#32 - Omprogrammere livets kode - LØRN.TECH

Tema: BIOTECH

#32 – Omprogrammere livets kode

Expørt: Sigrid Bratlie

Seniorrådgiver og molekylærbiolog

fra Bioteknologirådet

Med lørner Silvija Seres

Hvordan kan biotech løse noen av de store utfordringene knyttet til bærekraftig matproduksjon og kurere alvorlige sykdommer det ikke har vært mulig å behandle før? Det svarer seniorrådgiver og molekylærbiolog i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie på.

Noen kjappe med ekspørt Sigrid Bratlie

Navn: Sigrid Bratlie 

Selskap: Bioteknologirådet  

Tittel: Seniorrådgiver og molekylærbiolog 
 

To linjer om din «claim to fame». Det du vil:  

Jeg er spesielt opptatt av hvordan bioteknologi kan gjøre verden til et bedre sted ved å fremme bærekraftig utvikling, bedre folkehelse og redusere sosiale forskjeller. Dette mener jeg vi best får til gjennom økt kunnskap og samfunnsdialog. Mitt «kall» er derfor å drive god forskningsformidling og bidra til en opplyst debatt.  

 

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i biotech? Jeg er en skikkelig vitenskapsnerd og har alltid vært fascinert av hvordan verden henger sammen, både på et mikroskopisk og makroskopisk nivå. Omtrent samtidig som jeg var ferdig med doktorgraden min (på Institutt for Kreftforskning) begynte CRISPR-teknologien å ta av. Da fikk jeg virkelig øynene opp for hva bioteknologi har å by på, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser det kan få, på godt og vondt. Da gikk jeg over til Bioteknologirådet for å drive med formidling og samfunnsdialog om biotech på heltid. 
 

Hva gjør dere på jobben? 

Halvparten av jobben min er å gjøre faglige utredninger om bioteknologi, som danner grunnlag for politiske anbefalinger/uttalelser. Den andre halvparten består i formidling og dialog på ulike måter. Jeg holder omtrent 50 foredrag i året, deltar ofte i debatter, og er hyppig i media (TV, radio, avisartikler, kronikker o.l.) for å fortelle om og drøfte bioteknologi. Det aller meste dreier seg om CRISPR (innen matproduksjon, medisin, naturbevaring), men også temaer som livsforlengende bioteknologi (bremse aldring), designerbarn, gjenoppliving av utryddede dyrearter o.l. er etterspurt.  

 

Hva er egentlig biotech?

 Bioteknologi lar oss omprogrammere selve livets kode. Dette gir uante muligheter, men også et enormt ansvar. 
 

Hvorfor er det så spennende? 

Fordi det kan endre samfunnet radikalt. Vi kan blant annet potensielt løse noen av de store utfordringene knyttet til bærekraftig matproduksjon og kurere alvorlige sykdommer det ikke har vært mulig å behandle før. 
 

Hvorfor kan det være skummelt?

 Fordi så kraftfull teknologi kan misbrukes. Bioterror er ett eksempel. 
 

Ditt beste eksempel på biotech? 

Her er det mye å velge mellom! Jeg tror jeg går for CRISPR-redigerte universale blodceller. Her kan vi få off-the-shelf skreddersydde immunceller som både kan gi bedre effekt og færre bivirkninger enn dagens immunterapier. Og vi kan potensielt lage type 0 blod selv, så vi ikke er så avhengige av ulike bloddonorer. 
  

Har du andre gode eksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt? 

Genterapi for alvorlige sykdommer (som muskeldystrofi) som har vist spektakulære resultater i innledende forsøk. Genredigert ris som produserer omtrent 30 % flere korn per plante. 3D-printing med stamceller som kan erstatte ødelagt vev – for eksempel i hjertet etter infarkt. Mini-organer som gjør det mulig å teste respons på medisiner før de gis til pasienten. Genteknologi som potensielt kan utrydde malariamyggen. Listen er lang. 
 

Hvordan funker det egentlig? 

Bioteknologi er en stor og innholdsrik verktøykasse. Vi kan både lese, skrive og redigere DNA, og dermed omprogrammere livets kode. 
 

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

 Vi er gode på visse områder, som utvikling av nye kreftbehandlinger og industriell bioteknologi, men vi er dessverre ikke helt i cutting edge på andre områder. Men det er masse potensial dersom det satses! Vi er også gode på samfunnsdialog rundt bruk av bioteknologi. 
 

Kan du anbefale noe stoff om biotech? 

Vi har masse stoff på våre nettsider www.bioteknologiradet.no og i bladet vårt GENialt. Og for noe litt mer lettbeint vil jeg anbefale Kurzgesagt som har en rekke korte filmer om ulike teknologier, med skikkelig kul animasjon. 
 

Har du et kort biotech-sitat for å hekte på bildet ditt ved publisering? 

My bet: når vi i fremtiden ser tilbake på starten av dette årtusenet, er det ikke Trump og Brexit vi vil huske som mest epokegjørende – det er den raske teknologiske utviklingen innen blant annet bioteknologi.  

 

Dette lørner du:

Anbefalt litteratur:

Refleksjon

Bioteknologi kan både brukes og misbrukes, men finnes det en måte vi kan unngå at det misbrukes? Og burde vi ta hensyn til etikk når det er snakk om å bruke bioteknologi, eller er det ok å «tukle med skaperverket» så lenge det gir positive resultater?

Search name, company, subject or keyword