LØRN Case #C1322
Trender for 2023 - hva venter oss?
Vi ser med skråblikk i krystallkulen og spår hva 2023 kan komme til å by på. LØRN-gründer Silvija Seres snakker med Sigurd Grytten, partner i ZYNK, og Sindre Beyer, daglig leder i TRY Råd. De reflekterer rundt året som har gått og ser på noen av de store økonomiske og politiske spørsmålene og digitale trendene for det kommende året. Hva kan vi vente oss i 2023 – både her hjemme og internasjonalt?

Sindre Beyer

Daglig leder

TRY Råd

Sigurd Grytten

Partner

Zynk

"Vi har høy tillit i samfunnet, og med det som utgangspunkt er det mye vi kan få til "

Varighet: 38 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: TRY Råd
Perspektiv: Politikk
Dato: 221202
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Hva venter oss i 2023?

Økonomiske tilstander

Renter, energi, sikkerhet, digitalisering – i Norge?

Internasjonale trender

Hva har vi lært av pandemien?

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Trender for 2023 – hva venter oss?

Hei og velkommen til LØRN - 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til denne panel samtalen i vår krystallkule webinar for 2023. Jeg har med meg to gode venner, Sindre Beyer og Sigurd Grytten, som skal få lov til å presentere seg selv om et lite øyeblikk. Og det vi skal snakke om nå er hva ser vi fra året som var og året som kommer begge to veldig uvanlige år. Kanskje resesjonen som treffer oss akkurat nå i overgangen og store satsning behov for å komme ut av dette her bra, og kanskje med noen relative konkurransefordeler sammenlignet med resten av verden. Men først og fremst velkommen til dere to. Kjære Sindre og kjære Sigurd. Kan ikke vi få en kort introduksjon av dere i den rekkefølgen som navnene står i skriften.

 

Sindre Beyer: Ja, da kan jeg begynne. Jeg heter Sindre Beyer. Jobber som daglig leder i Try Råd, som er et kommunikasjon og teknologiselskap som holder til i Oslo, Bergen og flere andre steder, og har bakgrunn fra politikk. Jobbet 13 år i norsk politikk i Arbeiderpartiet og de siste seks årene før jeg begynte i Try for Jens Stoltenberg. Og er er da opptatt av teknologi,  markedsføring og samfunn hvis man skal holde det kort.

 

Sigurd Grytten: Ja. Sigurd Grytten heter jeg. Jeg er partner i Zynk, også et kommunikasjonsbyrå. Har jobbet med rådgivning de siste 20 årene. Også opptatt av teknologi og samfunn og hvordan teknologisk utvikling påvirker samfunnsutviklingen. Før det satt jeg på Stortinget og var også politiker sånn som Sindre. Samme parti.

 

Silvija: Jeg skal kanskje også come clean og si at Sigurd er styreleder i Ruter og sitter i styret til LØRN. Og vi har dette oppdraget om livslang læring for alle som en slags felles misjon. Og Sindre har vært en god partner til LØRN over tid. Og vi snakker en del sammen når vi skal tenke på gode samfunnsstrategi. Ikke bare for offentlig sektor, men også for privat sektor. Og dere to, da med deres introduksjon, har også vist at dere kommer mer fra venstresiden i norsk politikk. Og vi tenkte i LØRN at det er veldig spennende å belyse begge sider i denne overgangen som vi er i nå. Og dette er definitivt et overgangsår. For det første, jeg skal legge landskapet veldig enkelt foran dere. Også har jeg lyst til at dere skal hjelpe oss å tenke litt om hva er det som er mest spesielt fra deres perspektiv fra året som har vært og året som kommer. Nå snakker vi i begynnelsen av desember, og dette kommer til å gå live enten helt i slutten av året, eller helt i begynnelsen av det neste. Så, vi kommer da fra et år med sjokkerende høye strømpriser. Et sammenbrudd i logistikk kjeder. Krig i nabolaget vårt. Utgang av tidenes største pandemi som har skapt også et helt spesielt sett med sideeffekter på økonomi, samfunnssikkerhet og forsåvidt også på globale balanser mellom USA og Kina. Det er kanskje ikke så tydelig enda, men Kina har gjort enorme investeringer i den fattige delen av verden og det er klart at dette skaper en viss politisk gjeld i den delen av verden mot Kina. Så hva tenker dere er det viktigste å ta med oss fra året som var? Og hva tror dere blir kanskje overskrifter for året som kommer? Og kanskje vi kan starte med Sigurd denne gangen, også går vi til Sindre. 

 

Sigurd: Du nevnte jo en del allerede Silvija i forhold til hva som har preget dette året. De siste årene har vært preget av pandemien og hva vil det bety med en betydelig endring, omstilling i hele verden. Også hvordan vi ser på staten og hvordan vi ser på de styrende. Du får en helt annen bevissthet på hvilken rolle, regulering og stat betyr for et samfunn gjennom pandemien. Men en ting som skjedde i 2022 er at energiomstillingen flyttet mange år frem. Det ene er jo på en måte et veldig overordnet nivå, også ser du at det drives av de ekstremt høye strømprisene de har opplevd det siste året. Men det underliggende der er det som gjør at energiomstillingen flytter radikalt mange år frem i tid. Det er en ren geopolitisk driver som er at Europa ønsker å bli helt uavhengig av russisk gass og olje. Men det andre er jo at kraftprisene er så høye så får du en voldsomt økt etterspørsel etter fornybar energi. Å bygge ut fornybar energi. Så du får en kombinasjon av statlig regulering som går i retning av å fase ut olje og gass i Europa, også får du en voldsom økt privat etterspørsel etter fornybar energi. Og summen av det kommer til å være formidabel. Og det gjør at den energiomstillingen med å gjøre Europa fornybar kommer til å gå veldig mye raskere. Så det kommer til å være interessant å følge fremover.  

 

Silvija: Jeg kommer til å ta tak i to av de tingene du snakket om i særlig rolle Sigurd. Dette med statens rolle eller det offentliges rolle som en ny måte rebalansering kanskje i måten vi styrer fremtiden på fra markeder, og det andre er dette med at det er to ting, tror jeg som akselererte gjennom pandemien og det er fokus på bærekraft, hvor energiomstilling er en av dem og digitalisering. Jeg tror folk få begynner å forstå kanskje hvordan verden i denne hybride modellen Metaverse kommer til å faktisk fungerer for oss fremover. Der er det også noe generasjons greier som er ganske spennende og pirker litt i. Hva tenker du, Sindre?

 

Sindre: Det har vært et veldig spennende og skummelt år på mange vis. Vi har jo begynt å forholde oss til inflasjonen igjen i Norge, som jo er noe vi ikke har fått oss til på mange tiår. Og prisvekst som en driver. Så er det jo nettopp disse tingene som henger sammen også. krigen i Ukraina og Russland. Du var innom verdikjeder tidligere, Silvija. Og på grunn av den krigen og fornybar energi etterspørselen øker så dramatisk og disse to tingene henger sammen. Jeg bestilte solceller for over et år siden på mitt eget tak. For jeg synes det hørtes fornuftig ut og hadde egentlig litt edle motiver. Jeg er jo engasjert i saken. Og bare den perioden ble jo det også fornuftig fordi strømprisene økte. Men, så har jeg fortsatt ikke fått levert det. Og det skyldes ikke leverandøren, det skyldes jo da verdikjeder og situasjonen i Kina. Og det er så mange ting som endrer seg i forrykende tempo og som henger sammen. Så bare det eksempelet viser jo i mikro størrelse hvordan tingene faktisk henger sammen. Etterspørselen etter gode klimaløsninger øker. Vi har verdikjeder som ikke klarer å levere på den etterspørselen raskt nok. Så tror jeg jo det kommer til å løse seg. Jeg kommer til å få solceller, og det er sikkert bare bra at jeg ikke blir prioritert fordi det er andre prosjekter som er viktigere. Men det viser jo hvor sårbart det er og legger man til at det igjen fører til prisstigning så har du på en måte det store paradokset i økonomien i dag. Og også det vi ser inn i neste år. At du får et ønske om omstilling, men propper i verdikjeden. Og det bringer prisen opp. Også har du jo reaksjonsmønstre både i politikk og sentralbank hvor man skal dempe prisveksten. Som igjen gjør at folk får dårligere økonomi. Det finnes jo ikke en løsning på det, og det er jo kanskje det som er problemet. 

 

Silvija: Nei, altså, hvis jeg skal komme med mine personlige eksempler så kom jeg til Norge for litt over 30 år siden. Og jeg var sjokkert først over tre ting, og det er at alle bruker bilbelte. Det andre er at så og si ingen røyker. Og det tredje er dette med at alle betaler skatt. Også har det noe med at dere har fått til noen systemer som fungerer. Også ble jeg liksom ertet da for at jeg driver å bryr meg om strøm og strømpriser. Folk sa at du vet du har en østeuropeer på do når du går inn og lyset er skrudd av og sånn. Og det har endret seg. Det er fortsatt sånn hjemme hos oss at jeg går å skrur av lysene og mannen min går etter meg og skrur på lysene. Men han begynner å kommentere strømregninger hver måned nå. Og vi vurderer om vi skal eller ikke skal på hytta fordi det har blitt så dyrt med den strømmen på Trysil. Og jeg tror at dette er en ny en. Det endrer vanene våre. Og det endrer også vår bevissthet over den energien vi lager i Norge. Vi trodde vi hadde uendelig av den, men den er en del av et felles marked med Europa og det er ikke bare å sette opp eller ned prisene her. De prisene er felles med Tyskland. Vi er avhengig av Tyskland sin energipolitikk også. Og som du sier Sindre, alt henger sammen med alt. Det andre jeg vil si er at vi pusset også opp et gammelt hus, så entreprenøren prøvde å stoppe oss fra å lage sånne brønnvarme greier, eller jordvarme greier fordi de mente det aldri ville lønne seg. Så den bevisstheten at du må gjøre det ikke bare fordi du er opptatt av det grønne, men fordi det en gang kommer til å lønne seg. Det også har endret seg på en positiv måte. Så never waste a good crisis kan vi kanskje også si under det vi snakker om her. Men hvis vi går tilbake til det som dere begge to var innom, og det er dette med statens rolle. Kanskje også spesielt relatert til inflasjon og økonomi. Styring av økonomien vår. Mange av oss ser med litt frykt og bekymring på disse rentene som går opp og opp og vi vet ikke når det stopper. Men vi kommer ut av 10-20 år med helt uvanlig både finansiell politikk med nullrente regime, og en tid hvor man tenkte at alt er opp til markeder. Hva ser dere i en sånn type samfunnsøkonomisk perspektiv? er det noen politiske endringer der?

 

Sindre: Jeg tenker jo det er åpenbart. Beklager Sigurd, du kan begynne. 

 

Sigurd: Bare begynn du Sindre.

 

Sindre: Vi ser jo åpenbart mange endringer politisk og høsten 2023 har jo vært dramatisk sånn sett, ved at man har et svært stramt eller hvert fall et statsbudsjett hvor mange opplever sterke innstramminger. Og så er jo en diskusjon på hvor stramt det er, også ser man jo resultatet også av det på regjeringspartienes oppslutning. Også ser man de alternative budsjettene til andre partier er jo også forholdsvis stramme når det kommer til skattenivået og noen er også strammere. Så vi er jo i en endring i politikken. Vi har jo vært gjennom mange år hvor egentlig alle har fått litt mer hvert år. Og så er det som det vi har klaget over eller vært misfornøyd med har vært at ikke man har fått mer. Det er jo få som har fått mindre til at vi går i en periode hvor det kommer til å være mer beinharde prioriteringer, og så er jo dette budsjettet vært mye løst med noen kutt, men også mye skatteøkninger. Dette gapet kommer til å fortsette å øke, altså offentlig utgifter i forhold til hva vi kan ta inn. Så det krever jo selvfølgelig at vi tenker gjennom offentlig reformer, investeringer i digitalisering. Hvordan skal vi drive en god, effektiv og innovativ offentlig sektor. Så jeg tror på en måte den tiden vi går inn i nå kommer til å trigge nye type endringer og nye type debatter som jeg tror i utgangspunktet Norge er godt rigget til å gjøre. Men det kommer også til å være smertefullt fordi det krever endring og omstilling. Sigurd?

 

Sigurd: Ja, jeg er enig i alt. Det som driver oss over i noe som et notorisk regime eller mer inngripen i markedet er at det mange opplever nå med økte renter og veldig høye kraftpriser er at markedet ikke tjener de vel. De opplever at markedsmekanismene gjør at man får en veldig uforutsigbar økonomi. Som igjen innebærer økt utrygghet. Og hvis store deler av samfunnet opplever at du har et samfunnssystem som gir de utrygghet så vil man ønske seg noe annet. Og kraftpriser er et kjempegodt eksempel. Fordi fra aktørene i markedet, og også forbrukerrådet og forbruker tilsynet så har de sagt at flytende rente er best. Å ha en rente som er helt markedsbasert. Det er det beste for forbrukerne. For da vil du betale minst. Men det er et historisk perspektiv. Så si at du vil betale minst over 5 år, men det tar ikke høyde for at folk betaler denne strømregningen jevnt gjennom hele håret. Hvis de da plutselig som du ser forrige vinter at den ble femdoblet, så er det ganske irrelevant at summen over fem år er noen ører bedre som du da har tjent. Og fremdeles ser du at forbrukermyndighetene er der at de anbefaler forbrukerne å ha flytende kraftpriser. Hvis du ser til andre land så er det langt vanligere å ha fastpris på strømmen sin. Og det er langt vanligere å ha fast rente på boliglånet sitt. Så Norge er jo veldig rart egentlig fordi det er et land med veldig mye offentlige penger. Det er stort sett styrt av den sosiale demokratiseringen opp gjennom hele etterkrigstiden. Men i et av de landene i Europa som har størst tro på markedsliberalismen. Og det tror jeg er i endring. Og det presses fra både ytterst Høyre og ytterste Venstre. Sånn du ser motstandne i dag. Det representeres av miljøer som Steigan.no, en voldsomt økt oppslutning på Rødt. Fremskrittspartiet henter ikke ut denne misnøyen. Men det hentes ut på ytterst Venstre side, og det peker i retning av det du er inne på Silvija at vi får en økt oppslunting i samfunnet om en sterkere statlig styring.

 

Silvija: Jeg har lyst å ta en liten runde med et personlig eksempel på noe av det vi snakket om nå. Det er dette her med hvordan folk tenker på økonomien sin i det året vi går inn i nå. jeg har akkurat sett på noen rapporter fra Black Week som nettopp har vært, og det man ser er at detaljhandelen går foreløpig fortsatt bra, men det kan hende at folk kjøper julegaver mens de er billige. At folk tenker at det er viktig å kjøpe billigere nå. Man forventer kanskje et par prosent nedgang i desember måneden, altså julemåneden. Så fortsatt ikke sånn kjempe innstramninger, men man ser at det er veldig stopp i bilsalget, i de store tingene. Hus, hytter og leiligheter. Og kanskje store familieferier. Jeg merker det med meg selv. Vi har betalt depositum for en stor familieferie. Det blir mye når det er seks av oss som skal til utlandet. Og jeg er usikker på om jeg skal rett og slett la det depositumet gå. Om det er ansvarlig. Og det er den overgangen at du har penger til alt og ud kan betale for det med det billige lånet du har på huset, til at du kanskje må begynne å tenke litt mer fremover. Begynne å sette av. Og der tror jeg det er en slags holdningsendring eller vaneendring i Norge. Ser dere noe rundt disse tingene? 

 

Sindre: Ja, jeg opplever egentlig det. Litt sånn på hvordan folk prater. Man ser det på deler av stillingsmarkedet. Jeg synes jo alltid det er interessant å se økonomiske endirnger ved å gå inn på Finn Jobb og andre typer steder. Hva er det folk søker etter og selvfølgelig antallet. Så vidt jeg har registrert på en del tall så er jo antall ledige stillinger gått ned. Og vi ser det i deler av vår bransje også på antall ledige stillinger går ned. Også har man jo også sett tall til at folk begynner å tømme sparekontoene. Og da vet man at det forbruket kan jo ikke vare veldig lenge. Da opprettholder man dagens forbruksmønster, men det kommer til en ende. Så vi ser om folk er mer på alerten når det gjelder økonomi og økonomisk disponeringer. Fordelen med det er jo at da gjør vi jo som sentralbanksjefen vil på et vis. Forbruket går ned, og det gjør at kanskje ikke renta må veldig mye videre opp. Så det er jo villet på et vis. Det som er rart for oss er at det er uvant. Vi er jo ikke en generasjon som har opplevd nedgangstider og hvordan vi omsetter det og hvordan vi oppfører oss da blir spennende å se. Fordi vi har ikke hatt veldig mange dårlige økonomiske nyheter de siste 30-40 årene egentlig.  

 

Silvija: Hva tenker du, Sigurd?

 

Sigurd: Nei, jeg er veldig enig i det. Og det vi går inn i seg selv en økt usikkerhet. Det ene er at vi vet ikke og er i økonomiske nedetider. Veldig mye som peker på at kurvene fortsetter å synke gjennom 2023 i form av økte renter og økte priser, og folk vil ha mye mindre igjen. Så den pessimismen i økonomien slår jo også inn i aksjepriser, forventninger som igjen driver og er selvforsterkende. De psykologiske mekanismene de tror folk og aktørene i markedet at det kommer til å gå dårligere, så går det dårligere uten at underliggende økonomiske faktorer skulle tilsi det. Så det vi har samtidig som vi har nedgangstider er jo usikkerhet på andre ting. Vi ser at det skjer reportasje på gassrøret i østersjøen. Observasjon av droner i nordsjøen. Økt beredskap i Norge knyttet til å måtte ta vare på olje og gass installasjoner og trafostasjoner. Kritisk infrastruktur er vi mer redd for at skal bli utsatt for sabotasje. Det påvises russiske agenter rundt om kring i Norge som gjør at det bygges opp en kapasitet for å utføre sabotasje aksjoner mot Norge og en rekke andre. Og selvfølgelig alle andre vestlige land. Og det er hele tiden ny usikkerhet rundt krigen og den sprer seg til andre land i Europa. Du ser Polen som fikk dette rakettangrep som viste seg å være Ukraina og ikke Russland. Men den viser hvor sårbart det er. Hvor feil fra en av partene kan eskalere krigen veldig fort. Også har vi den diskusjoenn rundt patriot rakettene og skal Ukraina få de eller ikke. Og det trykker hos noen land og Jens Stoltenberg er skeptisk i forhold til at det ikke er nødvendigvis en så veldig god ide at Ukraina blir tatt i mot av disse rakettene. Det avdekker en bekymring i NATO for stemningen av krigen også. Og summen av alt dette innebærer en ganske massiv psykologisk effekt i befolkningen om at dette er farlige tider. Jeg vet ikke hvordan fremtiden min blir. Og når folk er redd, hvilke politiske ledere henvender de seg til? Og der har jo verdenshistorien dessverre en god del eksempler på at det ikke nødvendigvis går så bra. 

 

Silvija: Og der har jeg lyst å dra det litt til det internasjonale. Og hvor kan vi finne muligheter? Enhver krise er også et ganske bra sted å jakte etter muligheter sier hun som var teknologi opportunisten. Selverklært. Og et spørsmål kanskje til Sindre nå, for vi snakket om inflasjonen. Og kan Norges bank virkelig stoppe inflasjonen hvis den fortsetter å være på høye tall i USA? Og USA kan kanskje ha gode grunner til å holde det på 10% for veldig mange land holder Dollar. Og USA har hjelp i disse landene og den hjelpen blir jo 10% mindre for hvert år det har vært en inflasjon på 10% da. Så jeg bare lurer på - du sa at alt har blitt så komplekst og den kompleksiteten er avslørt. Verdens internasjonale økonomi er også sammenkoblet. 

 

Sindre: Ja, og veldig. Og det selvfølgelig begrenset hvor mye man kan ha lediggang i Norge eller det er begrenset på hvor stor forskjell det kan være i Norge og Europa og Europa og USA. Men man har jo på en måte deler av de samme styringsverktøyene i forhold til at inflasjonen må ned. Man har noen fordeler. Blant annet på gjeld med at inflasjonen holdes høye. Så er det likevel de samme styrings målene som jo gjør at jeg tror ikke det kommer til å komme noen opportunistisk metode i styringen av pengepolitikken. Men nå har jo noen tall i det siste vist at det begynner å bli litt mer kontroll. Så kan det godt være at det kommer andre nyheter senere. Men det virker som at man er over noe av det verste i hvert fall i økningen av det. Som jeg tenker er positivt. Men det er fortsatt et trangt arbeidsmarked og mange ting som driver prisene opp. Men jeg tro når man står opp om morgen og skal se hvordan går verden denne dagen så er det på en måte Russland, Ukraina, Kina og hva man ser i USA som alltid er en god start. Også er det å ta del på de andre trendene som handler om det du er særlig opptatt av som er innenfor teknologi og digitalisering, særlig. Som jeg tror også er sånn - etter pandemien så så vi jo virkelig styrken av digitalisering. Det jeg tror vi ikke har sett er jo gevinst potensialet som ligger i det, særlig innenfor offentlig sektor. Men også i privat. Vi har sett mye av gevinsten, tatt mye av gevinstne, men vi har ikke tatt ut store deler av produktivitets gevinsten som potensielt ligger der tror jeg. Men det er også noe som trigges nå med strammere økonomi og når bedriftene må kutte. Så tror jeg det kommer til å slå hardere inn. At mennesker blir erstattet av maskinen på en del områder. Som også er kontroversiell selvfølgelig som betyr at noen jobber forsvinner. I Norge så er nok mye av det potensialet tatt litt ut. For vi er jo vant med det. Vi har færre manuelle arbeidsplasser enn om du drar til England og USA og veldig mange andre land. Men det tror jeg kommer til å slå hardere inn de neste årene ved at man ser at veldig mange kommer til å skifte jobber fordi digitalisering har gjort et kvantesprang, men at det har ikke enda slått hardt nok ut i arbeidsmarkedene i land med mye manuelle arbeid. 

 

Silvija: Sigurd, hva tenker du både internasjonalt og opportunistisk? Så vil jeg spille inn et sidespørsmål til. Og det er - hvis jeg har forstått produksjonene noenlunde riktig, så tror jeg vi går inn i et år med lønnsoppgjør som for første gang blir svakere enn reell inflajsonsstigning. La oss si lønningene øker med 4.4% i et oppgjør til våren, og inflasjonen er kanskje på 5.5. Dette er veldig uvant i Norge. 

 

Sigurd: Ja, vi går også inn i en samfunnsutvikling der folk vil oppleve at de får dårligere råd. Så de må som du er inne på, vi vil ikke ta disse utgiftene som å pusse opp og sånn. Alt som du kan utsette blir utsatt. Feriereise, oppussing, andre innkjøp som er unødvendige akkurat den måneden eller akkurat det året. Skal vi kjøpe ny bil? Nei, sant. Skal vi kjøpe oss varer som først og fremst handler om lek og moro? Nei. Så det er en ganske radikal endring i etterspørselen etter alt som kan defineres som luksusvarer, da. Det som jeg har lyst til å si noe om også som er knyttet til akkurat det samme som vi ser på kraft i Europa er at man ønsker å være mindre avhengig av Russland. Det tror jeg kommer til å være en generell geopolitisk utvikling. På samme måte som vi ikke ønsker å være avhengig av Russland på kraft, så ønsker vi heller ikke å være avhengig av Russland på andre varer eller andre råvarer. Vi ønsker ikke å være avhengig av Kina heller. Som er manufacturing hub nummer en. Så vil den vestlige verden si at nei, det er sårbarhet knyttet til at vi er avhengig av varer fra Kina. Så den makten som Russland og de som er fra Europa nå med olje og gass, vil hele den vestlige verden være opptatt av å verne seg mot. Så dette i seg selv vil jo selvfølgelig bidra til økte priser. Når du da i første omgang kan få tollbarrierer mot Russiske og Kinesiske varer. Så det er en utvikling som endrer det geopolitiske bildet også sånn verdimessig. men det handler også om verdikjeder som Sindre snakket om. Hva er produksjonslinjene? Hvor kjøper ulike produsenter og ulike varer? Hvor henter de råvarene sine? hvor henter de de ulike komponentene til det de produserer? Og etterspørselen til det vil jo da i økende grad være i den vestlige verden. Så summen og effekten av dette inn i økonomien blir jo veldig spennende. Og egentlig helt uforutsigbart. Betyr det økt inflasjon? Betyr det ytterlige ølkte priser? Er det et problem hvis etterspørselen i økonomien bare øker? Dette har jeg ikke svar på, da. 

 

Silvija: Det som jeg tror jeg har lyst å runde av mot er at jeg har to sitater som svirrer i hodet mitt når jeg hører på dere to snakke. Det ene er rett og slett. When the going gets tough, the tough get going. Vi har hatt litt vanskelige tider i dette landet før også. Som en innvandrer som er utrolig stolt av det nye hjemlandet sitt så er mitt inntrykk at Norge er egentlig på sitt beste ikke når det er på sitt rikeste, men kanskje nettopp når den må tenke litt ekstra godt på hvordan kan vi bruke utgangspunktet vårt til å være skikkelig gode på det vi gjør. Det har vi gjort med vannkraft og det har vi gjort med olje. Og det har vi forsåvidt også kanskje gjort med vikingtider med de fantastiske skipene og fleksibiliteten og det var ordentlig lean ledelse. Og det kan vi ta en helt ny podkast om i neste runde. Men dette med at necessity is the mother of all inventions, kanskje vil disse nye betingelsene gjøre oss litt mer oppmerksomme på at dette er også investeringstider i den nødvendige lange siktet.

 

Sindre: Jeg tror absolutt det. Og mye av det som handler om rundt den norske modellen og at vi samarbeider med partene i arbeidslivet og næringslivet på tvers av alle samfunns retninger. Setter oss ned og legger planer. Det er kanskje noe vi har tatt litt for gitt. Og det har jo fungert, og det fungerer jo bra i dag også. Men kanskje det må fungere på flere områder. Grønn energi omstilling, innovasjon, teknologi. Hvor vi kanskje ikke har gjort det så sterkt som på de andre mer klassiske områdene. Så jeg tror vi har noen grunnleggende forutsetninger for å lykkes med det. Og vi har jo et når det er vanskelige tider i Norge så er jo en av de viktigste kapitalene vi har at vi har høy tillit til samfunnet. Og det kan man ikke ta for gitt andre steder. Så når vi har det som utgangspunkt så er det veldig mye vi kan få til. Men vi må sikkert være bevisst på at vi faktisk har det som den viktigste kapitalen vår, da.

 

Silvija: Litt sånn god når det gjelder. Det tror jeg er noe som inspirerer ganske mange med norsk oppdragelse og verdisett. Hva tenker du Sigurd? 

 

Sigurd: Nei, det tror jeg kan være riktig. Men det vi kommer til å se er økte investeringer. Der det er kapital, er det jo kapital. Og der man kan gjøre investeringer ganske trygt er innenfor de grønne investeringene. Hvor det har vært et voldsomt ønske om å gjennomføre det, og det å investere i det både før og etter pandemien. Fremdeles nå. Det vet man vil bli lønnsomt uansett. Fordi de underliggende driverne er så sterke. Og de tingene jeg hadde tenkt på når jeg skulle forberede meg til denne podkasten Silvija er litt sånn i forhold til klima og hva har vi lært. Og det henger også sammen med hva vi har lært rundt marked og markedsliberalisme, at pandemien lærte oss at vi aksepterer inngripen. Statlig inngripen i livene våre. Gitt at et fagmiljø, og når eksperter sier at det er nødvendig for vår egen fremtid og vår egen helse. og for meg har det vært en påminner om det som egentlig har vært forskning rundt folk flest og klima. At det er en gigantisk feil. Feil forestilling. At utfordringer knyttet til klimaomstillingene og folk flest. Pandemien viser til fulle at hvis samfunnets ledere hadde sagt hvor alvorlig klimautfordringene var og lederne var enige om det sånn som de var under pandemien, at lederne i samfunnet lyttet til ekspertene sånn som de lyttet til folk under pandemien og ekspertene i FHI og sånn. Og ekspertene i helsedirektoratet som sier at dette er farlig. Her må vi gjøre disse endringene. Så aksepterte vi de endringene. Så pandemien har vist at problemet med å løse klimautfordringen for folk flest er ledere som tar ansvar for sine egne barnebarns fremtid.

 

Silvija: Jeg tror vi må avslutte tidsmessig, men jeg tror dette er tema for en helt ny samtale. Og mitt favoritt lesestoff om klimaendringer er DNV sin ETO. Energy Transition Outlook Report. Og nesten hvert år er det en slags underliggende konklusjon om at vi er teknologioptimister, men vi er regulerings pessimister. Og det er akkurat det dere sier. De som har makt økonomisk eller regulatorisk må ta ansvar nå for å ta de nødvendige stegene. Både ut av krisen og inn i det lange siktet. 

 

Sindre: Godt sagt.

 

Silvija: Tusen takk for kjempe spennende samtale. Det har blitt lyst i bakgrunnen bak deg, Sindre. Mens vi pratet. Takk for nå.

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Quiz for Case #C1322

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: