Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN og denne serien vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler inn tema fra NKI sine nettstudier og kurs. Temaet i denne miniserien er fremtidsrettede bygg, bærekraftige, smarte og digitaliserte bygg. Da har vi allerede i vår første leksjon snakket om motivasjonen for dette her, og det jeg har fått med meg derfra, Nariman og Evija, det er at dette er en nødvendighet. Man gjør det ikke fordi man bare vil ha et kult sted å bo og lys man kan skru av og på fra mobiltelefonen. Men etter hvert, så har det blitt en økonomisk nødvendighet, og kanskje også en slags strategisk nødvendighet både for private hjem og for arbeidssteder. Og smarte bygg, dreier seg ikke bare om å ha et ventilasjonsanlegg som gjør at du ikke skal åpne vinduer, men det dreier seg om å ha et bygg hvor du forstår bruken, og du kan justere bruken og funksjonaliteten ettersom behovene endrer seg i det bygget. og vår forståelse av hva et smart og digitalisert bygg er, er i stadig endring i tillegg. Så jeg har lyst å spille opp et lite eksempel egentlig, og det har med meg å gjøre, dette huset mitt igjen, og Tibber. Vi visste at vi kom til å kjøpe elbiler. Vi restaurerte huset for fem år siden. Siden, har vi fått to el-biler, og jeg har installert en smart lader, men den er litt sånn av og på for å være helt herlig. Av og til så slutter den bare. Og jeg angrer veldig i dag, på at jeg ikke har installert et Tibber-aktig system som den gang jeg fikk direkte anbefaling fra entreprenøren om å ikke bruke tid og energi på, fordi han mente at det aldri kommer til å lønne seg. For det som har skjedd siden den gang, er at strømprisene gikk opp i dag med 2000%. Jeg begynte plutselig å bry meg når oppvaskmaskinen er på og når lader bilen. Og, jeg begynte å tenke at av rent bærekrafts perspektiv, så kunne jeg gjerne tenke meg å forstå hvor det er vi egentlig bruker strøm. Og tilsvarende kanskje når somrene blir altfor varme, at vi etter hvert har lyst å vite hvordan dette her med ventilasjon og kjøling egentlig fungerer. Og, kanskje vi også ønsker å etter hvert vite nettverkseffekter av huset inne og så videre. Hvor er det ruterne egentlig skrangler akkurat nå? Apropos den samtalen vi hadde i pausen. Så det jeg er litt nysgjerrig på, for det første, er digitalisering og smarte bygg det samme? Og, det andre spørsmålet er hvordan skal vi bygge disse byggene når vi ikke vet hvilke endringer som skal komme til i fremtiden? Hvem vil starte? 

Nariman Fakhraee: Damene første eller?

Evija Izaka: Nei, jeg tenker du kan ta den først.

Nariman: Okay. Er digitalisering det samme som smarte bygg? Jeg ville umiddelbart svare nei. Jeg ville sagt at digitalisering hjelper oss, spesielt hvis du har gjort det på riktig måte, vi har digitalisert de riktige tingene, hjelper oss med å samle inn informasjon og data fra bygget. Hvordan bruker vi bygget? Hva bruker energi? Hvordan bruke vi kvadratmeterne? Hvor mange mennesker er i bygget til enhver tid, på viktig del av bygget? Ikke nødvendigvis hvem, men hvor mange. Det er også viktig i forhold til personvern. Hvordan brukes de tekniske systemene? Hva er slitasjen på dem? Det er informasjon. Det er ekstremt mye informasjon i et digitalt bygg i dag. Altså dagens bygg vi leverer i dag, med den teknologien vi bruker i dag, det er ekstremt mye informasjon, men er bygget smart? Nei. Det er hvordan vi bruker den informasjonen som gjør om bygget bli smart eller ikke. Om vi har verktøy, vi har systemer, som konsoliderer og synliggjør denne dataen på en god måte, i forhold til hvor bruker du energi og hvor kan du redusere? Hva koster dette her deg? Hvor bør du putte inn neste budsjett i forhold til vedlikehold, fordi det er der problemene er, og ikke nødvendigvis at du går på en tidsbasert plan hvor du går å skifte ut ting. Det går på både kostnader, men også for å redusere svinn og eventuelt også utslipp og klimautslipp fra bygget, i forhold til å sette vedlikehold der det er behov og ikke der man tror det er behov. Det er på en måte, etter min mening, den smartheten er nå hvordan vi bruker dataen. Hvordan bruker vi den digitale informasjon som kommer til oss, og har vi de riktige verktøyene for å gjøre data til verdifull innsikt, vil jeg si. 

Silvija: Veldig fin presisering. Hva tenker du Evija?

Evija: Jeg kunne ikke vært mer enig, fordi jeg har vært borte i en rekke bygg hvor vi eksempelvis har et bygg med 300 energi undermålere, og så spør vi de om hvordan dere bruker det, men det bruker vi ikke. Fordi det er jo ikke problemet mangel på data, utfordringen er mangel på bruken av den dataen. Det hjelper ikke at vi prepper ned byggene med masse digitale dingser og datapunkter, hvis vi ikke har en plan på hvordan vi skal bruke dem. At hvis vi ikke klarer å se verdien den dataen gir, så hjelper det ikke om vi har 300, 500 eller 1 million datapunkter, hvis vi ikke har tenkt. Sånn som Nariman sa, at visualisering av det er superviktig for at vi faktisk skal kunne bruke det til noe nyttig. Teknologien har vi, det kan sikkert Schneider signere på, at vi har løsningene allerede i dag, men så er det et spørsmål om hvordan vi bruker de løsningene. 

Silvija: Altså det jeg tenker er for det første dette med at det fins masse data, men at det er i bruken av data at vi blir smarte. Jeg var i et styremøte i et transportselskap i går, hvor ansatte ble veldig oppgitt over at noen påstår at de har blitt et dataselskap. Men poenget er at alle har blitt et dataselskap, men da må du bruke de dataene til det som du har en god bransjemessig forståelse av, ikke sant? Om det er effektivisering av flaskehalser eller prediktivt vedlikehold, eller minimalisering av kostnader, eller hva det nå er. Og jeg tror at det er den evnen til å bruke dataene som vi kanskje ikke helt har bygget opp ennå. For det er veldig få som ser verdien i å være ordentlig datasmart. Så hva tenker dere der?

Nariman: For jeg lov til å begynne med et sitat fra en vis mann som het Aristoteles i sin tid. Jeg husker ikke hvor mange år siden det er, men det gjelder i dag også – at helheten er mer enn summen av enkeltdelene. Det er så riktig at det kan brukes også i dag i forhold til at vi har veldig mye fragmentert informasjon. Når vi først kan koble dem og finne relasjonene mellom dem og trekke ut ny informasjon ut ifra de relasjonene, så vil vi få den verdien vi ønsker og vi ser etter i data. Jeg har mange eksempler på, hvor vi ved tradisjonell måte å se på data på, ikke hadde oppdaget store avvik i bygg som koster millioner i året, men fordi vi har brukt riktig verktøy for å konsolidere data og trekke ut beslutninger ut av den datamengden som er samlet, så har man oppdaget avvik som ved enkle tiltak kan korrigeres, men som blir skjult over lang tid, fordi vi ikke merker det. Og det du sa for eksempel, om de 300 målerne, hvis ikke du har innsikten på hvor du bruker energi, kan du heller ikke gjøre noe tiltak. Tiltaket du gjør er også i blinde.

Silvija: Men hvorfor ser ikke folk de økonomiske mulighetene i dette her? Altså er det rett og slett bare fordi vi er vant til å gjøre det sånn, og dette har vi budsjetter for, og vi er ikke presset nok til å begynne å bruke disse, at det på en måte må en strømpris på dagens nivå til, for at vi skal faktisk begynne å tenke på bruken av data?

Evija: Jeg tror det handler veldig mye tilbake til kompetanse. At noen et eller annet sted har bestemt at vi skal ha det, så blir det kjøpt, men de som faktisk skal bruke det, har verken ikke fått opplæring eller informasjon, de har bare fått overlevert et produkt som de etter beste evne skal prøve å drifte for eksempel. Og jeg tror det handler veldig mye om forståelsen og kompetansen på hvorfor vi i det hele tatt gjør det. Og så tror jeg også like mye at det handler om kompetanse til brukeren. Vi ser jo gang på gang at brukeren har hørt et eller annet sted, at det er kult å etterspørre. De etterspør, men når det kommer til stykket, så vet de ikke hva de skal gjøre med det. Så kanskje man heller ikke har forstått hvilke konsekvenser det medfører. Det har vært flere ganger at for eksempel, si for eksempel på belysning da, at leietaker klager om at det er veldig lite lys. Ja, men det er dagslys styrt og da blir det lavere belysningsnivåer. De har bestilt det, men de har ikke forstått hele konsekvensen ved å bestille det. Og på samme måte er det på drift, så jeg tror det handler veldig mye om kompetanse og forståelse, og ikke bare høre de trendene. Man ser jo i media og på alle kanaler at dette er kult, og det popper opp selskaper som daglig prøver å selge deg noe, men så vet du egentlig ikke hva du kjøper, men det høres kult ut.

Nariman: Helt enig. 100% enig med deg i forhold til kompetanse. Jeg vil liksom oppsummer det i en sånn innkjøps kompetanse, men også med spesifikasjon. De som sitter og spesifiserer løsningene i dag, kjenner til det tekniske veldig godt, kall det det fysiske, altså elektroautomasjon, det kan de godt, men de har også blitt software selskaper. De må også ta konsekvensene av at bygget er mye mer software avhengig også, for å kunne bruke denne dataen som vi snakker om og analysere den, så er du nødt til å ha et eller annet verktøy, ett eller annet sted, for å kunne analysere. Og de blir aldri spesifisert. Jeg vil også trekke fram en annen ting. Altså, en ting er det eksisterende bygg. 80% av bygg vi bruker i de neste 50 årene finnes i dag, så fremtidens bygg er her i dag. Hva vi gjør i nye bygg er helt irrelevant, fordi det er jo 20% av det vi kommer til å bruke. Så 80% er de byggene vi har i dag, og de er i dårlig tilstand. Det er der vi må sette inn fokuset og oppgradere de byggene til dagens standard for å gjøre de mer miljøvennlige, mere bærekraftige, mer smarte, mer brukerfokuserte. Energikrisen er en ting, men vi har også andre utfordringer som kommer med blant annet klimaendringer. At bygg skal kunne stå imot et strømutfall, bør kunne tilpasse seg det behovet for mer effekt andre steder og kunne være bidragsyter i et demand-response marked, det krever en del oppgradering av de 80% også, ikke bare fokusere på hva vi leverer nytt.

Silvija: Men jeg tror at det er et behov for opplæring av også de som bygger bygg. For jeg opplevde motivasjonen for å hjelpe oss med å installere de smarte systemene i dette hjemmet vårt som ekstremt lav. Så kom det til slutt en gutt som fiklet med PC´en sin i tre dager til han fikk lysene til å snakke sammen, og det er egentlig der det stoppet. Så jeg tror at det å jobbe skikkelig godt med yrkes utdanningsinstitusjoner, sånn at folk digger dette her og har lyst til å følge med i timen også når de er ferdig med utdanningen. Kanskje kan bransjen gjøre en del programmer for å løfte folk til dagens nivå. Fordi her har vi enda en bransje hvor mulighetene og tilgjengelige materialer og teknologier, sånn som fra Schneider, løper mye raskere enn det utdanningen klarer å følge med da. 

Nariman: Absolutt. Til og med vi selv kan ikke følge med dette. Det er en enorm utvikling, og selvfølgelig så er det viktig å følge med både kompetansemessig, men man må også forstå hva som gir mest verdi til hvilken oppgave og velge de riktige produktene, og ikke bare velge et produkt fordi det er nytt. Men, det er en del av den totale kompetanse tilnærmingen, at man må ha innkjøpskompetanse. Det innebærer hva som er oppgaven, hva skal jeg løse, hvilken løsning skal velge, og hvilken verdi gir det. Så det er hele næringskjeden.

Silvija: Evija?

Evija: Jeg tenker bare at det som jeg også opplever i hverdagen, er at vi glemmer å involvere drift tidlig nok i prosessene. De som faktisk drifter de byggene, hvilke behov de har. På innkjøp, at man kanskje tenker det er en kul ting å ha med, men hvis drift ikke ser verdien av det, så vet vi jo at driver med det vi liker, og hvis drift ikke ser verdien av noe utstyr eller noe data, så kommer det ikke til å bli brukt. Så jeg tenker også at tverrfaglighet i innkjøpsprosessen, også er veldig viktig for å lykkes i den prosessen. Og sånn som du sa, Nariman, helt innledningsvis, at de ulike perspektivene for brukeren; hva trenger brukeren? Hvis brukeren ikke er interessert i å ha masse ting, så er det kanskje ikke det i bygget vi skal prioritere i første omgang, men vi kan jobbe med andre bygg. Jeg tror å forstå behovene og involvere folk i prosessene, så vi kan begynne å lykkes med å få de smarte byggene til å være smarte. 

Silvija: Jeg har veldig lyst å gå tilbake til å bygge på det dere sa nå, og gå tilbake til poenget til Nariman om innkjøpskompetanse, eller bestiller kompetanse er kanskje enda viktigere. Og der har jeg snakket en del med byggebransjen, og flere av dem påpeker dette problemet også, at det er så fragmenterte prosesser. For det første, finansielle kilder. Så, har du budsjetter, så har du innkjøperen og bestilleren. Og så, har du de som spesifiserer, så har du ingeniørene. Og der, har du ni forskjellige type ingeniører på vann og avløp, til kommunikasjonssystemer og alt imellom. Så har du de som skal bygge dette her, så har du de som skal drifte dette her. Det er en så lang verdikjede, og de er vant til en sånn waterfall-modell hvor du gjør en handover og når de er ferdige, så er de ferdige, lykke til med å få dem inn i prosjektet igjen, ikke sant? Istedenfor å tenke at det er et prosjekt man er mye mere samlet på, og man er med hele veien. Og denne her bestilleren har faktisk ganske stort ansvar for hvordan det går ti år down the line med dette bygget, og det finnes insentiver. Der har lyst å trekke frem tre byggeeksempler som har imponert meg så mye. Og det er faktisk offentlig bestillere. Så kan du si at kanskje de tenker litt annerledes på budsjetter enn det private utviklere gjør, men jeg digger Operaen. Jeg digger det Deichmanske-biblioteket. Og jeg må innrømme at jeg først var sjokkert, men så digger jeg nå Munch-museet også. Det er et eller annet med at de ikke bare har startet med hva brukerne vil, men litt sånn hva vi vil gjøre med de brukerne. Så når du går inn i Deichmanske, ikke sant, så er det noe helt annet enn vår tradisjonelle oppfatning av et bibliotek. Så det er mye sosial bærekraft i bygge også. Det er liksom ikke digitalisering alene som gjør det bygge både smart og godt, det er liksom det der med at man kan dytte brukerne i en god retning ved å bygge gode og smarte bygg - fremtidsrettede bygg. Jeg vet ikke om dere har lyst til å kommentere på noen av de eksemplene. Folk er sjokkerte med operaen også, til å begynne med. Hva skal vi med bygg vi skal gå på toppen av, eller en sånn roterbar scene, men den gir helt nye opplevelser inne og ute. 

Nariman: Jeg er helt enig med alle de tre eksemplene. Hvis jeg skal hva hvordan de ikke skal gjøre da, er å forvente å få noe annet, er at hvis vi fortsetter å bruke de tradisjonelle med, si kontrakts modellene da, hvis jeg kan si det det, de omfatter alle de tingene du nevnte med innkjøp, bestillerkompetanse. Hvis vi skal bruke de samme modellene som var vanlig standarden for 20-30 år siden i dag, å forvente å få noe annet, så tror jeg kanskje vi må vente lenge. Men, så har det vært en del innovative prosjekter som helhet, men så hvor innkjøp også har vært innovativt, og de er for det meste offentlige per nå, men det private begynner også å se muligheten der. Og det er disse samspills prosjektene, hvor man begynner tidlig med litt senkede skuldre. Det er fortsatt ingen kontrakt som det skal gjennomføres på – det er en samspillskontrakt. Du sitter og brainstormer, tester og finner de beste løsningene som er mest optimale for det bygget her, hvor man også kan trekke inn bærekraft, man kan trekke inn energieffektivisering, brukerperspektiv, driftsperspektiv, og så regner man på den når samspills perioden er over og introduserer et tilbud. Det som er problemet, er at disse totalentreprisene, de tradisjonelle, bordet fanger. Hvis du har gitt et tilbud og fastpris, og deretter så ønsker du ikke å ha noe form for innovasjon der i det hele tatt, fordi du skal levere til en fastpris. Det er mitt syn, og det provoserer kanskje noen deler av markedet, men sånn er det.

Silvija: Jeg bare tenker at i motsetning, og så skjønner jeg at ikke samfunnet har råd til å ha shoppingsenteret på nivå med Operaen og det Deichmanske Bibliotek, men jeg savner litt innovasjon der. Et shoppingsenter, overalt i hele landet, ser helt like ut. Ikke er det bare like butikker, men det er lik arkitektur, det er lik funksjonalitet. Hadde det ikke vært deilig om shoppingsentrene også ble sosiale samlingspunkter, disse Third Spaces ikke sant, hvor vi faktisk samles når det er det kalde halvåret og ikke alle hele tiden skal gå langrenn. Vi trenger de rommene, men det er ingen som ser det som lønnsomt nok å jobbe med det, og da blir det bare ikke bygget, istedenfor å finne en modell eller en samspillsmodell med lokale brukere.

Nariman: Det offentlige, kanskje.

Evija: Men jeg tror også det er at man ikke tør å ta risikoen. Tenkt deg hvis det ikke går, hvis det ikke gikk som planlagt, så er det skummelt å ta den risikoen fordi det jo koster penger, ikke sant? Noen som har motet nok til å ta risikoen og ønsker å trekke på noen innovasjon tråder – vi trenger det. 

Silvija: Alle disse innovasjons bøkene sier at hvis det ikke går litt galt underveis, så gjør du ikke noe nytt egentlig, men det er vanskelig å si til folk som skal finansiere det. Så jeg tror det er der vi trenger motivasjon fra alle parter, og da tenker vi gå tilbake til det dere begge to sa, at på lang sikt så vil det både lønne seg og det vil være nødvendig å bygge inn denne fleksibiliteten. Og, den største risikoen er det å kanskje ikke være villig til å ta noe som helst risiko, for da vet vi i hvert fall at bygget må ombygges som helt fem eller ti år, og hvis man har noen finansielle insentiver til det i den fasen også, så tenker jeg at dette her blir en no-brainer etter hvert, eller? 

Evija: Jeg tenker vi må dit, mhm. 

Nariman: Helt enig. Altså, sett fra de kommersielle byggene, som ofte vel skal leies ut, så skal du tiltrekke deg de beste leietakerne, og dine kvadratmeter må på en måte være på markedspris eller bedre. Så risikoen er at du sitter igjen med kvadratmeter man ikke får leid ut, eller man må ganske lavt ned for å få leid de ut. Det også igjen, påvirker hva slags investeringer du kan tiltrekke deg. Hvis du tenker rent finansielt på det. Så hvis jeg hadde vært et firma, en bedriftseier og skulle leid kvadratmeter, så ville jeg spurt om hva driften av det her bygget koster, hva koster energien av det bygget her og hvor godt er innemiljøet, hvor kult bygget er, for jeg skal tiltrekke meg de beste programmererne som sitter på skolebenken og skal velge seg arbeidsplasser, så de vil jo gå til type Rebel, hvor bygget i seg selv er en lab. Der er det masse data de kan bruke til noe kult. Det er det som tiltrekker fremtidens hoder og det er der jeg ville ha startet mitt firma.

Silvija: Dere, vi kommer til å snakke litt mer også om utfordringer som ligger bak digitalisering. Det kan være noen ting relatert til cyber security, men der også tenker jeg, og sikkert kanskje andre ting også, men der tenker jeg på det rådet jeg har fått. Jeg lurte på om jeg skulle ha sånne kodelåser på dørene, men tenk om det kan hackes, ikke sant? Ja, en vanlig nøkkel kan også hakkes. Men, tusen takk for praten så langt. Vi møtes om en liten stund i leksjon nummer tre, hvor vi skal snakke enda mer om bærekraft. 

Nariman: Takk.

Evija: Takk. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.