Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN og denne podkastserien som vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. I denne serien gjester vi Nariman Fakhraee fra Schneider, og Evija Izaka fra NKI og CBRE. Velkommen til dere to også!

Evija Izaka: Tusen takk.

Nariman Fakhraee: Takk. 

Silvija: Vi skal snakke om fremtidens bygg i serien, og i denne første samtalen skal vi åpne opp temaet og høre litt hvordan dere ønsker å belyse mulighetene og utfordringene, relatert til digitalisering og såkalte smarte bygg. Men før vi gjør det, så pleier vi alltid å bli litt kjent med våre gjester, og da starter vi først med Nariman, så går vi Evija, og spør dere egentlig to ting; hvem er dere og hvorfor ble dere sånn?

Nariman: Ja, takk for invitasjonen, takk for at jeg fikk være meg her. Mitt navn er Nariman. Mitt navn er et persisk navn, så jeg kommer fra Iran, bodd i Norge i cirka 34 år. Av teknisk bakgrunn, er jeg utdannet ingeniør, har jobbet i Schneider Electric og har ansvaret for divisjonen Digital Energi, som jobber med smarte bygg, bygningsautomasjon, energistyring i bygg og sikkerhet innenfor bygg. Så, alt som er tekniske systemer for å digitalisere et bygg. På privaten, hvis du vil vite også litt om det, så er jeg gift, har to barn, unge voksne. Jeg har en hund. Vi bor i et hus i Fetsund og liker å være mye ute i naturen og liker sjølivet og båt.

Silvija: Høres supernorsk ut da. 

Nariman: Godt integrert.

Silvija: Ja, du må ha et eller annet som har med gode teer å gjøre, eller et eller annet?

Nariman: Jeg har en fantastisk god te som jeg lager. 

Silvija: Ja, der ser du. Da kan vi prate om det, når opptaket er over. Veldig bra. Og du, Evija? 

Evija: Ja. Evija heter jeg. Jeg har kortere fartstid i Norge, til sommeren blir det 14 år. Jeg jobber som bærekrafts rådgiver i hverdagen, med bygg, veldig mye med sertifisering av bygg, og andre ting. I tillegg, så er jeg faglærer på NKI og har sammen med Schneider utviklet det er kurset som heter Bærekraftig og smarte bygg for NKI, som nylig ble lansert. Og på fritiden, akkurat nå er det veldig lite fritid, det er jo to jobber og skole for min egen del, så det er litt lite. Men, jeg bor ikke så langt unna Nariman, jeg bor i Rælingen, så bare på andre sida av elva. Så det er også like mye natur her, men det er mer skog da, mindre båtliv, mer skog. 

Silvija: Dere er litt sånne skumle gjester å ha, for dere er så fantastisk gode både i norsk og i måten dere håndterer dette landet, så veldig spennende og få snakke med dere. Jeg har bitte litte grann lengre fartstid i Norge enn dere, men ikke mye når det gjelder Nariman. Jeg tror jeg kom i 88, så det blir 35 år nå. Litt sånn i likhet med deg også, Nariman, så har jeg levd lengre i Norge enn noe annet sted i livet mitt, så vi er denne her hybriden tenker jeg, som både har masse å komme med, alle tre egentlig, med spennende perspektiver, et land man elsker, litt sånn med ferske øyne da. Dette med smarte bygg, dere sier at dere har laget et kurs sammen. Så kanskje vi kan starte der. Hvorfor trenger vi et kurs om dette temaet? Hva er spennende med det? Vil du starte, Nariman? 

Nariman: Hvorfor vi trenger det, fra mitt perspektiv, er fordi våre bygg i dag blir teknisk mer kompliserte. Det blir større krav til teknisk systemer, digitale løsninger som krever helt nye kompetanser. Vi har tidligere utdannet generalister innenfor elektro og innenfor automatisering, men vi har ikke hatt spesialister innenfor digitalisering og styringssystemer for bygg spesifikt. Så derfor syns jeg personlig det var veldig spennende. Vi jobber jo med dette her til daglig, og vi har kunder som vi ønsker å hjelpe, og vi er også avhengig av at det kommer nye kompetanser ut av skolene som vi kan benytte oss av, som fremtidig ansatte. Så det er et stort behov og at det også er et behov hos kundene våre, at de på innkjøpssiden, på drift, også er veldig avhengige av å ha de riktige kompetansene på plass for å kunne drifte byggene på riktig måte, spesifisere nye prosjekter på riktig måte. Vi kan ha så mange smarte løsninger som vi vil i bygg, men hvis vi fortsetter å bygge dem og spesifisere de og bruke de sånn som vi har gjort for 20 år siden, så er ikke det noe smartere enn det svakeste leddet, for å si det sånn. Så det var vår motivasjon for å bistå.

Silvija: Veldig spennende. Hvis jeg kan få lov til å kommentere fra brukerperspektivet. Vi har restaurert med mye slit, penger og tårer, et veldig gammelt hus på Fornebu, og vi hadde ambisjoner om å gjøre det veldig smart. Begge to har ingeniørutdanning, tekniske folk, men det er ekstremt rask modning i teknologiene, så for fem år siden så var dette her fortsatt veldig mye fikling og hakking, ikke sant, og ingenting snakket med hverandre. Nå ser vi at det finnes løsninger etter hvert, men det er som du sier; man må bruke husene og byggene på nye måter. Hvis dette her skal virkelig gi deg glede, så må man tenke fremover og huske at det kommer til å endre seg like mye de neste fem årene, som de forrige fem årene. Så dette her med å være forberedte på det er en komplisert, kunnskapskrevende, men nødvendig reise, egentlig for alle som både bygger og bor, det tror jeg er en av de viktige praktiske skolene vi må gå igjennom alle sammen nå. 

Evija: Men, jeg tror også at for at vi skal klare å utnytte det potensialet et smart bygg har, så er vi helt avhengig av den kompetansen. Så jeg håper virkelig at det kurset som også Schneider har laget på NKI, er en bidragsyter til det og øker kompetansen på dette temaet. 

Silvija: Supert. Men da kan jeg egentlig spørre dere, nå starter jeg med Evija, hva er egentlig et smart bygg? 

Evija: Jeg tror du burde ha spurt Nariman først. 

Silvija: Okay, da starter vi med deg. 

Nariman: Lyden var litt dårlig, så jeg hørte bare smarte bygg, var det det du spurte om? Ja. Du vil at jeg skal svare på det først, da vil jeg vinkle spørsmålet på en annen måte. Altså, hva er et smart bygg? Det er veldig avhengig av hvem du spør. Fra mitt perspektiv, smartheten i et bygg, det kan påvirke brukeren, leietakeren eller den som er i bygget fordi de bor der eller bruker det. Så, er jeg den som drifter bygget og har på en måte det tekniske ansvaret for bygget og hvor smart det for de, og de som faktisk betaler for det. Det er på en måte tre forskjellige perspektiver, som bringer inn den helhetlige tankegangen. Jeg tror vi må fokusere på brukeren først, se det fra brukerens perspektiv, også jobbe oss nedover. Så et smart bygg er et bygg som gjør at vi har fleksibilitet for brukeren. Brukeren føler at bygget er tilpasset deres behov, at de ikke føler noe ubehag eller avvik i forhold til de funksjonene de trenger i bygget. Men for en som drifter det, er det jo selvfølgelig at det er raskere driftsmessig, er mer effektivt, at vedkommende eller det teamet eller den person kan drifte flere kvadratmeter på færre brukt tid, at man kan få bygget til å gjøre en del valg selv, at energiforbruket er optimalt til enhver tid i forhold til behovet til bygget. Og, for den som betaler for dette her, selvfølgelig at de skal kunne se det på bunnlinja si da, at de har gjort noen tiltak og noen smarte valg og investert i dette bygget - at det faktisk rett og slett har påvirket kostnadsnivået for å drifte og eie det bygget. Så se på det som en helhetlig tilnærming og over byggets livstid. Fordi, det er jo cirka 75% av kostnadene for et bygg totalt sett, fra byggeriet, til bygget skal rives igjen, ligger jo i driftstiden, og et smart bygg skal nødvendigvis ha lavere kostnader over tid.

Evija: Kunne ikke sagt det bedre jeg.

Silvija: Jeg har lyst til å komme med et sitat til dere. For jeg sitter egentlig å tenke på noe som jeg har hørt fra de som drifter Rebelbygget i Oslo. Og sitatet er egentlig fra Churchill visstnok. Han sier at, først bygger vi våre bygg, og så bygger de oss. Det jeg sitter å tenke på er hvordan våre forventninger til funksjonaliteten i et bygg endres når mulighetene blir til. Og i Rebel, dette er en sånn coworking space hvor du kan leie kontorer, men det som er litt spennende er at du kan leie fellesarealer. Du har fleksibel tilgang, forskjellige nivåer, som også har med sikkerhet å gjøre, til digital og fysisk infrastruktur som bygget i helhet. Du har auditorier, kantiner, det er møterom, med veldig forskjellig preg og så videre. Og det han fortalte i et foredrag var at, til å begynne med så var kundene mer opptatt av materialer, farger, er det liksom tomanns kontorer, firemanns kontorer, finnes det singel celler og så videre. Nå er de mer opptatt av hva som er i veggen og hvordan man kan styre tilganger og omprogrammere tilganger via mobiltelefonen, for eksempel. Sånn at vi beveger oss i en hybrid verden hvor folk egentlig ønsker et kontor i byen som kanskje er super integrert med hjemme kontorene til folk. Så dette med hva er et kontor eller hva er et privat hjem, eller hva er et offentlig bygg - det er i endring det også. Og det er litt der smartheten også ligger, i det Nariman startet med, at det skal være en viss fleksibilitet der, både for nåtid og for fremtid. 

Evija: Ja, jeg tror du har et veldig godt poeng i det med fleksibiliteten, at bygge må være så fleksibelt at også smarthet kan endres uten at vi må rive ned halve bygge og bygge på nytt. At også smartheten er fleksibelt og mulig å justere underveis for å nettopp tilpasse endringene i behovene. 

Silvija: For du bruker begrepet, Nariman, fremtidsrettet smart bygg. Er det dette du legger i det? Hva tenker du?

Nariman: Det er akkurat et veldig godt poeng, og jeg var veldig glad for at du tok opp Rebel, for der har faktisk Schneider levert teknologien, så vi kjenner godt til det bygget og kjenner også veldig godt til hva de forventet å få der. Når vi sier fremtidsrettet, så betyr det at ja, vi bygger bygget i dag og ofte så tar det et par år å bygge et bygg, og du gjør valgene ganske tidlig på hvilken teknologi du skal levere. Du er nødt til å ha valgt en infrastruktur, en teknologi, som gjør at du kan vokse med den, sammen med bygget over tid. Det betyr at du skal slippe å rive ut alt det tekniske og levere nytt. Det er det jeg legger i fremtidsrettet, at vi kan gjøre noen valg nå og la behovene styre hvordan vi digitaliserer videre, hva vi bruker data til, hvilke funksjoner vil legge på over tid, og de behovene endrer seg også ganske raskt, fordi du får en ny leietager inn i bygget som har helt andre behov. Og istedenfor å på en måte gjøre store inngrep i infrastruktur, så kan man omprogrammere bygget istedenfor å rive og bygge opp på nytt. Det er på en måte tanken bak fleksibilitet og fremtidsrettet.

Silvija: Jeg klarer ikke å la være å tenke på dette private hjemmet mitt da. Jeg sitter faktisk nå i det som folk ler av, fordi jeg sitter i skapet mitt. Men, jeg har et lite kontor som har masse skap langs veggene, og det er sånne kokos greier der, sånn at det egner seg veldig godt for studiet også, for det er god lyddemping. Jeg har fantastisk utsikt over sjøen og vannet forover, og jeg trenger egentlig ikke et sånt enormt kontor. Dette er helt perfekt for alle de behovene som egentlig gjøres via denne lille PC en min på jobb. Jeg har fire unger, og de er nå 10, 12, 14 og 16. Da vi flyttet i dette huset, så var de da fem år mindre alle sammen. Og jeg har vært veldig opptatt av å bygge et hus som har disse sosiale sonene, og så skal du kunne trekke deg litt for deg selv, litt sånn som i dette skapet mitt, de har små cellesoverom. Men deres behov til hva dette hjemmet skal være, endres ikke sant. På bare fem år, så trenger vi noe helt annet. Det jeg er veldig opptatt av, var det dere begge to sier, at man skal ikke trenge å rive noen vegger for at de nå skal kunne ha kompiser eller hva vet jeg, snart kjærester, osv. At man skal kunne bruke bygget, at bygget ikke bare skal vokse, men eldes og transformeres sammen med familien, og antagelig også da med arbeidstakere. Der har vi de siste tre årene gått gjennom en enorm transformasjon. Fordi, arbeidslivet har kommet gjennom det største hamskiftet, tror jeg, egentlig siden den forrige industrielle revolusjon, da vi begynte å bruke PC'er på jobb, tenker jeg. Og dette her med hybride, digitale, distribuerte arbeidsmodeller, digitale verktøy, er enormt. Men samtidig, så tror jeg at våre arkitekter og egentlig bestillere og byggherrer fortsatt tenker at det er antall kvadratmeter som teller. Vi tenker sånn som vi gjorde før Corona, men det har vi ikke råd til egentlig. Eller hva tenker dere?

Nariman: Nå skal jeg prøve å svare fra mitt perspektiv igjen, i forhold til de fagområdene vi jobber med, så er jeg sikker på at det finnes mange gode, fleksible løsninger også for det fysiske i bygget. Men, når det gjelder funksjonaliteten til teknologien de bruker for å skape komfort, sikkerhet, bedre lys, bedre luft eller at man kan bruke bygget på en bedre måte, så mener jeg at når vi skal begynne å bygge, så bør vi ha en strategi for hvordan skal dette bygge? Hva skal vi få til slutt? Hva er endgamet på det bygget? Hva er strategien, den digitale strategien? Fordi, hvis vi har en strategi om at det bygget skal være fleksibelt og det skal kunne omprogrammeres og tilpasses, så er det en viss form for teknologi og infrastruktur som vi må ha inn i bygget. Og, hvis ambisjonen er at det er statisk bygg som skal leve slik i de neste 50 årene, og vi ikke kommer til å endre bruken i det hele tatt, så er det en helt annen strategi. Gjør vi riktige valg, har vi tilkoblede komponenter som kan kommuniseres med, og de til og med kan påvirkes og programmeres om, og endres funksjon på, har vi en infrastruktur som er basert på moderne nettverks komponenter, har vi også tekniske systemer som kan som er kommuniserende som er tilkoblet som vi kan få data ut av, vi kan levere informasjon til de - så har vi gjort de riktige valgene for å kunne ha den fleksibiliteten for å ombestemme oss og tenke annerledes senere. Og la oss si, at hvis du har et stort møterom som du om fem år har behov for å ha tre cellekontorer isteden, okay, selve lettveggene må du sette opp, men du skal slippe å måtte kable om og installere nytt lys og nye system for ventilasjon og varme. Det bør være en omprogrammering, så lenge du har gjort de riktige valgene ved byggeriet.

Silvija: Hva tenker du, Evija?

Evija: Jeg tenker generelt at endringsdyktighet er nøkkelen, både når det gjelder teknologi, men også når det gjelder det fysiske bygget. Vi må slutte å bygge bygg i tro om at leietager, at vi har sikret oss en lang leiekontrakt, og da trenger vi ikke tenke på noe. Vi må tenke på nettopp det at allerede fra man eventuelt har signert en leiekontrakt, at man tenker at her vil det skje endringer, og vi vet at endringene skjer. Det skjer endringer enten med at man får flere ansatte, får mindre ansatte, behovene endrer seg. Og jeg tror fra dag én, hvis vi har det i bakhodet, eller vi må ha det i bakhodet fra dag en, for å unngå nettopp dette. Jeg tror også, fra et miljøperspektiv oppe i dette hvor vi må ha mye mer fokus på klimagassutslipp, for eksempel hva en ombygging medfører både av tekniske ting, men også å bygge fysiske vegger. Så vi må begynne å sette tall på hva disse endringene gjør og begynne å se hvordan vi kan redusere utslippene. Hvordan kan vi gjøre så lite endringer som mulig, men samtidig oppfylle behovene til en leietaker, en som skal bruke det bygge? Så ja, det er viktig. Endringsdyktighet er nøkkelen. 

Silvija: Endringsdyktighet, og så tenker jeg litt som du nevnte, EU sine krav. Vi kommer til å gå dypere i bærekraft i en senere sesjon, men det er både ny hygiene og egentlig ny nødvendighet, fordi bedre bærekraft, bedre effektivitet, alt det som også Nariman nevnte, mer komfort, mer sikkerhet, mer bærekraft og mer effektivitet i disse byggene våre. Det kommer til å gi bedre tilgang på finansiering. Det kommer til å gi de beste leietakerne. Det kommer til å gi de beste partnerne i forhold til materialer og løsninger sånn som Schneider, og det kommer til syvende og sist til å gi en bedre livstid på det bygget. Så veldig spennende hvordan bærekraft har blitt en slags økonomisk og strategisk nødvendighet gjennom ny regulering. Vi snakket om klima og gassutslipp, men tilsvarende energieffektivitetskrav eller tilsvarende arbeidsmiljøkrav som kommer nå med åpenhetsloven, som egentlig skal rapporteres 30. juli 2023 for første gang, ikke sant? Da kan man ikke ha folk som jobber i ugreie forhold, og hvis bygget er slik, så har man ikke mulighet til å utsette lenger.

Nariman: Hvis jeg har for lov til å kommentere det. Det er jo en kjempespennende vinkling av samtalen, fordi på den ene siden, så har du på en måte markedet som drar deg riktig retning, i forhold til å gjøre de riktige valgene og tiltrekke de riktige leietakerne, men også for arbeidsgiverne og tiltrekke de riktige hodene i fremtiden. Altså, den unge generasjonen vil antageligvis også spørre hvordan ser bygget ut der jeg skal jobbe? Hvor kult er det stedet? Altså det er ikke uten grunn at Google, Microsoft og Amazon har de kuleste byggene teknologisk også, for de skal tiltrekke seg de riktige hodene. Det er insentivene, men også i samtale med finansmarkedet, de som investerer i byggene, de også begynner å se på om dette her er en potensiell bombe jeg investerer i, eller er det bærekraft i det og langsiktighet på det. Så det er et veldig viktig perspektiv fra den siden, så kommer samtidig lover og reguleringer som blant annet krever rapportering. Og for å ha rapportering, så må du ha innsikt og for ha innsikt, så må du ha data. Der kan teknologien også bistå veldig mye.

Silvija: Vi kommer også tilbake til litt sånn business siden av disse byggene, for det jeg opplever er at det er en modning og en endring i måten vi kjøper bygg og drifter bygg, hvor vi går fra en sånn bygg en gang og glem greia, og så er det noen andre som drifter, til en sånn mere livstids modell hvor det egentlig er ganske spennende muligheter også for revenue share, fra den effektiviseringen man klarer å implementere, men det kommer vi tilbake til i våre neste samtaler. Tusen takk for praten så langt.

Evija: Takk.

Nariman: Takk.

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.