LØRN Case #C1321
Den sikkerhetspolitiske utviklingen
Hva betyr krigen i Ukraina for Europas samhold, dersom den blir langvarig? Hvordan forholde oss til stadige flere autoritære ledere? Og hvordan skal vi håndtere konspirasjonsteorier som florerer rundt i USA? Vi ser inn i krystallkulen og spår hva 2023 kan komme til å by på i den sikkerhetspolitiske utviklingen. Til dette panelet har vi invitert stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, Åsmund Aukrust, og historiker i Civita, Bård Larsen. Samtalen ledes av COO i LØRN, Frode Skaarnes, som har bakgrunn fra Forsvaret og NSM.

Åsmund Aukrust

Stortingesrepresentant og nestleder

Utenriks og Forsvarskomiteen

Bård Larsen

Historiker

Civita

"Vi er avhengig av et fellesskap for å beskytte oss "

Varighet: 26 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Cybersikkerhet og etterlevelse
Organisasjon: Utenriks og Forsvarskomiteen
Perspektiv: Politikk
Dato: 221117
Sted: OSLO
Vert: Frode Skaarnes

Dette er hva du vil lære:


Hva betyr krigen for Europa?:

  • NATO
  • Økonomi
  • Energi
  • Europa som forsvarsallianse

Er demokrati mulig i Russland?

Dagens sikkerhetssituasjon

Sikkerhetspolitikk

Konspirasjonsteorier i USA

Mer læring:

Timothy Snyder: Om ufrihet og Om tyranni.

Anne Applebaum: Demokratiets svanesang.

NRK URIX

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0155
Cybersikkerhet og etterlevelse

Kristian Gjøsteen

Professor

NTNU

#C0180
Cybersikkerhet og etterlevelse

Vigleik Hustadnes

Leder

Tussa

#C0210
Cybersikkerhet og etterlevelse

Judith Rossebø

Cyber Security Specialist

ABB

Utskrift av samtalen: Den sikkerhetspolitiske utviklingen

Hei og velkommen til LØRN - 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

 

Frode Skaarnes: Hei og velkommen til dette webinaret som skal dreie seg om den sikkerhetspolitiske utviklingen inn i 2023. Så vi skal altså ta et lite blikk inn i krystallkula for å se på hva er det som venter oss inn i framtiden? Vi skal snakke litt om krigen i Ukraina. Hva betyr den for Europa? Hva betyr den for NATO? Og hva betyr den for Norge? Så må vi innom USA og snakke litt om konspirasjonsteorier før vi skal snakke om terror situasjonen, helt avslutningsvis dersom vi får tid til det. Og da skal vi se litt på hvordan den er nå og hvordan vi ser for oss at denne kan utvikle seg inn i framtida. Aller først så må jeg få lov til å presentere gjestene våre. Det er stortingsrepresentant Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet og historiker Bård Larsen fra Civita. Velkommen til begge!

 

Bård Larsen: Takk.

 

Frode: Før vi starter Bård, kan du fortelle oss litt om hvem du er, og hvorfor havner du i tankesmia Civita?

 

Åsmund Aukrust: Jeg heter Bård Larsen og jeg jobber i Civita som historiker. Jeg ble hanket inn av noen som jobbet i Civita fordi jeg hadde skrevet litt rundt omkring, og er spesielt opptatt av autoritær ideologi og utsatte demokratier. Og jeg har skrevet en del om ganske voldsomme ting som folkemord og slike ting. Og da har jeg holdt på med det siden. Spesielt det med både kommunisme, fascisme, høyreekstrem ideologi også videre.  

 

Frode: Spennende. Åsmund, kan du si litt om hva som dro deg i den sikkerhetspolitiske retningen og hvordan du havnet på Tinget?

 

Åsmund: Jeg har vært aktiv i AuF Arbeiderpartiet i mange år. Meldte meg inn når jeg var 15 år, så det er jo et par 20 år siden. Og har holdt på med politikk på ulike måter siden da. Også var kampsaken min som ungdomspolitiker internasjonal solidaritet. Så derfor gledet jeg meg til for et år siden da jeg kom inn i utenriks og forsvarskommiteen. Også har jeg lært veldig mye om sikkerhetspolitikk det siste året. Fordi det har vært den viktigste saken. Jeg har sett hvordan sikkerhetspolitikk i bunn og grunn handler om solidaritet på en helt annen måte enn jeg tror min generasjon har tenkt over tidligere. Fordi jeg er en generasjon som har diskutert sikkerhetspolitikk litt teoretisk, men i de siste årene har vi virkelig lært at dette er ikke teori, det er alvor. 

 

Frode: Det har du helt rett i. Og da er det naturlig å gå til det blodigste som er rundt oss akkurat nå. Og veldig nært oss. Og det er krigen i Ukraina. Det er jo et sjokk når man får krigen så nært som vi har fått det. Og med en av våre nabostater direkte involvert i krigen som en aggressiv part. Så det jeg har lyst å spørre litt om og da kunne jeg tenkt meg å få Bård til å si litt om det, det er hva betyr dette for Europa? Og da tenker jeg litt fremover. Hvordan vil dette kunne påvirke økonomien vår? Vi merker det allerede, men hvordan kan dette gå videre? Hva med energispørsmålet? Hvordan opplever vi at dette kan påvirke dynamikken i Europa? Kan du fortelle oss litt rundt det?

 

Bård: Altså, jeg tror i all sin grusomhet og jeg at jeg tror at Ukraina kommer til å vinne denne krigen. Så tror jeg at vi også kan se noe som er på sikt, bra for Europa og for Vesten. Og det er en fornyet tro på - litt sånn som Åsmund er inne på og at her handler det om solidaritet mellom nasjoner og mellom folk. Så en fornyet tro på at demokrati er ikke en selvfølge. Demokrati har alltid vært en styreform som er veldig utsatt og som har måttet forsvare seg mot ganske farlige politiske krefter. Så jeg tror den naiviteten og rosesøvnen som er preget særlig etter kommunismens sammenbrudd har snudd litt. Og de skjønner at det er alvor. Og dette vil også gi seg i uttrykk i hvordan vi handler med banditstater. Vi har vært veldig naive i forhold til hvordan vi har handlet med Russland. Gjort oss energi avhengig av dem og da snakker vi særlig om Tyskland. Også Kina og sånne lojaliseirngsprosesser hvor vi har sett litt bort fra hva slags styreform Kina er og hvilke hensikter og interesser de har også via handel. There is no such thing as a free lunch. Dette tror jeg synker litt mer inn. Man snakker om naivitet selv i Tyskland i dag som på en måte. Som mange er ganske irritert over i forbindelse med krigen i Ukraina. Også tror jeg at når det gjelder energi og slike ting så tror jeg dette kan være en dytt i riktig retning også i forhold til det grønne skiftet også videre. Så hvis vi ser for oss at denne krigen tar slut forhåpentligvis ganske snart, så tror jeg det kan være en reboot av det Europeiske prosjektet og av det transatlantiske samarbeidet og også av det grønne skiftet. Men dette er å se veldig positivt på det. I mellomtiden er det jo veldig, veldig skjær i sjøen. Og den mest presserende er hva skjer med Russland for eksempel hvis Putin forsvinner. Eventuelt hvis Putin blir værende, men trekker seg ut av Ukraina. Det er en stor  nøtt for oss og for dem. 

 

Frode: Det er veldig spennende. Vi skal komme litt tilbake til dette. Det jeg kunne tenke meg å utfordre Åsmund litt på er NATO var kanskje i ferd med å bli litt irrelevant før krigen i Ukraina. Man har hatt en utvikling hvor medlemsstatene ikke ønsket å bygge opp kapasiteter på det nivået som NATO og ledelsen i USA forventet. Også har du fått et lite skifte. Kan du si litt om hvordan du ser fremtiden nå for NATO alliansen? Vi har to nye potensielle medlemsstater. Vi har Tyrkia som er en litt sånn odd aktør. Også se det opp i mot det Europeiske forsvarssamarbeidet og ikke minst det nordiske samarbeidet som kan få en oppsving ser det i hvert fall ut til hvis man skal ta det som står i mediene til etterretning. Så hva tenker du blir bilde i 2023-2024? 

 

Åsmund: Vi har jo for alvor fått se hvor viktig NATO alliansen er, og at vi er helt avhengig av et fellesskap for å beskytte oss. Det er Bård som er historiker her, men jeg har lest en del historie også, mer som hobby historiker og jeg leste boken til Jens Christian Hauge etter at krigen startet. Eller biografien om han. Som er veldig interessant fordi den beskriver egentlig forskjellen på det valget Norge og Sverige tok etter andre verdenskrig. For Norge med vår erfaring fra krig trente en eksplisitt sikkerhetsgaranti. Men for Svenskene holdt det med en følelse om at noen kom til å stille opp. Den følelsen er det Svenskene har mistet og det er den vi har. Og vi ser jo hvor stor forskjell det er på å være NATO medlem og ikke NATO medlem. Og i bunn og grunn mener jeg at NATO fellesskapet handler også igjen om solidaritet. At vi skal stille opp for hverandre. Og jeg synes det har vært veldig spennende å se de debattene som har vært om NATO i etterkant av krigen. Vi ser partiet på venstresiden også reorientere seg, og det har også vært en veldig spennende debatt i SV. Jeg synes ikke man skal harselere med at de har tatt feil i alle år og nå kommer de etter. Jeg synes det tvert i mot at politikere som ser seg selv i speilet og tenker at de svarene de har ikke er gode nok skal få stor anerkjennelse for det og det samme er det svenskene og finnene har gjort. Og på mange måter for norsk forsvar er det ikke store skifter i krigen i Ukraina. Norsk forsvar har jo alltid vært beredt på krig. Det er jo derfor vi har et forsvar. Og i krigen i Ukraina er jo et enormt skifte for Europa. Men det er jo ikke første gang Russland tyr til våpene. Det gjorde de i 2008 i Georgia. De har gjort det i 2014 på Krim, og siden da har det vært krig i Europa siden 2014. Men det som kommer til å bli den virkelig store forskjellen på norsk sikkerhetspolitikk og dets forsvarspolitikk er jo svensk og finsk NATO medlemskap. Når våre to nærmeste naboer blir en del av den samme alliansen så kan vi samarbeide på en helt ny måte. For nå kan vi samarbeide på samme måte i fredstid som det vi gjør i eventuell krig. Så her håper jeg jo at vi går gjennom dette med veldig åpne øyne og tar det som at hvordan kan vi gjøre det enda bedre i Norden? Og før krigen i Ukraina så nedsatte jo regjeringen en forsvarskommisjon som ble vedtatt på Hurdal i oktober for et år siden. Og det er klart det at med forsvarskommisjonen var det noen som spurte hvorfor vi trengte det, og i dag er det ingen som stiller det spørsmålet lengre. Og det er et nordisk forsvarssamarbeid. Forsvarssamarbeid tror jeg kommer til å bli en av de viktigste diskusjonene å ta opp.

 

Frode: Veldig spennende. Vi skal komme litt tilbake til det også. Men jeg kjenner jo at rammene for det kommisjonen skal gjøre vil jo preges mye av Russland. Og Bård, opposisjonen i Russland har vært stillere kanskje enn det man forventet. Kan du si litt om hva du forventer fremover? Fordi du sa Ukraina kan jo komme til å vinne krigen. Hva skjer med Putin da? Er det noe post-Putin tanker og i så fall hva betyr det for Norge eller kan det bety? For det vil jo være en veldig avgjørende fase vil jeg tenke meg hvis vi får et regimeskifte i Russland som en konsekvens av Ukraina krisen. 

 

Bård: Ja, det her er ekstremt interessant. Og så blir det selvfølgelig spekulativt også. For du vet aldri hva som kan skje. Det som er det ironiske her er jo at den offisielle begrunnelsen fra Putin og hans psychofanter er at Ukraina skal avnazifiseres. Og da kan man gjøre sine tanker om det som skjedde i Tyskland etter krigen som også var en form for av nazifisering, eller ikke en form for, men det var akkurat det det var. Og det var en ganske lang prosess hvor man mente at Tyskland hadde kjørt seg så fast inn i en ideologisk blindvei. Kanskje også en politisk kultur som var autoritær og som var veldig vanskelig å komme ut av. Så via et prosjekt som vi gikk ut på å tilby velstand i bytte mot demokrati, dere må akseptere demokrati så skal dere få velstand. Det var egentlig det som skjedde etter andre verdenskrig. Så det er jo nesten et mirakel at Tyskland kom seg på fot på den måten og klarte å utvikle en demokratisk kultur. Så er spørsmålet om dette vil være mulig i et land som Russland. jeg tror vi har undervurdert hvor ødelagt den politiske kulturen er i Russland, og der igjen også hvor ødelagt mennesker er i Russland. Jeg tror ikke at det finnes en liberal demokratisk opposisjon å snakke om i Russland. Det er et lerret som er utrolig langt å bleke. Jeg tror de har en forståelse av makt, og den skal være autoritær. De forventer at den skal være autoritær. Og hvordan du skal snu det skipet vet vi ikke. Det snakkes om at du kan dele inn den russiske befolkningen inn i tre. Det er 20% som er reelle dissidenter, altså reelle motstandere av ikke bare Putin, men et autoritært system. Så har vi 20% som er fanatikere, det er de du ser på sånne talkshows som snakker om å jevne Ukraina med resten av jorden og atombombe London og sånn. Også har du 60% som er det som kalles for lekmenn. Det er de som egentlig har lært seg gjennom generasjoner å leve på siden av systemet. De bryr seg ikke rett og slett. De er vant til at systemet er voldelig, undertrykkende og korrupt. Og vil bare leve på siden av det. Og godtar så lenge vi kan holde på med vårt og det ikke ødelegger for mye for at vi kan leve normalt, tilnærmet normale liv, så skal ikke vi legge oss opp i hva dere finner på i Kreml. Og hva får man ut av en sånn politisk kultur? Så jeg tror vi ikke kan forvente at Russland selv om Putin blir borte any time soon vil utvikle noe som ligner på en liberal demokratisk kultur. Og det er det vi er nødt til å forholde oss til. Jeg tror vi har to scenarioer å forholde oss til i forhold til Russland. Enten et Russland vi bare er nødt til å sette opp en Berlinmur rundt. At NATO vil ha en stilling kald krig hvor Russland er et land man bare har et rent forretningsmessig forhold til. og som ikke er til å stole på, og som er bånn autoritært, kanskje totalitært. Ellers vil du få et samfunn som er i indre oppløsning og hvor det er veldig vanskelig å forutse hva som kommer til å skje. Et mer labilt samfunn. Ingen av disse tingene er spesielt ideelle. Men å forestille seg at man får et normalt Russland sånn som vi forventer blant andre liberale demokratier tror jeg ikke kommer til å skje i hvert fall i min levealder. Kanskje i Åsmunds. 

 

Frode: Okey, hvis vi tar det dystre scenarioet som ble beskrevet her og tenker at vi har en kommisjon som skal komme med anbefalinger til stortinget på hvordan vi bør inn i fremtiden bygge det forsvaret som vi har behov for, så kunne jeg tenkt meg å utfordre meg på at jeg opplever at det har vært en ubalanse mellom finansieringen av forsvaret og de oppgavene de skulle løse. Også ser vi nå at det er blitt en mer positiv trend til å øke bevilgningene og man snakker også om 2% målet uten at man ønsker å forplikte seg på dette. Det jeg kanskje er aller mest interessert i å høre noen tanker om rundt er hvordan bygger vi et forsvar for fremtiden? Ikke det at vi skal nødvendigvis booste de kapasitetene vi har i dag med hvordan vi skal sørge for at vi i et tiårsperspektiv? At vi bygger det vi har behov for da. Og ikke som en konsekvens av at dette trenger vi nå på grunn av Ukraina. Hvordan klarer vi å se det kortsiktige og langsiktige her i sammenheng Åsmund?

 

Åsmund: Det er et veldig godt spørsmål. Og jeg tenker at dette er det veldig viktig at vi har mye debatt om i Norge. Og jeg synes at den kommisjonen, jeg vet at de holder masse åpne møter. Jeg vet at den kommisjonen kom med en rapport som er anvendelig for politikerne, men også for andre. For vi trenger å ha diskusjoner om det. Og det er ikke sånn at de som går i uniform eller går i flere merker og, striper og stjerner du har, jo mer berettiget er du til å diskutere dette. Jeg tror at her må vi ha gode diskusjoner om hvordan vi kan ruste oss for fremtiden. Så er det jo sånn at i mange år så har vi snakket om at det som kommer til å bli den nye formen for krig er cyber, og vi kommer til å ha hybride krigføringer og vi kommer til å krige på en annen måte. For vi har jo sagt at fortidens krig gjentar seg ikke. Men i Ukraina er det faktisk det vi ser. At det er fortidens krig. Hvor man graver så mye i skyttergravene. Det ruller inn tanks inn i Ukrainske byer. Du sender raketter. Så det viser jo at den veldig gammeldagse krigføringen som jeg trodde vi var forbi må vi fortsatt være klar for. Det som er faren med det er at vi kan få noen blindsoner. At vi tenker bare på Ukraina scenarioet som en trussel for oss. Eller vi tenker at det bare er Russland som er en trussel for oss. Så det er bare veldig viktig at vi ikke får disse type blindsonene. Det som blir veldig viktig uansett er at det må ikke bli en konkurranse om å bruke mest mulig penger. Eller kaste penger opp. Det som må bli diskusjonen er hvordan kan vi få mest mulig forsvarsevner ut i fra de pengene vi skal bruke. Og vi skal bruke mye penger. Det er det som kommer til å bli et virkelig politisk for alle andre i Europa er jo at kostnadene kommer til å bli enorme når alle skal ruste seg opp samtidig. Det er jo ikke bare noe vi gjør i Norge. Tyskland, tenk deg det enorme skiftet vi skal inn i Tyskland nå. Vi ser jo det i andre land. Derfor er vi avhengig av å ha et tett samarbeid med spesielt allierte, men også andre nærliggende land på hvordan vi kan felles ruste og forsvare oss. 

 

Frode: Veldig, veldig spennende. Jeg tenker at sikkerhetspolitikk uten å snakke om USA, det blir meningsløst. Nå er det et mellomvalg der borte. Donald Trump har meldt seg på som presidentkandidat til neste presidentvalg. Og vi kan i hvert fall si at USA er blitt et nesten sånn arnested for konspirasjonsteorier. Det er de underligste historier som får rotfeste hos presumptivt oppegående mennesker. Og da er egentlig mitt spørsmål - og jeg tenkte at jeg skulle utfordre Bård først. Er det mulig å få facts til å bli great again eller hvordan kan vi se for oss at dette vil påvirke USA fremover og USAs forhold til vesten og oss i Europa spesielt? 

 

Bård: Du spør altså. Dette her er et veldig, veldig spennende og vanskelig tema. For det første så tror jeg at vi ser oss litt blinde på hva som driver mennesker til å tro på konspirasjonsteorier. Tro på løgner. Det er skrevet en god del om det de siste årene. Vi lurer oss selv hvis vi tror på at de som tror på slike ting i gåseøyne enten er dumme eller på en eller annen måte er så desperate at de griper til en hver merkelig forestilling. Jeg tror at vi snakket i stad om historie og at den ikke gjentar seg. Jeg tror den gjør det jeg. Jeg tror den gjentar seg ganske ofte. Men den gjentar seg ikke presist. Det er alltid variabler, det kan skje ting, sh*t happens også videre. Men det er en del ting som er gjenkjennelig. Og det er også hva som motiverer folk til å samle seg i grupper. Og det å samle seg i grupper behøver ikke å være flokken, som man snakker om som noe vakkert. Som noe som handler om solidaritet. Men det vi vet om fra historien er at negasjoner, det å mislike noen og hate noen kan også skape samhold. Altså, destruktive samhold. Store massebevegelser som er ødeleggende. Og jeg tror ofte at det å tro på en konspirasjonsteori handler ikke nødvendigvis om å tro på det, om det er sant eller ikke sant. Det er markører i en eller annen form for kampsone. Sånn at du velger dette også fordi en løgn går utover de du ikke liker. Du gir dem en på tygga gjennom å bare hevde helt vanvittige ting. Dette handler i bunn og grunn om en form for konflikt som har oppstått i den vestlige verden som vi må finne en vei ut av. Og det kan være at vi må begynne på et annet nivå enn å undres så veldig over hvordan folk kan tro på disse vanvittige tingene. For det tror jeg egentlig ikke handler om nasjonalitet, men det handler om en sånn menneskelig atferd som vi alltid vil slite med.  

 

Frode: Men Åsmund, USA, vår viktigste allierte. Er det sånn at et skifte tilbake til Trump vil påvirke i stor grad vår relasjon til USA eller er det så etablert gjennom de ulike punktene vi har inn i hverandres liv? At det ikke påvirker oss så mye som vi kanskje tror om hvem som styrer USA. 

 

Åsmund: Det kommer til å påvirke oss, og det påvirket jo oss de årene vi hadde Trump som president. Jeg tror det er veldig mange av oss som våkner opp nesten hver morgen og tenker gud - i alle fall for amerikanske velgere om at Trump ikke er president nå. Det er veldig uklart hvordan han hadde håndtert denne situasjonen i den krigen vi har. Det kunne virkelig gått absolutt alle mulige veier. Det som Trump årene viste var at samarbeidet overlevde det også. Og det var jo på det NATO toppmøtet som egentlig skulle ære vår NATO brukte artikkel fem, etter angrepet 11. september, så så vi jo og har sett enda bedre i ettertid at Trump nærmeste truet om å melde seg ut av NATO. Så vi så egentlig ned i det sorte hullet. Hva er sikkerhet? Hva er NATO uten USA? Så tror jeg heldigvis at noe av det som er resultatet av det er at NATO ble styrket i USA. Og vi ser at det er veldig stor oppslutning om NATO for begge partier. Vi husker jo Jens Stoltenbergs tale i Kongressen hvor han fikk inn enorm støtte fra helt tverrpolitisk. Så det lykkes man jo med. Men vårt forhold til USA er ikke upåvirket av hvem det er som president. Selv om det også er viktig opp i historien å huske at det har vært store uenigheter med veldig mange ulike amerikanske presidenter. USA støttet kuppet i Chile. De har hatt krigføringer og verden som Norge har vært motstandere av. Senest George Bush og Irak krigen hvor det også kom løgnaktige påstander i FNs sikkerhetsråd som skulle være bevisene for grunnlaget for krigen. Så det er klart at vårt forhold til USA har overlevd også store uenigheter tidligere, og forhåpentligvis så vil det gjøre det også uavhengig av hvem som er president i valget om to år. 

 

Bård: Kan jeg komme med en liten bi kommentar? 

 

Frode: Hvis du klarer deg på et halvt minutt skal du få det. 

 

Bård: Ja, jeg tror jo at det er ikke normalt. Trump fenomenet er ikke normalt. Det er alt annet enn normalt. Det må vi erkjenne. Og jeg tror at vi overlevde fire år, og vi har overlevd kriser før. Men fire nye år med Trump, det tror jeg ikke vi overlever. Men det kommer til å bli veldig stort problem. Vi må også huske på at Donald Trump sammen med Viktor Orbán er en slags ledestjerne for et politisk autoritet fenomen som også sveiper over Europa for tiden. Som da er en slags høyreradikal nasjonalkonservatisme som er veldig, veldig utfordrende og som utfordrer demokratiene våre. Og her er vi altså i en situasjon, og det er ikke bare Russland som truer våre politiske systemer. Men det er også store massebevegelser internt i Europa i den vestlig verden som er anti-demokratiske. Så dette er ikke normale tider. Men der igjen, litt tilbake i historien så kan vi jo si at på noen områder så er vi tilbake på 1930-tallet.  

 

Frode: Jeg hadde tenkt at vi skulle berøre litt innenfor terror situasjonen som vi ser for oss fremover. Det skal vi faktisk la være, og det skal vi ta med oss videre. Jeg har tenkt å invitere dere tilbake ved en senere anledning, så inntil da må jeg si tusen takk for at dere delte av deres kunnskap på en fengende måte og bidro til dette ved webinaret. Takk skal dere ha begge to.

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Quiz for Case #C1321

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: