Hei og velkommen til LØRN - 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN og denne podkasten som vi lager sammen med Columbi Micro og Visma. Jeg heter Silvija Seres og i dag har jeg besøk av Tor Egil Kristensen som er administrerende direktør i Columbi sees og i dag har besøk av Tor Egil Kristensen, som er administrerende direktør i Columbi, og Stian Estil, som er head of product in business models i Visma. Og vi skal snakke om digitalisering og grønn verdiskapning. Velkommen til dere to også. 

Stian Estil: Jo, takk.

Silvija: For det første - Tor Egil, vi kjenner hverandre litt fra før av. Jeg har fått gleden av å bli kjent med dere gjennom foredrag og har blitt utrolig inspirert og imponert over bredden på deres kunder. Og deres hands on felles utvikling med kunder. Og Stian, du må ha en av de kuleste jobbene i Norge. Så vi kommer tilbake til dette med nye business modeller drevet av data og digitalisering. Det tenker jeg det er mye å snakke om. Men hvis vi starter egentlig med å bli litt mer kjent med begge dere to. Vi starter da med gjestens gjest, med Stian. Også går vi da til sjefen Tor Egil. Og spørsmålet er hvem er dere og kanskje hvorfor synes dere at dette er et viktig tema. 

Stian: Nei, hvem er jeg. Stian fra Bærum. Jobbet i Visma i intet mindre enn 27 år. Det er jo en reise i seg selv og gift med Anita. 

Silvija: Det er nesten en diagnose.

Stian: Det er en diagnose. Jeg tenker mye over det. Det er en eget podcast, faktisk. Hvordan blir jeg selskapet i 27 år. Og har tre barn. Jenter. Altså fire damer i huset faktisk. Heldigvis en hannkatt også for å balansere det litt. Så det er meg. Så elsker jeg å stå på ski, og veldig glad i å lage mat. Og veldig glad i vin. Det er en fin kombo egentlig. 

Silvija: Hvor bor du?

Stian: Bærum.

Silvija: Det høres ut som vi må på middag  til deg. 

Stian: Ja, dere er hjertelig velkommen. Elsker å ha gjester også.

Silvija: Veldig bra. Vil du si to ord også om rollen din i Visma? 

Stian: Ja, det kan jeg gjøre. Head of Products. Egentlig ligger det cloud i mellom fordi mitt team i dag jobber bare med våre skyløsninger. Og de tilhørende forretningsmodellene. Så man tar seg betalt for software på en annen måte i skyen enn man er vant til i den gamle On Prime verden som man gjerne kaller det, da. Så jeg har produktsjefer som har ansvar for sine respektive skytjenester. Også har jeg en som faktisk rollen Price Manager som er en flink jente som heter Gry som bare jobber med faget prismodeller.

Silvija: Og det også er et helt nytt gem når vi her skybaserte SAS løsninger og man betaler annerledes på dem.

Stian: Definitivt. Abonnementsbasert er det lenge siden vi innførte, men at man også i større grad priser ut fra verdi og konsum. Det vil si fra users til usage. Man før tok seg betalt per bruker, så er det nå bruken som skal i stor grad bestemme hva det vil koste. Det er en stadig utvikling på den fronten også. 

Silvija: Tor Egil jeg kom til å slite med ditt andre navn, og Stian sitt etternavn. Estil og Egil. Jeg skal prøve å holde tungen rett i munnen. 

Stian: Det er fornavn, da. Hvem er du?

Tor Egil Kristensen: Jeg er daglig leder i Columbi, og akkurat når Stian fortalte hvor lenge han hadde jobbe i Visma, så kom jeg på at første februar i år så hadde jeg jobbet i Columbi i 30 år. Og det skal jeg minne han sjefen vår om. Eller kanskje han får høre om det på den podkasten her.  

Stian: En gullklokke det. Skattefritt, faktisk.

Silvija: Det blir en gull Apple Watch, da.

Tor Egil: Vi får se. Ja, nei. På fritiden, så er jeg ganske opptatt med badminton, faktisk. Det er en liten, morsom idrett i Norge.

Silvija: Er du god?

Tor Egil: Ikke nå lenger. Jeg var ganske god, ja.

Silvija: Det å få en nordmann til å innrømme det er ikke bare bare. Så det gleder vi oss til å se også. Men, du var med helt fra starten i Columbi?

Tor Egil: Nei, det var jeg ikke. Firmaet startet i 1986, også kom jeg inn i 1993. Så ikke helt fra starten, men ganske tidlig. 

Silvija: Ja, og du har ledet det lenge?

Tor Egil: Nei, i litt over to år.

Silvija: Si litt om Columbi. Super kult selskap fra Moss. En av noen veldig kule selskaper fra Moss.

Tor Egil: Du nevnte at du hadde blitt inspirert av å være hos oss og det må jeg si ditto tilbake. Det var veldig morsomme foredrag som du holdt for oss. Og lærerike. Vi har egentlig drevet veldig mange år og vært lykkelige som små. Også for 5-6 år siden tok vi en strategisk beslutning om at vi må vokse fordi vi trodde at det var den retningen verden gikk i og at vi ikke kom til å være relevante lengre om 5-10 år om vi fortsetter å være like små som vi var. Så vi har tatt noen bevisste valg i forhold til det og vokst mye de siste 4-5 årene. Så nå runder vi snart 50 ansatte. Og det betyr også at vi nærmer oss noen grenser i forhold til lovpålagte ting i bærekrafts sammenheng som blir et tema for oss som aktualiserer for oss fremover.

Silvija: Dere og veldig mange andre så det veldig, veldig spennende at vi får gått litt igjennom den reisen her. Og dere er da en re-selger av blant annet Visma sine løsninger. Og Visma lager regnskapsløsninger, lønningssløsninger. Gode helhetlige løsninger som nå etter hvert alle bor i skyen. 

Stian: Ja, og logistikk, ikke minst innkjøp og salg. Og det som er dere gjør også.

Silvija: Så business modellen her er et lite mellomstort-stort selskap, eller organisasjon sånn som Idrettsforbundet for eksempel, trenger egentlig noen andre som kan IT og til å ta seg av ITen sin og da kan de gå til en type Columbi. 

Tor Egil: Ja, det er riktig. Og i den konteksten vi har nå med Visma sine produkter så gjelder det administrative kontorstøtteprogrammer, da. Tidligere kalt kanskje regnskap og lønn. Men det er blitt veldig mye mer etter hvert. Men det er jo regnskap og lønn som er fagområdene som løses gjennom produktene til Visma. Så er det sånn at vi har også en avdeling hos oss som jobber med infrastruktur som nettverk, sikkerhet ikke minst - veldig aktuelt nå for tiden. Det er liksom et annet forretningsområde hos oss, da.

Silvija: Men til syvende og sist så høres det ut for meg som om dere er på vei til å være en slags IT as a service leverandør. Spesielt da på administrative og nettverksside. Jeg sitter å tenker på at jeg har hørt en veldig kul forklaring av SAS modell, fremtidens forretningsmodell for veldig mange bransjer. Og det er Schiphol i Amsterdam. Den enorme flyplassen. Og Phillips. Schipol har alltid kjøpt lyspærer fra Philips. De er naboer og det måtte være et godt forhold der. Men de har endret relasjonen. For de kjøper ikke et visst antall lyspærer hvert år. De kjøper lys som en tjeneste. De har laget noen funksjonelle krav på hva slags belysning de må ha, ute og inne, der hvor flyene lander, i tårnet også videre. Så får Phillips finne ut av hvordan dette leveres i år og om fem år. Og det som er veldig spennende er at for en får en innovasjonspartner med på kjøpet med disse modellene. Og jeg mistenker at det er en del sånne type forhold også mellom dere og deres kunder som da støttes av Visma. 

Tor Egil: Ja, absolutt. Og det er jo i den retningen egentlig alle leveranser går, og så tar ting litt lenger tid enn man kanskje tror og håper. For det er liksom noen forretningsmodeller som skal tilpasses og kundene ikke minst skal vende seg til dette at det det koster ikke 50 kr å kjøpe en ny lyspære hver gang det ryker, men det koster x antall kroner per år, også får du alle de lyspærene du trenger. I hvert fall har det gjort det for oss. Og generelt i markedet lengre tid enn vi har trodd og håpet. Men vi beveger oss i den retningen. Og det beveger seg i vår bransje - det blir ikke så lett å sammenligne med lyspærer, men i vår bransje beveger vi oss definitivt i en cloud retning også. Hvor både vi og Visma nå har bikket 50% av vår omsetning som handler om cloud. Og det øker stadig. 

Silvija: Det er veien verden går.

Stian: Veldig viktig rolle som Columbi også har er jo at vi leverer veldig standardiserte løsninger. Men mange kunder har noen behov som ikke vi løser. Og da har du rollen som du kaller system integrator. Sette sammen løsninger. Kanskje er det en bransje løsning. Hvis du tar Norges Idrettsforbund og et eller annet medlemssystem som ikke kommer fra Visma som er der du skal snakke med de løsningene vi leverer. Og da er partnerne våre utrolig viktig for å sy sammen hele det IT landskapet i skyen også. Det er viktigere enn noen gang. Og dette å flytte.  

Silvija: Vi har snakket med flere linker folk fra både Visma og Columbi, og et av de temaene vi hadde var denne frykten for å gå til skyen og frykten for å måtte kanskje starte på nytt. For det er en del gamle avhengigheter både i business modell, men også i løsninger. Og kanskje det noe tredjepartsløsninger som du tror du er helt avhengig av. Jeg har en teori her, og det er at det er ikke i nærheten så vanskelig å bygge disse tingene på nytt, fordi gjennom mange års bruk så har du forstått hva ditt behov er. Hva systemet gjøre for deg, og hvis du kombinerer det med godt på det, forstått mer helhetlige integrasjons løsninger, så går dette her egentlig fortere enn det de fleste tror. Har dere en liten oppfordring til folk som lurer på om de tør eller ikke tør ta steget til en sånn opprydding å gå i skyen?

Stian: Jeg tenker at nå er vi jo der at mange gjort det før de. Så du kan jo peke på han har gjort det og henne har gjort det. Og et har gått bra. Men vi ser at det er ganske stor endringsvegring ute ho skundene. Vi i Visma som jobber med det vi gjør må ikke gå i fellen og tro at alle andre er like interessert i det som det vi er. For det er de ikke. Regnskap og lønn er ikke kjernevirksomhet hos de fleste av våre kunder med unntak av regnskapskontorer, da. Så for de fleste av våre bedrifter som selger et eller annet eller lager et eller annet så er regnskap og lønn must have. Du må ha det. Men det er ikke spesielt interessant bortsett fra de som jobber på økonomiavdelingen, da. Når det kommer til logistikk er det litt annerledes. For der nærmer du kjernevirksomheten. Mer som går på hjerte av hva de faktisk driver med, ikke sant. Og det er for eksempel nå er vi i en fase hvor vi rett og slett legger ned alle de gamle løsningssystemene våre som er Windows baserte. Gode systemer, men vi har en tydelig sky strategi, og nå har kundene fått beskjed om at innen en eller annen dato dato så må du opp i skyen. Sånn er det. Og da er det veldig forskjellig hvordan kunder takler det. Og noen synes dette er helt forferdelig. De elsker det gamle lønnssystemet, og kanskje skal du gå med pensjon om et par år i tillegg. Så da å lære seg nytt selskap på tampen? Det er liksom helt uvirkelig.

Silvija: Er ikke det et privilegium, egentlig?

Stian: Ja, det kan kanskje du og jeg synes. Men det er helt tydelig at ikke alle kundene våre synes det altså. Og det er fordi lønnssystemet er bare et verktøy. Jobben de gjør er det som de synes er viktigst. Få utbetalt lønninger til riktig tid. Så skal du bytte verktøy. Du trenger jo ikke det, det funker bra det jeg har. Også kanskje ledelsen i den bedriften ser det fra et helt annet perspektiv. De tenker at vi skal opp i skyen. De ser total økonomien, besparelsene, og alt som hører med. Men når du kommer ned på den enkelte bruker så ser jo gjerne en bruk sin hverdag og hvordan det berører meg negativt eller positivt. Og det blir litt forskjellig fra person til person. 

Silvija: Men jeg tror det der med å bygge vilje til læring og endring hos folk, kose seg littegrann med mulighetene som endring skaper og så videre. Jeg tror det er en sånn organisatorisk reise som vi må få hos alle i de tidene vi går inn i nå. Og det, det som er fascinerende her er deres rolle kan bare bli mer interessant fordi tiden frigjøres fra å føre bilag eller for å sjekke syke dager eller feriedager til noe kanskje litt mer strategisk. Hvordan kan vi optimalisere arbeidsstyrken vår ut ifra hva jeg ser av disse lønnings dataene jeg har? Så hva tenker du Tor Egil?

Tor Egil: Når jeg tenker at akkurat det, både som du sa og Stian sa med at jeg mener ledelsen har en veldig nøkkelrolle i sånne skifter av teknologi. Fordi brukeren vil nesten automatisk være negative i en eller annen grad. Endring er ikke morsomt. Det er grunnleggende uønsket. Også er det ledelsen sin oppgave å motivere til det og ikke minst få med seg folk tidlig i prosessen og forankre dette. Og jeg pleier å si at prosesser som er dømt til å mislykkes er sånne hvor bedriftene går inn i det med en tanke om at nå skal vi bare flytte hele det gamle sky og jordbaserte systemet vårt opp i skyen, så skal vi fortsette å jobbe akkurat som før. Den største endringen er at man må gjøre om på arbeidsprosessene. Det er ikke bare et nytt system. Og vi var jo med på skiftet i fra DOS til Windows en gang. Det gjorde også vondt. Men dette er enda helt annerledes, fordi nå skal vi i tillegg til å få helt ny teknologi, så skal vi også skifte arbeidsmetodikk. 

Silvija: Jeg tenker også at man må nesten begynne å følge med, eller så blir det på et et tidspunkt umulig å hoppe på toget. Jeg så i sosiale medier her om dagen en veldig fin påminnelse om at det var en gang i tiden hvor professorene gikk å demonstrerte mot kalkulatorer på gata. Apropos den diskusjonen om ChatGPT. 

Stian: Jeg så det. Jeg så akkurat den artikkelen faktisk.

Silvija: Og da er det sånn at vi kan ikke forby folk å bruker ChatGPT, men etter hvert, hvem skal bruke de som ikke bruker de nye verktøyene, ikke sant? Og det er litt sånn med skyen også. Etter hvert blir det nødvendig for å kunne rapportere på alt det man skal rapportere på. For å kunne tilfredsstille lovens krav. Og tilfredsstille ris krav fra kunder som etter hvert forventer det. Så jeg tror at hvis vi kan inspirere hverandre og ta den reisen så tidlig og så optimistisk eller positivt som mulig, så tror jeg vi har gjort hverandre en veldig stor tjeneste. 

Stian: I Danmark så kommer det en ny bokføringslov nå fra 1 januar 2023. Den er litt interessant, for den gjelder bare skyløsninger. Og hvis et regnskapssystem ikke er skybasert, så blir det den nye erverv styrelsen som det heter som driver den prosessen i Danmark, hvis det er eldre Windows baserte løsninger, så går det under spesial løsninger. Da er det et eget lovverk for det. Men dit er det ingen som skal være lenge. Alt skal i skyen. Egen lov for det. 

Silvija: Det er sikkert en lov som etter hvert kan automatiseres delvis eller følges opp så det er lettere å følge avvik også videre. Og jeg tror litt sånn tvangs drevet innovasjon kan også være. Pisken fungerer også hvis vi må bevege hele samfunnet litt fort, da. Men dere, det er noe bærekraft oppi dette også. Og det er to ting jeg har tenkt på når det gjelder bærekraft allerede i det dere har snakket om. Det ene er at ESG. Vi har snakket før om SDG, Sustainable, Development Goals. De 17 fine farger i disse rundingene også videre. Nå snakker man om ESGer fordi man har delt det i tre kategorier. E for Environment, S for Society og G for Governance, hvor E er den grønne type bærekraft. S er den røde samfunnsrelatert, rettferdige arbeid, ikke barnearbeid også videre. Ikke polariserte samfunn, ikke minst. Og G er mer Governance, innovasjon, økonomi, regulering som støtter og ikke hemmer innovasjon. I det dere snakker om så hørte jeg for eksempel en del S fra ESG. Fordi bærekraft i arbeid dreier seg om folk som har sjanse til å lære seg det nye, og jobber med de nye effektive løsningene for å beholde jobben sin. Være konkurranse dyktige. Jeg vet ikke om jeg hørte så mye grønt. Så jeg er litt nysgjerrig på hvor det kommer inn. G har jeg hørt blant annet i denne loven i Danmark for eksempel. Det er definitivt en lov eller forskrift som fremmer innovasjonstakten og ikke en sånn super kontrollerende lov som stopper deg fra å kunne gjøre det ene og det andre fordi du ikke har en printer på kontoret. Så, hvordan henger innovasjon, digitalisering, skybaserte IT-løsninger med bærekraft? Hvem vil starte? 

Tor Egil: Ja, jeg kan godt si at jeg tenkte på noe mens du snakket Stian som var definitivt på G, da. Og som er en helt annen verden nå i skyen, enn det det var på jord. Og det har å gjøre med takten på nye versjoner som releases fra deres side. Før i tiden var det sånn at vi som var partnere var ute hos kunden og hvis han fikk et problem, eller skulle bytte operativsystem eller gjøre et eller annet, så installerte vi en ny versjon sånn at den skulle være oppdatert. Det skjedde kanskje en gang i året. Nå var vi på et sånt informasjonsmøte i høst, og da fikk vi vite at inntil oktober eller noe så hadde det vært ca. 2400 oppgraderinger av Visma Nett Payroll i da 2022. 

Silvija: I løpet av året?

Tor Egil: Ja, jeg tror det var 3000 før året var omme. Så sånn 10 om dagen da, hvor det slippes ny funksjonalitet, gjøres feilrettinger. Visma har kontroll på bevegelsene til brukerne. Kan se hva er det som tar tid og lage gode løsninger basert på enten maskinlæring eller AI teknologi for å optimalisere løsninger. Og det går så fort i forhold til det de gjorde før hvor vi var på en måte litt deres forlenga arm ut i markedet. Hører litt hva er det kundene sliter med. Rapportere dette tilbake til Visma som kanskje forstod eller kanskje ikke forstod hva vi mente og kanskje lagde løsninger som traff eller kanskje ikke. Og sånn holdt vi på. Så det er blitt en helt annen verden med tanke på utviklingstakt og hvordan endringer treffer sluttbrukerne. 

Stian: Det var bare under covid, ikke sant. I starten av covid når myndighetene begynte å legge på plass regelverk for refusjon, permisjon. Det traff lønnssystemene øyeblikkelig. Og da satt våre folk - altså de kodet jo om natten for å få på plass parametere som fanget opp de nye endringene i regelverket for refusjon av permisjon og alt dette. Og dagen etterpå kom folk på jobben og da sto de nye reglene klare i lønnssystemet. Det er sånne muligheter man har i skyen i on prime verden. Ekstremt lite bærekraftig for å si det sånn.

Silvija: Og det er det ganske vanskelig å forstå alle disse reglene, også rundt både ferie og lønn og skatt og pensjon og forsikring og sånt. Over natten måtte man plutselig betale 5% for lønninger over 750 000 også videre. Så hos dere er det ett sted man endrer det i systemet, også slipper alle de andre kundene å tenke på dette. Så det å kunne holde takt med regulering. 

Stian: Det er på en måte skyen på sitt beste det. En ting er jo at vi skal holde takt med regulering, men vi gjør dessverre feil også. Det er feil i programvaren vår av og til. Og konsekvensen av at vi sender ut en versjon av Windows. En windows programvare som skal lastes ned og installeres hos tusenvis av kunder. Så oi, der var det en feil. Vi beklager, det kommer en fiks på det neste uke. Da må alle gjøre hele jobben en gang til. Og det er ikke gratis det heller. Så det er mange fordeler rundt spesielt akkurat det i skyen altså.  

Silvija: Når det gjelder S, så tror jeg anti polariserte samfunn, samfunn som har tilgang til kunnskap hvor små bedrifter for eksempel har mulighet til å utvikle seg, overleve og innovere og ikke bare de største gigantene gjør det. Der tenker jeg begge to bidrar veldig mye. For det er ikke sikkert - hvis det bare er monopolister som hadde drevet, så ville det vært null kontroll på priser. Så jeg tror dette med å gjøre innovasjoner tilgjengelig for en okey pris og for en okey prosess for både de store og små bedrifter. For meg er det også sosial bærekraft.  

Stian: Ja, godt poeng det. Det er kanskje ikke det vanligvis folk tenker på, men det er absolutt det. 

Silvija: Det er en av de tingene under S, tror jeg. Også er det rettferdighet og likeverd og dere har eksponert i hvert fall i denne serien ganske mange flinke damer. Og dere jobber veldig hardt begge bedrifter med å ansatte bredt. 

Tor Egil: Ja, jeg tror egentlig på både Visma og bi er i nærheten av cirka 50% kvinneandel, og det det er ganske bra i tech verden. 

Silvija: Det er utrolig bra i tech verden.

Tor Egil: Så vet jeg ikke fra vår siden hvert fall, så er jeg ikke helt sikker på om jeg er kjempe bevisst valg, men vi har vært bevisste på - eller vi har aldri hatt noen tanker om at vi skal diskriminere noen på noen måte. Så det er bare et resultat av at nå er det de flinkeste folka, de som vi velger til våre ledige stillinger. Og de som velger å begynne hos oss. For det er også et issue. Det har blitt 50% damer, og vi er kjempeglad for det. 

Silvija: Dere snakker forresten noe om - som jeg har vært veldig opptatt av i det siste, og det er jeg syns vi blir så veldig sånn ensporet når vi snakker om kvinner og teknologi, særlig når det er 8. mars for da er det mere kvinner skal studere IT, ikke sant? Jeg er ikke sikker at det er nødvendig. Jeg tror kvinner kan studere akkurat hva de vil, og så vil de til slutt være flinke brukere av teknologi fordi de brenner så mye for oppdraget sitt. Så vi hadde et eksempel med en samtale her med dame som startet med fashion i utgangspunktet, og så er hun kunde Success Manager nå. Så det å være opptatt av å gjøre ting godt. 

Stian: Det er et kjempebra poeng. Og jeg sier til min 17 år gamle datter som har søkt seg inn på ambulansesjåfør studie nå, så har jeg snakket med henne om dette. Hun er kjempegod på IT. Hun har fått seg Mac, iPhone, og hun fikser og ordner og lager videoer og lager musikk og kan så mye. Og hvis hun da ikke er fornøyd med å være ambulansesjåfør, så kan du bare begynne å jobbe med IT. Og det er jo sånn det er med mange unge nå om dagen. Inkludert alle kvinnene, ikke sant. 

Silvija: Jeg tror jeg skal mindre og mindre se på CV din og hvilken grad har du fra hvor. Og heller se hva vil du jobbe med og hvordan lærer du for livet og hvordan utvikler du deg? Jeg tror det blir mange kjempe spennende jobber for damer som er oppdragsdrevet. Og det bringer oss også tilbake til ESG, for det er to ting jeg vil berøre i denne samtalen når det gjelder bærekraft. Det ene er at det er ikke bare en modenhets greie. Jeg tror dette er året hvor vi har gått fra å prate om det i festtaler til å anvende det. Være praktiske om det. Og det gjør vi ikke bare fordi vi har sett lyset, men jeg tror vi har innsett at dette er nødvendig for å få bedre finansiering. Man får bedre rente fra bankene hvis man kan tilfredsstille deres bærekraftige KPIer. Partnere, jeg antar at Visma vil ikke jobbe med bedrifter som ikke oppfører seg ordentlig med ESG og tilsvarende. Og dere vil ikke kjøpe software eller vært re-selger for noen som oppførte seg som Uber, da. Nyansatte kunder. Jeg tror alle vi begynner å bli opptatt av at ting er ordentlige og at det tenkes langsiktig. Så hvis dere kunne sagt litt om det. Ser dere effekten på nyansettelser? Ser dere effekten på rekruttering? Vi har så vidt vært litt inne på det. 

Tor Egil: Ja, der er sikkert Visma Software og Columbi Micro på litt forskjellige steder. Vi er jo en bedrift som er under grensen for å bli truffet av disse formelle kravene. Men vi merker jo for å svare på spørsmålet ditt Silvija, så merker vi veldig godt at fokuset rundt disse temaene er større. Både fra kunder som er så store at de treffes av disse kravene og for så vidt andre som bare er litt fremme i skoen og vil være forut for sin tid. Så kommer det forespørsler om det og vi merker også det på ansettelsesprosesser. Spesielt kanskje - jeg har kanskje ikke belegg helt for å si det, men jeg har en følelse av at jo yngre de som skal begynne hos oss, jo mer opptatt er de av dette. Så må vi ta det litt steg for steg hos oss, men det står på agendaen i styrerommet om dagen og vi kommer til å gjøre noe.

Silvija: Konkretisering?

Tor Egil: Ja.

Silvija: Veldig spennende. Og der er dere ikke alene. Jeg tror dette er året for de gode konkretiseringen. Jeg så noen tall. De største finans investeringsselskapene i verden har gått i et par sånne konsortier, ikke sant, hvor de forplikter seg til å bare investere i selskap som oppfyller noen bærekraftsmål. En av målene er å bli karbonnøytrale inn 2050. Og dette er de største investeringsselskapene, og de kan ikke investere i selskap som ikke har forpliktet seg til å være karbonnøytrale innen 2050. Og veldig mange hvis du spør hva betyr bærekraft for deg, så kan de si vi skal bli karbonnøytrale innen 2050. Men hvis du ser på alle de og lurer på hvor mange av dem har faktisk handlingsplaner på mellomlang sikt. Det kan være innen 2035, kanskje. Hva tror dere? Tenker dere 5%? 90%? Et sted i mellom?

Stian: Jeg vet ikke, men jeg er redd det er litt få.

Silvija: 20%. Så de har en strategi. De sier det, men de vet ikke hva det betyr i praksis. Så jeg tror at hele verden er på denne reisen med å konkretisere hva betyr bærekraft for oss? Hvordan måler vi det? Hvordan rapporterer vi på det? Og sånn sett tenker jeg dere er på et veldig godt sted og riktig sted, ikke sant? Så det at styrerommet lurer på dette her, Men også alle ansatte lurer på hva vil vi det skal være? Det er en kjempeviktig og veldig, både konstruktiv og nødvendig prosess, tror jeg. Men har dere noe rapporterings hjelpe verktøy som kunne hjulpet bedrifter i Visma. Jeg tror dette blir et stort produkt behov også.

Stian: Definitivt. For Visma sin del, vi har jobbet med bærekraft lenge. Vi har mange ikke snakket så mye om det fordi det er ingen som har brydd seg så veldig. Hvert fall har vi trodd. Det er som du sier at nå er ESG på en måten ordentlig på førstesiden, så nå får vi bli flinkere å fortelle om alt det vi gjør da. Og så er ikke vi så veldig berørt akkurat utslippet og sånne type ting vi lager tross alt software liksom. Så det er litt enklere, kanskje. Men som du sier produktene våre. Det er klart at veldig mye av det en bedrift konsumerer og kjøper inn, og som som gir et CO2 avtrykk kommer jo gjennom våre løsninger. Så gjennom reiseregninger og utlegg så får man jo alt det de ansatte gjør, ikke sant. Og i ERP systemene, nesten alle inngående fakturaer går jo den veien. Så alt de kjøper inn til eget forbruk, til produksjon eller til videresalg går gjennom våre systemer. Så det er masse data vi kan hente. Og vi kjøpte et selskap som vi hadde pressemelding på i går som heter Sonja. Et lite norsk IT selskap. 

Silvija: Reiseregninger.

Stian: Reiseregninger, ikke sant? Og det de har gjort er jo å virkelig tenke en i reiseregning. Og kanskje spesielt awareness, sånn at de ansatte når du legger inn at de har vært på fly og sånn og sånn så får du opp at dette tilsvarer 700 trær denne flyturen, og kanskje neste gang kunne du gjort noe annet i stedet for å fly. Og det andre er å samle dataene som innsatsfaktor til klima rapportering til de som blir berørt av de kravene. Også er det spennende i forhold til EUS taksonomi og rapporteringskrav. I hvilken grad vil også mindre bedrifter bli truffet av det. Og en ting er om de er lovpålagt, men en annen ting er at kundene deres vil kreve det. Og der har vi spennende initiativer i våre løsninger nå for å gjøre det lett for våre kunder. Og hvert fall få ut god klimarapportering og klima bevissthet gjennom det vi har av data i våre løsninger. Så det mest konkrete vi gjør nå er i Visma Expense hvor vi tross alt har en million brukere i Norge. Både i private bedrifter og i kommune i Norge. Og det å da bygge awareness først og fremst og god klima rapportering gjennom Expense og de appene vi har, da treffer vi utrolig mange av norsk arbeidsvirke, ikke sant. 

Silvija: Jeg tenker at dette er kjempespennende for tror gjennom tall kan vi forstå ting, og så kan det være mye nonsens i de tallene også, så man må kombinere dette med skikkelig sånn common sense. Jeg har jobbet litt med fiskeribransjen og det det er veldig spennende å se at de har også gått fra å snakke om bærekraft og fiskevelferd litt sånn. Det kommer noe AI og de fikser alt til at nei, vi har tre sorte hull eller kritiske punkter i våre - la oss si vi snakker om oppdrett, ikke sant. Så er det fiskefor. Det er soya eller proteiner som da ødelegger regnskogen og så videre. Det må fikses. Kritisk punkt nummer to Flytransport. Fiskene kjøres til foredling med fly. Det er helt unødvendig. Hva kan vi gjøre for å ha mer lokale verdikjeder? Nå plutselig glemt punkt nummer tre. Slam. I disse fiskeværene, så faller det mye slam ned. Hvordan kan man bruke det til fiskefor, kanskje. Eller til oppvarming, bio eller annet. Tenke resirkulert. Og så har du sånne ting som fiskevelferd. Det er så utrolig spennende at man plukker seg ut tre-fire missions. Ikke sant? Og dette skal vi måle Dette skal vi forbedre så så mange prosent innen ett eller to år. Istedenfor å snakke om hvor mange plast skjeer har eller kuttet ut. Under korona sa vi at vi har vært så flinke fordi CO2 utslippene ble halvert for veldig mange bedrifter. Selvfølgelig, fordi vi reiste ikke. Men rett etter korona hopper vi tilbake på de flyene og er helt ukritiske. Må vi virkelig kjøre hele den bedriften på den konferansen, eller kunne vi hatt gode lokale møtesteder også hvert år er det 25% av bedriften som møtes. Og resten gjør vi gjennom hybride digitale gode løsninger. Eller kanskje det er nødvendig å møtes en gang per år. Men da være litt mer bevisst på hva du gjør når du først møtes. Ikke snakke med alle de samme som du snakket med på kontoret hver dag. Så jeg tror den her konkretiseringen som relaterer til business som er utrolig spennende trend nå. Og der tenker jeg det hadde vært spennende å høre om et par kunder hos dere. Jeg har hørt at dere jobber med blant annet Hansen fra Helly Hansen som lager overlevelses drakter. Og jeg har hørt at de lager så gode drakter at det blir litt mindre svinn. Og det er jo bærekraft. 

Tor Egil: Ja, de lager hvert fall gode drakter. Det er jo to type drakter som de leverer i hovedsak. Det er disse rednings draktene som flyr fram og tilbake til oljeplattformene i Nordsjøen. De er produsert i Norge, en av få teko bedrifter som er igjen i Norge faktisk. Så de de sitter i Moss og så er det disse redningspakkene som forhåpentligvis skal ligge pakken sin helt til de går ut på dato, nemlig de som ligger om bord på skip. Men de draktene som er i bruk hele tiden og er ute på flighter flere ganger i uka er av veldig god kvalitet. Og de benytter seg også av en utleie modell som gjør at disse draktene blir å egentlig utnytta maks da. Det er ikke noen drakter som henger henger i skap rundt omkring og venter på neste gang man skal ut om en måned eller tre, liksom. De er i bruk hele tiden.

Silvija: Overlevelse som en tjeneste? Så bra. Da det sikkert også noen garantier der, kanskje de også kan tracke ting på disse draktene, så jeg synes det er veldig spennende konsept. Det minner meg litt om Patagonia som er en av mine store favoritter som kom og sjokkerte hele verden på en Super Bowl for ti år siden kanskje. Dette koster 1 million dollar for ett minutts reklame på de skjermene. Og de hadde et stående bilde der det sto "don't buy this jacket" Og så var det en forklaring på at det de egentlig mener, og de mener alvor med sin bærekrafts satsing  at denne jakken har så stort bærekrafts avtrykk i materialer i vannkrav og transportkostnader at ikke kjøp unødvendige jakker. Så den jakken som du har fra oss. Den varer lenge, bruken så lenge du kan, og så kan du heller, hvis du absolutt ikke vil ha det fordi du vil ha enda en farge, gi den til også gir vi den til noen som trenger. Og jeg tror at gjennom dette så har de faktisk attrahert seg noen av de beste hodene. Noen av de beste kundene. Noen av de beste partnerne. I hvert fall noen veldig spennende investorer. Så det er tosidig effekt. Å være litt foroverlent i skoene sånn som du beskriver. Så har jeg et spørsmål også om Marina Solution. Det er også en litt spennende kunde hos dere som vi ikke har snakket om før. Har de noen bærekraftige perspektiver?

Tor Egil: Ja, nå kjenner ikke jeg hva de snakker om på styrerommet, og det er heldigvis. Men det som vi opplever, hvert fall det er at de har virkelig tatt spranget helt 100% ut i skyen. De leverer jo løsninger til bryggeanlegg og for så vidt også fiske industrien. Men når det gjelder det vi leverer der, så er det kontorstøtte systemer, og der er de helt helt skybaserte nå, og har gjort noen beregninger på at de har spart en del penger på det da med ved at de ikke trenger lenger å ha egne servere og ingen kostnader lenger til det vi pratet om i stad, med oppgraderinger og så videre. Så de  valgte sikkert en strategisk beslutning om at det var det de skulle gjøre, og har lykkes veldig bra med det.

Silvija: Kan jeg bare spørre deg i forhold til rapporterings verktøy. Kunne sånne bedrifter som Hansen Protection og Marina Solution hatt noen glede av at - dere samlet tross alt ganske mye administrative data og disse data i forhold til kanskje reiseregninger i forhold til fravær, i forhold til utvikling som da påvirker kanskje lønnsstige og så videre Det kunne brukes i noen målbare eller målsatte rapporter?

Stian: I høyeste grad kan det det. Og det er en av de e-tingene da som vi jobbe med i produktene våre nå er jo å se på hvordan vi kan bruke de dataene til rapportere internt i bedriften da. Vi har jo ikke tilgang til kundens data i skyen. Det er kundene som eier de, og vi kan bruke det til aggregerte formål. Men utover det så kan vi hjelpe kundene til å bruke det til blant annet måling innenfor e-en, da ikke sant. Der er det ganske mange spennende initiativer vi har. Visma kjøper stadig opp nye selskaper også, så blant annet har et selskaps som heter Smart trackers som er en del av Visma i Nederland, som har en helt ESG plattform som er for bedrifter som har mange forskjellige systemer som de ønsker å samle data fra for å få en helhetlig bærekrafts rapportering, da. Det kommer litt an på perspektivet. Størrelse på bedriften, bransjen og hvilke behov de har. Men det vi kommer til å levere i Visma Software sine løsninger er for de som trenger en veldig standardisert pakke hvor det er godt nok. Så får man det som en del av disse standard løsningene våre. Så vil det være andre av våre kunder som er mye bredere behov som trenger spesial verktøy å samle fra. Kanskje de har produksjonssystemer og sånne type ting i tillegg, da. Da blir det litt mer komplekst.

Silvija: Jeg tenker også Employee Happiness Index så alle disse greiene som er vanskeligere å tracke, men desto viktigere trekke i disse hybride tider etter Covid og sånt. Så det jeg får vibber av her Tor Egil er også en slags utviklingspartner. Dere er en IT leverandør. Men gjennom et langsiktig partnerskap fra kunder så blir det ofte at man utvikler seg sammen også på sånne ting som ESG. 

Tor Egil: Ja og en masse andre områder. Vi kom jo veldig tett på kundene i en veldig viktig prosess de har som de skal løse. Så absolutt. Og der blir jo ESG etter hvert da mer og mer naturlige deler av et sånt samarbeide. Og så får vi se hva hva produktene kan tilby etter hvert. Det er jo hvertfall sånn at vi i stor grad sitter med de nødvendige dataene, så det gjelder jo bare å få det satt i system.

Silvija: Dere. Jeg har lyst å spørre dere om et lite dilemma jeg har når det gjelder skyen helt sånn på slutten. Disse server farmene, vi hører av De bruker så forferdelig mye energi. Er det ting som da sånne leverandører som Visma kan jobbe med?

Stian: Definitivt i forhold til de vurderingene vi gjør da. Når vi skal velge leverandører. Så er det en viktig del av det. Og så er det jo - jeg har ikke sånne nøyaktig tall på det, men man ser rapporter som viser at summen da av det som man bruker av strøm ved å plassere det på et felles sted, er mye mindre enn hvis alle har hver sin server. Vi bruker stort sett Microsoft og Amazon som våre datasenter leverandører som er blant de ledende i verden og og veldig gode og bevisste på disse tingene da, så. Men det er jo en del over hele E-en det også. At vi bruker fornuftige strømleverandører til datasentrene. 

Silvija: Veldig bra. Jeg lurer på om vi kan prøve å oppsummere. Og da kan jeg kanskje spørre Tor Egil først, også deg Stian? Hva er du mest overrasket over i denne samtalen og hva tar du med deg videre? 

Tor Egil: Nei, det er kanskje at det er åpenbart at ESG er på kartet for å bli her. Og det er noe både store selskaper og små selskaper sånn som oss må ta innover seg og ha et forhold til. Og ikke bare som du sa nevnt i festtaler, men faktisk gjøre noe med. Ellers kommer både kunder og ikke minst ansatte til å kreve mer.

Silvija: Konkretisering og strategisk bruk av bærekraft begrepet. Til syvende og sist egentlig bare langsiktig tenkning. De 17 målene dreier seg om å virkelig tvinge seg selv til å tenke mer enn tre år frem i tid. Så det er bra for oss alle sammen og får lov til å tenke litt lengre frem i tid også.

Tor Egil: Definitivt.

Silvija: Stian, hva tenker du?

Stian: Det ene er ingen overraskelse, du bekrefter - du er jo mange steder, så du bekrefter også det vi opplever at dette er året ESG virkelig havner på forsiden. Det er et tema som mange bryr seg om. Vi ser kunder som begynner å spørre også. Det som jeg ikke har tenkt så mye på som du nevnte er jo at innenfor G-en i ESG, det vi gjerne kaller operational excellence - altså det å ha smarte bærekraftige prosesser, at det faktisk også dekkes av G-en. Man har lett å tenke på G-en som anti korrupsjon og anti hvitvask og sånn type ting. Ikke snusk. Men at det også har med effektivisering og digitalisering å gjøre er et viktig poeng det også. 

Silvija: Jeg vil  bare legge til en liten ting til. Jeg tror vi blir veldig sånn sorte og hvite på dette med bærekraft. Og vi er for alt. Og det blir litt sånn tenårings opprørsk stemning rundt dette her. Men i denne saken vi hadde rundt Fosen. Med reinsdyra versus vindkraft, så ser vi veldig tydelig at veldig mange av disse 17 bærekraftsmål, til og med innenfor samme kategorien innenfor E, for eksempel, kan være i konflikt med hverandre. Og der har vi da rent energi i konflikt med naturmangfold, som det blandes følgelig også inn en S krav på urbefolkningens rettigheter og så videre og kultur. Men vi kan ikke maks se ut på alt. Så jeg tror at bedriftene gjør veldig godt og velge seg et par områder som de virkelig printer på flagget sitt. De bruker som en del av sin identitet, og sier at dette skal vi satse på. Og det trenger ikke alltid være CO2 og karbonfangst, eller liksom. Antall kilometer reist. Det er så stort palett og det er så veldig fint øyeblikk sammen med sine ansatte bruke valgene mellom disse ESG-ene til å definere seg selv. Hva slags selskap er vi? Hvem vil vi være? Hvem vil vi skal jobbe hos oss? Hvordan skal vi gå inn i fremtiden? Og der tror jeg at folk må skjønne at du kan ikke gjøre alt på alle 17 mål, men du må virkelig mene det på et par av dem. Og da da må du syns på de valgene du tar. Og det tror jeg de selskapene som gjør de valgene nå, de vil virkelig vinne både ansatte, sånn som Tor Egil sa, dere vinner ansatte som vil til dere fordi en tydelighet og kunder og partnere og finansiering.

Stian: Det er bra ting det. Et eksempel på et fokusområde som vi har gjort. Vi hadde mye svinn i kantinen. Når vi endret måten folk får mat på, nå får folk porsjoner. Små porsjoner. Så kan de ta mer hvis de vil. Så står det på store skjermer hvor mye faktisk svinn vi nå har hver eneste uke på matsvinn i kantinen vår. Det er gode konkrete tiltak som alle klarer å forstå.

Silvija: Det er en kjempegod idé, og jeg smiler litt nå for jeg har akkurat snakket med en venn som har røykt hele livet. Så slet han veldig med å slutte. Så sluttet han. Så lurte jeg på hvordan, så sier han at han bare sa på jobben - eller han sa til sjefen også sa sjefen at dette skal skje. Så sa sjefen ute foran alle at han slutter fra i dag. Ikke mer røyking. Så hadde de en teller på veggen på hvor mange dager han har gått uten røyk. Og hele kontoret heiet på han etter hvert. Da kan du ikke begynne å røyke igjen. 

Stian: Det er skikkelig tap.

Silvija: Så litt sånn heie på hverandre og støtte hverandre i denne reisen tror jeg er en veldig fin greie. Men da må man være tydelig på de valgene man tar. Dere, tusen takk for en kjempefin prat. Jeg lærte masse.

Stian: Takk det samme.

Tor Egil: Takk det samme.

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.