Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN og denne serien som vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. I denne serien gjester vi Nariman Fakhraee og Evija Izaka fra NKI. Nariman er fra Schneider. Vi har allerede snakket om noen kjempespennende prosjekter som Schneider var inne på, blant annet digitalisering av Rebel. Men, vi skal kanskje innom flere eksempler. Nå skal vi snakke om energioptimalisering i bygg. Før vi tar et dypdykk i det tema, i den grad man kan gjøre det på 20 minutter, så har jeg lyst til å bare gå tilbake til vårt samtaletema fra leksjon to, hvor vi fokuserte på digitalisering. Altså, hva er forskjellen på digitalisering og smarte bygg, og hva er fordeler med digitalisering. Vi rakk ikke å snakke så mye om mulige downsides, altså utfordringer når alt bli kobla sammen. Veldig kort, kanskje Nariman kan starte, og så kan eventuelt Evija kommentere videre på det. Er det noe ulemper når et bygg på en måte blir et datasenter?

Nariman Fakhraee: Jeg ville ikke sagt det er ulemper, men det er risikoer som må identifiseres og håndteres. For det første, og det var vi litt inne på, det er når bygg blir mere komplekse, når de blir mere tekniske, de blir mer sammenkoblet, det er behov for helt andre kompetanser for å drifte disse byggene, gjøre service på dem og å være leverandør til de. Så vi er nødt til å ta konsekvensen av det, alle, altså hele næringskjeden, både fra utdanningssiden til selskapene som produserer, leverer prosjekter og service, og til de som da leverer drift av bygget eller har egne drifts avdelinger. Der, har vi behov for nye kompetanser, mer IT relaterte kompetanser, også i tillegg til de tradisjonelle drifts kompetansen vi har hatt. Neste utfordring er selvfølgelig at når alt blir tilkoblet, så er det også en mulighet for at mennesker og organisasjoner med onde hensikter også kan se mulighetene i å penetrere disse systemene, både for å benytte seg av informasjon som de kan få tak i, men også for å forstyrre driften. Jeg har jo et slagord, at alt som er tilknyttet er mulig å hacke, men det er bare spørsmålet hvor vanskelig de gjør det og hvor relevant de dataene blir når de etter en viss tid og klarer å komme seg inn. Og det er ting man må ta på alvor og gjøre de nødvendige tiltakene for å unngå. Der har både leverandørene gode løsninger og kompetanse, men også de kundene selv har sine IT-avdelinger som kan bidra. Så det samarbeidet der er veldig viktig.

Silvija: Evija, har du lyst å legge til noe i forhold til nye risiker?

Evija Izaka: Det som jeg tenker fortsatt er risikoen, er at utviklingen går så fort at vi ikke klarer å henge med. At vi må være villige. En ting er at vi skal endre byggene, vi skal endre tenkemåten, men vi må også være villig til å endre vår tradisjonelle måte. Hvis man har utdannet seg, så tenker man at man er ferdig. Vi må være villig til å lære oss ny kompetanse nettopp for å imøtekomme disse kravene, og for å kunne mene noe om de risikoen som Nariman snakker om, at vi må ha kompetanse til å identifisere de. 

Silvija: Men bare et siste spørsmål relatert til dette her. Når mulighetene blir så store som de er, altså det utrolig fine muligheter for å både kutte energibruken, gjøre bygge mer fleksibelt, mere attraktivt på mange måter, og vi klarer ikke å følge med fra leverandørsiden, og demand er fortsatt ikke helt der det burde være, fordi folk vet ikke hva de får ut av dette her. Men, la oss si at det modner i løpet av et par tre år så vet folk hva slags kontorer de krever, de vet hva slags hjem de vil bo i. Og, det er veldig få som leverer dette her. Dette her leder til en mulighet for å ha helt nye aktører i byggebransjen, som er virkelig teknologismarte og endringsdyktige, og klarer å tiltrekke seg de få nyutdannede som også kan dette her. Så sånn sett burde byggebransjen virkelig følge med, og kanskje til og med energibransjen og kanskje logistikkbransjen. For dette blir ganske integrerte saker etter hvert også?

Nariman: Absolutt. Jeg har til og med hørte at «Hvorfor skal vi få de som leverer betong til å bygge bygget? Kan vi få de som leverer teknologi til å bygge, og så putte betongen rundt». Så balansen rent kronemessig begynner å bli fifty-fifty i bygget, altså 50% av bygget er i dag teknologiske leveranser, tekniske systemer, og 50% er det tradisjonelle bygget. Men, jeg tror uansett for å få de riktige byggene vi ønsker å ha, de riktige funksjonene, så må bransjen samarbeide mye mer. Det må være tilrettelagt for mye mer samarbeid på tvers av fag og roller, både i tidlig fase, under gjennomføringen og seinere, for å få de riktige byggene. Det er i dag som du sier, og det er konsekvens av at teknologien går så fort at en gruppe ikke kan være de som leverer alt - det er ikke mulig lenger.

Silvija: Kult. Okay, hvis vi nå ser på energioptimalisering. Tilbake til mitt private eksempel. Jeg er forelsket i Otovo og Andreas Thorsheim. Jeg traff ham, nå er det ti år siden på t-banen tror jeg, vi kjenner hverandre litt fra Opera tiden, Opera Software tiden, og da tenkte jeg og ristet på hodet når han sa at han skal jobbe med solcellepaneler på privatmarkedet, ikke sant? Men, det har blitt til et energimarked. Det har blitt til en økonomisk gave til de som har det. Og det er fortsatt litt vanskelig å finne de som installerer til småbrukere og så videre. Så igjen, mulighetene overgår langt vår evne til å absorbere dem. Dette her gjelder da et privathjem, men jeg har en mistanke om at det ikke står så forferdelig mye bedre til på liksom store B2B-type bygg også. Så, hva er ståa egentlig, og hva skal vi gjøre for å utnytte det enorme potensialet som vi må bruke, særlig i et land som Norge som virkelig har ganske mye klima og geografi å håndtere i byggene sine. Evija, kanskje du også kan si hvorfor vi må gjøre dette her regulatorisk i tillegg?

Evija: Vi ser jo er at kravene fra EU kommer som tog. Kravene fra EU kommer, og de har jo enorme ambisjoner. EU har jo sagt at innen 2050 så skal Europa være det første kontinentet som er klimanøytralt. Ambisjon i European Green Deal er tydelig, det er skrevet ned – det er dit vi skal. Vi ser jo nylig i løpet av de siste månedene så har det kommet nye energi direktiv fra EU, hvor de blant annet, som skal nasjonalt tilpasses, det er viktig å presisere, det er bare første på en måte runden fra EU, så skal det nasjonalt reguleres og tilpasses, men vi ser jo trenden. Trenden er jo veldig tydelig, hvor EU har satt sine krav knytta til for eksempel at fra 2027, så vil det ikke være mulig å leie bygg som ikke har en viss energiklasse. For å ikke skremme folk, fordi at vi må huske på at energiklassene i Norge og resten av Europa beregnes på ulik måte. En energiklasse i Nederland, det er ikke det samme som energiklasse D i Norge, vi må tilpasse det, men trenden er tydelig. Trenden er at vi kommer til å bli tvunget til å rehabilitere bygg for å oppnå en viss energieffektivitet, hvis vi fortsatt ønsker å leie de ut. Så hvor vi havner, det veit vi ikke enda, på hvilket nivå, men vi veit at det kommer. En annen ting er det jo, når vi snakker om solceller, vi har teknologien, men vi har jo fortsatt en rekke regulatoriske barrierer. Så min opplevelse er at kanskje bransjen og næringen har kommet et skritt lengre fram, enn de regulatoriske barrierene til myndighetene. Så vi må få fart på myndighetene for å faktisk få til den omstillingen, det man ønsker å se da. Og her har jo EU vært motoren, og de har vært flinke til å komme med de kravene og ønskene, men nasjonale tilpasninger er vi avhengige av for å lykkes. Fordi det hjelper ikke at vi har muligheten til å bygge plusshus, hvis vi ikke kan for eksempel selge strømmen videre hvis vi har for mye strøm. Det er ting som må løses før vi kan sette på den store knappen og si at nå skal vi alle gjøre på den måten.

Silvija: Nå kan Nariman hjelpe oss å forstå hva som er et plusshus og så videre, men før vi går dit, jeg har en mistanke om at det er en del krefter som holder igjen fordi den gamle forretningsmodellen, eller kanskje det monopolet de har på blant annet energisalg og så videre, ikke passer så veldig godt med denne her nye distribuerte, alle produserer, og det er masse ny type forbruk og batterier i hvert hus og sånt.

Nariman: Det er ikke bare at det er kanskje, jeg tror jeg på et foredrag har fått presentert at det er bra monopol må vi passe på. Så kan man diskutere litt, men det sier seg selv at det å bygge ut griden i Norge for å kunne levere så mye energieffekt som vi trenger, det kommer til å koste mye mer enn det å satse på mikrogrid, altså lokale små produksjonsenheter. Jeg skal ikke være så gå så veldig inn på det regulativet, for det det er ikke min kompetanse, der fikk vi en god innsikt fra deg, men jeg synes også at hvis jeg skulle investert i solceller og batteri, så ville jeg vært en fullverdig del av markedet og ikke en begrenset del av markedet, for da kan jeg bidra med å løse noen av verdens største utfordringer, og det er tilgang til sikker, trygg, bærekraftig energi, ren energi.

Silvija: Kan jeg bare spørre deg om å forklare det du sa nå? Altså fullverdig del av markedet. Du ville ønsket å kunne selge det ekstra har av strøm?

Nariman: Ja, på samme måte som jeg kjøper, så skal jeg kunne selge det på samme måte, ubegrenset, for da vil markedet regulere seg selv og flyte på en god måte. I dag så forstår jeg fra deg, jeg er ikke eksperten på det, at det er noen regulative begrensninger for prosumers, som da er forbrukere som leverer mer enn det de bruker selv.

Evija: For de som skal selge det videre.

Nariman: Mhm. 

Silvija: Men, energioptimale bygg. Jeg kommer igjen med et privat og personlig eksempel. Jeg jobbet med et energiselskap for en del år siden. Da husker jeg at det var i tiden det hvor AMS målerne gikk i alle hjem. Igjen, veldig godt stykke regulering. Spørsmålet er; bruker vi dem til noe virkelig nyttig og hva bruker vi dem til? Mange energiselskap tenkte at dette er vår mulighet til å bli en del av den neste bølgen i digitalisering, men så klarte de ikke helt å se strategien i det, så jeg husker at vi brukte ganske mye tid på å finne ut av om vi skal gå inn i smarte hjem og smarte hus. Og konklusjonen var at vi ikke helt skjønner mulighetene. Hvis smarte hjem er svaret, hva var spørsmålet? Det var det som var konklusjonen til slutt, så kan du være uenige i det, men det er litt sånn at i et land som fløt over av energi inntil ganske nylig, så var det kanskje ikke nok insentiver til å gjøre det heller. Tilbake til den kommentaren du hørte, Nariman, om at det er fint med monopol og sånn skal vi ha det. Så, hvorfor skal vi energioptimalisere bygg, bortsett fra det regulativet, og hvordan kan vi gjøre det? Hva betyr det?

Nariman: Vi må ikke bare se på Norge når vi tenker bærekraft, klima og energikrisen som vi er i, og som vi antakeligvis kommer til å være i lenge, så bør vi ikke bare se på Norge – vi må tenke globalt. Globalt så står bygg for 40% av det totale energiforbruket i alle sektorer, så forskjellige energivektorer. Det står for rundt 33% av alt utslipp gjennom hele byggets levetid, altså klimautslipp. Og 80% av bygg som vi kommer til å bruke finnes i dag, så vi kan ikke tenke at vi skal bygge riktig neste gang. Det hjelper ikke, det er byggene vi har i dag vi må gjøre noe med. Hvis vi sette det som baseline, så ser vi at hvis vi skal være med og bidra med både energiutfordringene vi har og klimautfordringene vi har, så er bygg en veldig viktig del av svaret, en veldig viktig del av løsningen. Jeg trenger ikke å komme med tall på hvor mye energi som blir sløst i bygg i dag, det blir bedre og bedre, men ingen av de målene som vi satt oss, de første målene med 10 TWh besparelser i eksisterende bygg, er ikke realisert. Og jeg har noen rapporter, hvis jeg skal ta det fra hukommelsen, så tror jeg det er 16 TWh potensiale i energibesparelse i eksisterende bygg i Norge, og jeg vet at det er noen andre tall som florerer der ute, men det siste jeg tok er fra SINTEFs rapport fra 2021 tror jeg. 

Silvija: Hva betyr det, Nariman? Det betyr at de bruker energi unødvendig? Altså at vi varmer opp når de ikke skal for eksempel? 

Nariman: Vi bruker energi, eller før jeg svarer på det, så skal jeg si at det vet vi ikke før vi har fått innsikten, hva det betyr. Fordi det vi vet, er at det er potensialet for å bespare, men hva skal vi gjøre for å spare? Det er der teknologi kommer inn i bildet, for å først gi oss innsikt. Det du ikke kan måle, kan du ikke styre. Hvis du ikke kan måle hva du bruker energi på, kan du ikke styre den bort heller, eller gjøre den smartere eller gjøre den mer effektiv. Så svaret er ja, vi vet ikke hva vi bruker energien på og derfor sløser vi den. Lyset står på døgnet rundt eller varmen står på uten at vi egentlig vet det, eller kjøling og varme jobber mot hverandre og vi vet i hvert fall ikke at det gjør det fordi temperaturen er behagelig, men det driver og bruker energi. Så det er å få kontroll på hvordan vi bruker energi, spesielt i et land som Norge hvor det er mørkt store deler av året, det er kaldt store deler av året. Så er det ekstremt mye man kan gjøre på bare å få innsikt og synliggjøre innsikten. Det viser seg at det er mellom 5 til 10% energibesparing bare for å få oversikt og gjøre det synlig i oversikten.

Evija: Jeg vil bare legge til at når det gjelder akkurat det med sløsing av energi, så har Grønn byggallianse hvert år en kampanje i løpet av høsten som heter fang energityven, hvor de oppfordrer byggeiere og driftere til å besøke bygget etter ordinær arbeidstid. Og de rapporterer jo hvert år hvor mange energityver de har, de som deltar i kampanjen, hvor enormt mange energityver man finner. Fordi en ting er å bygge på dagtid, mens alle er på jobb og man kanskje fanger opp noe som ikke fungerer, men etter kl. 16, hvor de fleste kontorbygg står tomme, eller ikke etter klokken fire, men de står tomme på kveldstid, og hva som skjer i de byggene da – det er det som blir veldig spennende å se. Og jeg synes den kampanjen er veldig fin, og der deltar mange aktører og man får en del aha-opplevelser når man går på bygge, når det ikke skulle være noe forbruk og hva som egentlig rører seg.

Silvija: På den andre siden, kanskje er det av sosialt perspektiv spennende om vi finner gode måter å bruke bygg på, altså om det er biblioteksbygg eller om det er kontorbygg hvor man kanskje kunne brukt disse sosiale samlingsstedene til alt fra læring og aktivisering på tvers av generasjoner. Vi ønsker å aktivisere folk til å være sosialt aktive borgere, og der er det veldig mye ubrukt kapasitet som kanskje kunne brukes på en veldig sosialt oppbyggende måte. Men jeg sitter og gnager på en artikkel jeg har plukket opp for noen måneder siden, i Economist, som gjorde inntrykk på meg. Den hadde subtitle på at «all talk and no trousers», og den dreide seg da om disse energiplanene, energirapportering og klimamålene hvor de største investeringsselskapene i verden jo har gått sammen også i diverse konsortiet og forpliktet seg til å ikke investere i selskaper som ikke har gode nok klimamål. Og da investerer de største investeringsselskapene i de største selskapene i verden, som alle sammen da per definisjon da har forpliktet seg til sånne klimanøytrale mål i 2050. Så har noen telt hvor mange av dem som faktisk har konkrete handlingsplaner, for 2050 er jo så lenge til, tror man. Og da, er det under 20% som har en handlingsplan. Så det er all talk and no trousers. Så hvordan går vi fra talk til trousers? Vi må lage en plan på de neste fem år, eller noe som dagens ledelse, dagens eiere, føler forplikter dem også. Og det er litt der mitt spørsmål til dere er. Hvor begynner man? Fordi jeg lurer på om dette er et tilfelle. Vi går hele tiden tilbake til kompetanse, ikke sant? Er det mulig at det er veldig mange i byggebransjen som føler at teknologien allerede har løpt fra dem, så nå kan de talke så lenge det der holder vann, og så får noen andre ta seg av problemet? Hvordan begynner man med en sånn endringsprosess av seg selv for å levere disse fremtidsrettede energioptimaliserte byggene? Hva tenker du?

Evija: Jeg tror Nariman sa det veldig fint; hva vi ikke måler, får vi ikke gjort noe med.  Jeg tror at det viktigste og absolutt første prioriteten, hvert fall for byggherrene, er å fremskaffe oversikt. Hvor er vi nå? Og så, basert på, vi har jo blant annet for eksempel Science Based Targets Initiative som gir retningslinjer på hvordan vi kan være i tråd med Parisavtalen og forpliktelsene, men du må basisinformasjon fra hvor vi er, hvor starter vi og hvor skal vi. Så jeg tror måling og innsamling av data er superviktig for å komme i gang.

Nariman: Absolutt veldig enig med deg, og samtidig, når du spurte om kompetansen, nå har toget gått fra oss og sånn, så tror jeg også bransjen generelt må akseptere at det kommer nye aktører, også de store i bransjen må akseptere at det kommer andre aktører, fordi det er nye forretningsmodeller, nye kompetanser, det er nye funksjoner vi trenger inne i byggene. Jeg kan bare ta to eksempler basert på data som vi i dag samler, men vi kan ikke gjøre noe med det, fordi vi har ikke kompetansen kanskje til å behandle de dataene, til å gi enda mer verdi utover det de bruker det til, så finnes det faktisk mindre selskap som er supersmarte unge mennesker, som har startet rundt omkring i verden, som kan bruke de dataene med kunstig intelligens og maskinlæringsalgoritmer, til å ta bedre beslutninger enn mennesker kan ta selv for hvordan bygget skal driftes. Og de beslutningene, kan oppdateres hvert femte minutt. Altså en ny styringsstrategi kan sendes til bygget hvert femte minutt, basert på en læringsprosess som algoritmen har lært bygget å kjenne over tid. Det er på en måte, etter min mening, prikken over i`en på digitalisering, på at da har du på en måte fått det siste lille ut av dataene dine også. Og selvfølgelig, alt begynner med å skaffe innsikt, alt begynne med å ha de riktige målerne, de riktige sensorene og de riktige innsamlings plattformene for å samle dataene inn ett sted.

Silvija: Jeg skal la dere konkludere her, men jeg har lyst å konkludere fra mitt perspektiv, på denne samtalen om energioptimalisering, at vi kom tilbake til data igjen. Ikke sant, for nå har både energiproduksjon, energidistribusjon og måten vi bruker energi på, blitt målbart og det finnes veldig gode verktøy etter hvert, som da kan optimalisere dette i forskjellige steg. Og det å akseptere at man er nødt til å lære seg noen av disse her verktøyene, det finnes verktøy, man trenger ikke bli en programmerer, man skal bare være en modig bruker av de nye digitale teknologiene. Jeg tror at det ligger masse ute om personlig utvikling for alle i bransjen, men også mulighet for utvikling av bransjen, men bare for de som virkelig vil det og tar det til seg. Og første steget igjen, er å forstå at man må samle data, man må elske data, man må melke data, man må skvise data, og man blir ikke noe dårligere, verken byggherre eller snekker av det – tvert imot.

Nariman: Helt korrekt.

Evija: Fint oppsummert.

Silvija: Da vil jeg kanskje anbefale fra mitt perspektiv, helt på slutten, at det finnes en modell som begynner å etablere seg innenfor helsebransjen som går på digitale tvillinger, en digital modell av kroppen vår. Disse digitale tvillingene har funksjonell data, strukturelle data og sanntidsdata. Og tilsvarende, kan vi tenke på en digital tvilling av en oljeplattform eller et skip eller av et bygg, og da kan vi leke med dette digitale dyret for å optimalisere det fysiske dyret. Det å begynne å tenke ordentlig godt rundt digitale tvillinger forbi bilmodeller, det kan bli en ganske spennende utvikling for bransjen, også når det gjelder energi.

Nariman: Absolutt. Og der har det faktisk kommet et stykke på vei, også i forhold til det å komme oss litt forbi den der BIM-modellen som vi bruker til selve byggeri og simulere konflikter innenfor det fysiske, men å bruke det videre også i driftsøyemed. Og da kommer vi inn igjen, at helheten er mer enn summen av enkeltdeler. For hvis vi klarer å integrere også da BIM-modellen med data fra bygg, så kan vi gjøre livet mye, mye enklere for de som drifter bygget, men også for å kunne finne hvordan bygget faktisk oppfører seg under drift og hvor det er vi skal sette inn tiltakene. Så der er det faktisk et prosjekt pågående i dag, i Bergen, Haukeland sykehus, hvor de ser på BIM i bruk. Altså, hvor BIM-modellen etter byggeriet, blir flyttet over til driftsfasen og der skal man bruke den videre. Veldig spennende, og forskning på høyt nivå i forhold til å kunne utvikle det nye produktet.

Silvija: Kjempespennende. Supert! Tusen takk for praten så langt. Vi møtes til vår leksjon eller sesjon nummer fire om et lite øyeblikk. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.