Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Tale Skjølsvik: Hei og velkommen til LØRN og denne podcasten, som vi lager sammen med NORSIRK. Jeg heter Tale Skjølsvik, og i dag har jeg besøk av Zlatko Kazaz, driftsdirektør i NORSIRK og Stine Helgeland, daglig leder i Loop. Vi skal snakke om kildesortering for forbrukere, men først har jeg lyst til å snakke littegrann mer med gjestene vi har her. Så har jeg lyst til å spørre deg, Stine, hvem er egentlig du? Hva slags bakgrunn har du? 

Stine Helgeland: Nei, jeg jobber som leder for en liten ideell stiftelse som jobber med forbrukerkommunikasjon og kildesortering for å få bedre kildesortering, mer og bedre kildesortering. Er fra Drammen. Jeg har jobbet i film og mediebransjen i mange år, men jobber nå i den viktigste bransjen tenker jeg da, og det er jo denne sirkulærøkonomien og avfallsbransjen. 

Tale: Jeg har også fått det for meg at du har jobbet med dette her lenge og at du har vært interessert i det her lenge, helt siden kloakk aksjonen i 1989. Kan du fortelle littegrann om det? 

Stine: Ja. Jeg startet natur og ungdom i Drammen da jeg var 16 og den viktigste saken vi jobbet med det var kloakkutslippet i Drammenselven. Alt gikk urenset ut i elven og kommunen hadde ikke tenkt å gjøre noe med det. Så da hadde vi en stor aksjon hvor vi tettet et kloakkrør hvor miljøvernministeren kikket på Stortinget og støttet sivil ulydighet. Så det ble kabinettspørsmål og mye drama, men det var veldig gøy når vi fikk gjennomslag. 

Tale: Når du ikke er sivilt ulydig, og ikke jobber i Loop, hva gjør du da? 

Stine: Da går jeg på ski og er i fjellet, driver med yoga og dyrker Kombucha, så mye rart.

Tale: Høres ut som mange bærekraftige ting å drive med. Zlatko, hva med deg? Hvem er du og hva er bakgrunnen din? 

Zlatko Kazaz: Ja, jeg jobber for et selskap som heter NORSIRK, som er et landsdekkende produsentansvar selskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje, og vi driver med en landsdekkende innsamling av dette. Hvor vi samler det inn og behandler i henhold til de kravene som er forskriftsfestet. Bakgrunnen min som dere også hører på navnet er fra det tidligere Jugoslavia og nærmere bestemt Bosnia Herzegovina. Så jeg kom til Norge i 93 og har gått skoleårene her og virkelig fått i meg dette med hvor viktig det er å kildesortere og bevare miljøet som vi lærer i skoleverket. 

Tale: Kan jeg bare spørre deg. For du snakket om noe som heter produsentansvar, kan du fort si hva det er for noe? 

Zlatko: Stemmer det. Det er noe så enkelt som, når en forbruker kjøper et produkt, så ligger det et miljøgebyr innbakt i den prisen, og det vil si at produsenten da dekker det som det koster å samle inn og behandle dette når det kastes. Slik at når du er ferdig med ditt produkt, så kan du levere til en kommunal gjenvinningsstasjon eller en forhandler som har forhandlet i den type produkter. Så tar vi hånd om den verdikjeden som kommer i etterkant av det, så man slipper å få dette i naturen eller i grøftekanten et eller annet sted hvor miljøfarlige stoffer kan gå ut i naturen og skade. 

Tale: Så det er liksom en del av prisen. Jeg kjøper det, så er det også med at jeg skal kunne levere det tilbake og få det gjenvunnet. 

Zlatko: Helt riktig. Det skal være kostnadsfritt og enkelt å levere det der hvor du har kjøpt det.

Tale: Ok, det er flott, men vi må vite bitte litt mer. Hva er det du gjør når du ikke er opptatt av sirkulering og gjenvinning?

Zlatko: Jeg er sammen med min familie. Jeg har en kone og tre barn, og da er det som regel ski om vinteren og litt sydligere strøk om sommeren. 

Tale: Vet at det tar en del tid. Jeg har 3 barn selv, så jeg vet at det ikke ofte er tid til så mange andre hobbyer enn det, men har jeg også lyst til å vite littegrann mer om Loop. Stine, kan du fortelle oss litt mer om hva Loop gjør? Og hvordan dere tenker på dette? 

Stine: Ja, misjonen vår er jo å gjøre det enklere for folk og virksomheter å ta vare på ressursene, for i dag så er det ganske vanskelig. Vi møter jo ulike systemer når vi skal kildesortere, for eksempel som jo er kjernevirksomheten vår. Hvis du beveger deg fra arbeidsplassen din til hjemmet ditt, kanskje det er på hytta din, også er det tre ulike systemer, så vi prøver å orientere oss i dette. Det handler jo både om god kommunikasjon til forbruker og tjenesteutvikling. For eksempel sorterer.no som er en nettsideapp der du alltid får vite hvordan du kan sortere ting ut fra hvor i landet du er. Så driver vi også Loop miljøskole som lager undervisningsressurser til barneskole, ungdomsskole og videregående. Som handler om sirkulærøkonomi og bærekraft. Hvor kom ressursene fra? Hva skjer med avfallet etter at du har kastet det? Hvordan kan vi ta vare på ting bedre? Ombruke og gjenbruke. Så det er det, vi holder på med. Og driver mye med prosjekter. 

Tale: Så dere jobber egentlig ikke sånn inne i systemet, men dere jobber mye med informasjon og kommunikasjon rundt hvordan vi kan tenke rundt dette her, og hvordan systemet fungerer. Er det riktig oppfattet? 

Stine: Ja, men så jobber vi også innen systemer fordi de har 306 kommuner som har Loop avtale, og som vi lager kommunikasjonsressurser til. Altså bildebank, vi har tekst, vi har sosiale medier poster. Vi inviterer dem i kommunikasjons workshops. Nå skal vi ha fotokurs. Hvordan ta gode og engasjerende bilder på Instagram? Så vi er liksom dypt inn i bransjen, og det er jo avfallsselskapene som da bruker oss. Også er det returselskapene, blant annet NORSIRK, som er inne og å betale for deler av virksomheten vår og det vi gjør. Så vi er godt innsauset i bransjen, men vi har jo en stiftelse. Vi er eid av formålet vårt, og formålet vårt er å få mer og bedre kildesortering og drive god kommunikasjon til forbrukere som skal gjøre det enklere. 

Tale: Så bra. Det var en fin bro over til NORSIRK. Kan du fortelle oss littegrann mer om hva NORSIRK driver med Zlatko? 

Zlatko: Jo, jeg kan fortelle litt om hva vi gjør på electronics siden. Vi har cirka 2500 hentesteder rundt om i Norges land som vi henter avfallet, transporterer det til behandlingsanlegg som tar og behandler dette på en slik måte at de miljøfarlige stoffene blir skilt ut og behandlet som de skal. Sånn at vi ikke slipper det ut i naturen, og av den totale innsamlingen i fjor på rundt 144.000 tonn, så var det 79% som faktisk ble materialbundet og ble til nytt materiale og nye produkter. Så det er en vesentlig verdikjede som er sirkulær som eksisterer der og som har vært i flere år. Og vi er på en måte de som holder dette i gang. Fordi mest sannsynlig så hadde jo dette avfallet blitt behandlet, hadde det vært på Østlandet på grunn av den nærheten til de store befolkningssentrene. Men når du er på en øy ute i havgapet eller oppe i Nord Norge så er det veldig enkelt å velge den enkle løsningen enn å kildesortere, sette det til side og la det bli hentet og behandlet i henhold til den og det kravet som er. Så det er en viktig samfunnsoppgave som vi også bruker Loop til å informere om. At dette skal ikke i restavfallet. Dette skal inn til godkjente mottak for å kunne behandles videre. 

Tale: Jeg husker en tid der jeg så folk som kjørte ut på sjøen og dumpet vaskemaskinen over bord, og den havnet på havets bunn. Det er ganske vondt å tenke på i dag. Jeg blir bare litt nysgjerrig, men hvem eier NORSIRK, er dere også en stiftelse? Er dere offentlige? Private? Kan du si bare noe kom det? 

Zlatko: NORSIRK er et non profit selskap som er eid av interesseorganisasjoner. Så våre eiere er IKT Norge, Abelia, Norsk elektro og landsforening og Nell.

Tale: Ja, men det er spennende. Det er bare interessant å høre litt. Fordi man har jo ofte litt forskjellige insentiver og tanker rundt ting avhengig av type eierstruktur og sånn, så jeg synes det er spennende å høre om det. La oss hoppe litt ned i dette her med kildesortering. Sånn overordnet, hvorfor kildesorterer vi? Jeg tror vi kjenner på kroppen behovet for å gjøre det. Hvert fall har jeg et større og større behov for det, men sånn overordnet, hvorfor gjør vi det, og hvorfor er det så viktig at forbrukerne gjør dette her? Stine, har du lyst til å si littegrann om det? 

Stine: Ja, vi kildesorterer jo for å ta vare på ressursene, og jeg tror de fleste har skjønt det etterhvert og det er heldigvis mer og mer fokus på det. At det å hente ut jomfruelige ressurser som vi kaller det, altså helt nye ressurser fra gruver fra jorda på ulike måter også bare kaste det etterpå, det er jo ikke bærekraftig på sikt. Det er faktisk sånn at en del av de ressursene vi i dag trenger for å lage batterier til elbiler, mobiltelefoner eller andre ting. Vi begynner å skjønne at det er begrensede ressurser. Det er ikke uendelig av de. Så vi må rett og slett bruke ting lenger, om igjen, også må vi gjenvinne det når vi ikke trenger det lenger eller det er utbrukt og slitent. Og det er sånn vi ideelt sett bør lede fremover. Norge er i dag bare 2,4% sirkulært, visstnok. Det betyr at vi har ganske mye å gå på før alt går i en Loop og blir brukt om igjen. Så det man gjør hjemme, det er viktig for at ting kan bli til noe nytt. At man kan bruke ressursene til å lage nye ting. Det å kildesortere er starten på det, også kan man snakke mye om de løsningene som kommer etterpå, at de må bli bedre for å utnytte disse tingene til å bli nye ting. For det krever jo også en ganske stor omstilling av økonomien vår og hvordan vi driver det økonomiske systemet. 

Tale: Hva er det som skjer når vi har kildesortert? Når det gjelder spesielt elektronikkprodukter, for det snakket du jo litt om i stad. Men hva er det som skjer sånn backoffice? Altså vi sorterer, og hva skjer etter det? Da får man også kanskje forståelse av hvorfor det er så viktig at man driver denne jobben. 

Zlatko: Ja, så lenge det første mottaket er bra og det blir sortert i de fraksjonene det skal sorteres i. Man har jo ikke lyst til at kvikksølvholdige lyskilder, sånne lysstoffrør skal havne i et bur sammen et annet avfall så det knuses og du får kvikksølv på avveie, ikke sant? Og en som tar tak i det og behandler det videre, kan bli utsatt for diverse problemer, i tillegg til at dette spres ut i kretsløpet vårt. Så det er liksom en riktig håndtering ved mottak, kildesortering, så er det videre behandling. Vi transporterer til bur og containere, til egnede behandlingsanlegg hvor man tar ut de miljøfarlige stoffene, også tar man i veldig stor grad og kverner mye av disse stoffene, så man skiller ut jern og metaller og andre type ting som plast, også går det videre til gjenvinningsanlegg som er spesialisert på den typen fraksjoner. Av det som jeg snakket om tidligere, så får vi en 79% materialgjenvinningsgrad som er veldig bra i forhold til det vi får inn. Men, nå skal det ikke legges skjul på at innspillingsvolumet er jo nedadgående, og vi ser at vi gjerne skulle samlet inn mer avfall og andre type avfallsfraksjoner og avfallstyper, men som dere har sett i noen dokumentarer, så går også dette utenom de godkjente systemene. Det blir sendt ut av landet og havner i ikke godkjente behandlingskanaler, om det er Afrika, Asia eller andre typer. Da har man ikke sikret den riktige behandlingen for det avfallet som oppstår der. 

Tale: Det er fint at du tok opp det med fraksjoner, for det var også et nytt begrep for meg og at det egentlig handler om typer, ikke sant? Har jeg forstått det riktig? At det liksom er avfallstyper. Jeg synes det ordet er veldig fint må jeg innrømme. Kanskje begynner jeg å bruke fraksjoner mer om andre ting også. Hvorfor er det så viktig med informasjon rundt dette, Stine? For dere jobber mye med den type forbrukerinformasjon. Hvordan kan på en måte denne informasjonen gjøre at vi gjør dette på en bedre, lurere og raskere måte? 

Stine: Nei altså, det vi ser er jo at når man blir usikker på hvordan ting skal gjøres, så går ting i restavfallet. Det er både fordi man kanskje er redd for å gjøre feil, å ødelegge systemene eller at usikkerhet gjør at det appellerer til det lateste i oss da. Da er den enkleste utveien det her restavfallet. Så det å kommunisere godt rundt, både hvorfor det er viktig å kildesortere og helt praktisk hvordan man skal gjøre det. Hvor rent skal det være? Hvordan sorterer man sammensatte materialer? Hvor kan du levere? Hvor er nærmeste returpunkt? Hvordan fungerer systemene i kommunen der du er? Dette er jo kjempeviktig for at det skal bli så enkelt som mulig for folk. I dag så gjør vi det ikke så enkelt for folk, fordi systemet er så komplisert, og det er så ulikt, som jeg var inne på iste. Fra jobben til hytta til hjemmet, så er det kanskje ulike systemer, så du trenger på en måte en slags forside mot forbruker. Som for eksempel sorterer.no som er en nettside og app som vi har, som alle kommunene i Norge oppdaterer med bakgrunnsinformasjon om hvordan ting fungerer i den kommunen de har ansvaret for, også som du som forbruker kan gå inn på forsiden og søke på hvordan jeg skal sortere planterester eller en mobiltelefon. Så får du svaret ut fra den kommunen du er i, om du er på hytta eller hvor du nå er. Så det å prøve å gjøre det så enkelt som mulig for folk å skjønne hvordan vi skal sortere. Det kan handle om systemet på kjøkkenet også for eksempel. Hva er gode sorteringsløsninger? 

Tale: Jeg ser at du har lyst til å si noe Zlatko, vær så god. 

Zlatko: Nei, jeg bare tenker på at seg synes produsentene skal fremheves. For de er blitt veldig mye flinkere til å merke sine produkter, hvor produktet skal. Om det skal i plastbeholderen eller om det skal i restavfallet. Samtidig så er det jo fortsatt en stor andel som fortsatt skal i restavfallet. Spesielt når vi snakker om dette med forskjellige typer laminater som ikke er så lett å gjenvinne. Og når det havner i restavfallet, så er det veldig vanskelig å få noe mer ut av det. Da går det som regel til energigjenvinning ved hjelp av termisk instruksjon og den type ting da.

Stine: Ja, hvis jeg bare kan tilføje noe der. Den merkeordningen som Zlatko er inne på. Det var jo sånn bredt bransjesamarbeid for å få opp en en nasjonal merkeordning som jeg er helt enig med nå at produsentene er veldig flinke til å bruke på emballasjen. Også bruker kommunene og private avfallsselskap de samme merkene på avfallsdunkene. Og da begynner det å bli enkelt. Hvis du kan se på produktet du sitter med at emballasjen har det samme merket. At det er det samme merket som er på avfallsdunkene. Så vi ser vi at det gjør det enklere. 

Tale: Dere kommer jo fra to forskjellige organisasjoner og jeg regner med at samarbeid er veldig viktig for å lykkes med disse tingene. Jeg vil gjerne høre litt fra dere, hvor er det vi er gode på samarbeid, og hvor er det vi har potensiale for å kanskje utvikle oss litt videre. Kanskje Zlatko, har noen tanker rundt det først?

Zlatko: Jeg tror felles problemstillinger som er gjeldende for hele bransjen, er noen som forener oss. Da er jo Loop en perfekt koordinator i så måte. Siste prosjektet som de koordinerer nå er vel batterier og hvordan batterier skal håndteres og hvordan informasjonen skal formidles ut til forbrukeren. Vi vet jo fra tidligere kampanjer at man egentlig feilinformerte om at, det er det bare å putte opp i restavfallsbeholderen, og det er jo ikke tilfellet i dag. Vi ser jo at det endrer seg fra de klassiske alkaliske batteriene til litium batterier som har mye mer kraft i seg, mer energi, som gjør at det potensielt kan bli mer alvorlig hvis det kommer en skade på batteriet og noe som gjør at det utvikler seg varme og tar fyr i andre fraksjoner rundt eller annen type avfall. 

Tale: Det var en sånn brann som jeg har hørt littegrann om Stine som var et resultat av, eller de tror kanskje bare av resultatene som er noe som ikke jeg hadde tenkt så mye på som kan være en dårlig effekt av å ikke sortere og ikke kildesortere. Har du lyst til å kommentere på det? 

Stine: Ja altså, det har vært mange branner faktisk de siste par årene. Så mange at avfallsanleggene begynner å få problemer med å forsikre anleggene sine, og da begynner det å bli vanskelig. Til syvende og sist så er det jo vi som forbrukere som betaler for dette over renovasjonsgebyret. Men, det var blant annet den ene brannen i Ivars ettersorteringsanlegg som gjorde at anlegget nå ikke er i drift, og at folk i Stavangerregionen som har vært vant til å ikke sortere plast nå må sortere igjen så lenge anlegget er nede. 

Zlatko: Så hvis vi skal si noe til forbrukerne, så er det å teipe polene og levere det til der man har kjøpt batteriene eller til kommunal gjenvinningsstasjonene, ikke restavfallet. 

Stine: Så enkelt er det. Ha en liten boks et sted, altså gjerne et syltetøyglass, for eksempel. Et tomt syltetøyglass, fin gjenbruk av glassemballasje som du legger batteriene i sånn at du har et fast sted hvor du legger de. Det er ofte sånne irriterende småting som blir liggende på kommoden i gangen eller i roteskuffen. Så hvis man har et glass til det, så samler man dem opp, også tar man de med når man tar med panteflaskene, for eksempel i butikken. 

Stine: Dere, hva er det vi er skikkelig gode på, og hva er vi skikkelig dårlige på? Hva er det vi trenger å bli bedre på, men kanskje litt også, hva er det vi kan? Zlatko, har du lyst til å begynne med det? 

Zlatko: Nei vi er jo gode på innsamling i forhold til å ha de mottakene som vi har rundt omkring i Norges land, både med de kommunale gjenvinningsstasjonene, hvor man kan levere gratis fra husholdninger. Og også noe som er sjelden ellers er jo at man kan levere til de forhandlerne, som har disse produktene, noe som gjør at man mangedobler antall og mottakspunkter for dette avfallet. Og det er jo ingen grunn til å la være å kildesortere når man har det utvalget hvor man kan levere inn, til miljøstasjonen eller nærmeste dagligvarebutikken, eller når man er innom kommunale gjenvinningsstasjonen, ikke sant. Det er en rekke alternativer der, så det er vi gode på, men vi kan alltids bli bedre, og det viser jo tallene også. 

Tale: Er det noe spesielt område du tenker du har sett, eller er det mer sånn generelt at vi trenger å bli bedre? 

Zlatko: Jeg tror sånn generelt så er det jo emballasjefraksjoner som vi kan bli bedre på. Vi ligger bak målene som EU setter for oss, og vi må legge en stor innsats for å nå de framover i årene som kommer. 

Tale: Stine?

Stine: Mange er veldig gode på å kildesortere, og vi har jo partnere som sier at folk nesten er rørende gode på å skylde syltetøyglass og ta vare på metall og levere inn elektronikk. Og det er veldig, veldig bra, også kan vi bli bedre generelt på å ikke la latskapen og lettvintheten som ligger der litt når vi blir litt usikre. Ikke la den styre oss alt for mye. Jeg vet mange har 10 mobiltelefoner hvert fall i en eller annen skuff eller en sånn stor eske med ladesladder til ulike gamle pcer man har hatt. Ta en opprydning av og til og gå på gjenvinningsstasjonen og lever ting. Fordi det er ressurser i disse tingene som kan brukes igjen da. Og hvis du er usikker på hvordan du skal gjøre det, så finnes det også tjenester hvor du får slettet innhold i mobiltelefonen. Ja, det gjør vel dere også Zlatko?

Zlatko: Det stemmer. Vi har en løsning som heter sikker boks, hvor vi sørger for sikker håndtering av dine personlige data. Så der kan du levere harddisker, mobiltelefoner, pc og andre type medier med lagring, og vi sørger da for at det blir korrekt behandlet videre. Så da slipper vi den der, hvem får tak i dette når jeg leverer inn på gjenvinningsstasjonen. Så det tar vi hånd om. 

Tale: Jeg må innrømme at det har vært en liten barriere for meg, med at det ligger noen ting hjemme og tenkt sånn kanskje jeg skulle hente ut materiale og slette og sånn, så det er veldig fint å høre. Sånn oppsummeringsvis. Hvis dere skulle si en ting om hva vi skal huske etter denne samtalen. Hva ville det vært? Kan du begynne Stine? 

Stine: Ja, da vil jeg si. Lag et godt system hjemme. Om du har liten eller stor leilighet eller hus. Bare sørg for å ha de boksene som du trenger for å kildesortere de tingene som kommunen din sier at du skal kildesortere. Det gjelder også batterier og e-avfall. Ha et syltetøyglass i gangen ved siden av plantene. Har gjerne en eske eller en bag hvor du samler opp e-avfall, sånn at du har faste plasser til ting. For det vi ser, er at det du har faste plasser til, eller system for hjemme, det har du også et system for i hodet, og da blir det veldig enkelt å gjøre det. Også vil jeg også si at hvis du er usikker på hvordan noe skal kildesorteres, så gå på sortere.no eller last ned appen. Da får du alltid svar på hvordan ting skal kildesorteres ut fra hvor du er i landet. 

Tale: Gode tips. Jeg kjenner at denne batteriboksen som jeg har i skapet nede på kjøkkenet faktisk har en verdi for meg også. Zlatko, hva tenker du? 

Zlatko: Nei, jeg tenker at jeg er helt enig med det Stine sier. Vil også si at alle forhandlere som har den type småelektronikk med lagringsmedier har jo plikt til å ha en form for sikker oppbevaring av den type elektronikk. Så det er ikke lange biten fra deg til nærmeste for å kunne levere inn den elektronikken og bare få det inn i en sekulære Loopen. For jo mer elektronikk som blir liggende i skuffen hos oss, jo mer nødvendig blir det med gruvedrift for å få tak i de materialene for å kunne lage nye produkter. Så få det tilbake i verdikjeden her, i den sirkulære Loopen som vi er en del av her. 

Tale: Det er litt gøy å tenke på avfall som en ressurs synes jeg. Det tenker jeg kanskje kan være en av de siste tingene som har sagt herfra. Jeg vil avslutte med å takke deg, Stine og Zlatko for at dere kunne komme til oss her i Lørn, denne podcasten, som er et samarbeid mellom NORSIRK og Loop. Det handlet om hvordan vi skal kildesortere som forbrukere. Tusen takk til dere. 

Zlatko: Takk for oss. 

Stine: Takk. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.