#0414: AI in Telenor - LØRN.TECH Astrid Undheim, Telenor

Tema: AI

#0414: AI in Telenor

Expørt: Astrid Undheim

VP of Analytics & AI

fra Telenor ASA

Med lørner Silvija Seres

Hva er fordelene ved å jobbe med kunstig intelligens fra Norge? Og hvorfor er det viktig å skille mellom kunstig intelligens som en teknologi, og bruken av den? I denne episoden av LØRN snakker Silvija med VP Analytics & AI i Telenor ASA, Astrid Undheim, om hvordan Telenor jobber med kunstig intelligens.

Noen kjappe med ekspørt Astrid Undheim

Utdanning
Phd i kommunikasjonteknologi

Hobby
Trening og reising 

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi? 
Jeg kommer fra en på bondegård på Jæren og har studert IKT/Kommunikasjonsteknologi ved NTNU (MSC og PhD). Jeg har jobbet i Telenors forskningsavdeling siden 2009 og har helt fra jeg var liten elsket matte. Interessen for matematikk var inngangen min til teknologi, snarere enn at jeg hadde noen spesiell interesse for duppedingser og datamaskiner. 

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? 
Vi er opptatt av å ta kunstig intelligens / maskinlæring videre som forskningsfelt, med vekt på problemstillinger som er viktige for Telenor. Vi driver anvendt forskning på AI, men jobber også tett sammen med NTNU, NR og andre rundt metodeutvikling. Det som er morsomt med AI, er at det ofte er kort vei fra forskning til anvendelse.  

Hva er du mest opptatt av innen teknologi? 
Jeg er opptatt av dataanalyse generelt, og maskinlæring spesielt – med fokus på dyp læring i kombinasjon med andre metoder. Den viktigste jobben min er å sørge for at forskerne får friheten de trenger for at de skal få brukt kompetansen sin og vokser. 

Hvorfor er det spennende? 
Jeg syns generelt at automatisering er spennende, og jeg er fasinert over hvordan man kan bruke data og maskinlæring til å gjøre ting mer effektivt og samtidig tilby kundene bedre tjenester. 

Hva synes du er de mest interessante motsetningene? 
Det pågår nå en stor debatt rundt etikk og kunstig intelligens. Jeg tror det er viktig å skille mellom kunstig intelligens som en teknologi, og bruken av den. Det er etter min mening en stor tabbe å prøve å regulere kunstig intelligens som teknologi. Det er bruken som bør reguleres og begrenses. 

Dine egne relevante prosjekter siste året? 
Jeg er mest fornøyd med at vi har kommet godt i gang med å analysere data fra mobilnettverkene våre ved bruk av nye metoder og verktøy. I tillegg har vi fått på plass en IoT/AI-plattform som vi kan jobbe med sammen med NTNU i Open AI lab. Studentene synes det er kjempegøy å jobbe med reelle data og problemstillinger. 

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt? 
Favoritteksempelet er DeepMinds gjennombrudd innenfor Deep reinforcement learning, til bruk for spill (blant annet sjakk), men også for å styre datasentrene til Google for å spare strøm. Det er slike ting som virkelig kan være revolusjonerende, og vi jobber med å ta i bruk dette også for å løse Telenors problemer. 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 
Jeg er teknologioptimist og tror at fremtiden er teknologidrevet. Jeg tror at teknologien vil være med på å skape et bedre samfunn, og at for eksempel kunstig intelligens vil gi en stor positiv endring i verden. Samtidig er det viktig at vi utvikler kunstig intelligens som er sikker, pålitelig og rettferdig, og at vi utvikler systemer vi har tillit til. 

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt? 
Jeg synes at det vi har startet på Open AI-lab, er viktig for å kombinere forskning og næringslivsproblemer. En slik samarbeidsmodell er etter min mening nøkkelen til å lykkes.  

Har du et favoritt-fremtidssitat? 
Nikolai Astrup om Norsk AI-strategi: «Vi må gripe mulighetene, og håndtere utfordringene». 

Viktigste poeng fra samtalen vår? 
For å lykkes med AI i Norge er det viktig å få til store satsninger der vi kobler næring (data og problemer) med kompetanseutvikling og forskning. Jeg blir alltid positivt overrasket over hva man kan få til når data, infrastruktur og de gode problemstillingene er på plass.  

Dette lørner du:

Machine Learning
DL
AI
Open AI lab

Anbefalt litteratur:

Orwell, George (1949). Nineteen Eighty-Four. A novel.

In order to succeed with AI in Norway, it is important to get strong initiatives where we connect industry, data and problems, with competence development and research. I am always excited by what we can achieve when data, infrastructure, and suitable issues are in place.

Astrid Undheim

Dette er Telenor ASA

Informasjon kommer…

Refleksjon

For å lykkes med AI i Norge er det viktig med sterke initiativer hvor vi kombinerer industri, data og problem med kunnskapsvekst og forskning. Ser du umiddelbare løsninger på hvordan man kan effektivisere en slik kombinasjon for at AI skal ta fart her til lands?

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Filter by perspective

Filter by subject

Search name, company, subject or keyword

#0719

Autonomi, strømnett og innsikt

Ekspørt:

Cato Vevatne

#0718

Alle må med på visjonen

Ekspørt:

Ole Erik Vestøl Endrerud

Founder og CEO

Fra Shoreline

#0709

Å tørre å prøve

Ekspørt:

Terje Andreassen

Daglig leder

Fra Moen Marin

#0708

Gjenbruk innen masser

Ekspørt:

Espen Lea

Gründer og CEO

Fra SafeRock