#0466 - Resirkulering av plast - LØRN.TECH

Tema: CLEANTECH

#0466 – Resirkulering av plast

Expørt: Stein Dietrichson

Markedsutvikler, gründer og største eier

fra Re-Turn AS

Med lørner Silvija Seres

Hvordan kan vi bruke nanoteknologi og kjemi til å resirkulere plast? Og hva er de aller største miljøutfordringene vi har idag? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Markedsutvikler, gründer og største eier i Re-Turn AS, Stein Dietrichson, om hvordan vi, med vår rene elektrisitet og teknologi for plastsortering fra Tomra og norske nykommere, kan lage verdens beste og reneste plast gjenvinningsindustri.

Noen kjappe med ekspørt Stein Dietrichson

Navn: Stein Dietrichson 

Tittel og selskap? 

Markedsutvikler, grunder og største eier i Re-Turn AS ( www.re-turn.no) 

Utdanning og hobby? 

Utdannet plastingeniør Wien 1973 m tilleggsutdannelse Markedsføring. Hobby mat/vin og miljøarbeid ( også i jobb) 

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi? 

 3dje generasjon plasttekniker m farfar som teknisk direktør på Helly Hansen og oppfinner av moderne regntøy. Arvelig belastet og lurt inn i teknologien i ung alder m læregutt jobb hos BASF i Tyskland 20 år gammel. 

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? 

Det viktigste vi gjør i Re-Turn i dag er å hjelpe kunder å finne gode løsninger på material utfordringer og å utvikle bedre produkter. Her er vår brede plastkompetanse, test lab. og at vi har arbeidet med anvendt nanoteknologi siden 2004 de viktigste verktøyene. 

Hvorfor er det spennende? 

Alt for mange herdeplast anvendelser bruker i dag løsemidler, f.eks i skipsmalinger og kompositter. Her kan mye elimineres m ny teknologi. Plastbransjen vegrer seg ikke uten god grunn for å bruke eksternt resirkulerte plast materialer i sin produksjon. Her vil Re-Turn bidra m sitt avanserte lab.utstyr for å kvalitetssikre det som leveres. 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? 

Av kontroverser innenfor plast forsøpling er det mye å velge i.  Den enkleste er kanskje motstanden mot å pakke matvarer i plast – der miljøbelastningen med matsvinn vil øke deamatisk uten plast. Papirbæreposer som må brukes 40 ganger for å gi like lite CO2 avtrykk som en plastbærepose , er også noe som mange ikke vil ta inn over seg og anti plast hysteriet tar ofte overhånd. Her må bransjen selv også på banen bl.a. ved å resirkulere mere, slik papirbransjen nå klarer. 

Dine egne relevante prosjekter siste året? 

Mitt hjertebarn de siste årene har vært å benytte energien i den emballasjeplasten som ikke kan/bør gjenvinnes til å koke mat med. 3 mrd mennesker lager fortsatt mat på åpen flamme, det finnes snart ikke brennstoff igjen til koking mange steder. En blanding av organiske restfiber (kokosnøttfiber, ris skall mm) og emballasje-plast som flyter i vann brenner mye renere og inneholder mer energi enn tre. Dette arbeider jeg med ta til markedet og jeg har i mange år ønsket meg en lab.maskin.. Med den vil vi også gjøre mye annet spennende som for eksempel å videreutvikle og kommersialisere våre ideer og patenter innenfor nano- og resirkuleringsteknologi. 

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?  

nasjonalt har vi tatt i bruk nye sorteringsmetoder for plast avfall fra husholdninger bl. a. Utviklet av Tomra og flere nye er på vei. I Ghana vil Røkke bidra til å redusere plastforsøplingen v å lage diesel av avfallet, noe som kan bli en økonomisk fornuftig løsning. Men den endelige løsningen vil være å lage nye produkter for bygningsindustrien og annet av resirkulert plast. Her skjer det mye for tiden. Neste mnd er det verdens største plastmesse i Dusseldorf igjen ( hvert 3dje år) – dit jeg drar for ca 20-gang.  

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 

 Plastbransjen må gå den samme veien som papirbransjen har gått. Som med trær og papir finnes det også mange forskjellige plastmaterialer som må holdes fra hverandre når de resirkuleres. Norge ligger på jumboplass i plastgjenvinning i Europa – det meste vi samler inn går til Tyskland og Polen for resirkulering til tross for at det slippes ut ca 1 kg mindre CO2 v å gjenvinne en kg plast i Norge fremfor i Polen ( pga renere strøm). Her bør myndighetene komme på banen snarest og bidra – for så langt  har all plastgjenvinning i Norge endt m tap og en del konkurser. Her mangler vi fortsatt mye kunnskap og teknologi for å gjøre ting riktigere. 

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? 

Med vår rene elektrisitet og teknologi for plast sortering fra Tomra og norske nykommere kan vi lage verdens beste og reneste plastgjenvinnings industri – men det må myndighetene tilrettelegge for. Teknologier, ren, fornybar energi, kompetanse og vilje finnes det nok av. 

   Anbefalt lesing/seing om ditt felt? 

Plastics Recycling magazine og besøke K2019 er mine beste anbefalinger.  

Et favoritt fremtidssitat? 

ikke et sitat, men min egen filosofi er at vår etterkrigsgenerasjon må gjøre det vi kan for å rydde opp etter 50-60 år med sløsing – vi må alle ta ansvar. For min del vil jeg fortsette å arbeide m plast  resirkulering så lenge jeg klarer. 

Viktigste poeng fra vår samtale? 

Problemet m plast i hav og natur må og kan løses – slik som andre bransjer har klart. Men nå haster det! 

 

Dette lørner du:

Plast
Bærekraft
Nanocellulose 
Plastgjenvinning
Sirkulær økonomi 

Anbefalt litteratur:

Plastics Recycling magazine
Besøk K2019

Problemet med plast i hav og natur må og kan løses - slik som andre bransjer har klart. Men nå haster det.

Stein Dietrichson

Search name, company, subject or keyword