LØRN Case #C1433
Fleksibilitet i smarte bygg
Hva slags fleksibilitet gir et smart bygg? Og hvordan fungerer denne fleksibiliteten i praksis? Nariman Fakhraee og Evija Izaka diskuterer bærekraft, drift og mye mer i fremtidens smarte bygg.

Nariman Fakhraee

Vice President Digital Energy Norway

Schneider Electric

Evija Izaka

Faglærer, Senior ESG-rådgiver

NKI, CBRE

"Hvis vi skal bygge for generasjonene som kommer, er vi nødt til å tilpasse byggene for deres behov"

Varighet: 20 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Schneider Electric
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 230428
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Hvordan lede generasjon Z 

Hva kjennetegner god ledelse 

Hvordan holde motivasjonen oppe 

Bærekraftig ledelse

 

Mer læring:

Det finnes mye interessant der ute, og hvis man trenger litt inspirasjon kan eksempelvis sidene til FutureBuilt besøkes for å lære mer om ulike forbildeprosjekter i vår bransje. I tillegg finnes det mange, mange gode og interessante bøker der ute. Dette gjelder eksempelvis bøkene til Per Espen Stoknes, boken til Dag. O. Hessen «Verden på vippepunktet» og mange flere. Et annet bok som jeg vil trekke fram er boken til CICERO forskeren Bjørn Samset som heter 2070.  

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

Utskrift av samtalen: Fleksibilitet i smarte bygg

Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til vår leksjon fire i denne serien som LØRN bygger sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler inn temaer fra NKI sine nettstudier og kurs, og akkurat denne miniserien dreier seg om fremtidsbygg gjennom digitalisering, energioptimalisering og etter hvert fleksibilitet. Med meg har jeg Nariman Fakhraee. Sa jeg det bra nok?

 

Nariman Fakhraee: Jaja!

 

Silvija: Og, Evija Izaka. Nariman er fra Schneider og Evja er fra NKI blant annet, også CBRE, som jeg ikke helt har pakket ut Evija, men du jobber med å hjelpe byggherrene å bli både mer bærekraftig og effektive. Kan ikke du bare si to ord om hva CBRE er? 

 

Evija Izaka: CBRE er på verdensbasis en av de største selskapene på forvaltningssiden av eiendom. På verdensbasis så tror jeg det er nærmere 180 000 ansatte som jobber i CBRE, men i Norge så er vi rundt hundre stykker. Det er primært et rådgivningsselskap i alle ledd, med transaksjoner, kjøp og salg, bærekraft i forvaltning, etc.

 

Silvija: Spennende! Dere, Dette er vår siste samtale, fire av fire, og vi skal snakke om fremtidig fleksibilitet. Vi har vært innom temaet allerede, men det jeg håper er at vi også kan komme tilbake til et par eksempler, kanskje både fra Nariman og Evija, hvis dere har noen som dere syns virkelig fortjener å få litt skryt. For jeg tror det også er aktører i byggebransjen, eller i forvaltningsbransjen, som er fremoverlent, som tar den nødvendige risikoen og som bruker teknologien i stedet for å bli brukt av teknologien. Det kommer vi til, men hvis vi bare starter fra toppen. Vi snakket om fleksibilitet i bygg, når en verden rundt oss endres i den enorme takten den endres i nå, og den er blitt et såkalt ikke-lineært system. Fra å ha vært et stabilt voksende lineært system 2,3,4,5% vekst per år, til noe som egentlig er veldig mye vanskeligere å fremskrive gjennom tradisjonelle statistiske metoder. Vi tenker scenarier, og det vi prøver er å bygge inn disse scenariene inn i byggene vi bygger, men bygg per definisjon er noe som er ganske hardt og fast, og tungt og dyrt. Så hvordan tenker man fleksibilitet og bygg i samme setning eller konsept? Er det ikke en slags oksymoron?

 

Nariman: Skal jeg begynne? Sett fra et teknologisk synspunkt, så kan fleksibiliteten både være det som påvirker kunden, altså brukeren. Vi vet jo at, du sa at bygg er harde, faste statiske objekter, men bruksfunksjonen, bruken kan endre seg ganske raskt fordi tiden endrer seg. Det kom en pandemi, vi må plutselig bruke bygge på en annen måte, eller at det kommer en ny leietaker som har helt andre krav til hvordan de bruker bygget. Jo mindre inngrep vi gjør i bygget, jo mindre av infrastrukturen du må endre, jo mer du kan gjøre på software nivå, programmere om, få nye funksjoner tilpasset brukeren, jo mer fleksibelt er i bygget rent teknologisk. Men, det er også fleksibilitet i hvordan du drifter bygget. Jeg har et eksempel fra en av våre kunder som er en kommune, en kommune i nærheten av Oslo med cirka 80-90 bygg som er tilknyttet ett system som de drifter fra ett sted. Du har to og et halvt årsverk som kan teknisk drifte bygget og ikke trenger å være til stede fordi alt er tilkoblet og alt er digitalt. Det er en fleksibilitet i drifts delen. Alt kan dokumenteres overfor for de som bruker bygget. Igjen, en fleksibilitet i forhold til hvordan de kan bruke data. Men, det er helt sikkert andre måter å tenke fleksibilitet i bygg, som for eksempel energikilder. Hvilke energikilder skal vi bruke til enhver tid? Hva er smartest akkurat nå, både med hensyn til økonomi og optimalisert i forhold til bærekraft, eller klimautslipp. Det kan teknologi bidra med også i den sammenheng. Men Evija, er det noen andre?

 

Evija: Ja, det som jeg bare tenke på når du nevnte det med fleksibilitet, er at jeg føler at når det gjelder digitalisering og smarte bygg, så har kanskje noe av skepsisen til det tradisjonelle driftspersonellet vært hvilken rolle skal jeg ha når bygget skal styre seg selv? At man kanskje frykter litt for sin egen hverdag og tenker at hvis jeg ikke bruker de to timene hver dag på å gå og sjekke hvert ventilasjonsanlegg, hva skal jeg bruke tiden min på? Og jeg tenker at her er det viktig, for den vil selvfølgelig hjelpe på oppgaver, men det betyr ikke at vi ikke trenger menneskene til andre oppgaver. Og jeg tenker at den endringsdyktigheten, også hos de ansatte, at man kanskje fra å bruke 2 timer på å sjekke ventilasjon, så kan du kan bruke 2 timer på service til kunden, du kan bruke de på kundepleie. Vi trenger fortsatt mennesker, men vi trenger de kanskje på andre type oppgaver. Og den villigheten til å endre deg som person fra det tradisjonelle perspektivet, hvor man gikk med kosten og feia utenfor døra, kanskje vi bare gjør andre oppgaver, det betyr ikke at vi ikke trenger deg. Det er litt viktig å understreke at ja, selv om kanskje byggene blir smartere og kan gjøre mer selv, så har vi fortsatt behov for mennesker som kan ivareta andre oppgaver. 

 

Nariman: Absolutt, fordi da kan de drifte flere bygg. Altså kapasiteten til enkeltmennesket øker, fordi vi gjør byggene mer fleksible og mer driftsvennlige. Så absolutt. Alle de tilfellene, det var faktisk ikke for så lenge siden at jeg snakket med en som hadde innsikten, og de butikkene som har digitalisert i forhold til selv utsjekk, altså selvbetjeningskasser, de har ikke gått ned i antall ansatte, de har bare satt ansatte til å gjøre andre ting som gir mer kundeverdi, og det er jo tilsvarende her også, helt riktig.

 

Silvija: Det er veldig fint å kunne få litt hjelp i butikken, og så kan man liksom fikse ting gjennom den der QR-kode leseren ganske greit selv, etter hvert. Ombruk av kontorer, jeg er veldig nysgjerrig på hva dere har å si om det temaet, for vi har gått gjennom Corona og som sagt, en av de største endringene i vår arbeidsmetodikk siden kanskje den tredje industrielle revolusjon, hvor det var elektronikk, IT og PCenes inntog i våre liv og vår jobb, på 70-tallet. Det som har skjedd nå, er at vi jobber mye mer distribuert, vi jobber fra kafeer, vi jobber fra togene, vi jobber hjemmefra. Vi har en ny forståelse av arbeidstiden. Det er veldig stor generasjonsforskjell her. Jeg tenker tilbake på en samtale med noen studieveiledere som sa det var mye bedre hvis vi er i samme kontor, og så sa ungdommene nei, for vi synes det er lettere å snakke om vanskelige ting på en chat. Så sa studieveilederne nei, men det som er problemet nå er at studentene kontakter meg utenom arbeidstid og i mine private sosiale kanaler, og studentene var litt sånn «and the problem is?». Så jeg tror at arbeidslivet er i enorm endring. Og Nariman snakket litt i en pause om at vi som ledere ikke bare kan stå og se på det skje, vi må nesten tilrettelegge for dette nye hybride arbeidslivet både gjennom bygg, men også kanskje de nye sosiale normene for arbeid. Kan ikke du bare på to minutter si hvordan man kan støtte dette her fra teknologi siden, og hvordan kan man støtte dette her? For vi snakker om fleksible bygg, ikke sant, men jeg siterer, og nå avslutter jeg, jeg lover, med Henry Ford sitt sitat som sier at «hadde jeg spurt mine brukere om hva de ville ha, så ville de sagt raskere hester». Og det er litt sånn det er med denne fleksibiliteten og fremtidige bruken. Vi vet jo ikke hva vi skal bestille for et bygg som skal være bra om fem år. Så et lite problem i ditt fang.

 

Nariman: Sett fra en leders perspektiv, så vil jeg at folk skal kunne jobbe der de er og gjøre samme jobben. Så teknologisk sikkerhetsmessig, så bør det være tilrettelagt slik at man kan ta opp PCen sin og logge seg på en trygg måte og få tilgang til de dataene, de filene og de programmene man trenger, uansett hvor man er. Så synes jeg at det er veldig greit å ha de inne innimellom, for å bygge de relasjonene, de lavterskel samtalene som skjer rundt kaffemaskinen og gjøre de kontorene så attraktive som mulig at man for eksempel har brukt teknologi til å kunne finne en ledig pult der det er minst støy, for i dag skal jobbe med noe som krever konsentrasjon. Og vi vet at det er veldig vanlig med åpen free seating, og det er veldig bra, men vi må også bruke de mulighetene vi har, spesielt innenfor teknologien, for å kunne tilrettelegge for at folk skal lettere finne et sted i bygget å jobbe som tilpasser deres dag, deres behov den dagen. Og det er mulig. Vi kan måle lyd, vi kan måle temperatur, vi kan måle fuktighet, vi kan se hvor det er ledig, hvor det er færrest folk, der hvor det er flest folk, avhengig av hvilket mood du er i dag. I dag vil jeg være sosial, her er et grupperom som er ledige, jeg kan gå og sette meg der. Eller, i dag må jeg jobbe veldig konsentrert, da tar jeg det stille rommet der er ledig, eller et landskap hvor det er lavt støynivå. Det er fullt mulig å tilrettelegge på den måten der.

 

Evija: Jeg har bare lyst til å skyte inn her at på en av mine forrige arbeidsplasser hadde vi også free seating. Og, jeg husker ikke tallene, men si at vi var 100 ansatte og det var 70 arbeidsplasser, som betyr at ikke alle har en pult til enhver tid. Og tilbakemeldinger fra ansett var at nei, men det er ikke vits å komme fordi jeg finner ikke pult. Og så gjorde man faktisk målinger for å se hvordan kontorplassen ble brukt, og så viser det seg at det som var vanlig var at folk okkuperte en plass, men de var i møter hele dagen. Plassen sto egentlig ledig. Ved å gjennomføre målingene så så man faktisk at det bare var si 48% av plassene som faktisk var brukt, men man opplevde at alle plassene var opptatt. Og ved å gjennomføres sånne typer målinger, vi kan finne data. Det dette resulterte i var at vi kunne kutte ned på antall plasser fordi det ikke var behov for de plassene. Man måtte endre på kulturen, hvordan vi brukte kontorene, i stedet å si at det ikke er plass. Det jeg tenker er at nå har vi teknologien til å gjennomføre sånne målinger, gjennomføre en undersøkelse, vi må bruke sånn data aktivt når for eksempel noen skal finne seg nye lokaler og finne hvor mye areal vi egentlig trenger, og hva vi skal bruke arealet til. Skal vi bruke det mer? Kanskje vi kan åpne for opp for mer sosial plass og mindre kontorplasser og tiltrekke mennesker, i stedet for at vi har hele kontoret preppet ned med pulter som ikke blir brukt. Ja, data, data, data. 

 

Silvija: Jeg må innrømme, jeg har jobbet fra dette her jeg cellekontoret mitt nå i evigheter, men det har litt med min arbeidsmodell å gjøre. Det jeg savner mest er egentlig en god kantine hvor jeg kan snakke med folk. Jeg har jo kjøleskapet og alt mulig her, men det er den sosiale delen av jobben og det å stå ved siden av en kaffemaskin og føler meg som en del av en flokk, ikke sant? Jeg tror vi kommer mer og mer til jobb for å ha de fysiske møtene. Det er ikke det at vi ikke kan gjøre det på Teams, men vi trenger litt den der ekte sosialiseringen også. Som du beskrev det Nariman, den der lavterskel bekjentskapene som ekte mennesker og ikke bare funksjoner. Og, så tror jeg at vi må slutte å tenke på en arbeidsplass som et sted du henger opp jakken din og setter av PC en din det. Det kan man kanskje ha noen hyller for, mens når man sitter og jobber fokusert alene, så har man egentlig kanskje størst behov for god lyddemping og et ganske lite sted hvor man kan sitte i litt forskjellige stillinger. Så jeg tror det å virkelig forstå behovene, og vi er tilbake til dette med å være datasmart og ha teknologi som tilrettelegger for det.

 

Nariman: Absolutt. Som del av den integrerte, kall det teknologien, som vi uansett må ha i bygg i dag, kan vi også skaffe oss den type informasjon. Heatmaps på hvor ofte folk er i et område, hvor ofte den døra blir brukt, hvor mange som sitter i det rommet til enhver tid. Det er informasjon vi kan få tak i. Det er smarte sensorer i dag som kan måle økning i CO2 i løpet av tid og temperatur mot temperatur, og anslå antall mennesker i et område. Det finnes sensorer som teller objekter uten å ta lagring av bilder, så det finnes muligheter for å skaffe den informasjon, som både kan brukes til å styre riktig og gi oss innsikt i alle til den styringen, men også for å gi den type mere hvordan blir ofte bygget, slik at de kan optimalisere senere.

 

Silvija: Men sånn avslutningsvis, så har lyst å spørre dere, det er veldig mange som tenker at når man begynner å snakke om fleksible arbeidsplasser og fleksible bygg, at det egentlig bare er pen prat for å kutte kostnader. Men, er vi flinke nok til å formidle både nødvendigheten og oppsiden av fleksibilitet til brukerne? Hvordan vil brukerne oppleve dette på en positiv måte? Jeg vet ikke hvem som vil svare? Nariman?

 

Nariman: Jeg kan i hvert fall si at fra mitt perspektiv, så er et bygg fremtidsrettet, bærekraftig, når den er brukerfokusert, når den er effektiv, fleksibel og er robust for endringer, så den tåler endringene i energi, tilgang eller klima. Så brukerfokus er en va de pilarene for hva som er fremtidsrettet, bærekraftige bygg. Da er det jo litt forskjellige behov. Vi må synliggjøre. Altså i utgangspunktet, når brukeren ikke føler teknologien i bygget, at alt er bra, da har vi gjort noe riktig. Det skal bare være der, og brukeren skal bare føle at alt skjer og alt er bra. Det skal være intuitivt, og du skal ikke være ingeniør for å kunne bruke bygget, det er opplevelsen av at du får den informasjon du trenger, du kommer inn i det i området du trenger å komme inn i. Du får det inneklimaet du trenger, det lydnivået du trenger. Det er på en måte brukerfokusert. At du kan påvirke omgivelsene dine selv, slik at de tilpasser seg ditt behov. Unnskyld, jeg må bare legge til. Den generasjonen som skal bruke byggene fremover, hvis ikke de kan gjøre det fra en app, så kan de ikke gjøre det. De har ikke noen gang gjort noe annet enn å bruke en app for å gjøre den type transaksjoner. Altså, jeg mener at det også er en del av den totale brukeropplevelsen, grensesnittet til brukeren mot bygget.

 

Silvija: Det fikk meg til å tenke på at det egentlig finnes nå, etter hvert, en Airbnb for garasjeplasser, utrolig spennende prosjekt i Norge. For de står tomme mesteparten av tiden og bør forvaltes mer effektivt, men man kunne kanskje hatt en til slags Airbnb for kontorplasser også innenfor sin arbeidsgiver, signe inn og signe ut og vite at den står der og venter, og så videre. Siste eksempel jeg har, og vi skal avslutte om et par minutter, det er Marienlyst bygget til NRK, hvor det var et vanvittig vakkert nasjonalt praktbygg, men bygget for en tid hvor filmproduksjon, nyhetsproduksjon og medieproduksjon var noe helt annet enn det det er i dag. Da har vi egentlig gått fra et bygg som er vakkert, men ikke kan brukes, til et nytt bygg som da må være fleksibelt på den måten som dere beskriver. Hvis jeg kan spørre dere i en setning eller to setninger, hva er det viktigste rådet dere har til de som nå har lyttet til oss og skal begynne å tenke fremtidsrettede bygg? Hvor begynner de for å for å tilpasse sin kunnskap og sin arbeidsmetodikk? 

 

Evija: Jeg tenker at det viktigste budskapet er å ønske endringene velkomne og ikke låse seg ved å tenke at det ikke gjelder oss eller dette ønsker vi ikke å ta tak i, men være litt nysgjerrig på hva som finnes der ute. Det finnes veldig mye spennende, både prosjekter, startups og selskaper. Vær nysgjerrig og bruk litt tid på å tilegne kompetansen og se litt utenfor. En ting er kanskje hva vi trenger i dag, men vær litt kreativ på hvordan fremtiden kan se ut om fem år, om ti år? Ja, vær nysgjerrig.

 

Nariman: Absolutt. Og, jeg ville ha sagt søk samarbeid. Hvis du, som for eksempel som byggherre, eller som en entreprenør, for å få alle kompetansene på plass, alle ekspertene. Men også, dette rådet går spesifikt til byggherrene, ha en strategi i forhold til din bærekraft, altså hva er målet med det bygget her, på energi siden, på digitalisering, på bærekraft, som et generelt begrep. Hva vil du nå? Og, om ti år, om 20 år og 30 år, hvor skal det bygget? Og på den måten så kan man gjøre de riktige valgene til.

 

Silvija: Veldig spennende. Evija og Nariman, tusen takk for fire veldig, veldig spennende og inspirerende samtaler.

 

Evija: Takk. 

 

Nariman: Takk for at jeg fikk være med. 

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Quiz for Case #C1433

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: