Det finnes mye mer til AI enn det vi snakker om i dag - LØRN.TECH

Det finnes mye mer til AI enn det vi snakker om i dag

Norge har et fortrinn når det gjelder AI, men vi må være forsiktige med tanken om at AI løser alle problem.  

– Det er interessant å se at er blitt så populært nå, for da jeg tok min PHD i AI var det før det ble kult, forteller, Tomas Nordlander, Research Director ved IFE Energy Technology i Halden.  

Det er 20 år siden Nordlander leverte doktorgrad, men historien om AI begynner allerede på 50-tallet.  

Ser vi mot en AI vår er det en genrell intresse og engasjement rundt kunstig intelligens og hvordan det kan transformere livene våre til det bedre. Her injiserer man mye penger inn. Hvis ikke dette fungerer kan vi forvente en ny AI vinter, altså en periode der det er reduserte midler og interesse for vidreutvikling og forskning innen AI. Sist dette skjedde var på 1980-tallet.  

  Det som er interessant er at de som ikke drev med AI, men med statistikk og matematikk endret navnet og sa at de jobbet med det. Men da den siste AI vinteren kom på 80-90-tallet så var AI blitt et såpass skjellsord, at de ville ikke relatere seg til det likevel.  

Nå som vi er på vei mot en ny AI vår, påpeker Norlander at det vil stadig dukke opp nye eksperter overalt 

– Vær skeptisk til AI eksperter og at AI løser alle problemer. Vi har en positiv fremgang gjennom AI, men jeg ser mange løfter som gis for å få finansiering, men som er veldig usannsynlig at kommer til å bli innfridd.   

– Jeg tror man gir unødvendige løfter fordi akkurat nå så virker det ut som verktøyet er fantastisk nyttig, også når det er spesialisert. Det er så mange områder man kan anvende det på, påpeker Seres.  

Kunstig intelligens sterk vs svak  
– AI er så mye større enn det som diskuteres i dag. Den delen av AI hvor det har blitt gjort store fremskritt og det som er trendy i dag, tilhører bare en gren av AI, og AI har mange flere spennende grener, sier Nordlander.  

Det er to ulike grener, ifølge AI-filosofien anses AI å være delt inn i to hovedtyper, nemlig Svak AI og Sterk AI. Svak AI er tenkningen fokusert på utvikling av teknologi som er i stand til å gjennomføre forhåndsplanlagte trekkman anvender dataene og vet om at dataene hjelper oss med ulike saker og ting, for å oppnå et bestemt mål.  

– Svak AI er når man anvender det som hjelpemiddel, forklarer Nordlander.   

I motsetning til det, er Sterk AI når dataene forsøker å simulere sånn som hjernen fungerer. Sterk AI teknologi kan tenke og fungere som mennesker, og ikke bare etterligne menneskelig atferd i et bestemt domene. 

Vær skeptisk til AI eksperter og at AI løser alle problemer. Vi har en positiv fremgang gjennom AI, men jeg ser mange løfter som gis for å få finansiering, men som er veldig usannsynlig at kommer til å bli innfridd.

Tomas Nordlander

– Da titter man på nevroner og man bygger opp nevroner. Men i 2010 så skjedde det noe. Datakraften og algoritmen modnet såpass at du kunne bygge lag på lag med nevroner som gjorde at du kunne få en reell mønstergjenkjenning. Data klarte å kjenne igjen mønstre bedre enn mennesker.  

Ulempen med det er at du ønsker å kunne gi forklaringer på hvorfor AI tar en viss beslutning, forklarer han. 

 Om man søker lån for å kjøpe et hus også sier AI og algoritmen nei, så vil man jo vite hvorfor. Bruker du nevrale nettverk som er det heter nå, så får du heller ingen svar. Mens de gamle, klassiske ekspertsystemene var veldig bra med å forklare hvorfor du, for eksempel, ikke fikk lån.  

 3 takeaways: 

  • – Norge har et fortrinn i anvendt AI på de ulike tekniske instituttene.  
  • – Forskningsrådet har alle de ulike programmene og prosjekttypene som er veldig passende til å få norske innovative bedrifter. 
  • – Ikke all AI innfrir målet man ønsker å nå 

 

DEL DENNE KUNNSKAPEN

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Search name, company, subject or keyword