Hei og velkommen til Lørn 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På learn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn og denne podkasten som vi lager sammen med Columbi.  Jeg heter Silvija Seres og i dag har jeg besøk av Jon Henrik Sogn, teamleder utvikling i Columbi, og Benjamin Buan, system developer i Visma. Vi skal snakke om kunstig intelligens i hverdagen og hvordan det kan brukes konstruktivt i de jobbene som vi berører i denne samtalen. Velkommen til dere to også.

Jon Henrik Sogn & Benjamin Buan: Tusen takk.  

Silvija: Før vi setter i gang med AI-nerding, som jeg mistenker at det blir litt av her, så har jeg lyst til å bli litt kjent med dere. Vi starter alltid med gjestens gjest, og det er Benjamin i dette tilfellet. Så går vi til Jon Henrik. Spørsmålet er hvem er du, og hvorfor ble du sånn?

Benjamin: Hei, jeg heter Benjamin. Alltid vært veldig glad i matte, ikke fullt så glad i alt som har med det fysiske å gjøre, da kan ting gå feil, men hvis alt er på en datamaskin så er det veldig greit, du kan alltid bare prøve på nytt igjen hvis noe ikke går som du vil. Så da fant jeg ut i ganske ung alder ut at det var data jeg hadde lyst til å drive med. Så kom jeg opp til universitetet og fant ut at AI er ganske gøy det også. Når jeg har studert har det skjedd veldig mye kult innenfor AI, og det fortsetter nå også etter at jeg er ferdig som student med AI. Så jeg har egentlig bare funnet ut at det er noe jeg synes er ganske kult å jobbe med, og gøy å kunne være med på den utviklingen, og se alt som er mulig med den nye teknologien.

Silvija: Hva gjør du i Visma?  

Benjamin: I Visma så jobber jeg med AI, prøver å se hvordan vi kan bruke all den nye AI-teknologien inn i våre produkter. Prøver å lage ting inn i Visma-produktene som bruker AI på en god måte, som kan automatisere prosesser for kundene våre.

Silvija: Veldig spennende. Vi kommer tilbake til tema. Hvem er du?  

Jon Henrik: Heisann, jeg heter Jon Henrik, jeg er teamleder på utvikling hos Columbi. Jeg ble vel sånn fordi jeg fra tidlig alder begynte med datamaskiner og hardware, videreutviklet seg til software, og finner egentlig alt som er innenfor teknologi kjempeinteressant. Så jeg er stort sett innenfor alle felter, også AI.  

Silvija: Dere må fortelle meg om dere har en hobby, for dere ble veldig profesjonelle i introduksjonen. 

Benjamin: Jeg beklager det, men jeg er veldig glad i å spille basketball, spiller på Centrum Tigers her i Oslo. Det er min store hobby.

Silvija: Det er litt fysisk da. 

Benjamin: Jeg liker å ha blanding, mye nerding foran PC-en, men liker også litt komme seg ut av det, være litt fysisk aktiv. 

Jon Henrik: Jeg drev med basketen da jeg var liten, men sluttet fort med det. Jeg går stort sett turer i skogen, det synes jeg er ålreit ved siden av. Ellers er flesteparten av hobbyene mine relatert til automatisering og digitalisering av ting hjemme. 

Silvija: Det er sikkert sånne smarte hjemmeløsninger som du mekker på. 

Jon Henrik: Ja, de finnes.

Silvija: Veldig bra. Dere, jeg har jobbet med algoritmeutvikling i snart, jeg vet ikke, forferdelig mange år, 35 år kanskje. Jeg har vært litt frustrert nå i juletider, når alle snakket om Chat GPT som om AI var noe helt nytt. For AI går langt tilbake, kanskje 60 år tilbake. Men det har skjedd en revolusjon, både for fem år siden, for tre år siden og for ett år siden. Det har skjedd en liten revolusjon nå i juletider også, det er noe med bevisstgjøring og tilgjengeliggjøring av denne teknologien. Jeg vet ikke hvem vil starte å fortelle litt om historikken til AI, og fra deres perspektiv, hvorfor er det så hot akkurat nå? Hvorfor må alle bry seg om denne samtalen vi har nå? Vil du starte, Benjamin?  

Benjamin: Ja, det kan jeg gjerne. Som du sier, AI er ikke noe nytt, det er noe som har eksistert lenge, siden 50-tallet har AI vært et begrep, så lenge datamaskinen har vært et begrep, så har AI vært et begrep. Det som kanskje skiller seg ut nå er at tidligere var det mer mennesker som måtte inn og si, hvis noen sier dette svar dette, så blir det jo AI ut ifra det. Men etter hvert har datamaskinkraften blitt sterkere og sterkere, og man har kunnet lære mer. I stedet for at mennesker må inn og si hva de skal gjøre, så kan de jo bruke alle den dataen som finnes. Så det har blitt mye mer data, de nyeste modellene har trent opp alt som finnes på internett og det finnes jo mye mer på internett nå enn det de gjorde for 30 år siden. Så det er jo både det at vi har fått veldig mye mer, eller datamaskinen er mye mer effektiv og kan gjøre mye mer, i tillegg til at det er mye mer data som gjør at selv om algoritmene og AI-en i seg selv kanskje ikke er sånn super nytt, eller de aller nyeste er faktisk ganske nye algoritmisk sett også, men det er jo det jeg vil si er det kuleste. Også det at AI-ene som er nå er veldig generelle, før så ville du kanskje laget en AI som kunne gjøre en veldig liten del av en business-prosess eller noe sånt, men nå som vi ser med Chat GPT, så kan den svare på absolutt alt omtrent. 

Silvija: Hvis ikke den er nede.  

Benjamin: Hvis ikke den er nede, da. Men så lenge den fungerer, så kan den svare på helt ekstremt mye. Og det er det jeg synes er så kult med de nye modellene, hvor mye de faktisk kan. 

Silvija. Ja, nå snakker vi 21. Mars, og vi lo litt før vi gikk inn i opptak for i går, 20. mars, var da Chat GPT nede, og jeg tenker tilbake til de diskusjonene man hadde under korona og litt før robotisering, det blir så bra med disse robotene i fabrikkene, for de tar i hvert fall ikke fri, og de blir ikke syke. Vel, kanskje de blir syke, sånn som Chat GPT i går. Det er ikke uendelig, selv om det er veldig stort i regnekraft og datatilgang også videre. Men hvis jeg skal farge litt grann historikken, jeg liker å snakke om AI ut ifra hva det har gjort med spill.  For spillene kan vi, de fleste kan de samme spillene, så jeg tenker noen av disse gjennombruddene som folk kan relatere til er første gang når AI, jeg lurer på om det var IBM sin Deep Blue, som vant over Garry Kasparov i sjakk, vi trodde ikke det var mulig. Også ble det veldig mye vi skjønte om hvordan AI og mennesker konkurrerer og jobber sammen. Neste var Jeopardy, kanskje ti år etter den første, hvor AI, og igjen det var Watson-systemet til IBM som vant over disse her gutta som er Ken Jennings. Jeopardy er det spillet hvor du må gjette spørsmålet uti fra noen morsomme fakta, og der måtte du kunne litt humor, litt tvetydighet, litt ironi, det trodde vi ikke maskinene kan, men så skjønte vi mye mer om hvordan de lærer. Også tredje var dette med Go-spillet, hvor Deep Mind, tror jeg før det var Google, men nå er det Google, vant over verdensmester, og det er et kjempe komplett spill. Og da skjønte vi plutselig noe om regnekraften og disse nye algoritmenes kraft. Også har det blitt så hverdagslig gjort, og det er dette som fascinerer meg, for mange av oss kjører Tesla i dette kalde landet vårt, og veldig få av oss tenker at det er utrolig mye kunstig intelligens i den, og det er som du sier, det er veldig mye data, det er veldig mye nettverks effekter, fordi de snakker sammen og det er regnekraft så det holder. Og når dette inngår i våre hus, når dette inngår i våre støvsugere, når dette inngår i våre arbeidsprosesser, når dette inngår i våre medier, så tar vi det litt for gitt og tenker ikke så mye over det. Men det er der overalt rundt oss.  

Benjamin: Ja, jeg tror overalt, hvor du er på internett, om du blir foreslått hva som er på YouTube, eller på TikTok, eller hvor som helst, så er det jo AI overalt og du tenker jo ikke så mye over det, du får jo bare servert en hel haug med videoer, men de videoene er jo basert på en AI som tror den vet hva du vil se. Overalt.  

Silvija: Men, Jon Henrik, inntil relativt nylig så tror jeg at det var en, ikke bare todeling, men en mangedeling i programmerer verden, hvor det var folk som jobbet med AI, hvor det var sånn next gen et eller annet, også var det de som jobbet med de systemene som man faktisk tjente penger på i dag. Ikke sant? Men det begynner å smelte sammen, eller?

Jon Henrik: Det smelter veldig sammen. Man benytter jo mange av de samme prinsippene som AI benytter i tradisjonell programmering også, bare ikke i så stor grad om å så stort datagrunnlag. Så det smelter jo sammen. 

Silvija: Hva kan man bruke AI til i, for eksempel, de jobbene som Kolumbi eller du jobber med?  

Jon Henrik: I min jobb kan jeg bruke det til å foreslå enkle oppgaver for meg, å gjøre de simple oppgavene som kommentering og dokumentering og feilsøking, til en viss grad fakta sjekking. Og kundene våre kan gjøre mye av det som Benjamin nevnte i stad, i forhold til at de er automatisk forslaget av kontering eller automatisk forslaget av innkjøp. 

Silvija: Altså bygge inn litt sånn predictive, altså disse forutsigbarhet greier, forutsigende greier, inni de arbeidsprosessene som dere digitaliserer for deres kunder. Er det en måte å si det på? 

Jon Henrik: Ja. Det er benytte data som de manuelt har gjort tidligere og gi et forslag på hva man tror de vil gjøre i fremtiden. 

Silvija: Så man slipper å fylle ut lønningsskjemaer, lønningskjøringer og regnskap ... Man kan også bruke det til å finne noe avvik, kanskje?

Jon Henrik: Man kan også bruke det til avvik, ja.  

Silvija: Hva tenker du, Benjamin? Hvor er du mest spent på where this hits the ground for Visma?  

Benjamin: For oss er det jo hvordan man kan bruke Chat GPT eller de nye språkmodellene. Det er noe vi tenker veldig mye på, for språkmodellene kan gjøre utrolig mye, men de er på et veldig utrygt format. Du kan gå inn og snakke med dem, men i forhold til tidligere AI, det som jeg har jobbet med nå de siste årene, da er det veldig definert format. Du sier dette får du inn, og dette får du ut, også bygger du en liten del. Det er en liten modell som du bygger i ditt eget produkt. Chat GPT er jo helt annerledes, ved at det er jo noe som Microsoft eller OpenAI har bare en gigantisk modell som ikke er spesialisert for vårt produkt, men hvordan vi kan bruke en modell som kan så mye til noe veldig spesifikt, og ikke bare til å chatte med og ha det morsomt med, men noe som faktisk gir verdi til kundene. Det er noe jeg er veldig spent på å se hvordan vi kan få til.

Silvija: Jeg har lyst til å legge til to ting, også skal vi gå et steg tilbake, for jeg tror vi må fortelle folk hva Chat GPT er. Vi kan ikke anta at alle har prøvd. Vi snakker om modeller, så jeg tror vi skal prøve å forklare litt hvordan det fungerer. Det jeg har lyst til å si er at jeg da Chat GPT eksploderte i folks bevissthet, i november-desember 2022, så var jeg først litt frustrert. Det er jo ikke, det er bare gimmick, det er bare et brukergrensesnitt mot et system som faktisk, altså API-ene fantes i hvert fall et års tid, og det var mulig å koble seg på. Men det gjorde det så veldig tilgjengelig. Hvem som helst kunne, du går to steg fra at du søker første gang på Chat GPT, så kommer du opp på OpenAI sin side, også Try GPT knappen derfra, så kommer du inn et sted hvor du kan begynne å snakke med dette her utrolig kraftige verktøyet. Det ble fascinerende å se akkurat det dere begge to sier, det er så mye data, det er så mye den klarer å finne ut av, og det er litt både kult og skummelt å se hvor mye den kan skrive om deg, eller om barna dine, eller om jobben din, eller om feriestedet ditt, eller om hva som helst. Så har jeg lekt litt og funnet ut hvordan jeg kan bruke den til noe nyttig. Jeg har funnet ut at for meg er det egentlig en utrolig nyttig søkemotor. Når jeg skal slippe å søke 73 ganger til jeg har funnet de riktige websidene, så ber jeg den bare gjøre en oppsummering for meg, og da har den gjort den jobben, egentlig. Jeg tror det kommer til å være sånn, vi finner ut av hva vi kan bruke det til, også vil vi endre måten vi jobber på. Litt sånn som med mobiltelefoner, og det blir kanskje ikke brukt til akkurat det de som hadde laget den tenkte på. Så jeg er veldig fascinert av hvordan det vil endre jobbene til folk, og hvor aktive folk kan være med i den prosessen. Også litt sånn, hva betyr AI for min jobb hvis jeg er en trikkefører, eller hvis jeg er en fabrikkarbeider, eller hvis jeg er en HR-assistent. Altså, konkretisering da, ikke sant?  Og litt fantasi, vill fantasi. 

Benjamin: Jeg tror litt av forskjellen nå er at før så måtte hvis du ville ha noe inn i Visma-produkter, så måtte Visma lage det, og så kom AI inn på den måten. Men nå kan hvem som helst bruke AI bare å gå inn på Chat GPT, den nettsiden, eller en annen ...  

Silvija: Eller Midjourney, eller et hvelv produkter, det er ikke sant?  

Benjamin: Men det er på en måte hvem som helst da, kan gå inn og bruke det i sin arbeidsoppgave. De kan søke på ting de lurer på, og så får de svar av Chat GPT. Det er noe hvem som helst kan gjøre, det er ikke noe Visma eller et hvilket som helst annet selskap må gi inn i sitt produkt, men det er noe du kan få utenfor da.  

Silvija: Bare et litt eksempel på det. Jeg har vært veldig fascinert av... AI kan være noe som du har trent opp på bilder, eller på tekst og språk, eller lyd og språk, eller musikk, eller industrielle data. Også kan man trene det opp på helsedata i bildeformat. Det har lenge vært veldig gode radiologverktøy, som kan se på bilder av det du lurer på er kanskje kreft også kan de finne det som er veldig sannsynlig kreft, for en stakkars radiolog må grave seg gjennom tusenvis av bilder før de faktisk finner noe som virkelig er kreft. Det var sånn løsning for hud føflekk-analyse, men du måtte ha bedriftskonto, i hvert fall de jeg klarte å finne på nett. Det var bare for profesjonelle brukere, mens nå er overgangen litt at alle kan finne ut av det, også ganske snart kan vi lage vår egen lille kreft- eller hud føflekk-analyse greie med et par verktøy som er tilgjengelige for alle, og som har fått masse bilder inn i seg. Så jeg tror den tilgjengeligheten og lettheten er helt, helt ny. Men likevel så tror jeg at de fleste folk orker ikke forholde seg til dette her. Da går vi bare et steg tilbake, si to ord om hva er denne her, chat GPT. Hvis vi skal være veldig, veldig vanskelige, så lurer jeg på hva generativ AI er. Hvorfor skal en regnskapsmedarbeider bry seg?

Jon Henrik: Du kan vel kanskje svare på hva generativ AI er for noe etterpå, men generelt er chat-GPT en chat-funksjon som benytter et kjempestort datagrunnlag for å svare på spørsmålene dine, som er egentlig samlet sammen av mange av disse neurologiske nettverkene som du nevnte tidligere, som sjekker opp for eksempel bilde gjenkjenning, stemme gjenkjenning, ord gjenkjenning, eller hva som helst egentlig, som kombinerer alt sammen. Så er det jo, som du sier, tilgjengelig gjort på et veldig enkelt sted. 

Silvija: Benjamin, hva har du lyst til å legge til og si litt om generativ AI?

Benjamin: Generativ AI er jo litt som ordet skulle tilsi, at du genererer nye ting. Det er ikke bare at du prøver å klassifisere ting for eksempel, eller spiller sjakk på en måte, du prøver faktisk å generere nye tekster, nye lydklipp, nye bilder, og så videre. Det er det mange av disse nye modellene gjør, de spytter ikke bare ut fakta de har sett før, men de greier på en eller annen vis å generere nye tekster, selv om de aldri har sett den teksten før, så greier det å generere en helt ny tekst, eller et helt nytt bilde. 

Silvija: Du kunne be den om å skrive to linjer alla Strindberg, eller å skrive et dikt, jeg vet ikke, Byron, og den treffer sjokkerende bra.

Benjamin: Ja, selv om Byron aldri har skrevet et dikt om akkurat det du har lyst til at den skal skrive et dikt om, så har den på en eller annen vis greid å skjønne den stilen, og greier å generere.  

Silvija: Tenk på de festtalene du kan generere med dette her.  

Benjamin: Jeg tror det er ganske mange som kan få god hjelp av å få et førsteutkast, i hvert fall, av noe morsomt, så jeg håper ikke alle får det samme. Men jeg tror det er ganske mye gøy man kan gjøre med det. Det kan hjelpe veldig mange ved å få et godt førsteutkast, i hvert fall.  

Silvija: Jeg har lyst til å fortelle dere en bitte liten historie, bare som eksempel på dette med generativ AI. Jeg har en venn, en profesjonell kollega, som heter Hans-Bette Nygaard Hansen, han er foredragsholder, men veldig flink til å teste nye både hardware og software ting, og han har lekt mye med AI. Han har vist meg hvordan jeg kunne bruke fire verktøy til å automatisere foredrag av Silvija Seres. Så du bruker noe som heter DID hvor jeg legger inn et bilde av meg selv eller finner et bilde på nettet av meg. Og det skal den bruke til å få mitt ansikt til å bevege seg og prate på en veldig troverdig måte. Så bruker vi Eleven-Laps der jeg leser inn en tekst på engelsk eller norsk, også kan den etterpå gå text to speech også lese opp med min stemme, min aksent og mine feil hvilken som helst tekst, det kan virkelig høres ut som Silvija. Så det var bilde, det var lyd, og jeg kunne også brukt noe som heter Midjourney, hvor jeg kunne tatt et bilde av Silvija og be den lage en Avatar versjon av meg, eller en Napoleon utgave av meg eller hva enn dagens interesse er. Så kunne vi kombinert alt dette her med Chat GPT, hvor jeg kan legge inn punkter også kan den lage et ganske greit foredrag på dette her. Og det er egentlig sjokkerende hvor man fortaper seg i Midjourney, og ser hva andre har skrevet, og lærer av det, og leker og det er kjempegøy. Men så blir det litt som å få spise seg på godteri etter hvert. Og den klarer aldri å si ting så spisst, eller så provoserende, eller så unikt da som jeg hadde egentlig tenkt å si i det foredraget. Så jeg tror ikke vi trenger å være bekymret for at vi mister jobbene våre, enda.

Benjamin: Nei, jeg tror ikke det, men jeg tror det er nok mange som vil få god hjelp fra det. Det er et veldig godt utgangspunkt å jobbe fra det. Jeg har selv brukt det for å på en måte få noen ideer. Jeg tror ikke noen trenger å være sånn redd for at det tar over, men det er jo veldig fort å starte også blir man fort litt fornøyd. I hvert fall hvis man har litt dårlig tid, blir man fort fornøyd, jeg tror spesielt i skoler og universiteter og sånn, bare når jeg har testet, har jeg fått produsert noen ganske gode tekster. Så jeg tror det er mange som, hvis de er litt late, godt kan bruke sånne verktøy.  

Silvija: Du er inne på to ting som jeg tror er kjempeviktige. Det ene er at det er et verktøy som jeg tror blir så effektivt at du kan ikke hindre folk i å bruke det. Og der tenker jeg denne ideen med at, for ikke så lenge siden så demonstrerte folk mot kalkulatorer eller mobiltelefoner.  Du kan ikke tenke deg en verden hvor du forbyr folk eller barn i å bruke en mobiltelefon eller kalkulator. Og sånn blir det med Chat GPT og mye annet, men spørsmålet er hvordan blir det med pedagogikken? Hva skal en lærer gjøre? Skal den diskutere med deg det som Chad GPT skrev, og høre din mening om det? Så jeg tror dette med ny pedagogikk, nye roller, nye arbeidsoppgaver, blir en kjempeviktig sak i alle jobber fremover og i utdanning.  

Benjamin: En annen ting, bare når du er inne på pedagogikk, så er det at Chat GPT eller andre modeller kan være læreren din også. Du kan jo stille masse spørsmål og få svar, og det kan jo på en måte nærmest erstatte en lærer også. Så det tror jeg også kan være veldig spennende å se hvordan, om det er mange som bruker det til det også, til å faktisk lære om nye ting. 

Jon Henrik: Det blir jo vanskelig etter hvert da, når du tror at læreren din har korrekt, men du klarer ikke å dobbeltsjekke læreren din, og læreren din har tatt et utgangspunkt som kanskje ikke er riktig. 

Silvija: Så der tenker jeg det er veldig viktig egentlig å alltid huske at det er ikke alltid den har rett,  og vi kan ikke abdisere vårt sluttansvar for det som kommer ut, så vi må egentlig være mer en slags sjekker enn posisjonerer, og det må også lærere, kanskje en mentorrolle  er enn en fakta maskin rolle, både for lærere og kanskje foreldre og sjefer.  

Jon Henrik: Man kan ta bort mange av de monotone oppgavene, også heller være flink til kritisk tenking og dobbelt sjekking, og ha den kontroll rollen som du nevner.  

Silvija: Ja, men hvis vi går tilbake til Visma-produkter, og i Columbia-setting så er det fort administrative IT-systemer, type ERP-systemer. Der er det mange skjemaer som skal fylles ut, der er det mye administrative med sensitive data.  Det er sikkert noe greier rundt cybersecurity vi kunne snakket om her. Tillit til systemet, så de kan hjelpe oss å effektivisere en del prosesser, men hva er det vi skal være ekstra forsiktige med?  

Jon Henrik: Det er jo hvilken data man dytter inn. I alle disse generelle tjenestene som eksisterer på nettet, så er jo dataen din en del av produktet, og det kan jo også komme på avveie, så det er absolutt viktig å tenke på hva man putter inn, både i form av at det skal jo bli benyttet videre gjennom videre læring, eller at det kan komme på avveie.

Silvija: Hva tenker du Benjamin, hva er dine faretegn?

Benjamin: Det er jo litt som Jon Henrik sier, man må være veldig nøye med å ikke ta sensitiv informasjon inn i det, i hvert fall de store modellene. Vi i Visma har jo laget våre egne modeller, som ikke er de samme store, men mer de jeg har snakket om tidligere, som er mer spesialisert på et spesifikt område. De har vi jo mer kontroll over, og vi har så mer kontroll over hva de gir ut, fordi som vi har snakket en del om, det blir fort feil, og feil vil du kanskje ikke ha i økonomisystemet ditt. En AI som har rett 90% av tiden, er kanskje ikke ideelt for å levere skattemeldingen din, det er ikke det du vil ha. Så derfor er det veldig viktig å passe på at den AI-en du bruker også er egnet for bruksområdet. Det har jo selv Microsoft sagt, at du burde ikke bruke chat GPT ...

Silvija: Du kan ikke ta ferie og gå hjem, men du kan bruke det som et verktøy.  

Benjamin: Men du skal ikke bruke det i finans, eller økonomi.

Silvija: Livsviktige systemer.

Benjamin: Til å levere skattemeldingen din eller andre ting, det er ikke der du skal bruke det. Der er kanskje andre typer AI som er bedre, som man har mer kontroll over.  

Jon Henrik: Så kan man jo kanskje kombinere det, at man benytter Chat GPT til det den er flink til, og sine egne modeller til det de er flinke til. 

Benjamin: Jeg tror definitivt, det er de som først får til det, det å kombinere den kreativiteten og stor kunnskapsbasen til Chat GPT,  med andre modeller som er bedre og har rett svar, og har svar på det formatet du vil ha. 

Silvija: Nisje AI-ene innenfor finans, HR, eller ...

Benjamin: Jeg tror når du greier å kombinere de to, det er da du virkelig får det beste AI ut av deg.  Så det er et spennende. Det er vel ingen som har gjort det enda, men jeg tror det kommer til å komme snart. 

Silvija:  Jeg har nettopp hørt at det er en del bedrifter som begynner å bli litt beviste på at man ikke skal legge ut masse om strategien sin i chat GPT også videre. Skal man være forsiktig med hva man spør om?  

Benjamin: Til en viss grad, ja. Alt du spør chat GPT om sendes til OpenAI eller Microsoft. Så håper man at de har kontroll på sikkerheten sin. I går, samtidig som det var litt ned i tid, så endte det opp med at det folk hadde søkt på, dukket opp hos andre og det har skjedd to ganger nå.  Så det er noe som er litt urovekkende, at ting kan ha gått litt fort når de skulle få ut dette så fort som mulig. Så jeg tror vi fortsatt er på et ganske tidlig stadige hvor kanskje ikke alt av sikkerhet er 100% på plass enda. Så jeg vil fortsatt ha vært forsiktig med hva jeg putter inn i sånne systemer i hvert fall. Det har sine begrensninger.  

Jon Henrik: Helt klart. Det må benyttes som et verktøy, men helst uten de sensitive dataene som kan komme på avveie.  

Silvija: Jeg må bare spørre dere. Man kan betale litt for Chat GPT, men utgangspunktet er gratis. Microsoft er en av eierne, vi vet jo ikke hva de har tenkt å bruke alle disse dataene til. Google bruker jo data, våre søkedata, til å posisjonere annonser og tjenester til oss. Men hva tenker vi rundt bruken av disse dataene?

Benjamin: Det er jo veldig vanskelig å vite. Microsoft sier jo at når du betaler for det, at de ikke skal bruke det videre, men man kan jo aldri være helt sikker. Vi kan jo håpe og tro. Det har vært på gratisversjonen, men når du skriver kode så har det vist seg at den koden du skriver har plutselig endt opp hos andre som også bruker GitHub Copilot, som er basert på den samme teknologien. Så man må helt klart være forsiktig. En ting er å lese hva man skriver, men også for å fortsette å trene opp modellene og at det du har skrevet plutselig dukker opp hos noen andre er jo en mulighet.  

Jon Henrik: Jeg er helt overbevist om at du er produktet i tingene du konsumerer nå. Det er en grunn til at Google er gratis, det er fordi at til syvende og sist er du som er produktet som kommer ut til de andre igjen.  

Silvija: Ja, surveillance economy og dine data som da skaper nye forretningsmodeller. 

Jon Henrik: Så dataene du putter inn blir helt sikkert benyttet til noe.

Silvija: Dere, siste fem minutter. Jeg har lyst til å gå tilbake til noen konkrete eksempler som var relevante for mange av de som jobber i Kolumbi eller deres kunder. Det er tre eksempler som jeg har lyst til å spørre dere om. For eksempel, aldri registrere et bilag manuelt igjen. Sånn inngående fakturaer, for eksempel. Det andre er chatbots i support. Det tredje er analyse av innkjøpsmønstre. Vil dere si noe om hver av dem? Hvordan vil det fungere og hvorfor er det kult?

Benjamin: Jeg kan gjerne starte, for jeg har jobbet med den første bilagsregistreringen. Når det kommer inn en faktura, håper vi at vår AI kan automatisere mye av det. Jeg tror 100% er veldig vanskelig, for det kommer alltid nye ting fra nye leverandører, noe helt nytt, eller så finner du ut i din bedrift at det plutselig er et nytt prosjekt. Så 100% er ikke et realistisk mål, men i hvert fall at du ikke skal gjøre det samme 100 ganger på rad. Det skal komme opp forslag som sier, har du lyst til å gjøre dette i stedet, eller har du lyst til at neste gang det kommer, så skal det skje helt av seg selv. Det er noe vi allerede har bygget på en litt mer gammeldags AI-teknologi, men som er veldig egnet for det, at den ser gjennom alle fakturaene du har fått så langt i Visma Systemet, og så basert på det gir det forslag til at neste gang har du lyst til at det skal skje av seg selv. Det er noe vi allerede har jobbet med og implementert. Vi liker å tro at det kommer en god del forslag ut for det, men selvfølgelig noe vi jobber med videre, og noe vi forhåpentligvis kan bruke denne nye teknologien til for å være enda flinkere til å skjønne seg på språk, og ikke bare tall, men at den skjønner seg litt på at telefonregning er det samme som phone bill, og at telefonen kanskje skal samme sted som en datamaskin, eller alle disse tingene, selv om de ikke er ordene i seg selv ikke er like. Men for eksempel Chat GPT vil skjønne at de to tingene kanskje hører sammen og kanskje skal på samme debitkonto. Så det å kombinere det er noe kanskje det neste av det vi vil se på. 

Silvija: Hva tenker du, Jon Henrik?

Jon Henrik: Jeg tenker at i alle tre tilfellene er det viktig å gjøre som Visma har gjort, at man benytter Chat GPT til språkmodellen mens man har en egen AI på innsida, eller en annen form for modell på innsida som tar seg av de faktiske dataene, også får man kanskje OpenAI-en sin løsning til å formulere svaret og tolke innputten, mens at du prosesserer data på din side på innsiden.  Der vil jo framgangsmåten egentlig være relativt lik for alle de tre eksemplene. Man samler data på innsiden, gir ut et forslag, og så bruker man språkmodellen til OpenAI til å levere et svar.

Benjamin: Vi synes det er veldig viktig at det er jo mennesker som skal være i førersetet. Det er jo ikke sånn at selv om vi jobber med å kunne få ut si innkjøpsmønster og sånn, så vil vi jo da komme med forslag til innkjøpsordet, men vi vil jo ikke la AI faktisk kjøpe inn for deg. Det tror vi kanskje ikke at AI er ikke på et sånt punkt enda, den gjør jo feil. Så for oss er det veldig viktig at mennesker skal jo være i fokus, det er jo mennesker som skal ta avgjørelsen her, men at AI skal gjøre det lettere å komme med forslag, og gjøre arbeidshverdagen lettere på den måten, mens mennesker fortsatt skal ta avgjørelsen til slutt.  

Silvija: Så det jeg sitter igjen med er at du må bruke AI, det er så effektivt, det er så tidsbesparende, og det er så verdifullt i forhold til helhetsbilder, analyser også videre. Bruk det til analyser, bruk det til sånne prediktive, altså forutsigende ting, og til å finne avvik, ikke minst. Også forstå prosessene dine, bruk det som et verktøy. Ha noen hypoteser om hva dette kan faktisk brukes for hos meg, ut ifra de problemer jeg tror vi har. Og husk at det er bare et verktøy, og at det er et verktøy du må fortsette å utvikle. Det vil på en måte lære om deg, og du vil lære om det. Og det tror jeg også er en sånn, det er et langsiktig forhold. Jo tidligere du begynner, jo bedre blir det. Men at folk må ikke være redde for det, og samtidig må ikke føle at det kommer til å ta over noe som helst, for vi er ikke i nærheten på noen ting der i effektivitet foreløpig. Men hva tenker dere? Litt sånn avslutningsvis, en konklusjon. Hva anbefaler dere, både de gode ansatte hos Kolumbi og de andre som hører på dette her, hvordan skal de bruke, eller tenke på AI i hverdagen sin og jobben sin? Vil du starte, Jon Henrik? 

Jon Henrik: Bruk AI for det det er verdt, men ha kritisk tankegang i hodet, og husk at det er et verktøy. Snekkerne ble ikke arbeidsledige når spikerpistolen kom. 

Benjamin: Ja, det er jeg enig i selv, men jeg vil anbefale alle som ikke har gjort det, i hvert fall til å prøve seg på Chat GPT, bare søk på det på Google, og så ta det som kommer. Også neste gang du prøver å søke på Google, prøv å spørre Chat GPT i stedet, også faktisk se, ikke bare høre om hva muligheten er, men prøv å leke litt med det selv, for å se hvordan det er. Både er det veldig kult, men også den kan veldig mye, og den er veldig lærerik og det er gøy å kunne stille oppfølgingsspørsmål til det, det er en helt ny opplevelse når du kommer til å søke på nettet.  

Silvija: Kan spørre deg noe som jeg lurte på selv, for etter å ha brukt den noen dager, så synes jeg den var så ... Jeg begynte å takke den forresten, og så flink du var, sa jeg, og thank you og sånn. Men tror du vi kommer til å slutte å bruke Google?  

Benjamin: Jeg tror at Google er litt redd akkurat nå, fordi at jeg har selv begynt å bruke Bing, fordi Bing har AI-en innbygget, og det fungerer ganske bra. Så jeg tror Google må passe seg nå, fordi at det å kunne stille oppfølgingsspørsmål, eller å få liksom et godt sammendrag av alt som finnes på nett, er veldig verdifullt, spesielt nå som det finnes så mye på nett. Så er det bare enda viktigere å ikke måtte gå gjennom fem artikler, men å kunne få et sammendrag av akkurat det du spurte om. 

Silvija: Og det som er så fascinerende er at den har konteksten, jeg har merket at vi har en samtale, og den husker hva jeg spurte om, og den svarer mer og mer relevant. Og det var en stor endring, på Google hvert søk har et nytt søk. 

Jon Henrik: Jeg tror det er viktig, fortsatt med vanlig indeksert søking også, for den gir en fin oppsummering basert på hva den tror at du vil ha. Men det kan gå til at du faktisk ser etter noe litt annet, så en helt vanlig søkemotor som ser etter indekserte saker og artikler på nett, er fortsatt veldig viktig for min del, i alle fall.  

Benjamin: Jeg tror en god blanding er det man trenger, men i alle fall prøvd det nye.  

Silvija: Så har jeg et personlig spørsmål til Jon Henrik. Du kalte ham først han, Google. 

Jon Henrik: Ja, jeg rettet meg. 

Silvija: Og så sa du den, men du sa ikke hun. Og du er den tredje personen som gjør det, den kalte Chat GPT min venn, men det er en han og ikke hun. Hvorfor det?  

Jon Henrik: Nei, det har jeg egentlig ikke noe godt svar på. Det er jo fordi at jeg begynte med han, og så tenkte jeg at det blir den. Men jeg vil ikke gjøre samme feil igjen og si hun. Jeg kunne like gjerne sagt hun som første instans.  

Silvija: Husker dere filmen She med den der Samantha Johnson sin stemme, og han som forelsker seg i operativsystemet sitt med AI. Det er en fantastisk film, den må ses nå. Men Chat GPT vil ikke snakke om følelser. Og det var i hvert fall svaret til min venn, at den snakker ikke om følelser og tar ikke posisjoner, så det må være en han.

Benjamin: Det er jo litt forskjell da fra de tidligere modellene hvor både Siri og Alexa har vært kvinner.  Så det er litt sånn forskjell.  Men nå er vel det sånn at Chat GPT har vel ikke noe kjønn offisielt i hvert fall.  

Silvija: Ubestemt.  

Benjamin: Ja, ubestemt. 

Silvija: Dere, tusen takk for en veldig interessant, lærerik og morsom samtale. Takk for at dere kom her og takk til dere som lyttet.  

Takk for at du lærte med Lørn. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.