Hei og velkommen til Lørn. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkere og skaperne. På lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Tale Skjølsvik: Hei og velkommen til Lørn og denne podkasten som vi lager sammen Norsirk. Jeg heter Tale Skjølsvik og i dag har jeg besøk av Guro Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk. Velkommen til deg Guro.

Guro Husby: Takk.

Tale: Vi skal snakke om rapportering, men først så har jeg lyst til å spørre deg, hvem er egentlig du Guro?

Guro: Jeg er kommunikasjonsdirektør i Norsirk. Jeg har vært i selskapet nå i 18 år. Jeg kan alt om innsamling og gjennomgivning av både elektriske produkter, batterier og begynner å lære litt om emballasje også. Men produsentansvar som overskrift og tall og rapporteringer, det kan jeg også selvfølgelig noe om etter så mange år.

Tale: Jeg har fått nys om at du også er opptatt av disse tingene når du ikke er på jobb. At du synes å gjenbruke ting og ombruke ting er interessant også på fritida, stemmer det?

Guro: Ja, jeg er veldig engasjert i at folk skal bruke tingene sine lenger og prøver å predikere det veldig mange steder, driver også i stedet for å rive en hytte for eksempel, så har renovert den fra innerst til ytterst, det har jeg også holdt på med. Vi forbruker for mye, enkelt og greit, og det må vi ta til oss og gjøre noe med. Alle.

Tale: Så det er ikke at vi bare må begynne med ting, vi må også slutte med en del ting i denne omstillingen?

Guro: Vi må slutte å kjøpe så mye som vi gjør, bruke lengre. Det håper jeg at folk vet. Jeg er ikke redd for at folk vet det, men vi må også få det inn som en del av vanene våre. Slutte å forbruke, spise opp maten, noe så banalt, ikke kast mat. Det har ingenting med Norsirk å gjøre, men det er faktisk viktig.

Tale: Kjempebra. Vi skal snakke om rapportering. Noen ganger tenker jeg at det høres litt kjedelig ut, men det er et viktig tema. Hvorfor er det det?

Guro: Bare det at vi har det som overskrift i dag er rett og slett gale Mathias, for det å ha en podkast om rapportering og tall, det skal godt gjøres og gjøres spennende, men det blir vår utfordring i dag. Men rapportering og tall og statistikk er superviktig. Vi har noen store, hårete mål, eller ikke mål, men store utfordringer i verden i dag. Hvis vi ikke har tall og rapporter som viser at vi gjør noe som nytter og måler, så har vi ikke peiling, da vet vi ikke om vi går riktig vei. Derfor er det å rapportere, ha god tall, riktig statistikk, det er faktisk helt avgjørende i de kritiske årene vi står foran.

Tale: Som forsker er jeg veldig opptatt av dette, så det å kunne måle og se utvikling over tid, faktisk kunne si at dette er sant, at det virker, at vi ser at vi gjør det, det synes jeg er utrolig viktig. Når vi snakker om resirkulering, ombruk osv., hva er det vi egentlig skal rapportere på? Hva betyr det å rapportere?

Guro: Da må vi tilbake til produsentansvaret, det som jeg jobber med, hvor produsenter, merkevarer, importører, betaler en pengesum til Norsirk for at vi skal samling og gjenvinne deres produkter, om det er elektriske produkter, om det er emballasjetyper eller om det er batterier. Da får vi veldig mye tall fra disse her kundene våre, som viser hvor mange kilo de setter på det norske markedet. Vi har et regelverk hvor vi må ut og samle inn en andel av det som settes på markedet. Det henter vi hos kommunale gjenvinningsstasjoner, avfallsbesittere, bedrifter rundt omkring, eller hos forhandlere. Det må vi ha tall på, vi må ha fullstendig dokumentasjon på absolutt alt vi henter og hvilken type vi henter. Så vi vet akkurat hvor mange kilo store hvitevarer vi har hentet i Øst-Finnmark på deres kommunale gjenvinningsstasjon. Vi vet hvor mange kilo EPS, som man kaller for isopor, vi har hentet hos Powerbutikken på Lørenskog. Så den statistikken har vi, så mater vi den inn og vet hva vi samler inn, og hvor stor gjenvinning vi får av dette etterpå. Da har du en EPS ledd, så vi sender EPS-ene et sted, vi sender maskemaskiner et sted, så vet vi akkurat hvor stor materialgjenvinning, hvor stor energigjenvinning, hvor i hvilket land, og alt dette må vi faktisk rapportere til myndighetene på vegne av kundemassen vår. Så vi har grusomt mye tall. Heldigvis er det ikke jeg som jobber med det, det er veldig viktig, men jeg er ikke så glad i Excel, men det er noen som er det på jobben, så det er positivt.

Tale: Og så håper vi de kan bruke noe mer avansert enn Excel sikkert etter hvert.

Guro: Ja, de har helt sikkert det, det er jo det de sier i Excel.

Tale: Men noen ganger snakker man kanskje om at de produsentene og Norsirk er komplementære på en eller annen måte, kan du si noe om det? Dere samhandler eller samarbeider, hvordan skjer det?

Guro: Da kan vi snakke om noe sånt som LCA-analyser. Hvis vi sier at Mile nå har bestemt seg for at de skal gjøre noe med klimafotavtrykket sitt, så trenger de også vite om hele livsløpet til produktet, ikke bare produksjonsfasen, også hvor mye energi brukes i brukerfasen, og hvordan det gjenvinnes, hvor stor reell verdi på klimafotavtrykket, altså plusspoenger får man når man gjenvinner. For det er faktisk et pluss, metallgjenvinning er et pluss i klimaregnskapet. Hvis ikke de får summen av tall fra oss, hvis ikke vi kan fortelle dem at din vaskemaskin har blitt fraktet så langt, den har vi hentet ut så mye jern, så mye kobber, er det et lite produkt så er det også så mye gull og sølv, og det har en klimabesparelse i forhold til ny råvare, så vet ikke Mile hvordan hele regnstykket deres ser ut. Vi er avhengige av hverandre, vi leverer en tjeneste til dem, de får noen tall fra oss, og ikke alt er 100% utviklet enda, men det er der vi står i dag. Og på emballasjene er det enda viktigere. Vi ser at det brukes for mye emballasje, vi har tall på hvor mye papp, kartong, plastemballasje, glass og metall som brukes, også oppfordres alle både gjennom norsk lovgivning, men også gjennom EU-lovgivning, til å bruke mindre emballasje. Men det kan vi måle, og det kan vi fortelle dem og rapportere til myndighetene om at de faktisk har sanne prosjekter på gang. Så vi jobber veldig mye sammen.

Tale: Hvis dere vet hvor mye man får inn, og hvor mye som blir gjennomvunnet og sånn, vet man også hvor mye som kommer ut, hvor mye de selger, må de også rapportere på hvor mange kilo av forskjellige ting eller hvor mange vaskemaskiner som de faktisk selger i markedet?

Guro: Ja, vi har de tallene, så de vil jo ikke de store kjedene eller produsentene at vi skal gå ut med, så det gjør vi ikke. Men vi har en database hvor alle tallene kommer inn, hva de selger, hva de setter på norsk markedet, og så har vi tall på hvor mye vi samler inn, hvilke type avfall, altså om det er store hvitvarer, IKT, skjermer, det har vi statistikk på også har vi også statistikk på hvor det ender og hvor mye som blir materialvunnet. Alle er ikke klare over det, men 80 prosent, pluss minus, av alt elektrisk avfall som samles i Norge blir jo til nytt materiale, det er faktisk veldig høyt. Sånn sitter vi her på podkast, og vi har øretelefoner, og vi har skjerm som vi ser på, vi har et kamera, vi sitter med noen lys og noen lamper rundt oss, og hvis du ser på de produktene så er det sagt at 80 prosent blir satt ut på markedet som nye råvarer, og det er viktig.

Tale: Så da kan du bruke det til å ta gode beslutninger fremover også, de tallene som du sier?

Guro: Det er jo kjempeviktig at vi kan se på hvor vi får det mest gevinst for produktene, eller for materialene de setter inn, hva greier vi å hente ut? Vi greier ikke å hente ut alle metaller og mineraler i dag, men der kommer lovgivningen også og sier at nå skal vi begynne å se på disse og disse produktene. Men da må man jo ha tall, for hvis ikke så kommer vi ikke i mål, hvis ikke du har noen statistikk som sier at ut av IKT-utstyr så greier vi å hente ut den og den, så mange kilo, så mange prosent av de forskjellige produktene. Ja det er status i dag, vi må bli bedre, men da må vi bli bedre også må vi ha nye tall på det, så statistikk og rapportering er både alfa og mega.

Tale: Men det er andre som er opptatt av disse tallene også, det finnes kommuner, kanskje myndigheter. Hvordan bruker de og hvorfor er de opptatt av disse tallene?

Guro: De er kjempeopptatte av det. I Norge i dag så er det sånn at det er mellom 60 og 70 prosent av alt det elektriske avfallet som samles inn eller som leveres inn til gjenvinning, det ender på en kommunal gjenvinningsstasjon, om det er i Finnmark eller Sogn og Fjordane, eller i Molde eller Oslo, så er det der folk flest leverer, det er faktisk ikke til forhandlerne. Og kommuner i Norge de har også klimamål og forpliktelser i forhold til å bli bedre og spare for miljøet, og da trenger de tallene våre, fordi vi henter og vi gjenvinner og siden, som jeg sa, det er superviktig å understreke, gjenvinning av avfall gir plusspoeng, altså det er ikke minuspoeng, det gir plusspoeng i boka i forhold til klimaregnestykke. Så derfor så trenger de tallene, de trenger å vite hvor mye som har blitt satt på markedet og hentet inn igjen fra Norsirk, ikke satt på markedet, men blitt hentet inn fra de kommunale gjenvinningsstasjonene. Så har de tall på det også skal de få CO2-regnskaper på det, sånn at de kan bruke det internt. Og vi må jo også da rapportere hva vi har hentet hos kommunene, hva fungerer, hvor er det mest innsamling, hvor er det mindre innsamling, det ser jo vi på våre tall, også rapporterer vi også til myndighetene sånn at Miljølokalet og departementene her i Norge kan rapportere inn til EU, for de er også veldig opptatt av avfallsstatistikk.

Tale: Men i bånd av dette ligger dette produsentansvaret, så setter de i gang denne kjeden av tallgenerering egentlig, så de er veldig sentrale dette kretsløpet eller denne linja av hvordan vi får samlet inn disse tallene?

Guro: Ja, i dag så er vi det. Det kunne sikkert vært noen andre som hadde vært det hvis systemet hadde vært andre, men nå har jo Norge i 25 år satsa på produsentansvar. EU satser jo bare mer og mer på produsentansvar. Vi har sikkert alle lest i avisen om at nå snakker de om produsentansvar på tekstiler, det har det aldri vært før, men den der forurenser betaler og skal ha ansvar for å leve tiden til produktet som settes på markedet, den står veldig sterkt i EU akkurat nå. Og Norge, selv om vi ikke er EU, så følger vi noe stort sett det som kommer derifra. Derfor er vår posisjon ganske viktig, og særlig fordi vi har systemer for å hente inn tall av hva som er samme språk, put on market, men også hva som er importert til Norge og solgt ut. Det har vi fullstendig kontroll på, på våre kunder, også har vi fullstendig kontroll på hva vi samler inn. Så den riktige statistikken kommer fra produsentansvarsselskapene for å vite kilo, og kilo på avveier, for det kan vi også, litt fingrene i været, men regne oss ut til hvor mye som forsvinner også.

Tale: Du snakket litt om EU. Vi har hørt om Green Deal, vi har hørt om klimamål, bærekraftsmål, Critical Raw Materials Act. Hvor viktig er EU i dette egentlig?

Guro: Ja, de er superviktig. Det blir jo litt som hva man mener om EU selv, men akkurat når det gjelder miljøspørsmål og miljøpådriving i Europa og for Norges del, altså Norge var i gamle dager en miljøpådriver. Vi er det bitte litt i dag også, men veldig mye mindre enn det vi har vært. Det er EU som sitter i før sete på dette. For det første så lagde de Green Deal som en konsekvens av FNs klimamål, som de har lagd selvfølgelig. Men hvis vi tar Green Deal først nå, så har de en del satsningsområder som de har pekt ut, her må vi faktisk bli bedre for å komme i mål på de store utfordringene som er klima. Så har de satt seg målene, og så har de lagd masse regelverk, både direktiver og forordninger, som kommer hver dag. Miljødirektoratets leder snakker om en tsunami eller et godstog av regelverk som kommer, og det gjør det virkelig. Så her må vi bare henge med. Det er så mye og det er så omfattende, at vi som produsentansvarsselskap tror vi ikke har 100% oversikt over hva som kommer til å treffe oss og hvor stor og hvor mye endring det blir i tall, materiale og det vi må rapportere på. Men produsentene har heller ikke helt oversikt, så vi står i et utrolig skifte på tall og statistikk og rapportering. Det kommer ikke til å bli mindre, det er i alle fall sikkert.

Tale: Da vi har snakket litt om produsentansvaret og bedriftene, men er det noe vi som forbrukere kan gjøre opp i dette for å sikre at vi kan få gode tall og god rapportering?

Guro: Alle må i hvert fall sørge for å levere inn det elektriske avfallet sitt, og det er jo i siste ende all den lovgivningen som kommer fra EU og det som handler om FNs klimamål, det er jo vi som individer som har styrt verden gjennom vårt forbruk. Så kan man sikkert diskutere om det er de store tech-gigantene eller andre store bedrifter som har velt å ha lasset, men det er jo enkeltindivider som står bak og underst, så vi må faktisk være vårt ansvar svært bevisst og ta de riktige valgene i årene som kommer. Det går i alle fall ikke an å blåse av og ignorere signalene i verden, det er i alle fall sikkert hvis vi skal lykkes med det som har kommet fra FN de siste årene.

Tale: Hvis vi ser på det store bildet dette, hvordan henger disse tingene sammen? Hva kan vi si nå avslutningsvis knyttet til å få til denne rapporteringen? Har du lyst til å kommentere på det, for jeg kommer til å spørre deg om et råd til slutt.

Guro: Ja, vi får si det sånn at alt henger sammen med alt, og da blir vi plutselig kjempestore. For mitt personlige forbruk og ditt personlige forbruk henger sammen med alt, krigen i Ukraina henger sammen med Critical Raw Materials Act, og at vi vil løsrive oss fra Kina henger sammen med det som kommer fra EU, mindre global handel henger sammen med at vi må sørge for å ta vare på ressursene, og gjenvinne dem og ha tall og statistikk på dem, og ikke samle opp hjemme, men levere inn. Det blir bare veldig kritisk i årene som kommer. Vi forbruker jordkloden alt for fort. Vi brukt den opp allerede i juni og juli nå i forhold til hvor bærekraftig jordkloden egentlig er. Så den har vi brukt opp, så vi kan jo ikke fortsette og med den usikkerheten vi står i på grunn av en krig og noen geopolitikk her, så er det enda viktigere, som EU også sier, å ta vare på ressursene rundt oss. Det betyr at de må inn i kretsløpet, de må ikke ligge hjemme i skuffer og skap. Ikke hos noen.

Tale: Så langt som jeg synes at det å snakke om rapportering har vært ganske interessant og gøy. Jeg vet ikke hva du synes, Guro, jeg regner med at du også synes det har vært gøy. Er det noe du har lyst til å si til slutt nå? Hva vil du at lytteren skal sitte igjen med nå når vi har snakket om rapportering og sett på det store bildet?

Guro: Jeg håper jo at alle blir glade når vi ber om tall. Vi ber en del om tall fra kundene våre, vi ber om rapporteringer. Noe kommer automatisk, men jeg håper jo at alle som sitter med produsentansvar i Norge og kommunene som trenger de tallene, de ser verdien av det og vil hjelpe til med å gjøre de mest sanne. For det er usikkerheter overalt, det er svakheter i statistikken og materialene. Så det å bidra til at vi får best mulig tall for å være sikre på at vi beveger oss i riktig retning. For det er kanskje det aller viktigste og mest kritiske for oss akkurat nå, vi har nødt til å ta de riktige valgene i årene som kommer, for å ta de riktige valgene så må vi være sikre på målingene og statistikken og tallgrunnlaget. Hvis ikke så kan vi ta feil valg, og det har vi faktisk ikke råd til akkurat nå. Så hvis alle kan bidra og gjøre sitt beste, da blir vi glad. Så skal vi i Norsirk gjøre rapport vi også.

Tale: Jeg tror vi konkluderer med at rapportering er både morsomt og viktig. Da gjenstår det bare for meg å takke deg, Guro, for at du var med oss her i Lørn i et samarbeid med Norsirk. Tusen hjertelig takk for oss.

Takk for at du lærte med Lørn. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.