#275 - Virtuelle gjerder - LØRN.TECH

Tema: FOODTECH

#275 – Virtuelle gjerder

Expørt: Oscar Hovde Berntsen

Gründer og CTO

fra Nofence

Med lørner Silvija Seres

Hvordan fungerer verdens første virtuelle gjerdeløsning? Og hvordan bidrar dette til dyras velferd? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer og CTO av Nofence, Oscar Hovde Berntsen, om et bærekraftig landbruk og norsk beiteteknologi.

Noen kjappe med ekspørt Oscar Hovde Berntsen

 

 Oscar Hovde Berntsen

Gründer og Teknisk leder (CTO), Nofence AS 

 Mekaniker, Automasjonsingeniør og Småbruker med lidenskap for fjellklatring 

Litt usikker på hva en god overskrift kan være, men foreslår: “Teknologi lar dyr beite”. Dessverre så vet jeg ikke hva en SoMe tag er for noe… 

Podkast spørsmål: 

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i mat-tech? 

Jeg er 43år og har min viktigste utdannelse fra barndommen. Hjemme opplevde jeg en sterk opplevelse av at absolutt alt var mulig å få til. Der kunne absolutt alt lages. Om det var i tre, jord og torv, metall eller glassfiber. Det kunne være med eller uten hjul og med eller uten motor. Når jeg tenker tilbake, så var det helt fantastiske muligheter og helt super risiko. Det var fullt mulig å skade seg stygt :-). 

En annen ting jeg vil nevne er erfaringen jeg er oppvokst med i forhold til å vite hvor maten kommer fra. Jeg har alltid vært veldig glad i dyr, og stortrives med å ha dyr rundt meg. En del matproduksjon i dag gjøres på måter som jeg får vondt av å tenke på. Griser for eksempel. De er fantastiske dyr som det er helt vanlig å ha i binger med betonggulv. Der har de det stort sett helt bra, men det er fordi de ikke vet bedre. Hvis du har sett griser som slipper ut på gress, så forstår du hva jeg mener. Jeg lurer nesten på om jeg ville vært vegetarianer dersom det ikke var mulig å få tak i kjøttmat som har blitt til i et dyr som har fått være ute. Jeg synes det er avgjørende viktig at dyra behandles med respekt. Jeg har geiter -som jeg er glad i, og om jeg kjenner godt. Og -ja det er trist å ta livet av de for at det skal bli kjøtt. Men jeg vet at avlivingen er fritt for smerte, og jeg vet at de har hatt det bra. Etter avliving, er et lykkelig liv slutt med et knips, og så har jeg like plutselig nyyydelig kjøttmat. Jeg synes dette er mye bedre enn å kjøpe et kjøttstykke i butikken som jeg bare kan fantasere om hvordan har hatt det som levende. At landbruksnæring og veganere er så polarisert, tror jeg handler om at det er så stor avstand mellom forbruker og produsent. Litt av det fine med Nofence, er at avstand mellom produksjonsdyr og forbruker blir kortere. Nå er det faktisk mulig å kjøpe kjøtt fra et dyr du har besøkt på beite. 

Jeg ble interessert i mat-tech på grunn av at teknologi viste seg å kunne realisere min drøm om dyr på beite. Denne retningen er motsatt av hva som har vært retningen når man tenker teknologi i dyrehold. Dette faktum gir meg kanskje den aller største opplevelse av suksess. 

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? 

Det viktigste vi gjør er nok å spille på lag med våre kunder og deres dyr. Måten vi forsøker å gjøre det på er å hjelpe kundene med å bruke det vi har utviklet, og like viktig, lytte til hvordan vi kan lage bedre løsninger. 

Hva fokuserer du på innen mat-tech? 

Å få matproduksjon til å foregå på best mulig måte. Av hensyn til både jorda, dyra og kapitalismen. Dette er fokuset vårt. Det er slik at dersom bærekraft skal bli en realitet, så må det være økonomisk lønnsomt i en verden der forbrukeren krever lav pris på maten. Vi vet at når gjerder ikke lenger er noe å tenke på i dyreholdet, så oppstår nye tanker hos bønder. Og nye innovasjoner blomstrer. Det må da være smart å bruke dyras føtter! Det må lønne seg at de finner maten selv! Dyras føtter erstatter i ytterste konsekvens kostnaden med å høste fôr i Brasil, og frakte det inn i en fjøs i Norge. Eller å høste fôr i Norge med en traktor til mange mill + redskapen + logistikken + foringsmaskineriet + gjødselhåndteringen. Og ikke inst tidsbruken. Puhhh. 

Hvorfor er det spennende? 

Det oppleves som at vi forandrer verden. Virkelig. 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? 

Hmm. Her måtte jeg tenke ganske lenge. 

Men jeg tenker på de tilfeller der tekniske løsninger er klar, og åpenbart noe markedet ønsker, men som strander i etablerte systemer og lovverk. Jeg lurer på om Uber kan være et eksempel? De har laget en løsning som helt åpenbart er i henhold til hva kunden ønsker. Men så er det så vanskelig å godkjenne i et eksisterende system. Hvordan skal systemet da kunne greie å håndtere selvkjørende biler, når det blir en realitet? 

En annen merkelig sak er det med klimagassutslipp. Vi vet at vi må redusere mye og at det er travelt. Men så presterer vi å legge fokus på kua, som har hatt uforandret funksjon i tusenvis av år. Tenk om for eksempel buss ble gratis? Det er superlett å fikse, tenker jeg, men av en eller annen grunn for kontroversielt. Egentlig er det bare å bestemme at sånn skal det være. Vi sier at vi må gjøre noe, men vi diller og daller med ubetydelige ting synes jeg. Utrolig at vi ikke bare tar grep. Litt skikkelig. Dette irriterer meg. 

Og en annen sak som jeg kjenner på akkurat for tiden, er det utrolig merkelige med finansverden og investormiljøene. Det har kanskje ikke noe under dette spørsmålet å gjøre, men jeg nevner det likevel… Nofence applauderes som en fantastisk god ide. Ikke minst fra landbruksnæringen. Men når vi nå har invitert investormiljøene med på laget, så viser det seg svært vanskelig å finne noen som har tro, og som virkelig kjenner på at Yesss, dette var en god idé, vi har ingen tid å miste. Kom igjen, kjør på! 

Jeg har store problemer med å forstå at investorer setter igang med tyning og tidsbruk hvis de har tro på det vi har på gang. Mulig det er for nyskapende og disruptivt, det vi driver med? 

(jeg er litt usikker på om jeg her lyst til å nevne dette med kapitalinnhenting? Men dersom dere mener at det er interessant i sammenhengen, så kan vi snakke litt om det) 

 Dine egne prosjekter siste året? 

Jeg har en gammel fjøs som jeg flikker på. På loven har vi laget en koselig stall til et par hester som dattera mi stuller og steller med. Og så er jeg snart ferdig med et mekanisk verksted og noe jeg håper blir en koselig snekkerbod. Og i løpet av året så satser jeg på at jeg har fornyet geiterommene. Etterpå gleder jeg meg til å se litt nærmere på noen nye ideer som surrer i bakhodet. 

Dine andre favoritteksempler på mat-tech internasjonalt og nasjonalt? 

Jeg har vært fascinert av hvordan melking skjer automatisk. Jeg husker å tenke på dette den gangen jeg jobbet som avløser på en melkegård i bygda der jeg vokste opp. Dette er teknologi som kyrne faktisk trives med å bruke, men det triste med det er at dyra i mindre og mindre grad får være på beite. Det er egentlig rart at det ikke skjer mer i forhold til videreutvikling av konseptene. Altså miniatyrisering som gjør at melking i større grad kan gjøres der kua er, og ikke motsatt. 

Ellers så liker jeg teknologi som reduserer avstand mellom produsent og forbruker. feks. Open food network. 

Det er mye som skjer innenfor sensorikk i landbruket for tiden. Det kan hende noen smarte løsninger kommer frem i kjøvannet av dette, men enn så lenge tiltrekkes jeg mest av løsninger med umiddelbar og gjerne praktisk nytte. Hvilke arbeidsoppgaver skulle man helst sett at men ikke hadde? Løsninger som kan automatisere slikt, liker jeg best. I så måte synes jeg at Saga Robotics driver med noen spennende ting. 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 

Det vil trolig være slik at de som evner å komme opp med uventede løsninger vil gjøre det godt, til og med i fremtiden. For å greie det, tror jeg at det hjelper med praktisk erfaring, og bred forståelse. I tillegg til dybdeforståelse innen et smalt felt. Jeg er litt redd for at den oppvoksende generasjon blir veldig hjelpeløse av at alle ting bare fungerer, og dersom det går i stykker, så må fagfolk fikse, eller man må kaste, og kjøpe nytt. Det å kunne reparere -og faktisk gjøre det, gir en måte å tenke på som involverer hele kroppen, og ikke bare hodet. Det tror jeg er veldig bra, og det tror jeg bidrar til å finne nye løsninger, som feks AI ikke kan oppdage. AI sliter nok litt med å “tenke utenfor boksen”. Til og med i fremtiden, tror jeg. 

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? 

Vi har en kultur i Norge, kall det gjerne bondekultur, der det å klare seg selv stikker dypt i oss. Jeg håper virkelig at dette er en side av kulturen som vi greier å beholde i fremtiden. Jeg håper det er noen som reparerer bilen sin om ti år, og at det er en ungdom som finner glede i å sette istand en gammel moped, og at folk fikser taket sitt selv når det får en skade. En slik måte å takle livet på, gir kloke hoder, tør jeg å påstå. Dette er mye viktigere enn å alltid gjøre slik læreren sier. 

Utover dette, er jeg mektig imponert over hva vi i norge får til innenfor halvlederelektronikk, mikrokontrollere og radio. Det er noen suksesshistorier innenfor dette feltet som imponerer meg stort. 

 Anbefalt lesing/seing om mat-tech? 

Jeg har akkurat lest boka “Klimasmart landbruk” av Reidar Almås. Den var god. 

Ellers så ble jeg ganske grepet den gangen jeg så Allan Savvory sin TED talk om hvordan beitedyr kan reversere ørkenspredning. 

 Et favoritt fremtidssitat? 

Har dessverre ingen som jeg kommer på. 

Viktigste poeng fra vår samtale? 

Hmm. Temaet er foodtech… 

Jeg har lyst til at folk skal forbinde Nofence med god dyrevelferd, ressursutnyttelse og bærekraft. Det er det vi som jobber med Nofence motiveres av. Så det å peke på kua som en klimaversting, synes jeg er helt absurd. Som jeg skrev, så er jo dette prosesser som alltid har vært der. Moder jord fant det lurt å introdusere drøvtyggeren. Ja, det er nok uheldig at hun ikke er på beite, men det forsøker altså vi i Nofence å reversere tilbake til at hun er på beite. Uansett vil jeg be om at vi må slutte å peke på henne som det store klimaproblemet vårt. Kanskje noen synes kua egner seg som synder i stedet for å peke på eget forbruk av fossil energi? Dette oppleves forferdelig ødeleggende for det vi alle vil løse, nemlig drivhuseffekten. 

 

Dette lørner du:

Beiteteknologi
Bærekraft
Dyrevelferd

Anbefalt litteratur:

Search name, company, subject or keyword