LØRN away

«It is not the most intellectual of the species that survives; it is not the strongest that survives; but the species that survives is the one that is able best to adapt and adjust to the changing environment in which it finds itself» 

— Charles Darwin

Har du tenkt over hvilken kunnskap fremtiden krever av oss?

Jeg tror det vil avhenge av hvilke jobber som finnes, og hvordan verden har blitt. I en VUCA verden (volatile, uncertain, complex, og ambiguous) er det ingen sikre og entydige svar. Det finnes ingen, og det er ingen sølvkule, ikke en gang AI 🙂

Ingen vet akkurat hvilken cocktail av teknologier og politikk som venter på oss der fremme i tiden. Jeg tror det er faktisk opp til oss. Vi må gjette og tørre å sette en retning, så kommer vi til en fremtid som passer rimelig greit. Fremtiden krever aktive valg og disse valgene må være både kunnskapsbaserte og verdibaserte.

De jobbene vi skal ha i denne fremtiden er de jobbene vi skaper, ikke de vi beskytter. De jobbene vi kan skape vil være baserte på to valg:

  • Hva kan mennesker gjøre bedre enn maskiner?
  • Hva kan Nordmenn gjøre bedre enn resten av verden?

Mennesker VS maskiner

Mennesker vs maskiner er ganske opplagt: maskiner er mye bedre på store mengder data og analyse, repetitive oppgaver og på umenneskelig stor eller liten skala. Men vi mennesker er bedre på ting som krever fleksibilitet og emosjoner. For alle de vanskelige valg er i grunnen prioriteringer mellom statistisk umulige valg. Hver dag og i hver jobb har vi mange etiske valg som ikke avgjøres av et tall, men av en prioritering mellom to usammenlignbare ting. Følelser og intuisjon er våre veivisere her. Selv om vi er veldig feilbarlige, så gjør vi i det minste menneskelige feil. Dette er et stort privilegium som vi ikke må gi fra oss. For det er i selve tolkningen av denne oppgaven, i det å gjøre disse vanskelig valg, på en så god, rettferdig og fleksibel måte som overhodet mulig, at vår gode menneskelighet ligger.

Vi må ikke delegere dette styringsansvaret til maskinene. Vi må få deres hjelp til effektivitet, men ikke til å sette mål og retning. De er våre nye verktøy, men vi er fortsatt samfunnshåndverkeren.

Vi må ville og kreve, for å kunne fortsette å være sjåføren. Også i et selvkjørende samfunn, men da må vi har førerkort på disse nye verktøyene våre og vite hvordan vi bruker dem effektivt og ansvarlig. Det er det vi prøver å diskutere og lære her i LØRN.

Nye skills

Jeg tror at Nordmennenes unike posisjonering i verden dreier seg om noe annet Darwin sa:

«Der omgivelsestrykket er hardest, vil evolusjonen foregår raskest».

I storm må man lære fort. Det har alltid vært godt med omgivelsestrykk i dette landet. Krevende forhold har gitt en tilpasningsdyktig og djerv kultur og samfunn, og dette er gull-posisjonering for fremtiden vi går inn i nå.

De mest stabile samfunnene i fremtiden er de som vil være i stand til å tilpasse seg raskt de nye fysiske, sosiale, politiske og moralske strømningene. De som tolker verden aktivt, klokt og langsiktig.

Derfor haster det med nye skillsa, for alle, ikke bare kidsa.

Stor-skala endring pleide å være snillere. Mer håndterbar, inkrementell. Nå er den radikal og uforutsigbar. Det er her vår tilpasningsevne og djervhet gir styringsfart og flyteevne. Veksten vil avhenge av fleksibilitet og kunnskap. Relevans vil være synonym med endringsvilje og evne.

Jeg avslutter med et tredje sitat av Darwin:

«’If I had my life to live over again, I would have made a rule to read some poetry and listen to some music at least once every week.»

Tenk litt på den også!

Hilsen Silvija (stolt lørner)

DEL DENNE KUNNSKAPEN

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Search name, company, subject or key word