Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Tale Skjølsvik: Hei og velkommen til LØRN og denne serien vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. Jeg heter Tale Skjølsvik og i denne serien gjester vi Jørgen Snøås Gustavsen fra JSG Event og Tons of Rock, og Kaisa Markhus, som er fagansvarlig for ledelsesfag ved NKI. Velkommen til dere begge to. I denne episoden, siste episoden, hvor vi snakker om moderne ledelse, så skal vi snakke om bærekraftig ledelse. Og hva kan vi egentlig legge i det, Kaisa? Hva er egentlig bærekraftig ledelse? 

Kaisa Markhus: Bærekraftig ledelse handler jo om flere aspekter. Det er både sosial bærekraft og miljømessig bærekraft og økonomisk bærekraft. Det vil jo påvirke ulike bedrifter organisasjoner veldig ulikt, avhengig av hva de holder på med. 

Tale: Noen ganger så hører vi at folk snakker om sånn grønnvasking av lederskapet sitt. Er det noen av dere som har noen kommentarer til hva det kan gå ut på? Kaisa, har du tenkt noe på dette med grønnvasking? 

Kaisa: Det er faktisk et begrep som er nytt for meg akkurat nå, men jeg kan jo bare se det for meg. Vi for eksempel, vi eksponerer studentene våre, vi prøver å integrere i alle fag dette med FNs bærekraftsmål. Da er det jo noen som er lettere og vanskeligere å oppnå, både som bedrift, man må jo tenke på den økonomiske bærekraften eller innad i bedriften også, og da er det kanskje lettere å legge på et lite stempel om at vi ikke printer ut papir eller at vi har gjenbruk på koppene våre liksom, og så ser det fint og flott ut, men så er det mange flere dimensjoner som skal inn under bærekraft. 

Tale: Der synes jeg du fanget grønnvansking veldig godt, sånn at bærekraftig ledelse handler jo også om det verdigrunnlaget som ligger bak kanskje, så man ikke bare driver og på en måte skriver opp ting, men at noen faktisk ønsker å gjøre noe med bærekraftsmålene, som jeg vet at dere i NKI har emner knyttet til. Skal vi gå litt videre til deg, Jørgen? Hvordan tenker dere bærekraftig ledelse i festivalverden? Er det ting man kan gjøre der, og hva er viktige ting? Jeg håper dere ikke bare driver med grønnvasking, men at det er noen litt mer dyptliggende tanker innenfor det også.

Jørgen Snøås Gustavsen: Nei, det er jo egentlig innenfor alle disse tre forskjellige temaene som Kaisa sa. Økonomi delen er jo veldig viktig. Uten en bærekraftig økonomi, så er det ikke så mye vits i å lage festival, da har man ikke så grunnlag for det. Så økonomi og budsjettering og kostnadsstyring, er veldig viktig. Også, er det jo selvfølgelig den sosiale delen av bærekraft, å legge til rette for, for eksempel frivillige, som kommer å jobbe hos oss. Vi har mange bevegelseshemmede som jobber hos oss og svaksynte, og forskjellig, så dette er noe vi har fokus på og legger til rette for så godt som vi kan. Det føler jeg vi er gode på. Og så, er det jo dette med, som kanskje de fleste tenker på som bærekraft, miljødelen. Dette er også noe som blir mer og mer viktig i festivalbransjen. Øya festivalen har jo vært kjent for å være litt som et fyrtårn i den norske festivalbransjen i hvert fall. Vi i Tons of Rock har de siste årene jobbet veldig hardt for å bli bedre på dette, og har nå en egen miljøkoordinator som jobber med dette gjennom hele året. Og vi ser bare det siste året, så har vi fått en helt annen aksept for det i organisasjonen, at alle tenker det mer helhetlig i alle valgene de tar da. Det synes jeg er veldig gøy, å se at det det gir resultater og at det går an å endre tankemåten og hvordan folk jobber.

Tale: Og så er litt spennende å høre om du har noen eksempler eller tanker rundt om man får til at det gir en eller annen merverdi. Det kan jo være merverdi på mange forskjellige måter, nettopp at man utvikler verdigrunnlaget til folk, eller at faktisk festivalene blir mer attraktive. Har det noen tanker rundt det?

Jørgen: Ja, absolutt. Det er jo ganske konkrete eksempel. Festivaler driftes ofte på aggregater som slipper ut mye CO2. Så dette er noe vi har jobbet med og prøve å finne gode løsninger. Nå i år så har vi gjort et samarbeid med noe som heter Eviny, som lager batterier som kan drifte deler av festivalen. Så har vi også nå gjort et samarbeid med Omexom, som levere strøm til oss, sånn at vi bygger et midlertidig høyspentnettverk på festivalen. Så i år, i 2023, så blir hele festivalen uten aggregater. Det er jo da et arbeid vi har jobbet med nå over flere år, og som vi endelig får satt ut i livet. Det ser vi inn mot kommunene og inn mot samarbeidspartnere, sponsorer, alle sånne ting gir oss en merverdi utad når vi kan si at vi har kuttet ut all aggregatdrift og er 100% elektriske. Så det er et veldig konkret eksempel som gir oss verdi da, merverdi.

Tale: Og, mindre støy vil jeg tro, for disse aggregatene lager jo en del støy. Du brenner litt for dette her med sosial bærekraft, Kaisa, og dette med mangfold. Hvordan spiller det inn i ledelse og bærekraftig ledelse?

Kaisa: Ja, altså bærekraft handler om at ting skal vare i lang tid, eller at det skal stå seg i en lengre periode og gjerne en lang periode, som holder seg økonomisk eller sosialt. Som du sa, med hvordan påvirker man medarbeiderne sine med det verdigrunnlaget, verdisynet man legger til grunn i jobben. Også spiller det inn på hverandre, ikke sant. Hvis man tenker på sosial bærekraft da, hvis man legger til rette for eksempel at en konsert har plass til en tegnspråktolk. Jeg er oppvokst med døv mor, og det er jo mange ting hun går glipp av fordi det ikke er lagt til rette for tegnspråktolkning og da mister man jo publikum på den økonomiske delen. Så sånn sett, så henger det jo sammen, man rekrutterer jo fra en mindre andel av befolkningen ved å ikke tenke på sosial bærekraft, som også går ut over økonomisk bærekraft og at det ikke varer i like lang tid som det kanskje kunne gjort, hvis man tiltrekker seg flere å legge til rette for flere. 

Tale: Hvis man tenker mangfold, så handler det også om å lede, men så må man på en måte få til samspill mellom folk også, Jørgen. Jeg regner med at dere har veldig mange forskjellige type folk som deltar som frivillige, og også i mer lederroller på disse festivalene. Hvordan, som leder, leder man kanskje liksom motsetninger eller vanskeligheter mellom folk? For det er ikke bare deg mot noen medarbeider, men det er også grupper av folk man må få til å samhandle på gode måter. Hvordan tenker man da? Er man rollemodell i forhold til det?

Jørgen: Nei, her er det viktig å gjøre godt forarbeid ofte, spesielt innad når man jobber som et team, at man bruker god tid på å få folk til å bli kjent med hverandre innad i teamet, og ha at alle har en forståelse av oppgavene og arbeidet den andre gjør og at alt henger sammen. Selv om, i et lite team, så er det veldig mange forskjellig personligheter og alle går kanskje ikke like godt overens, men man må ha en forståelse for at man sammen har et felles mål, og for å komme dit så er man nødt til å jobbe sammen, uavhengig om man kanskje ikke ville vært venner på fritiden, for eksempel.

Tale: Så man må ikke like hverandre og være bestevenn selv om man jobber i samme gruppe. Er det andre ting med mangfold som er viktig tenker du, Kaisa, i forhold til det å liksom ha en lederoppgave å drive ledelse med å ha et sånt mangfoldblikk på den gruppen eller de personen man leder?

Kaisa: Det er jo kjempemange aspekter, men jeg synes det Jørgen sa er viktig. Det med å ha tenkt litt rundt verdiene sine og hvordan det påvirker de rundt deg. Du har fritid, og så har du jobb. Som leder, de verdiene du uttrykker når du er på jobb, påvirker hele arbeidsplassen. Jeg håper jo ingen driver og mener forskjellige ting på fritida og på arbeidsplassen, men jeg håper alle bare har gode verdi i grunn uansett. Vi er jo så heldige nå, at vi har kommet langt i for eksempel likestillings prosessen. Og der, selv om det er litt flere mannlig ledere som oftest, vi er litt færre funksjonshemmede i lederstillinger, så er jo alle småting man gjør, alle ytringer, alle tiltak man gjør, vil jo påvirke, som vil skape grunnlag for rekruttering og som egentlig vil være bærekraftig over tid for bedriften. Tenk om den neste beste sjefen eller lederen til å ta over etter deg eller jobbe ved siden av deg, er rekruttert fra en minoritetsgruppe, som man før ikke inkluderte like godt. 

Tale: Jeg synes det er litt spennende det du tok opp med hva er ting man gjør i ledelse, en liten ting som å bygge opp en kultur. Hva er ting man sier? Hva er beslutningen man tar? Egentlig sammen, bygger jo det et eget lederskap. Hvis du har litt dårlige underliggende verdier, så er det lett at det reflekteres til handlingene, så man må liksom jobbe på verdigrunnlaget, men hver eneste beslutning, hver diskusjon, åpner man opp. Det er alle de praktiske tingene i det mangfoldsperspektiv også, at alle får en stemme i møter, så man kan på en måte knagge det ned på et veldig detaljert nivå. Jeg vet ikke om du også opplever det sånn, Jørgen? At det handler ofte om ganske små ting. Det er det som på en måte utgjør lederskapet.

Jørgen: Mhm, absolutt. Og vi ser det når vi har møter og lærer opp og alt sånt, så er det det å få alle til å uttrykke seg med det de synes er viktig, og at man da eventuelt snakker om det felles, om det er ting det er uenighet om også da. 

Tale: La oss gå over, for bærekraftig ledelse kan man tenke på en litt annen måte også. Man kan tenke på liksom bærekraftiglederskap også, at man har et lederskap som er vare over tid. Hvis man går inn som leder og tenker at jeg skal jobbe 120 timer i uka for å liksom gjøre alt perfekt hele tiden, det er kanskje litt lite bærekraftig over tid, så det er så mye balanser i det å drive ledelse. Også, i forhold til dette her over tid, og da tenker jeg også litt når det gjelder hvordan man klarer å få folk til å ønske å være i jobb over tid, at man ønsker å bygge disse timene. Fordi, bygger man et team hvor man må ha veldig mye utskiftninger, så er det ganske tøft å fortsette og utvikle det teamet. Og, så er det ofte man ser at yngre folk slutter å bytte jobb kanskje oftere enn det man har sett før, så hvordan klarer man da, Kaisa, å liksom få et sånn bærekraftig lederskap med en dynamisk arbeidsgruppe? Hvordan får vi til det og hvordan skal vi tenke rundt det?

Kaisa: I tidligere episoder, så har vi vært inne på dette med ulike lederstiler. Det som nok er mer og mer i tiden nå, og som jeg vet at Jørgen er god på, og har nevnt tidligere, er jo dette med å bygge gode team og liksom se ressursene man har i gruppa. Men gjennom det da, så får man jo overskudd og kapasitet som man kan bruke på å skape flere positive ting, så det vil jo være en bærekraft i det å ta gode valg som leder, for at man har overskudd til å bruke den kapasiteten man selv har, men også ressursen man har rundt seg. Hvordan bygger du ditt bærekraftige lederskap, Jørgen? Det er litt sånn spesielt, for det skjer ganske mange ting og så skjer det fryktelig mange ting på veldig kort tid, men man kunne jo lett sett for seg alt det er så fryktelig mange oppgaver som skal gjøres og at det er tidkrevende og sånn. Hvordan tenker du rundt å bygge ditt eget lederskap som noe som er bærekraftig på litt lengre sikt?

Jørgen: For min egen del, så handler altså egentlig mye om hva jeg gjør i fritiden. Det som jeg har mye fokus på, er å få nok søvn, regelmessig trening og godt kosthold. De tre tingene, så lenge jeg klarer å holde det på et godt nivå, så føler jeg at jeg yter best i jobben min også. Så det er veldig viktig for meg personlig, å ha gode rutiner rett og slett. For teamet, så er det litt det dere sa med å holde på mennesker og få de med fra år til år. Det også spesielt ut i fra vår bransje igjen, fordi det er mye unge mennesker og man er kanskje innom mens man studerer, og så kommer man ut i full jobb, og da har man kanskje ikke like mye tid til å være med på festival lenger. Så det å klare å gi de mulighet til å utvikle seg selv og rollen sin, og da kanskje at det blir en så stor rolle at det blir din arbeidsplass gjennom hele året etter hvert, er jo det optimale. Det å ha felles mål å strekke seg etter og at de får en veldig stolthet og et eierskap til det de gjør da. Og når du står der etter å ha jobbet 3 uker med opprigg og åpner dørene, og det kommer inn 30 000 menneske som koser seg med favorittartisten sin og bare føler at dette har jeg faktisk vært med på og skapt da, det er en god følelse som jeg er kjenner på hvert år, og som jeg ønsker at alle andre skal kjenne på, som er med å jobbe.

Tale: Der tok du opp noe som vi ikke har vært innom så mye, dette her med glede og gøy. Hvor viktig er det i ledelse, Jørgen?

Jørgen: For meg, så er jo det essensielt. Det er jo derfor jeg driver med dette her, på en måte, fordi jeg synes det er gøy. Jobben er litt sånn som hobbyen min egentlig. Jeg har Tons of Rock, som er fulltidsjobben min, og så driver jeg med andre festivaler og eventer i JSG Event, og gjør mye forskjellig. Så det å ha en glede av å gå på jobben, det er helt essensielt.

Tale: Hva tenker du rundt arbeidsglede og det å glede ved å være leder, Kaisa? 

Kaisa: Ja, det er jo på en måte en sånn basic ting som jeg tenker at alle ledere må vite noe om, forskjellen på indre og ytre motivasjon. Hvis man kan noe om det, hvis man setter seg ned og leser litt om det, jeg synes det er kjempespennende. Jeg har jobbet mye med idrett, og der er det essensielt, også på de tunge treningsøktdagene, så har man en indre motivasjon. Selv om man ikke vinner den medaljen, så liker man det man holder på med. Så idretten er jo et veldig sånn konkrete eksempel, så er det kanskje vanskeligere å gjenskape den samme tankegangen i litt mer komplekse settinger. Det er kult når festivalen starter og favorittbandet går på, men hvordan klarer du liksom, når de skruene ikke passer sammen på opprigg eller ting bare stanger imot, hvordan legger du til rette for den indre motivasjonen? Hva slags ord og handlinger gjør du som leder, som skaper den gleden og indre motivasjonen? At folk står i det og ser de større, lengre perspektivene på det og finner glede og motivasjon i det. Det er det jo ikke noe lett svar på, men det er viktig å ha litt gjort seg litt tanker rundt det. 

Tale: Også forstå, sånn som du har vært inne på Jørgen, i denne episoden og tidligere, det med enkeltindividet og på en måte hva som gleder og motiverer enkeltindividet. Vi er nødt til å begynne å gå inn for landing, vi. Vi har hatt fire spennende, interessante samtaler rundt moderne ledelse. Helt til slutt, hvilken ting er det du tenker, Jørgen, at lytteren skal sitte igjen med, når de forlater oss nå ved siste episode?

Jørgen: Altså, det viktigste er å ha det gøy som leder og trives i jobben du gjør. Er du leder og ikke gleder deg til å gå på jobb, så er du ikke en god leder. Og, så er det det å liksom ha stolthet og eierskap i det du gjør, og få dine medarbeidere til å ha det. Det, tror jeg er veldig viktig.

Tale: Kjempebra. Hva med deg, Kaisa? 

Kaisa: Igjen, jeg er veldig enig i det Jørgen sier, det er så viktig, men jeg skal si noe helt annet. Det er mange aspekter av bærekraft som henger sammen, som at gjør du en ting så påvirker det en annen ting. Det kan påvirke det negativt, men ofte positivt da. Så invester i for eksempel sosial bærekraft, så får du igjen for den økonomiske bærekraften også. 

Tale: Det har vært en arbeidsgledsom dag, kan man si det, eller hvert fall en glede å være i samtale med dere. Tusen hjertelig takk, Jørgen og Kaisa, for at dere kom hit til denne podkasten. Vi takker av fra oss her i LØRN, i samarbeid med NKI. Tusen hjertelig takk for oss. 

Kaisa: Takk for oss.

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.