oversikt for våre kunder, hvor man kan se hva som er blitt samlet inn av hvem, når og hvor det har tatt veien og hva endelig sluttdisponering er av dette avfallet. Det tror jeg blir viktigere og viktigere framover. Å kunne ha den type dokumentasjon overfor myndigheter, kunder og alle interessenter for den sags skyld. 

Tale: Så du får på en måte en sånn livsløpsforståelse for produktet fra vugge til grav og etter det også. Det er veldig interessant og sikkert ganske opplysende, og også kanskje litt tøft å se hvor, lite eller hvor mye man faktisk klarer å gjenvinne og resirkulere av det man har som produkter. Dette her med sertifikater. Man kan få noe sertifikater innen disse områdene, gjelder det både for forbrukere og produsenter? Kan du si littegrann om den sertifikatordningen? Jeg regner med at det ikke handler om kjøretøy, men om at man at man faktisk driver med dette her. 

Zlatko: I det norske regelverket er det slik at man blir produsent av definisjon hvis man setter produktet på norske markedet. Så hvis det er importør av produkter og setter det på norske markeder, så er det en produsent som har plikt til å være medlem av et returselskap. Og hos NORSIRK så kan du få ta produsentansvar innenfor 3 forskjellige. Da er det liksom ikke batterier og emballasje, så det er one stop shop. Disse sertifikatene er man pålagt til å ha rett og slett. Det er et krav og obligatorisk at man skal være medlem av et returselskap for å kunne være compliant i forhold til det norske regelverket. Så er det viktig å legge til, at dette er jo ikke en bare en avgift. Dette er en faktisk en kostnad som går på det å samle inn og behandle dette avfallet. 

Tale: Så det går på aktiviteten også. Sertifikatet får man for å være medlem, men det man ønsker ønsker å oppnå er på en måte aktiviteten av dette faktisk skjer. 

Zlatko: Ja, man har satt opp et system som fungerer veldig bra og det bringer meg til litt av det der med utfordringene, når det er innsamling av avfall. For hvis vi ikke behandler dette i form av at det kildesorteres og oppbevares trygt slik at det ikke er mulig å komm, ja si tyveri. Det er ikke noe man kan beskytte seg mot uansett, men man kan gjøre noen grep og gjerde inn og sikre det. Både avfallet og det området, slik at det ikke kommer på avveie. For vi har sett dokumentaren brennpunkt hvor man har sett fulle varebiler med elektronikk og andre typer fraksjoner. Dekk og hva det måtte være som går til land. Der har de ikke systemer for å behandle dette på en forskningsmessig rett måte. Da får du utslipp. Både til luft, jord og vann. 

Tale: Er det andre utfordringer hvor dette her med innsamling av avfall som vi ikke har vært innom som vi burde snakke littegrann om? Er det noe som gjør det vanskelig? 

Zlatko: Det det avhenger litt av hvilken type avfall vi snakker om. Elektronikk og batterier er fraksjoner som er enkle å utsortere, men vi opplever fortsatt en betydelig andel av det som  havner i restavfall. Spesielt små lykter og batterier. Det ønsker vi selvfølgelig å unngå, og vi sprer informasjon rundt dette. At det må kildesorteres og leveres til de rette mottaksstedene. En annen utfordring er jo selvfølgelig dette med emballasje, og folk blir veldig usikre. Hva er egentlig emballasje? Emballasjen det som beskytter produktet, råvaren produktet som er rundt. Det kan jo være pappen eller plasten som er rundt et akebrett som er en emballasje som skal samle sine produsenter selskapene. Mens selve akebrettet, som også består av plast, er noe som skal samles inn og behandles av den kommunale innsamlingen, eller den private avfalls entreprenøren. Så det er veldig vanskelig for forbrukeren å ta stilling til dette. Så her må man være gode på kommunikasjon. Og Loop har jo en egen miljøskole og en nettside hvor man kan få veldig mye informasjon rundt hvordan dette kan skje i praksis. 

Tale: Så Loop er et selskap som jobber spesielt med informasjon innenfor disse temaene. Hvis jeg hadde fått en vare, og det var en emballasje på, skulle jeg gjenvunnet den et annet sted enn produktet. Eller håndteres det av avfallsselskapene og sånt noe, eller hvilket ansvar har jeg som forbruker til å gjøre dette? Og hvilket ansvar skjer for å sikre at det skjer på riktig måte og hos sorterings selskapene? 

Zlatko: Sånn som situasjonen er, jeg bor selv i Oslo, og da har vi en pose hvor vi skal plassere plastemballasjen, så der skal plastemballasjen gå og kastes, mens når det gjelder selve produktet. Hvis det er et elektronisk produkt og det går i stykker, så er det noe som kan hente og leveres der hvor du har kjøpt det, hos forhandleren, eller så kan det leveres til den kommunale gjenvinningsstasjonen. Så det er jo forskjellige steder hvor dette skal leveres. Noe hentes hos deg som forbruker, mens andre ting, større ting må vi faktisk leveres til egnede mottakssteder. 

Tale: Noen ganger kan det være vanskelig som forbruker hvis du har et lite rumpeakebrett for eksempel, så tenker du, skal jeg flytte det til embalaje, men det skal jeg da ikke høre. Det skal også gå tilbake til gjenvinningsstasjonen basert på hva du sier i dag. Det er det er veldig fint å vite. 

Zlatko: Ja, det skal til gjenvinningsstasjonen.

Tale: Vi begynner å gå littegrann inn for landing, men jeg tenkte på dette her med utfordringer. Dere jobber jo med emballasje, elektronikk, også var det et siste område var det? 

Zlatko: Batterier.

Tale: Batterier og det har vi snakket littegrann om allerede, men dette her med brann, det har vi jo også vært innom som en viktig ting. For jeg tenker at ofte så tenker man som forbruker at jeg må gjøre dette her, fordi det letter arbeidet med å sortere i anleggene, men det er en del andre effekter av det også. Både dette her med gjenvinning, at vi får tak i materialene, men også dette rundt brann. Har vi fanget opp at det er en av de viktige tingene å få frem eller er det andre ting du har lyst til å ta frem og? 

Zlatko: Nei, i forhold til batterier, så er det jo tape polene og levere det til mottaker stedene som eksisterer. Det er miljøstasjonen i butikken, eller de kommunale gjenvinningsstasjonene. Når det gjelder elektronikk, så er det jo slik at enkelte har opplevd at det plutselig buler ut. Om det er fra en PC eller fra andre ting, hvor det har skjedd noe med batterier. Da skal man ikke drive og styre med det selv. Da skal man ta med seg produktet og levere inn der hvor man enten har kjøpt det,  eller til den kommunale gjenvinningstasjon som kan ta dette videre. Fordi produktet sånn som det er laget har en sikkerhetsmekanisme som gjør at de beholder det batteriet inni seg, så fremt det ikke er noen varmeutvikling. Og da bør man ikke som forbruker drive og styre med dette selv. Det skal bare leveres inn til en som faktisk kan dette. 

Tale: Så er det en del avvik når det gjelder forskriftene på tvers av ulike områder av Norge som kan gjøre det litt forvirrende? Hvordan er dette her med å få til en sånn homogenisering mellom alle aktørene, kommuner, stat, forskjellige produsenter også videre? Er det liksom en utfordring framover? At vi får det til å bli lettere for forbrukerne å levere og få samlet inn dette avfallet? 

Zlatko: Jeg tror man har jo blitt enig om hvordan piktogrammene for de forskjellige fraksjonene eller avfallstypene skal se ut, og det er jo veldig positivt. Samtidig vil jeg slå et slag for at man innfører en form for nasjonal standard for hvordan eksempelvis emballasje skal samles inn og hvordan det skal kildesorteres. For det vil være mye enklere for forbrukeren å forholde seg til det. Istedenfor at det er en farge på posen i den ene byen, også en annen farge i en annen by, gjør at det forvirrer forbrukeren. Jeg tror, hvis vi får til en nasjonal standard som alle kan forholde seg til, som vi egentlig har på elektronikken per dags dato. Man vet at det skal i bur eller en container, så vil det gjøre det lettere for alle å gjøre det på den måten der. 

Tale: Helt til slutt, hva vil du si til forbrukerne, de som hører på som er det viktigste de tar med seg fra denne podcasten? Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi tenke? 

Zlatko: Nei oppdater hva løsningen i deres kommune er, leverer og bruk sortere.no for å finne hvor nærmeste leveringssted, mottakssted er og leverer inn det avfallet som du har der, rett og slett for å kunne redusere behovet for gruvedrift og andre type miljøpåvirkning, noe som gjør at vi holder ressursene lengre i verdikjeden enn når det er hjemme hos deg eller blir kastet i restavfallet. Så vær så snill gjør en innsats. 

Tale: Det skal vi. Tusen hjertelig takk til deg Zlatko. Masse interessant å lære om hvordan avfallssystemet egentlig fungerer. Ofte så bare kaster man fra seg søpla og tenker at det går av seg selv, men det gjør det ikke, og det tror jeg dere i NORSIRK er veldig bevisst på. Tusen hjertelig takk til deg og takk for oss. 

Zlatko: Takk for meg. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.