Hei og velkommen til LØRN - 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN og denne podkasten som vi lager sammen med Columbi Micro. Jeg heter Silvija Seres, og i dag har jeg besøk av Stian Alexander Lie, som er viseadministrerende direktør i Columbi. Og Hanna Eid som er product manager, produktsjef for Cloud HRM i Visma. Vi skal snakke om skytjenester og digitalisering. Velkommen til dere to også. 

Stian Alexander Lie: Takk for det.

Silvija: Dere vi skal nerde om skyen egentlig. Men vi skal gjøre det med å tenke på folk som har hatt stor glede av den reisen. For veldig mange snakker om reisen til skyen, men det blir litt sånn hvorfor det. Og hvilken sky også videre. Så vi skal prøve å motivere hvorfor det er en nyttig og nødvendig reise nå. Før vi gjør det må jeg bli litt kjent med dere. Da håper jeg at dere kan fortelle oss litt om hvem dere er og hvorfor dere ble sånn. Og vi starter med damene. Hanna først.

Hanna Eid: Ja, Hanna, 34 år. Kommer fra Gran på Hadeland. Når jeg ikke jobber som på en måte er min hobby. Det er det jeg liker aller best å gjøre. Høres litt klisje ut, sikkert. Men det er det jeg liker best å gjøre. Når jeg ikke gjør det så er jeg veldig glad i å trene også hender det jeg strikker litt på kvelden. Sitter der med katta på fanget. Nå høres jeg veldig ikke 34 år ut, men det er det jeg pleier å gjøre.

Silvija: Jeg har lært at jeg burde lære meg å strikke. For jeg sitter med diverse - akkurat nå Pour Water er spillet, eller Farm Hero eller noe sånt på fanget. Og spiller mens jeg hører på bøker. Jeg tror det er samme greie med strikking. Det hjelper deg å fokusere på noe annet eller å slappe av. Det er nesten en slags meditasjon. 

Hanna: Det er det. Det anbefales. 

Silvija: Vi kommer tilbake til digital strikking og HRM systemer. Og du da? 

Stian Alexander: Jo. Jeg heter da Stian, fra Moss. Født og oppvokst. Egentlig utdannet økonom. Og har da virkelig tatt hobbyen min som jobb. Så er jeg jo litt nerd. Glad i teknologi. En av de som har automatisert hjemmet mitt og gjort den pakken. Ikke at det nødvendigvis gir noen effekt, men det er gøy.

Silvija: Det bør vi snakke om til slutt, kanskje. For vi har prøvd å automatisere hjemmet vårt da. Akkurat nå funker ikke Zaptec, og så snakker ikke låsen med oss lenger også. Det er ikke helt modent enda.

Stian Alexander: Nei, det er ganske langt fra modent, men det begynner å komme ting som faktisk fungerer der også. Jeg synes det er gøy å prøve å finne ut av det. Det er vel 5-6 år siden jeg begynte på den reisen, og det er jo for det første en dyr reise. Bare det å bytte termostater i huset kostet jo typ 30.000. Men jeg har det litt sånn som hobby.

Silvija: Du får lov foreløpig.

Stian Alexander: Bestemmer selv, så da går det greit.

Silvija: Men Columbi da? Du er viseadministrerende? Så du må gi oss to ord om hvordan du havnet i Columbi og hvorfor og hvorfor du fortsatt er der. 

Stian Alexander: Jeg er der fordi jeg har helt fantastiske kollegaer. Det er jo nøkkelen til å trives på jobb. Startet der som konsulent for 7 år siden eller noe. Også har jeg steget litt i gradene siden det. Og havnet vel i bransjen som en tilfeldighet. Havnet i Columbi ved at jeg fikk en telefon fra Jens Erik som er daglig leder på det tidspunktet. Så det er på en måte måten jeg har kommet inn der da. Det er jo kollegaer som får deg til å bli. Kollegaer og kunder. Det er et fantastisk miljø.  

Silvija: Og det merkes også i forhold til kundene. Og da blir det en veldig positiv spiral. Jeg vil spørre dere litt om disse begrepene. Dere er en Visma selger. Leverandør. Så dere jobber med store prosjekter hos kunder hvor dere bruker forskjellige software hos Visma. Er det riktig forstått? 

Stian Alexander: Ja. Så det er på en måte at vi tar systemene til Visma og fra andre fordi Visma har en litt best of breed tankegang. At hvis HRM funksjonaliteten i Payroll ikke er god nok, så legger du på et HRM system i tillegg. Men det handler om å prøve å finne rett arbeidsmetode for kunden. Og hvordan kunden best mulig får løst sine oppgaver med minst mulig manuell jobbing. 

Silvija: Hvis jeg skal bruke lego språket mitt som jeg alltid faller tilbake på, så har Visma en slags stor legokasse med veldig spennende produkter. Noen som er i et serverrom på land og noen som er i skyen som egentlig bare er et uttrykk for at vi vet ikke helt. Vi trenger ikke vite hvor serveren er og noen andre passer på den. 

Stian Alexander: Ja.

Silvija: Og så bygger der disse flotte legobyningene for kunder med de beste klossene. Og der jobber dere ganske mye med Visma og Hanna, si to ord om Visma. 

Hanna: Ja, Visma er et software hus. Vi er blitt en veldig stor software leverandør. Det selskapet jeg jobber i Visma Software AS er en del av et stort konsern. Og vi leverer tjenester eller systemer for HRM, for ERP. Og da er HRM bare en del av et ERP system egentlig. Vi har også rapportering, og vi har årsavslutning og i periodeår. Så litt forskjellige løsninger for norske små-mellomstore selskaper. 

Silvija: Og vi bruker noen av disse her mystiske begrepene ERP, HRM systemer. Si to ord om hva det er.

Hanna: ERP er jo et Enterprise.. Hva heter det nå...

Silvija: Resource Management. Det er lov. 

Hanna: Det stoppet helt opp for meg. Det er på en måte hele systemet som kunden bruker vil jeg si. For alt. Det inkluderer regnskap, det inkluderer logistikk for de som har det. Det inkluderer ofte rapportering. Lønn, HR, det er et veldig stort område som inkluderer mange forskjellige løsninger. Alt etter som hva kunden trenger. Så det er jo hele kun økosystemet til kunden. IT-økosystemet for å si det på den måten tenker jeg.

Silvija: Og da har dere laget et system som er fleksibelt, modulært og sånn at kundene kan plukke sånn at da skal jeg bruke det for are lageret mitt og bruke det for lønningene også skal jeg bruke det der for å styre Marketing og kunderelasjon også videre. Og disse tingene snakker sammen. 

Hanna: De snakker sammen. Også er det noe med at vi leverer en programvare også leverer Columbi alt på toppen og rundt. Det kan være tilleggstjenester som ikke vi tilbyr for eksempel og som gjør at Columbi kan snakke med våre løsninger. Også er det selvfølgelig en tjeneste på toppen i form av support for eksempel. Konsulent, en hånd å holde i for kunden. 

Silvija: Så dere er på en måte Adams matkasse egentlig mer enn Fjordland? Tai og systemet jeg, økosystemet, for å si det på den måten, da vet jeg ikke. Og da har dere laget et system som er fleksibelt, modulært du sånn at kundene kan plukke, ikke mennesket, bruke det for varelageret mitt og jeg skal bruke det der for lønningene. Og så skal jeg bruke det der for å styre marketing og kunder, relasjon og så videre. Og disse tingene snakker sammen. De snakker sammen, og så er det jo noe mer. Vi leverer jo en programvare, og så leverer jo Columbi alt på toppen og rundt. Det kan være tilleggstjenester som ikke vi tilbyr, for eksempel som den som Columbi gjør at kan snakke med våre løsninger. Og så er det selvfølgelig igjen en tjeneste på toppen, da i form av support, for eksempel konsulent. En hånd å holde i for kunden da. Så dere har på en måte Fjordland? Nei, dere, Adams matkasse. Egentlig mere en Fjordland middag? Ja. Men skal vi la oss si seiersmålet kunne vært kanskje Fjordland, ikke sant? Og så er det sånn at det er ganske mye behov for å tilpasse dette her til kundenes behov. Man må vite hvilke verktøy som er i denne verktøykassen. Man må kunne bruke verktøyene. Og det er det Columbi Micro gjør. Dere er en kjempegod snekker, da med den i verktøykassa?

Stian Alexander: Ja, vi gjør i hvert fall så godt vi kan der.

Silvija: Og da, for å forstå det dere gjør godt, da må dere forstå kundene deres.

Stian Alexander: Ja.

Silvija: Så dere her kunder for eksempel, som Norges Idrettsforbund? La oss starte der. Hva er problemet deres? Hva skal de digitalisere?  

Stian Alexander: Ja, altså, du kan si at Norges Idrettsforbund kan man fort tenke på som en organisasjon. Men det er jo egentlig 150-160 organisasjoner. Norges Fotballforbund og Norges Håndballforbund og Norges Golfforbund og alle regioner og sære kretser under der igjen og. Så det er ganske mange, ja. Og du snakker behovet for samhandling. Du snakker behovet for å kunne sitte på forskjellige steder å jobbe samtidig. Du snakker om at infrastruktur er dyrt. Så det å opprettholde og service oppgradering, servere for å drifte dette lokalt, og hvis du skulle ha gamle jordbaserte systemer. Det blir uforholdsmessig dyrt. Så du har litt de effektene. Men så har du jo medlemssystemer som du gjerne vil at skal snakke med ERP systemene igjen. Sånn av ting som reiseregninger og sånt for landslag, for eksempel, er og en enorm effektivisering kontra det å sende et Excel ark. Så du har ganske mange lavthengende frukter i sånne organisasjoner, ikke sant. Bare det å få inn et ordentlig reiseregningssystem bidrar jo enormt. Og man tenker jo gjerne på det at jo, det er jo ikke så mye penger og sånn i sånne organisasjoner. Men det er fryktelig mange frivillige. Fryktelig mange som har midlertidig transaksjoner og som det blir mye håndtering rundt.

Silvija: Og alle vi som har barn som har prøvd seg på turn eller noe vet at du må melde barnet inn, du må få riktig faktura og du må få kommunikasjonskanaler som funker. Og det er et skog av hjemmesnekrede løsninger som funker av og på. Og det er som du sier 13 000 ansatte i forskjellige former. 

Stian Alexander: Over forskjellige former. For det er jo ikke alle som er ansatte. Men det er 13 000 som får lønn på et eller annet nivå.

Silvija: Ja, og da er det ikke 100 forskjellige medlemsorganisasjoner som kan ha hver sin stor IT avdeling. Da sentraliserer man og lager en løsning som er fleksibel og moduler sånn som du snakket om. Hvor de da kan fortsette å utvikle plattformen for sine medlemmer. 

Stian Alexander: Ja, og det er jo ikke nødvendigvis med mens håndteringen som vi har sånn. For det har Norges Idrettsforbund også i sine systemer. Men det er hubben som igjen kobler det sammen og får økonomien til å gå rundt. Og forhåpentligvis sparer de for en del penger på driften. 

Silvija: Dere hjelper det med arkitekturen for dette her, og det hjelper dem med å vedlikeholde det over tid også.

Stian Alexander: Ja, og selvfølgelig rapportering som er en stor nøkkel der. Hvilke prosjekter er det vi faktisk har, hvordan er det de går og hvordan er det de får oversikt over hvor pengene går. Momskompensasjon er jo for eksempel en stor utfordring der.  

Silvija: Og dette poenget tror jeg er utrolig viktig som folk ofte glemmer i sånne store prosjekter, IT prosjekter. At de skal bare kjøpe seg et nytt IT system, også tror de at når de har kjøpt det så står det der og durer og går. Som en varmtvannstank eller noe. Men tingen er at det er et krevende system og som trenger å utvikles og vedlikeholdes hele tiden. Ingen software er feilfri. Så det er alltid sånn at du driver å fikler litt. Og det å passe på dette systemet over tid er også en del av jobben. 

Stian Alexander: Det er en veldig stor del av jobben. Og du er inne på noen av de punktene nå som kanskje er utfordringen når du flytter fra jordbasert til sky. For man tenker ofte over det at alt som var bra i det gamle systemet er med i det nye. Men det er veldig ofte det, men man har jo lært seg andre måte å jobbe på i løpet av de siste 30 årene. Som gjør det at metodikken har forandret seg. Det er ikke bare det at man har satt strøm på et ERP system også fått det opp i skyen. Man har også gjort endringer på det som gjør at man må endre organisasjonen og ikke bare få det i skyen. 

Silvija: Jeg har lyst å høre kanskje Hanna nå om dette med trender. For du sa dette med å flytte fra serverrom inn i skyen. Kan ikke vi bruke to minutter på hva er den reisen og hvorfor?

Hanna: Ja, den reisen er jo sånn som systemene fungerer i dag. Vi bruker ofte et begrep som heter On Prem som er egentlig et jordbasert system. Windows basert ofte systemer. Det er noe man har installert på PCen sin. Og noen har investert i å få hjelp av noen andre til å drifte det miljøet. Da ligger det på en server hos noen. Så får man hjelp til å oppdatere. 

Silvija: Så kommer noen å fikser pcen din eller serverne, også passer de på at det er ikke strømbrudd og sånt?

Hanna: Ja, så har det kommet en ny versjon også må man ta opp telefonen også ringer man den som drifter servere miljøet sitt. Nå må vi oppgradere. Kan dere ordne det. Ja, vi setter dere i kø. Dere har tid klokken 8 på torsdag for eksempel. Så det er sånn det fungerer. Så flytter man til skyen. Og da får man systemer som vi drifter. Det er vi som har serverene. Det er vi som gjør oppgraderinger i dette tilfellet her, da. For å snakke for Visma. Så er det vi som holder i alle de tingene. Så det du får er en pålogging som du logger deg på. Så har du alltid tilgang til systemet ditt uansett hvor du er.

Silvija: Så dere tar dere av sikkerheten?

Hanna: Ja, vi tar oss av sikkerheten og vi tar oss av drift som er det som sikrer at systemene er oppe å går. At de ikke har nedetid. Og det gjør jo at vi kan sørge for at systemet er oppgradert i henhold til lover og regler for å redusere den jobben kundene selv må gjøre i forbindelse - diett, eller reiseregning regler. 

Silvija: Og etter hvert rapportering for bærekraft og masse annet.

Hanna: Ja, for eksempel. Men dette er ting som endrer seg fortløpende og som vi sørger for at systemet er oppdatert sånn at vi ikke må passe på nye satser for nytt år og sånt. Så da gjør vi det.

Stian Alexander: En av de store endringene der fra det gamle jordbaserte til det skybaserte er vel det - hva var det Visma Lønn hadde oppgradering til i fjor? 2? 

Hanna: Ja. 

Stian Alexander: Og Payroll hadde 2900.. 

Hanna: Ja, rett i underkant av 3000.  Det er jo en ganske stor forskjell. Da har du jo muligheten til å ha et oppdatert system hele tiden. Og vi kan få ut ny funksjonalitet. Om det er en feil for eksempel, for det kan jo skje. Så kan vi fikse det fort.

Silvija: Jeg må spørre kanskje Stian, noen kunder er veldig glad for dette og veldig klare. Vi i lille LØRN har jobbet i skyen hele tiden for vi har ikke råd til å holde på med servere og sånt. Så vi jobber med Google Docs og egentlig bruker felles workspace. Men jeg tror det er ganske mange mer tradisjonelle bedrifter som føler de mister noe av kontrollen over businessen sin eller det er litt skummelt eller tenk om noen leser disse dataene? Hva er det folk er redde for? Hvorfor gjør ikke alle dette nå?

Stian Alexander: Du kan si det at her er det et tveegget sverd. Fordi vi ser at i mikro markedet så går folk veldig fort over på skyen fordi noe annet er økonomisk uforsvarlig. 

Silvija: Mikro markedet er småbedrifter?

Stian Alexander: Ja, ja, kanskje under 30 millioner og den type ting i omsetning. Og spesielt hvis du sanker ny start og den type ting. For da har du ikke noe fra før. Du går rett på sky. Det finnes ikke noe jordbasert billig økonomisystem lenger av de billige og enkle variantene. Så alt er sky. Og du får jo ikke kjøpt noe særlig installerbart fra Microsoft heller. Det er abonnement alt sammen. Men så kommer det opp i Enterprise markedet, det store markedet. 

Silvija: Jeg må bare si som privatperson - jeg har egentlig gjennomgått den endringen nå for et halvt år siden. Og det hadde noe med at jeg måtte bare bytte PC. Og jeg orket ikke det med å prøve å finne ut hva flytter jeg og hva flytter jeg ikke. Alt som er der følger meg uansett hvilken PC jeg bruker. Og det som ikke er der... 

Stian Alexander: Ja det er jo en enorm endring. Hanna fortalte jo her i sted om at du hadde PC krasj forrige uke

Hanna: Ja, jeg pyntet litt på det. For det var litt flaut å si at jeg hadde glemt passordet mitt også fikk jeg ikke låst den opp igjen. Men nei, jeg har Mac. Veldig fornøyd med det. Det var jo en overgang det også så klart. Jeg klarte å glemme passordet mitt over helgen. Var tydeligvis mye annet som skjedde. Så det glemte jeg. Så klarte vi ikke å finne den nøkkelen for å låse den opp igjen. Så da var det veldig vanskelig. Så sier han på IT at nå kan vi enten bruke veldig mye tid på hvordan vi skal komme oss ut av den situasjonen, eller så tømmer vi hele greien og starter på nytt. Og da tok jeg meg selv i å tenke hva har jeg egentlig på den? Hva har jeg lastet ned på den som jeg trenger? Ingenting. 

Jeg tror dette er et veldig viktig poeng. For jeg tenker litt sånn privat og sånn, og mange tenker sånn også. Det er noen gamle data og mailer fra 20 år tilbake omtrent. En ting er bilder. Bilder vil jeg ta vare på. Men bortsett fra bilder, så gamle foredrag og alt jeg har skrevet tenker jeg plutselig er veldig verdifullt. Så aldri går du tilbake til det. Og når du trenger noe så finner du ut av det. 

Stian Alexander: Og ellers har du skrevet foredragene selv. Så du husker det vel sånn noenlunde? Og så finner du mye av ditt på YouTube da?

Silvija: Ja, men poenget er at jeg tror litt den declutter trenden både i hodet og i hjemmet, men også kanskje på pcen. At jeg tror vi drasser med oss, og det gjør bedrifter også. Så produksjonsdata som er 10 år tilbake, du kommer aldri til å bygge noe big data løsning på toppen av dette. Så tenk ordentlig gjennom hvilke data trenger du. Både i skyen, og å være ryddig med dem fremover. er ikke det litt greit? 

Hanna: Få det i system.

Stian Alexander: Og det er er jo en av de store tingene ved en reise til skyen også. Det å få ryddet opp i de gamle dataene dine. Det er viktig å få gjort. For ti år gamle data, du bruker det ikke til noe som helst. En ordre som er 10 år gammel, du kan ikke stole på prisen dr. 

Silvija: Ikke en gang lønningsdata. Det er ingen saker som kommer opp som går 10 år tilbake som du må...

Stian Alexander: Så det er det som er terskelen for noen bedrifter, eller hvert fall har vært hittil. Det at en del av løsningene har ikke vært fleksible nok. De har vært litt rigide, og de har vært litt låst av. Men vi ser at fleksibiliteten øker og øker og modenheten øker og øker. Mye lettere å komme seg i skyen nå for de enorme bedriftene enn tidligere.

Silvija: I software så har vi dette begrepet med fragilitet. At systemene blir forstenet. Du bygger et stort system, og de er så komplekse allerede fra første versjon at det er masse avhengigheter i dem. Så utvider du dem, og klasker på en ny funksjonalitet. Og til slutt har du et dyr du ikke kan røre et hår på, for ellers krasjer det. Men jeg tror vi er inne nå på denne opprydningen som vi snakker om. For en ting er å rydde opp i data og tenke ordentlig gjennom hvilke data trenger jeg og hvilke data bruker jeg og hvilke data burde jeg bruke som jeg ikke bruker. Så er det litt arbeidsprosesser også. For denne overgangen til skyen kan være en opprydning prosess i hvordan du jobber. Den gamle innfleksibiliteten som gjør at du må liksom omtrent bøye deg sånn for å få det til å gjøre den jobben du trenger. Kanskje like greit å bygge den på nytt på den riktige måten.

Stian Alexander: Altså du er helt avhengig av det når du bytter systemet for å få effektiviteten ut av det. Hvis du sitter der og har skaffet deg payroll som er veldig greit å bruke som eksempel, som er lønnssystemet til Visma. Og du sitter der og fremdeles får en mail på at det har vært en reise med utlegg. Da bruker du systemene helt feil. Det er ikke noe tvil om det. 

Silvija: Og ofte er det billigere og lettere å bygge opp systemet på nytt enn det folk tror. Fordi de har brukt tre år eller fem år på å bygge det forrige, så betyr ikke det at de kan bygge det de ikke kan bygge det nye på seks måneder?

Stian Alexander: Nei. Og største tersklene og største utfordringene er ofte å gjøre om de interne prosessene i bedriften. Se okey, hvor er det vi kan effektivisere og få opp endringsviljen og jobbe med det. Det er ofte der terskelen er størst. Største utfordring er ofte å gjøre om de interne prosessene i bedriften. Da Se okei hvor det er vi kan effektivisere, forme seg eller lage få opp endringsvilje uten å jobbe med det. Det er jo ofte der som terskelen kanskje er størst, da.

Silvija: Vi hadde snakket med en annen re-selger av Visma. Vitari, som jeg også er kjempe imponert over. Som har siden endret navn. Blitt kjøpt opp. Men vi snakket med en av deres kunder som jeg ble så imponert over. Det var Thon-gruppen, og da snakket vi med CFOen om hvordan den digitaliseringen av prosessene - da er det mye regnskap for hotellbransjen og logistikk og sånn. Og det hun sa var at den opprydningen gjennom reisen til skyen. De måtte se gjennom arbeidsprosessene sine, de måtte implementere den på nytt. Men det ga dem både bedre organisatorisk og prosessforståelse, og det hjalp dem å rydde opp i en del feil som de bare gjentok av gammel vane. 

Stian Alexander: Ja, og det er ofte det vi ser når vi er ute hos kunder og et av de største og viktigste tingene som vi gjør er å stille spørsmålet hvorfor når vi sitter i kundemøter. Hvorfor de gjør det gamle og fortsetter med den prosessen de har. Det kan godt være gode grunner til det, men ofte ser vi at det er historiske betinget. Det har vært gjort i 20 år, 30 år. Og man fortsetter å gjøre det. Men det er egentlig aldri noen som ser på den rapporten eller bruker det til noe etterpå eller noe sånt. 

Hanna: Jeg tenker at det er viktig å ha endringsvilje når man går inn i en sånn type prosess. At man skal opp til skyen. Det er et nytt system, og være forberedt på at man kan ikke jobbe alltid sånn som man har gjort, da. Det er viktig å ha det med seg når man går inn i et sånt type prosjekt. Også er jo ofte resultatet i andre enden. Det er jo bra. For man får mer effektive prosesser. Man får gått gjennom alt som du sa. Man får gått gjennom alle de gamle prosessene sine også får man nye prosesser. Så jobber man mer effektivt. Selv om man ofte tror at man jobber effektivt i utgangspunktet. Men man jobber effektivt fordi det er sånn man alltid har jobbet. 

Stian Alexander: Og det som er litt morsomt innimellom hvis man sitter med en kunde - for det har en tendens til at du kommer fra et system også bytter du til et skybasert system. Også er vi alle litt endringsmotstand i oss. Enten vi vil eller ikke. Vi kan tro vi er veldig endringsvillige, men vi har alltid litt motstand. Også har du en sånn implementerings periode som gjør litt vondt. For det er nye prosesser, du kjenner ikke skjermbildet. Du vet ikke hvordan du jobber. Kanskje du skal ha organisatoriske endringer i tillegg. Også kommer du til det punktet hvor du er blitt godt fornøyd. Også utfordrer det deg til å starte opp det gamle systemet, og teste. Dem blir jo så frustrert. 

Silvija: De glemte alle de der krøkkete måter å jobbe på. De hemmelige kodene de måtte huske og sånn.

Stian Alexander: Ja- Ingen av hurtigtaster sitter og kan aldri tenkes å gå tilbake igjen. 

Silvija: Men Hanne, et spørsmål til deg før du tar tilbake ballen. Hvorfor er folk så redde? Det er litt fascinerende fordi jeg tror dette poenget deres med endringsvilje er utrolig viktig her. Og kanskje man blir veldig komfortabel med de gamle klærne selv om de ikke passer helt. Hvorfor er vi så redde?

Hanna: Jeg vet ikke om vi er så redde, men jeg tror kanskje det handler om tryggheten. Det er kjent. Man går på jobb. Man vet hva man skal gjøre. Det her er prosesser jeg kan. Og man har kontroll. Man har 100% kontroll. Også flytter man opp i skyene, også er det kanskje litt mer automatikk. Systemet fungerer på en annen måte. Man må lære seg å forstå et helt nytt system. Og da blir man litt usikker kanskje. Og jeg tror på en måte at det er det som er hva går jeg til? Nå går jeg fra det trygge, det jeg kan. Det jeg er vant til. De prosessene jeg har til noe helt nytt. 

Silvija: Jeg tenker alltid på det gamle bildet hvor folk dytter et firkantet hjul, også har de ikke tid til å snakke med dem som prøver å dytte på det runde hjulet. Og jeg tror vi er litt sånn vi mennesker. Dette firkantede hjulet vet jeg hvert fall hvordan jeg kan få opp dit. Jeg orker ikke å forholde meg til noe før jeg har gjort dette. Og dette er kanskje et ledelses spørsmål også. Man må putte inn nok tid og nok motivasjon, både hos kunder og de som bygger det hos kunder til hvor utrolig mye både effektiviserende, men kanskje også litt morsommere det blir å jobbe med det nye?

Stian Alexander: Det er noe i det altså. Det er i veldig stor grad et ledelses spørsmål. Det å få til den endringsviljen ned i organisasjonen og forplante den begrunnelsen. Ikke bare det at folk får beskjed om at nå skal vi bytte. 

Silvija: Jeg kan dra en veldig kort parallell til meg selv, så skal jeg jo ha en ny bil som jeg fortalte Stian her om dagen. Jeg må ha meg en ny bil, og nå skal jeg ha elbil. Og det har vært en prosess for meg og nå blir det elbil. Og akkurat nå gleder jeg meg veldig. Jeg har prøvekjørt flere og synes det var veldig, veldig gøy også vet jeg at når jeg får den bilen så kommer det til å være en liten periode hvor jeg må vende meg til å ha sikkert litt rekkeviddeangst også må jeg få nye vaner knyttet til det å lade bilen. Være forberedt på det. Det blir jo en helt annen hverdag. Så jeg kommer sikkert til å ha et par uker der også hvor jeg kommer til å være litt sånn dette krevde og det var litt mer enn jeg hadde tenkt. Så kommer jeg sikkert til å være veldig fornøyd etterpå. For det er jo resultatet i andre enden man må fokusere på. 

Verden går fremover og videre og vi må tvinge oss selv til å kose oss med den endringen. Jeg smiler for jeg har akkurat vært gjennom det samme. Og vet du hva jeg har gjort? Jeg tviholder på min gamle Toyota Prius. 15 år gammel, og jeg prakket min Tesla på min pappa. Men min mann har også nylig gått over til Tesla, og han var så frustrert over den første snøen og at det var et eller annet med at den låser seg når han bremser og den driver å lader motoren, også ble det veldig ille når det var nedover og glatt og sånn. Så fant han ut at det finnes en knapp for det. Det finnes en spesiell vinterføre knapp. Så jeg tror det er mye sånn at du kommer i gang med et nytt system, også kunne du gjøre dette før også oja, sånn er det. Var det så enkelt. Okey, greit, glem det. Da går vi videre. Men det er som dere sier er det en tilvenning og det er ingenting som er perfekt. Men det er et poeng jeg vil spørre dere og si to ord om. Man er ikke ferdig når man har implementert et sånt system. Og det at man kanskje savner noe funksjonalitet eller har ideer om hvordan det kan løses bedre, der har man faktisk både en mulighet og kanskje en liten medarbeider plikt å komme tilbake til Columbi og til Visma og si at kan ikke vi utvikle det sånn? 

Stian Alexander: Joda, altså, du kan si at av de mest fornøyde kundene vi har, er jo de kundene sa om ikke ser det på det som et kortsiktig prosjekt, man bare bytte fase underveis. Man gå fra en implementering fase til den første drift fase og drifter videre og har gjerne raketter som er planlagt i fase to og fase tre og fase fire. Det er jo da det blir bra.  Og etter man har implementert det man tror, så er det jo gjerne det at det er da man kommer ut i de prosessene hvor man virkelig kan gjøre noe videre med arbeidsprosesser og den type ting. For da har man lært seg systemene og man lært seg hvordan man får gjort ting. Man kan effektivisere mye annet mer enn det man trodde tidligere.

Hanna: Nå skjer det jo noe i skyen mye raskere. Utviklingen går raskere. Det kommer ny funksjonalitet hele tiden. Så det er et system i utvikling. I stedet for at du får ny funksjonalitet to ganger i året, så kan du får det tre ganger i uka. 

Silvija: Og dette tror jeg er et veldig viktig poeng. For de får glede av alle de andres læring. Og om de har konkurrenter som er på det samme systemet så slipper man å konkurrere på IT. Man konkurrerer på hvor god man er til å snakke med markedet sitt. Hva er ens kjerne strategi? Mens IT bare funker. Og det støtter deg i stedet for å hindre deg. 

Stian Alexander: Det er vel ingen som ser på det med e-post som som et konkurransefortrinn. Det er hvordan du bruker e-posten som er det viktige. 

Silvija: Det er litt interessant i forhold til bransjemessige effekter. Fordi dere jobber med regnskapssystemer blant annet, eller HR systemer. Men det er ikke sånn at disse systemene kan bli så gode at det plutselig ikke er jobb for regnskapsførere eller HR-sjefer? 

Hanna: Absolutt ikke, tenker jeg. Men så sparer man kanskje tid på noen oppgaver da, som at man kan fokusere mer på andre oppgaver. Bare for å ta et bransje eksempel så er det jo kanskje et regnskapsbyrå hvor man ser at man kanskje kan jobbe mer effektivt med noen prosesser også kan man bruke mer tid på kundene, man kan være en rådgiver også finnes det sikkert mange andre eksempler fra bransjer også. Men bare for å ta et eksempel. Man kan bruke mer tid på kunden. Så man kan jo skape verdi i andre deler av selskapet. Eller gjennom andre oppgaver. 

Stian Alexander: Og det er jo ikke det å føre en Telenor faktura på riktig konto som er det som gir merverdi for kunden. 

Silvija: Det er veldig interessant, egentlig, fordi jeg tror regnskapsførere var redde når Excel kom. Og kanskje nå. De har bare fått mer og mer spennende oppgaver. Man har gått fra å føre inn linjer omtrent for hånd og sjekket at det balanserer til å føre bilag. Og nå har man gått fra bilaget fører seg selv, mens du fokuserer på strategisk analyse. Og tilpasning til den nye reguleringen også videre. Så du kan jobbe mer og mer strategisk og bruke dette verktøyet som et verktøy, ikke noe annet.

Stian Alexander: Ja, og det gir jo litt krav til regnskapsførere også at man faktisk endrer litt på kompetansen sin. Har endringsviljen der til å kunne tilby det kundene faktisk vil i fremtiden. 

Silvija: Og hvis man nå leter etter en regnskapsfører og den regnskapsføreren ikke har hørt om Tripletex, eller Visma løsningen, så finner du en annen regnskapsfører. De må følge med. For dette er en effektivisering man bare forventer.

Stian Alexander: Ja, og jeg tror det at sånn som i regnskapsbransjen er det viktig å finne en regnskapsfører som skjønner den bransjen du jobber i. Så du faktisk får råd og har litt erfaringer fra andre og vet hvordan ting gjøres og hvordan inntekt genereres på en litt bedre måte. 

Silvija: Dere, helt mot slutten vil jeg nevne et annet positivt eksempel som dere har inspirert meg til. Det er mange fordeler ved overgang til skyen. Vi snakket om effektivisering, vi snakket om fleksibilitet. Vi snakket egentlig ikke om sikkerhet, men der er det også dere og Visma som står ansvarlig for at det er oppdatert og trygt også videre. Vi snakket om strategiske muligheter for å jobbe mer med det man er god på og heller få systemet som en støtte i stedet for at du bygger businessen din rundt et gammelt IT system. Så har vi snakket om forbedrede arbeidsprosesser. Jeg vil si to ord om det sosiale. Er det sånn at man kan få koblet seg litt mer på tvers av avdelinger? Kan man snakke om selve jobben ved å tenke på utvikling av IT? Den sosiale siden av reisen til skyen, hva tenker dere der? 

Stian Alexander: Jo, du kan si at det er som alt annet. Det kommer an på hvordan du bruker teknologien. Vi ser jo at i dag så har du en enorm fleksibilitet i hvordan du jobber. Og det kan vi egentlig takke pandemien for. At vi har fått helt annen aksept for en annen arbeidsmetode enn vi hadde for bare tre år siden. Eller fire år siden er det kanskje nå. Dette med å kunne koble seg opp på teams, kunne jobbe på kryss og tvers av avdelinger av land. Det er jo sånn på et forhåndsintervju her hvor Stella satt som en av researcherne her, satt i Sør-Amerika og jobbet. Det fungerer jo helt fint. Vi har en helt annen grad av fleksibilitet. Og det at det er mye lettere å samarbeide på kryss og tvers av lokasjoner og den type ting. Men det er jo viktig innimellom å stikke innom kontoret og hilse på kollegaer også. 

Silvija: Det jeg tenker også - vet ikke, Hanna kanskje du kan kommentere, de prosjektene som ser ut til å være aller mest vellykket for leverandører som Columbi, det er de prosjektene hvor man ikke bare snakker med IT avdelingen hos kunden. Hvor man kan snakke med både topp ledelsen, med resepsjonisten og kanskje med noen kunder av kunden. Og det er ganske sosialt i seg selv. For igjen, man oppdager sin nye business på nye måter. 

Stian Alexander: Ja, du kan si at - nå skal jeg ikke avbryte, men hvis du havner i den situasjonen med at du bare prater med IT folk, da har du bommet. 

Hanna: Ja, helt enig. Og jeg tenker at en ting er at ofte har man IT til å drive et sånt prosjekt. I mange tilfeller er det kanskje de som drar i gang et sånn digitaliseringsprosjekt, da. Det er jo ekstremt viktig å inkludere alle. Og der er jeg litt opptatt av at ikke bare i prosjektet, det er jo en del av det. Men vi er opptatt av å levere løsninger hvor man kan involvere de ansatte også i etterkant gjennom at de selv fører reiseregninger eller leder godkjenner. En leder får tilgang til rapportene selv, så man ikke må drive å mase på folk. Når man skal opp i skyen så må man tenke på hvordan kan vi involvere alle i selskapet i de forskjellige arbeidsoppgavene så ikke en person blir sittende med alt selv. Det er veldig viktig når man skal i gang med sånne type prosjekter opp i skyen, da.  

Silvija: Er det noe viktig vi har glemt å snakke om? Suksessfaktorer i overgangen til en god skyløsning?

Stian Alexander: Ja, så du kan si at jeg vil kanskje si at snakker vi Visma og sånt så er jo alt løst. Eller ikke alt løst. Men de grunnleggende tingene. 

Silvija: Alt kan løses?

Stian Alexander: Ja, men det er litt viktig, tror jeg. Hvis man prater generelt og ikke se seg blind på sky for sky er ikke sky. Det er viktig å gjøre den researchen på forhånd. Er sikkerheten er ok? Er backup rutinene gode? Hvordan er oppgraderingsrutinene? For når det kommer til sånne begreper som er litt mote begreper og høytsvevende og sånt, så er det mange som bare installerer en server. Legger inn noe gammel jordbasert programvare der som blir oppgradert en gang i året. Så kaller de det en skyløsning fordi du har mulighet til å logge deg på hvor som helst. Og det er litt viktig at når man sitter der som kunde, så må man velge aktører som man kan stole på sånn at man ikke havner i den situasjonen at leverandører går konkurs og man mister dataene sine. Man har litt å gjøre der da.

Silvija: Man gifter seg, og da er det greit å vite hva man går til. 

Hanna: Det er jo noe med at man føler en viss trygghet ved å ha alt på sin egen pc selv om vi absolutt kan snakke mye om hvor lite trygt det er på mange måter. Så har man kontrollen selv. Og her overlater du kontrollen til oss sammen med dere og Columbi, da. Og da er det ekstremt viktig at at man har tillit til oss som leverandør, da. 

Silvija: På lang sikt. Det er stabilt. For man gir på en måte fremtiden sin i hendene til noen andre til å forvalte teknisk. Så må man selv stå for innholdet.

Hanna: Ja, det er noe med lønn, da for å ta et eksempel. Du er jo helt avhengig av at leverandøren sørger for at systemet er oppe og står hele tiden. Sånn at du er sikker på at du får ut lønna til riktig tid. Hvis ikke så er det du som lønningsansvarlig som blir sittende med alle de sinte telefonene fra de ansatte hvis ingen har fått lønn. Så du er helt avhengig av å ha et tillitsforhold til leverandørene. 

Silvija: Veldig bra. Tusen takk for en god prat om reisen til skyen, Stian Alexander Lie og Hanna Eid. Takk til dere som lyttet.

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.